Kirkene i Vest-Tyskland i vanskeligheter

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Vest-Tyskland

TITUSENER av mennesker forlater nå hvert år den protestantiske og den romersk-katolske kirke i Vest-Tyskland. Kurt Scharf, som er biskop i Berlin-Brandenburg, har uttalt: «Situasjonen for kirken i Vest-Tyskland og Vest-Berlin er blitt mer kritisk. Det antall mennesker som forlater kirken, er større enn vi hadde ventet.»

Denne tendensen ble kommentert på det 49. møte for tyske prester i Darmstadt i september 1970. Professor Hans Rausenhenberger fra Frankfurt uttalte for eksempel: «Her i landet er det nå for tiden ikke noe virkelig ønske om å høre på en preken.»

Og det er sant. Kirkene står praktisk talt tomme under gudstjenesten om søndagene, spesielt i byene. For å illustrere dette hadde bladet Stern bilder fra morgengudstjenestene en søndag i den evangeliske og i den romersk-katolske kirke i byen Flensburg. Reportasjen hadde denne overskriften: «Prestene i Flensburg forkynner for nesten tomme kirkebenker.»

I stedet for å betrakte denne tendensen som forbigående og som noe som vil rette på seg igjen, sa Düsseldorfer Handelsblatt for 20. januar 1970: «Ettersom kirken etter hvert er blitt mer og mer verdslig, ville det ikke overraske mange om det viser seg at dens moralske grunnlag er vaklende. Flere og flere kommer til å forlate kirken, og antallet av dem som går i kirken, vil bli mindre.»

Den forutsigelsen som Günther Harder, en professor i teologi fra Berlin, kom med, var enda dystrere. Han sa: «Det kommer et skred som vil ta pusten fra oss.»

En årsak til at kirkene i Vest-Tyskland er i vanskeligheter, er misnøyen med pengeinnsamlingssystemet. Staten krever opp skatt for kirkene, og disse skattene har steget voldsomt. Hvert år krever nå den tyske stat opp nesten sju milliarder kroner i kirkeskatt!

Kirkene er ikke så nøye med hvem som er deres medlemmer, bare pengene strømmer inn. En gallupundersøkelse avslørte for eksempel at 32 prosent av Vest-Tysklands kirkemedlemmer ikke tror på Bibelens Gud, at 51 prosent ikke tror at Adam og Eva var våre forfedre, og at 64 prosent ikke tror på jomfrufødselen. De blir likevel betraktet som gode kirkemedlemmer, fordi de betaler skatt.

Selv prostituerte og andre som tjener penger på tvilsomme måter, blir godtatt som kirkemedlemmer. «Kirken fungerer så bra,» sa en ung katolsk prest sarkastisk, «at vi kan fortsette uten grunnleggeren, men ikke uten kapitalen.»

Det er nå en tiltagende motstand mot kirkene på grunn av deres interesse for penger og materielle ting. Frankfurter Rundschau uttalte at folk protesterer mot at millioner av deres skattepenger blir brukt til «pompøse og prangende bygninger . . . kirker som utvendig stråler til Guds ære — men inne sitter som regel Gud alene i mørket».

Düsseldorfer Handelsblatt stilte følgende spørsmål: «Må kirken ha all sin eiendom for at den skal kunne være mellommann mellom menneskene og den hinsides verden? Med sine administrasjonsbygninger og sitt byråkrati virker det som den utvikler seg til et verdslig forretningsforetagende med et finansielt grunnlag som er i stadig ekspansjon.» Kirkene setter imidlertid stor pris på inntektene og vil derfor ikke gi slipp på den høye kirkeskatten.

Til og med noen prester innrømmer at dette er uriktig. Edgar Spir, som er prest i Hamburg, snakket om en forandring av kirkeskattsystemet og sa: «Kanskje grunnen til at vi går tilbake, simpelthen er den at vi, skjønt vi har et skinn av gudfryktighet, elsker komfort høyere enn det å være vitner for Jesus Kristus. La oss se kjensgjerningene i øynene. Vår tradisjonelle kristendom er Satans yndlingsbarn.»

Flere og flere deler etter hvert denne oppfatning, og de forlater derfor kirkene for å slippe å gi økonomisk støtte til en organisasjon som de ikke er enig med. Men de må henvende seg til et offentlig kontor og gjøre kjent at de har meldt seg ut av kirken, hvis de skal slippe å betale kirkeskatt.

Det er ikke bare kirkeskatten som er årsak til misnøyen med kirkene. En annen grunn er at kirkene mangler åndelighet; de har så å si fullstendig unnlatt å lære folk om Gud og hans Ord. En skeptisk og til og med fiendtlig innstilling til Gud og Bibelen gjør seg gjeldende innen det religiøse system i Vest-Tyskland.

Dorothee Sölle, som er en velkjent teolog fra Köln, hevder for eksempel at det «å undersøke hva Gud har gjort i fortiden, ikke har noen verdi», og at «den teistiske fetisj som kalles Gud», er død. Kan noen klandre ærlige mennesker for at de forlater en kirke som tillater at en slik lære blir utbredt?

Spesielt ungdommen ser at kirkene har lite å gi. Da det ble foretatt en gallupundersøkelse blant noen protestantiske ungdommer, kom de med meget klare uttalelser. Av de 2500 studentene i Essen som ble spurt, svarte 70 prosent at søndagsprekenen hadde svært liten innvirkning på deres livssyn. Nærmere 25 prosent sa at den «ikke hadde noen betydning i det hele tatt». En syttenåring sa: «En føler det som om en skal i begravelse hver søndag.»

Det er ikke slik at alle som forlater kirken, ikke er interessert i Gud eller i Bibelen. Nei, mange av dem er til stede ved de mer enn 42 000 hjemmebibelstudier som Jehovas vitner hver uke leder i Vest-Tyskland. I fjor var det 5828 personer — noen av dem hadde nylig meldt seg ut av kirken — som innvigde seg til Jehova Gud, og symboliserte sin innvielse ved vanndåpen, på grunn av den bibelkunnskap de hadde tilegnet seg. I motsetning til kirkene, som har hatt tilbakegang når det gjelder medlemstall og kirkebesøk, har Jehovas vitner hatt framgang. I Vest-Tyskland er det nå over 90 000 vitner som underviser andre ut fra Bibelen.

Jehovas vitner har i mange år sagt at trossamfunnene i kristenheten ikke har tjent Gud på rette måte, og at de har unnlatt å undervise menneskene ut fra hans Ord, Bibelen. Mange begynner nå å bli klar over dette, noe som resulterer i en masseutmeldelse av kirkene.