«Ær Jehova med dine verdifulle ting» — hvordan?

«ÆR JEHOVA med dine verdifulle ting og med førstegrøden av hele din avling.» Disse inspirerte visdomsordene, som ble ført i pennen for omkring 2600 år siden, rommer nøkkelen til å få del i Jehovas rike velsignelser, for skribenten påpeker videre: «Da skal dine forrådslagre fylles med overflod, og dine pressekar skal flyte over av ny vin.» — Ordspråkene 3: 9, 10.

Men hva vil det si å ære Gud? Hvilke verdifulle ting er det vi skal ære Jehova med? Og hvordan kan vi gjøre dette?

«Ær Jehova»

I Bibelen er det viktigste hebraiske ordet for ære kavọhdh, som bokstavelig betyr «tyngde». Å ære noen vil derfor si å betrakte vedkommende som en som har tyngde eller er fremtredende eller betydningsfull. Et annet hebraisk ord for ære, jeqạr, blir også oversatt med «dyrebar» og «kostbare ting». Og et tredje ord som blir gjengitt med «ære» i Bibelen, det greske ordet timẹ, overbringer tanken om aktelse, verdi og noe som er dyrebart. Man ærer altså en annen ved å vise ham dyp respekt og aktelse.

Å gi noen ære har også en annen side. Tenk på beretningen om den trofaste jøden Mordekai, som en gang avslørte en sammensvergelse som gikk ut på at kong Ahasverus i det gamle Persia skulle snikmyrdes. Senere, da kongen fant ut at det ikke var blitt gjort noe for å ære Mordekai for dette, spurte han sin statsminister, Haman, om hva en best kunne gjøre med den som kongen hadde lyst til å ære. Haman trodde at det var han som skulle bli vist slik ære, men hvor feil han tok! Uansett sa han at en slik person burde bli kledd i en «kongelig kledning» og få ri på «en hest som kongen selv rir på». Hans råd var: «De skal la ham ri på hesten på byens torg, og de skal rope foran ham: ’Slik gjør en med den mann som kongen har lyst til å ære.’» (Ester 6: 1—9) I dette tilfellet var det å ære en person knyttet til det å opphøye ham offentlig, slik at han ville bli høyt aktet av hele folket.

På samme måte har det å ære Jehova to sider: Vi må selv vise ham stor aktelse, og vi må opphøye ham offentlig ved å være med på og støtte den offentlige kunngjøringen av hans navn.

«Dine verdifulle ting» — hva er det?

Våre verdifulle ting innbefatter avgjort vårt liv, vår tid, våre evner og vår styrke. Hva med våre materielle midler? Tenk på den bemerkningen Jesus kom med da han så at en fattig enke la to småmynter av liten verdi i en bidragsbøsse i templet. Han sa: «Selv om denne enken er fattig, har hun lagt i mer enn alle. For alle disse la i gaver av sin overflod, men denne kvinnen la i av sin armod alle de midler hun hadde å leve av.» (Lukas 21: 1—4) Jesus roste denne enken for at hun brukte sine materielle midler til å fremme tilbedelsen av Jehova.

Det er derfor tydelig at de verdifulle ting som Salomo nevnte, også innbefatter alt det vi måtte ha av materielle midler. Og uttrykket «førstegrøden av hele din avling» overbringer tanken om at vi må gi det beste av våre verdifulle ting til Jehova.

Men hvordan kan Gud bli æret gjennom menneskers materielle gaver? Er det ikke slik at alt allerede tilhører ham? (Salme 50: 10; 95: 3—5) «Alt kommer fra deg,» erkjente kong David i oppriktig bønn til Jehova. Og i forbindelse med et stort bidrag som han og hans folk gav til byggingen av templet, sa han: «Det er fra din hånd vi har gitt deg det.» (1. Krønikebok 29: 14) Så når vi kommer med gaver til Jehova, gir vi i virkeligheten bare tilbake det han, av sitt hjertes godhet, har gitt oss. (1. Korinter 4: 7) Men som vi har vært inne på tidligere, er det å ære Jehova knyttet til det å opphøye ham i andres øyne. Og materielle gaver som blir brukt til å fremme den sanne tilbedelse, ærer Gud. Bibelen forteller om fremragende eksempler på at Jehova er blitt æret på denne måten.

