Rapport fra Rikets forkynnere

Forkynnelse i vanskelige tider

APOSTELEN PAULUS forutsa at ’i de siste dager skulle det være kritiske tider her, som ville være vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1) Hvor sanne har ikke disse ordene vist seg å være! Folk i El Salvador i Mellom-Amerika har i lang tid opplevd at dette er en bitter realitet. I mer enn ti år ble landet herjet av en borgerkrig som førte til lidelser og død for tusenvis av mennesker. Nå er krigen over, men vanskelighetene fortsetter. Kriminaliteten har økt dramatisk etter krigen. En lokal fjernsynskommentator sa for ikke lenge siden: «Vold og ran er nå blitt hverdagskost.»

Jehovas vitner er ikke blitt spart for denne kriminalitetsbølgen. Tyver har brutt seg inn i mange Rikets saler og stjålet lydutstyr. Flere ganger har bevæpnede ungdomsbander stormet inn i Rikets saler under kristne møter og stjålet penger, klokker og andre verdisaker fra de tilstedeværende. Noen Jehovas vitner er til og med blitt drept av ransmenn mens de har vært opptatt i sin daglige virksomhet.

Til tross for disse hindringene fortsetter Jehovas vitner i El Salvador å anstrenge seg i forkynnelsen av det gode budskap. Dette gjør de i lydighet mot Bibelens påbud: «Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Markus 13: 10) Det er fremdeles mange i dette landet som lengter etter det bibelske håpet om Riket, og forkynnerne bestreber seg på å nå hver eneste en av dem. Uformell forkynnelse viser seg å være en virkningsfull metode.

Et av Jehovas vitner som fikk medisinsk behandling på et sykehus, brukte enhver anledning til å snakke med andre pasienter om Guds løfter for framtiden, slik de er beskrevet i Bibelen. En alvorlig syk pasient utbrøt trist: «Jeg kommer snart til å dø!» Men hans dystre syn på tilværelsen skremte ikke dette vitnet fra å forkynne det gode budskap om Guds rike for ham. Han leste høyt for mannen fra boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord, som er utgitt av Jehovas vitner. Få dager senere ble vitnet utskrevet fra sykehuset, og han trodde bedrøvet at mannen snart kom til å dø.

Fire år senere måtte dette vitnet få medisinsk behandling på et annet sykehus. Mens han var der, kom en pasient bort til ham og sa: «Husker du meg?» Det var den mannen han hadde truffet fire år tidligere, han som tilsynelatende hadde ligget for døden! For en gledelig overraskelse vitnet fikk da mannen omfavnet ham og videre sa: «Nå er også jeg et av Jehovas vitner!» Han var blitt interessert i Bibelens håp for framtiden, hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner og innviet sitt liv til Jehova. Ikke bare var han et av Jehovas vitner, men han hadde også vært opptatt i heltidstjenesten som alminnelig pioner i to år.

I dette tilfellet nådde den sannhetens sæd som var blitt sådd under uformelle omstendigheter, et mottagelig hjerte. De sanne kristne ser det som et privilegium å få hjelpe andre til å bli kjent med sannheten, og derfor blir de tilskyndt til å fortsette sitt forkynnelsesarbeid, til tross for de ’kritiske tider som ville være vanskelige å mestre’.