Nyheter som gir grunn til ettertanke
Sebraens striper
Sebraens striper er et resultat av «millioner av års utvikling,» sier det britiske bladet World of Wildlife. Noen vitenskapsmenn hevder at sebraen har utviklet stripene som kamuflasje for å beskytte seg mot rovdyr. Noe som synes å støtte denne teorien, er at stripene har en tendens til å ha en viss utviskende effekt når en ser en flokk sebraer på avstand. Men det er ikke alle vitenskapsmenn som er enige i den teorien. Dr. Gerrie de Graaff, som er vitenskapelig konsulent for det sørafrikanske tidsskriftet Custos, sier: «Vi kan ikke uten videre anta at dyrene ser tingene på samme måte som vi.» For å forklare dette peker han på at sebraenes atferd ikke harmonerer med teorien om at de har utviklet striper som kamuflasje. Hvorfor ikke? Fordi sebraene prøver ikke å skjule seg slik som dyr som er avhengig av kamuflerende fargetegninger, gjør. De er støyende og livlige og gresser usjenert på åpne sletter.
Andre evolusjonister har en teori om at sebraens tydelige svarte og hvite striper skaper et slags synsbedrag. Ifølge de Graaff går én påstand ut på at «angripende løver er ute av stand til å skille ut en bestemt sebra fordi den går i ett med de andre i flokken», mens «en annen teori går ut på at løven blir blendet eller feilbedømmer det siste, avgjørende spranget». Dr. Gerrie de Graaff gjør imidlertid oppmerksom på at «disse teoriene faller til jorden når en vet med hvor stor sikkerhet løver dreper sebraer».
Til slutt innrømmer de Graaff: «Vi vet ennå ikke hvorfor sebraen har striper.» De som studerer Bibelen, er imidlertid ikke i tvil om hva årsaken er. Første Mosebok 1: 20—25 sier at Gud skapte alle jordens skapninger «hvert etter sitt slag». Det er derfor en naturlig biologisk prosess som er årsaken til sebraens striper. Stripene er en del av den enestående variasjonen som vi finner i Guds skaperverk.
Arbeidende prester?
Noen prester regner med at yrket deres vil gjennomgå drastiske forandringer i nær framtid. En luthersk prest, Jean-Pierre Jornod, har gitt uttrykk for sin bekymring i Reformiertes Forum, et luthersk tidsskrift som kommer ut i Sveits: «Jeg vil gå så langt som til å forutsi at de fleste prester i år 2000 vil ha en deltidsjobb ved siden av prestegjerningen.» Hvorfor? Han tilføyer: «Ikke bare av økonomiske grunner, men først og fremst fordi samfunnet har et økende behov for prester som har føling med hverdagens problemer.»
Jornod utdyper dette og sier: «Presten av år 2000 vil være en mann eller en kvinne som kan kunsten å kommunisere. Jeg påstår ikke at kirkene da vil stå tomme, men de mennesker presten ønsker å nå, kommer ikke til å gå i kirken, noe som også til dels er tilfellet i dag. Prestens budskap må derfor bli tydeligere, mer forståelig og mer relevant.»
Det er verdt å legge merke til at betalte hyrder var et ukjent begrep for de kristne i det første århundre. Apostelen Paulus hadde for eksempel et verdslig arbeid for å kunne dekke sine materielle behov — han var teltmaker. Dessuten nådde han folk på en svært effektiv måte, nemlig ved å forkynne «offentlig og fra hus til hus». (Apostlenes gjerninger 18: 3; 20: 20, 21, 33, 34, vers 20 fra NW) I motsetning til dagens betalte prester følger de eldste, hyrdene, blant Jehovas vitner fremdeles det bibelske eksempel som de kristne i det første århundre satte.