Kan det komme noe godt ut av å snakke om religion?

FORELDRE venter med lengsel på at et barn skal si sine første ord. Når de hører at en stavelse blir gjentatt midt i all pludringen, noe som kan være et «mamma» eller et «pappa», får det hjertet deres til å svulme av lykke. De skynder seg å fortelle nyheten til både venner og naboer. Barnets første meddelelse er virkelig en god, gledebringende nyhet.

De lydene, synsinntrykkene og duftene barnet oppfatter med sine sanser, frambringer en reaksjon. Reaksjonen kan selvfølgelig variere. Men hvis et spedbarn ikke reagerte på denne stimulansen etter en viss tid, ville foreldrene med rette begynne å bekymre seg for om barnet var utviklingshemmet.

Spedbarn reagerer mest positivt overfor folk de kjenner. Når moren kjærtegner barnet, reagerer det vanligvis med et bredt smil. Men når en slektning som er på besøk, rører det, kan det begynne å gråte, ja, det kan til og med trassig vise at det ikke vil at vedkommende skal holde det. De fleste slektninger som opplever dette, gir ikke opp. Etter hvert som barnet blir kjent med dem, brytes isen, og barnets smil kommer sakte, men sikkert fram.

På lignende måte nøler mange voksne med å drøfte sine trosoppfatninger med noen som de ikke kjenner godt. De forstår kanskje ikke hvorfor en fremmed skulle ønske å snakke med dem om noe så personlig som religion. Som følge av det stiller de seg avvisende til mennesker som snakker om Skaperen. De nekter å snakke om noe som tross alt er et medfødt trekk ved menneskene, nemlig ønsket om å tilbe.

Egentlig bør vi alle være interessert i å lære om vår Skaper, og det å snakke med andre kan gjøre det mulig for oss å lære. Det er fordi Gud i lang tid har vært interessert i å kommunisere åpent. La oss se hvordan.

’Hør og lær’

Det første mennesket Gud kommuniserte med, var Adam, i Edens hage. Men da Adam og Eva hadde syndet, foretrakk de å gjemme seg da Gud ropte på dem og ønsket å kommunisere mer med dem. (1. Mosebok 3: 8—13) Bibelen inneholder imidlertid beretninger om menn og kvinner som med glede tok imot budskaper fra Gud.

Gud gjorde Noah kjent med den forestående ødeleggelsen av den onde verden på hans tid, og Noah ble «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Som Guds talsmann overfor sin generasjon viste Noah ikke bare tro på at Gud ville gripe inn overfor menneskene, men kunngjorde også offentlig at han stod på Jehovas side. Hvilken reaksjon var Noah vitne til? De fleste av dem som levde på den tiden, «gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». (Matteus 24: 37—39) Men heldigvis for oss var det sju medlemmer av Noahs familie som lyttet, adlød Guds instrukser og overlevde den verdensomfattende vannflommen. Alle mennesker som lever på jorden i dag, er etterkommere av dem.

Senere kommuniserte Gud med en hel nasjon, det gamle Israel. Gjennom Moses gav Gud dette folket De ti bud og over 600 andre lover som var akkurat like bindende. Jehova ventet at israelittene skulle leve etter alle disse lovene. Moses gav påbud om at Guds lov skulle leses opp hvert sjuende år, under den årlige løvhyttefesten. «Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i dine byer,» befalte han. Hva var hensikten med det? «La dem høre loven, så de kan lære å frykte [Jehova] deres Gud og legge vinn på å leve etter alle budene i denne loven.» Alle skulle høre og lære. Tenk deg hvor godt de må ha likt å snakke sammen om det de hørte! — 5. Mosebok 31: 10—12.

Over 500 år senere sendte Juda-kongen Josjafat noen høvdinger og levitter ut i en kampanje for å gjenopprette den rene tilbedelse av Jehova. Mennene reiste gjennom alle byene i Juda og underviste innbyggerne i Jehovas lover. Ved å sørge for at lovene ble drøftet offentlig, tok kongen et modig standpunkt for den sanne tilbedelse. Hans undersåtter skulle på sin side høre og lære. — 2. Krønikebok 17: 1—6, 9.

