Hva utøvere av sann religion utretter

DE SOM utøver den religion som Gud godkjenner, handler i samsvar med Guds krav og gjør det arbeid han har pålagt dem. Hvis de ikke gjør det, er det ikke sann religion de utøver.

Hva utretter så de som utøver sann religion?

En av de viktigste forpliktelser som påhviler dem, er å utføre det arbeid som Guds Sønn, Jesus Kristus, påla sine etterfølgere da han sa: «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; . . . lær dem.» Og da Jesus framholdt det spesielle budskap de skulle forkynne, sa han også: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 28: 19, 20, LB; 24: 14, NW) Bibelen viser at samtidig med at de gjør dette arbeid, må de også i egenskap av slike som utøver ’en ren og usmittet religion for Gud’, holde seg «uplettet av verden» ved ikke å ha verdens ånd eller ta del i dens politiske anliggender. — Jak. 1: 27.

Gjør kirkesamfunnene dette? I en traktat som er utgitt av styret for ytremisjonen for den brasilianske baptistforsamling, og hvis innhold godt kunne få sin anvendelse på all verdslig religion, blir det innrømmet:

«Da Jesus forlot sine disipler . . . ga han dem kun ett oppdrag. Det var å utbre evangeliet i verden. . . . Sannheten er at vi gjør alt annet enn det ene han ga oss befaling om å gjøre. . . . Vi har ikke brakt evangeliet ut til hele verden. Vi har ikke utført hans befalinger.»

Mange er klar over at kirkesamfunnene har sviktet når det gjelder å forkynne «evangeliet» i hele verden. Da samfunnshistorikeren Will Herberg nylig ble spurt om hvorvidt kirkesamfunnene innfridde menneskenes krav, sa han: «Jeg tror ikke at de fleste kirkesamfunn noen gang har gjort det, når en tenker på hva som er deres eneste rettmessige religiøse oppgave, nemlig å forkynne evangeliet.» — U.S. News & World Report for 4. juni 1973.

Hvorfor har kirkesamfunnene unnlatt å gjøre det arbeid som Guds Sønn påla sine etterfølgere? Skyldes det simpelthen at en uten å vite det har oversett sitt ansvar? Nei, det er slik som to prester påpekte angående den største sammenslutning av religionssamfunn i De forente stater:

«Kirkenes nasjonalråd har ikke som sitt primære mål å forkynne evangeliet Det er blitt en kirkelig maktblokk som tar sikte på å bli en mektig superkirke.»

Ja, kirkesamfunnene har med fullt overlegg unnlatt å gjøre Guds vilje med hensyn til å forkynne det «gode budskap» om hans rikes styre. De har i stedet i høy grad engasjert seg i nasjonenes politiske anliggender. Og de har fått menneskene til å sette sin lit til menneskers styreformer hva det å oppnå varig fred angår.

Hva kan en så si om det arbeid som Kristus sa at Guds tjenere skulle utføre? Er det noen som utfører det?

Religionsutøvere som Gud benytter

Guds Ord forblir aldri uoppfylt. Det «gode budskap om riket skal bli forkynt», akkurat som Jesus forutsa. Gud benytter i vår tid et religiøst folk til å utføre denne verdensomfattende forkynnelse av Riket. Det er imidlertid et folk som er atskilt og forskjellig fra de religionssamfunn som har vist seg å være en del av verden og støtter dens hensikter. Hvem er disse menneskene?

Jesus påpekte én måte som en kunne identifisere dem på, da han sa: «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Når du tenker på de religiøse grupper du kjenner, hvilken av dem er det da som i særlig grad skiller seg ut fra de andre på grunn av at dens medlemmer har ekte kjærlighet til hverandre?

Det finnes et religionssamfunn som på en iøynefallende måte har gjort seg bemerket fordi det frambringer den åndens frukt som kalles kjærlighet. I Sacramento-bladet Union for 9. juli 1965 ble det i en lederartikkel sagt følgende om det: «La det være nok å si at hvis hele verden levde etter den tro som Jehova[s] vitner har, ville det bli slutt på blodsutgytelse og hat, og kjærligheten ville herske som konge.»

Kan en så si at Jehovas vitner gjør det som skulle kjennetegne utøvere av sann religion? Går de inn for å vinne disipler av mennesker av alle folkeslag i lydighet mot Kristi befaling? Forkynner de det gode budskap om Guds rike?

Arthur G. Gunn, som er prest i den skotske kirke, bemerket følgende i en artikkel han skrev i sitt kirkeblad: «Alle som slutter seg til Jehovas vitner, blir Ordets tjenere og må gå fra dør til dør og avlegge vitnesbyrd. I denne henseende påpeker de,» innrømmet Gunn, «vår mest iøynefallende svakhet, nemlig at de menige har unnlatt å forkynne evangeliet.»

Ja, den nidkjærhet Jehovas vitner viser i forkynnelsen av evangeliet om Riket, får ofte andre til å undre seg. Leo Pfeffer skrev i boken Church, State & Freedom: «Deres aggressive misjonstaktikk minner en om den som ble benyttet av de første kristne.» Det som Jehovas vitner egentlig har til hensikt, slik det blir kunngjort i vedtektene til deres lovformelige korporasjon, er «å forkynne evangeliet om Guds rike under Kristus Jesus for alle nasjoner som et vitnesbyrd om den allmektige Guds, JEHOVAS, navn, ord og overhøyhet».

Det er dette de har som sitt mål. Men utretter Jehovas vitner virkelig dette? Forkynner de evangeliet i et slikt omfang at det utgjør en oppfyllelse av Jesu profeti? Hvor omfattende er i virkeligheten deres forkynnelse?

[Ramme på side 6]

VISSTE DU . . .

● At Jehovas kristne vitner i 1973 var travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike i 208 land og øysamfunn?

● At de brukte 300 468 676 timer til å snakke med andre mennesker om det gode budskap, og at de gjorde det gratis?

● At de foretok 131 657 832 gjenbesøk hos mennesker som viste interesse for Bibelens sannheter?

● At de hver uke ledet gratis bibelstudier i 1 209 544 hjem?

● At de i den tjeneste de utførte i 1973, leverte 235 468 427 eksemplarer av «Vakttårnet» og «Våkn opp!»?