Hva er det som skjer med religionssamfunnene?

HAR du undret deg over hva det er som skjer med religionssamfunnene? Hva betyr all den uro som hersker i kirkesamfunnene? Betyr den at religionen er i ferd med å forsvinne?

’Slett ikke!’ vil noen kanskje svare. Der hvor de bor, kan det være mange som tilhører et kirkesamfunn, og om formiddagen på søndagene kan det fremdeles være svært mange som overværer gudstjenesten. Det er imidlertid tydelig at dette forhold nå snarere er unntagelsen enn regelen.

At det så raskt går tilbake med religionssamfunnene, er i virkeligheten blitt et vanlig samtaleemne i vår tid. I det katolske bladet St. Anthony Messenger for mai 1973 blir det sagt:

«At tallet på omvendte synker, er bare én faktor som kjennetegner katolisismens sykelige tilstand i vår tid. Prester og nonner forlater sine stillinger, seminarer melder om nedgang i antall innmeldinger, religiøse læreanstalter lukker sine dører, unge katolikker forkaster de tradisjonelle religiøse og moralske verdier, og tallet på dem som overværer messen om søndagen, synker.»

Det er ikke bare i den katolske kirke at en slik tilbakegang gjør seg gjeldende. Også i andre kirkesamfunn synker medlemstallet, og millioner av mennesker forlater dem. Ved den 185. generalforsamling som den presbyterianske kirke i USA holdt i mai i fjor, beklaget en av kirkens embetsmenn seg over at presbyterianerne hadde «erfart den samme tendens med synkende medlemstall, som mange av våre søsterkirker har».

Noe som imidlertid gir grunn til enda større bekymring enn det synkende medlemstall, er prestenes frafall. Baptistpresten Warren Carr skriver i sin nye bok At the Risk of Idolatry (Med fare for avgudsdyrkelse): «Prester finner det like vanskelig som lekmenn å slå følge med kirken. Mange av mine yrkeskolleger har allerede forlatt den. Flere har planer om å gjøre det samme. Det er ingen tegn som tyder på at oppbruddet vil avta.»

John W. Downing, som er prest i den episkopale kirke og direktør for et byrå som hjelper tidligere prester og predikanter til å skaffe seg et verdslig arbeid, kom med den forutsigelse at halvparten av alle prester i De forente stater vil ha sluttet innen utgangen av 1975. Kan dette virkelig komme til å skje?

En melding i Yearbook of American Churches 1972 tyder på at det kan det. «Ifølge en landsomfattende undersøkelse,» sies det i denne årboken, «sa nesten fire av hver ti unge protestantiske og romersk-katolske prester at de har tatt under alvorlig overveielse å oppgi det religiøse liv. Blant jødiske prester er forholdet seks til ti.»

Det er meget små utsikter til at en vil kunne erstatte antallet av prester som slutter. Det er få mennesker som ønsker å bli prester. Det er derfor mange seminarer som lukker sine dører. I bare ett område midt i De forente stater har 12 av 33 seminarer lukket siden 1967! Bladet The Christian Century sa: «Protestantiske seminarer er i ferd med å tørke inn på vintreet, og katolske seminarer er i ferd med å dø på vintreet.»

I andre land er forholdet enda verre. «I Frankrike er 18 000 kirker, kapeller og bedehus blitt eller i ferd med å bli forlatt,» heter det i Paris-bladet Le Journal du Dimanche for 18. januar 1970. «Dette betyr at over halvparten av tilbedelsesstedene i Frankrike før eller senere vil være redningsløst fortapt.» I Ottawa-bladet Citizen for 6. januar 1973 blir det sagt: «England har opplevd å se 5000 [kirker] stenge sine dører i løpet av de siste få årene.»

Denne tilbakegang truer med å lamme verdens religionssamfunn. Men hva er årsaken? Hvorfor har så mange forlatt kirkesamfunnene eller i det minste praktisk talt sluttet å besøke dem?

Årsaker til tilbakegangen

Den måten kirkesamfunnene stadig vender tilbake til pengespørsmål på, virker for det første frastøtende på folk. «’Jeg skal si deg hva som er kirkens holdning,’ sa en aktiv lutheraner. ’Den er preget av griskhet. De vil ha tak i pengene dine. . . . De oppfører seg alltid som om de ikke kan få nok.’» Har du følt det på samme måte når det gjelder kirkesamfunnene? Mennesker som har det, har forlatt religionssamfunnene. — The Lutheran for 6. november 1968.

Religionssamfunnenes engasjement i politiske saker har også vakt uro hos mange mennesker. Reader’s Digest for oktober 1971 hadde en artikkel som het «Må våre kirker finansiere revolusjonen?» Den hevdet: «Kirkenes verdensråd benytter kirkenes makt og kirkenes fond til å støtte oppstander i De forente stater og Afrika.» Er det kirkesamfunn du er tilknyttet, svært opptatt av politiske stridsspørsmål?

Prestene har ikke holdt fast på den gjerning som består i å undervise fra Guds Ord, og dette har foruroliget mange. «Ja, vi er analfabeter hva Bibelen angår,» innrømmet en kvinne, ifølge det som sto i bladet The Arizona Republic. «Prestene hverken forkynner eller underviser mer fra evangeliet.» Er det da noe å undres over at folk har forlatt religionssamfunnene?

Mange mennesker er av den mening at kirkesamfunnene simpelthen ikke tjener Gud. Forsiden av Ladies’ Home Journal for mars 1969 hadde denne oppsiktsvekkende overskriften: «Tusen kvinner sier: ’Du kan ikke lenger finne Gud i kirken!’»

Kan det være at den allmektige Gud selv har forkastet kirkesamfunnene?

Den religion som Gud forkaster

Guds Sønn, Jesus Kristus, viste tydelig at Gud ikke godkjenner en hvilken som helst religion. Følgende ord av Jesus kan med rette anvendes på religionsutøvere som unnlater å rette seg etter hans Faders vilje:

«Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» — Matt. 7: 21—23.

I som gjorde urett! Ønsker du å bli identifisert med den slags religion hvis utøvere Gud betrakter som slike som gjør urett? ’Men,’ innvender du kanskje, ’Gud vil aldri betrakte et religionssamfunn på den måten, vil han vel?’

Jo, det vil han! Tenk for eksempel på dem som tilhørte det jødiske religionssamfunn i det første århundre, og som hevdet at de gjorde Guds vilje, men som ikke gjorde det, ettersom de foretrakk sine egne forestillinger framfor Guds Ord! (Matt. 15: 1—9, 12—14) Guds Sønn, Jesus Kristus, sa til deres ledere: «Se, eders hus skal lates eder øde.» «Guds rike skal tas fra eder.» Og det var nøyaktig det som skjedde. Hele dette religionssystem ble forkastet av Gud. Følgen var at det ikke bare forsvant gradvis. Det ble tvert imot tilintetgjort i år 70 e. Kr. ved at både dets tempel og dets prester og utøvere ble ødelagt, slik det var blitt forutsagt av Guds Sønn. — Matt. 23: 38; 21: 43; Luk. 19: 41—44.

Hva kan så sies om den religion du utøver? Hvordan betrakter Gud den? Det er en måte å finne ut det på.