Eksempler fra fortiden

For omkring 3500 år siden, da tiden var inne til at Jehova skulle skaffe til veie et tabernakel i ødemarken som et sted der israelittene kunne tilbe, oppstod det et behov for en rekke verdifulle gjenstander for at tabernaklet skulle bli utformet i samsvar med Jehovas forordning. Jehova befalte Moses å ’la enhver som var villig av hjertet, levere inn et bidrag til Jehova’. (2. Mosebok 35: 5) Beretningen sier videre: «Så kom alle som ble drevet av sitt hjerte; og alle som ble tilskyndt av sin ånd, hadde med seg Jehovas bidrag til arbeidet på møteteltet og til all tjenesten der og til de hellige klærne.» (2. Mosebok 35: 21) Deres frivillige offergave omfattet faktisk så mye at det var mer enn det som trengtes til arbeidet. Derfor måtte de bli «holdt tilbake fra å komme med mer»! — 2. Mosebok 36: 5, 6.

Tenk på et annet eksempel. Da tabernaklet hadde tjent sin hensikt og det ble gjort forberedelser til å bygge et tempel, gav David personlig et stort bidrag til det templet som hans sønn Salomo skulle bygge. Han oppfordret også andre til å gi, og folket kom da med verdifulle ting som gaver til Jehova. Sølvet og gullet alene var verdt omkring 380 milliarder kroner etter dagens priser. «Og folket begynte å fryde seg over at de gav frivillige offergaver.» — 1. Krønikebok 29: 3—9; 2. Krønikebok 5: 1.

«Frivillige offergaver» i vår tid

Hvordan kan vi i vår tid få del i den gleden det gir å komme med frivillige offergaver? Det viktigste arbeidet som pågår i verden i dag, er det som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8) Og Jehova har ansett det for passende å betro Rikets jordiske interesser til sine vitner. — Jesaja 43: 10.

Det er opplagt at det trengs penger for å kunne finansiere det arbeidet som Jehovas vitner utfører i dag. Bygging og vedlikehold av Rikets saler, stevnehaller, avdelingskontorer, trykkerier og Betel-hjem koster penger. Trykking og distribusjon av bibler og bibelske publikasjoner på forskjellige språk medfører også utgifter. Hvordan blir slike organisasjonsmessige utgifter dekket? Utelukkende ved frivillige bidrag.

De fleste bidragene blir gitt av personer som — i likhet med den fattige enken Jesus iakttok — har begrensede midler. Fordi de ikke vil gå glipp av muligheten til å ære Jehova på denne måten, gir de beskjedne beløp «etter sin virkelige evne», ja til tider «ut over sin virkelige evne». — 2. Korinter 8: 3, 4.

«La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver,» sa apostelen Paulus til de kristne i Korint. (2. Korinter 9: 7) For å kunne være en glad giver er det nødvendig å planlegge godt. Paulus gav korinterne dette rådet: «Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side og oppbevare det, alt etter hvor godt det måtte gå ham, slik at det ikke skal finne sted innsamlinger først når jeg kommer.» (1. Korinter 16: 2) I tråd med det kan de som ønsker å gi bidrag for å fremme Rikets arbeid i dag, på privat og frivillig basis sette til side noe av sin inntekt til dette formålet.

Jehova velsigner dem som ærer ham

Materiell velstand fører ikke i seg selv til åndelig velstand, men hvis vi gavmildt bruker våre verdifulle ting — vår tid, vår styrke og våre materielle ressurser — til å ære Jehova, får vi del i rike velsignelser. Slik er det fordi Gud, som er den alt tilhører, forsikrer oss: «Den gavmilde sjel blir selv gjort fet, og den som gir andre rikelig å drikke, får selv også rikelig å drikke.» — Ordspråkene 11: 25.

Etter at kong David var død, brukte hans sønn Salomo de frivillige bidragene som hans far hadde samlet inn, til å bygge et praktfullt tempel, slik Jehova hadde befalt. Og så lenge Salomo tilbad Gud trofast, ’fortsatte Juda og Israel å bo trygt, fra Dan til Be’er-Sjeba, alle Salomos dager’. (1. Kongebok 4: 25) Forrådshusene ble fylt, vinkarene fløt over — så lenge Israel ’æret Jehova med sine verdifulle ting’.

Senere sa Jehova gjennom profeten Malaki: «’Jeg ber dere, prøv meg i denne henseende,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’om jeg ikke skal åpne himlenes sluser for dere og tømme ut velsignelse over dere til det ikke lenger er noe behov.’» (Malaki 3: 10) Den åndelige velstand Jehovas tjenere nyter godt av i dag, vitner om at Gud har holdt sitt løfte.

Jehova har avgjort behag i at vi gjør vår del for å fremme Rikets interesser. (Hebreerne 13: 15, 16) Og han lover å holde oss oppe hvis vi ’fortsetter å søke først riket og hans rettferdighet’. (Matteus 6: 33) Måtte vi med stor glede i hjertet ’ære Jehova med våre verdifulle ting’.

[Ramme på side 28]

Hvordan noen velger å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til Selskapets verdensomfattende arbeid — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør følge med slike bidrag.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.