Vitnesbyrd blir avlagt i samtaler

Gud sendte sin egen Sønn, Jesus, til jorden for at han skulle tjene som Hans talsmann. (Johannes 1: 14) Da tre av disiplene var vitne til Jesu forvandling, hørte de Guds egen stemme kunngjøre: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham.» (Matteus 17: 5) De adlød villig.

Jesus fikk også sine apostler til å kunngjøre Guds hensikter for andre. Men da det gjenstod seks måneder av Jesu tjeneste på jorden, sa han at forkynnelsen av himlenes rike var et så stort arbeid at det var behov for flere disipler. Han gav 70 av disiplene opplæring i hvordan de kunne snakke med fremmede om Guds rike, og sendte dem så ut for å forkynne dette budskapet offentlig. (Lukas 10: 1, 2, 9) Kort tid før han vendte tilbake til sin Far i himmelen, formante han sine etterfølgere til å ta initiativet til å snakke med andre om dette budskapet, ja, han gav dem befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Verden over fullfører de sanne kristne dette oppdraget ved å snakke med sine medmennesker om det gode budskap om Guds rike. På den måten får de avlagt vitnesbyrd om sannheten om Skaperen, Jehova. — Matteus 24: 14.

Fredelige, oppbyggende samtaler

Hvordan skulle Jesu disipler gå fram når de drøftet sin tro med andre? De skulle ikke irritere motstandere, og de skulle heller ikke diskutere med motstandere. Nei, de skulle finne dem som med glede tok imot det gode budskap, og så skulle de legge fram bibelske beviser som underbygde budskapet. Gud merket seg jo hvordan de som kom i kontakt med hans Sønns disipler, reagerte. Som Jesus sa: «Den som tar imot dere, tar også imot meg, og den som tar imot meg, tar også imot ham som har utsendt meg.» (Matteus 10: 40) Men de fleste på Jesu tid avviste hans budskap. For en avvisning av Gud det var!

«En Herrens slave trenger ikke å stride,» sa apostelen Paulus. I stedet må han «være mild mot alle, kvalifisert til å undervise, idet han behersker seg under onde forhold og med mildhet veileder dem som ikke er velvillig innstilt, ettersom Gud kanskje vil gi dem anger som fører til nøyaktig kunnskap om sannheten». (2. Timoteus 2: 24, 25) Paulus’ måte å forkynne det gode budskap på for innbyggerne i Aten utgjør et godt eksempel for oss. Han resonnerte med jødene i deres synagoge. Hver dag på torget snakket han «med dem som tilfeldigvis var der». Selv om det sikkert var noen som ganske enkelt likte å høre nye meninger, snakket Paulus på en likefram og vennlig måte. Han drøftet Guds budskap med sine tilhørere, et budskap om at de måtte angre. Deres reaksjon minner sterkt om folks reaksjon i vår tid. «Da . . . begynte noen å spotte, mens andre sa: ’Vi vil høre deg tale om dette en annen gang også.’» Paulus insisterte ikke på å forlenge drøftelsen. Han hadde forkynt sitt budskap, og «gikk så bort fra deres midte». — Apostlenes gjerninger 17: 16—34.

Senere sa Paulus til medlemmer av den kristne menighet i Efesos at han ’ikke hadde unnlatt å fortelle noe av det som var gagnlig, eller å undervise offentlig og fra hus til hus’. Dessuten hadde han ’grundig drøftet anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus, med både jøder og grekere’. — Apostlenes gjerninger 20: 20, 21.

Disse eksemplene fra Bibelen viser hvordan Guds trofaste tjenere i bibelsk tid drøftet religion. I vår tid snakker derfor Jehovas vitner med sine medmennesker om religion.

Samtaler som det kommer mye godt ut av

’Hør Guds Ord.’ ’Lytt til hans bud.’ Slike formaninger forekommer meget ofte i Bibelen. Neste gang Jehovas vitner henvender seg til deg, har du muligheten til å reagere positivt på denne bibelske veiledningen. Lytt til det budskapet de bringer deg ut fra Bibelen. Det er ikke et politisk budskap, men forsvarer en himmelsk regjering ved Gud, nemlig Guds rike, som er det redskap Gud vil bruke til å fjerne årsakene til vår tids konflikter. (Daniel 2: 44) Deretter vil Guds herredømme, som han vil utøve fra himmelen, legge forholdene til rette for at hele jorden skal kunne bli forvandlet til et paradis, lik Edens hage.

En tidligere etterforsker i politiet avviste ofte Jehovas vitner når de ønsket å snakke med ham om Bibelen. Men på grunn av den økende kriminaliteten han ble konfrontert med, mistet han sine illusjoner. Da han neste gang fikk besøk av et av Jehovas vitner, sa han derfor at han gjerne ville undersøke bevisene for at Bibelens budskap er sant. Det ble holdt regelmessige drøftelser. Selv om han flyttet flere ganger, oppsøkte Jehovas vitner ham med glede på alle de nye stedene for å fortsette drøftelsene. Til slutt erkjente politimannen: «De bevisene jeg har vært på utkikk etter, har stått i Bibelen hele tiden. Hvis vitnene ikke hadde fortsatt å snakke med meg, ville jeg fremdeles ha vært der ute og lurt på hva som er meningen med livet. Men nå har jeg lært sannheten å kjenne, og jeg kommer til å bruke resten av livet på å prøve å finne andre som er på leting etter Gud, slik jeg var.»

De som lytter interessert til budskapet, har gjerne et oppriktig ønske om å få vite mer. De ønsker med rette å få begrunnet de trossetninger som blir holdt fram for dem. (1. Peter 3: 15) Akkurat som et lite barn bombarderer foreldrene sine med spørsmål og forventer at de skal besvare dem, venter du med rette at vitnene skal gi deg pålitelige svar. Du kan være forvisset om at de gjerne kommer tilbake og fortsetter drøftelsen av Bibelens budskap med deg.

Kanskje du allerede vet litt om Bibelen. Du forstår kanskje at det Gud venter av deg, innebærer at du vil måtte foreta visse forandringer i din livsførsel. Nøl ikke med å gå videre med studiet av frykt for at det vil koste deg for mye å innfri Guds krav. Disse kravene vil ikke bringe annet enn sann lykke. Dette er noe du vil forstå etter hvert som du går framover, skritt for skritt.

Først av alt bør du ta for deg hvem Jehova er, hva han venter av deg, og hva han tilbyr. Be vitnene om å vise deg hva Bibelen sier om dette. Kontroller det de sier, ved hjelp av ditt eget eksemplar av Bibelen. Når du oppdager at vitnene framholder et fornuftig syn på religion, vil du utvilsomt ønske å fordype deg i mye annet fint som de kan gjøre deg kjent med ut fra Bibelen. — Ordspråkene 27: 17.

Du er velkommen til å iaktta vitnene i deres møtelokale, Rikets sal. Der vil du få høre nyttige drøftelser basert på Guds Ord. Du vil få se at de som er til stede, finner glede i å snakke med hverandre om Guds hensikter. La disse vitnene hjelpe deg til å bli kjent med sannheten om hva som er Guds vilje for oss i vår tid. Reager positivt på Guds innbydelse til å snakke om den sanne tilbedelse og oppnå hans godkjennelse, ja, til og med evig liv i paradiset. — Malaki 3: 16; Johannes 17: 3.

[Bilde på side 5]

Noah snakket åpent om Guds hensikt

[Bilder på side 7]

Jehovas vitner lærer andre bibelske sannheter, slik Paulus gjorde i det gamle Aten