Sannhet og tro seirer
JEHOVAS VITNER er fast besluttet på å tilbe Gud «i ånd og sannhet». (Johannes 4: 23, 24) Ja, det bibelske budskapet de forkynner, avslører villfarelser, men de spør som apostelen Paulus: ’Er vi nå blitt en fiende fordi vi har sagt dere sannheten?’ (Galaterne 4: 16) Selvfølgelig ikke! Disse kristne elsker sine medmennesker og ønsker at de også skal få erfare den åndelige frihet som bare sannheten kan gi. — Johannes 8: 32.
Vitnene er også besluttet på å bevare en sterk tro, selv om de skulle bli forfulgt fordi de sier sannheten. Ja, troen til de ydmyke kristne i Pangi er et bevis på at Jehovas tjenere med hans hjelp kan bevare sin ulastelighet overfor ham helt inntil enden. Denne enden kan være selve slutten på denne onde tingenes ordning eller det at en selv dør i trofasthet, kanskje som følge av grusom, religiøst motivert forfølgelse. — Matteus 24: 13.
Troen i virksomhet
Disse sannhetselskende menneskene som ble massakrert i Kivu-provinsen, var ikke de eneste som viste sterk tro. Tenk for eksempel på Bingimeza Bunene, en eldre søster. To av sønnene hennes, Malala Ramazani og Akilimali Walugaba, var blant dem som ble myrdet ved Pangi. Stammens eldste overtalte dessuten mannen hennes til å være med på mordet på nevøen deres, Amisi Milende. Da de to sønnene hennes og denne nevøen ble drept, ble hun forlatt av hele familien, også av sin mann. Men hun fant trøst i salmistens ord: «Om far og mor forlater meg, vil [Jehova] ta imot meg.» (Salme 27: 10) Hennes brødre og søstre i troen tok imot henne og trøstet henne og minnet henne kjærlig om det vidunderlige oppstandelseshåpet.
Denne søsterens mann, Ramazani Musombwa, ble fengslet fordi han var innblandet i drapet på sin nevø, men han ble til slutt løslatt. Etterpå innrømmet han at han var imponert over sin kones modige standpunkt og over den kjærlighet som vitnene viste henne og de etterlatte svigerdøtrene. Nå viser han dyp anger og er med sin kone på Jehovas vitners møter. Han er blitt utsatt for mye kritikk og hån på grunn av den fullstendige forandringen som er skjedd med ham, men han er fast besluttet på å tjene Jehova fra nå av.
Alle de andre unge enkene ble også forkastet av sin familie fordi familiemedlemmene var redde for å dø for Kimbilikitis hånd. Disse unge kvinnene stod fast og nektet å gi avkall på sin tro på Jehova. De ble tatt imot av sine medtroende og opplevde det som Jesus forutsa: «Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer — men også forfølgelser — og i den kommende verden evig liv.» — Markus 10: 29, 30.
Tro og sannhet har seiret
I dag lever Jehovas vitner i Pangi-området under normale forhold igjen. Alle de etterlatte og interesserte som var nødt til å flykte til andre landsbyer og byer, har vendt tilbake til hjemmene sine. Igjen forkynner vitnene budskapet om Riket der, og de gjør det med fornyet iver og besluttsomhet. Til tross for alt de har gjennomgått, er de lik ’de brødrene som var tillitsfulle på grunn av Paulus’ lenker og hadde så meget mer mot til å tale Guds ord uten frykt’. — Filipperne 1: 14, NW.
De er naturligvis bedrøvet på grunn av drapene på disse åtte trofaste kristne mennene i menigheten i Pangi. En annen pionerforkynner tjener nå som presiderende tilsynsmann, og Jehovas folk der i hjertet av Afrika har tillit til Guds kjærlighet til dem gjennom Kristus, slik det også kommer til uttrykk i Paulus’ ord: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? . . . Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss.» — Romerne 8: 35—39.
Men hvorfor tillot Jehova at disse trofaste vitnene ble myrdet? Jehova har mange ganger helt tydelig beskyttet sitt folk i vår tids voldspregede verden. Ved å gjøre det viser han at han også kan føre dem trygt gjennom den ’store trengsel’. (Matteus 24: 21, EN; Jesaja 26: 20) Men akkurat som Jesus sa i Johannes 16: 1—3, kan det være tilfelle da han lar motstandere få gå så langt som til å ta livet av enkeltpersoner blant Jehovas vitner. Det at de bevarer sin ulastelighet i slike situasjoner, slik våre trofaste brødre i Kivu-provinsen gjorde, utgjør et vitnesbyrd og er et bevis på at Guds tjenere er besluttet på å bevare sin ulastelighet helt inntil døden. — Job 27: 5; Ordspråkene 27: 11.
Dette minner oss om det store vitnesbyrd som ble avlagt som følge av drapet på martyren Stefanus i det første århundre. (Apostlenes gjerninger 8: 1—8) Det kan derfor være at denne forferdelige massakren vil få mange fra Rega-stammen og andre i Zaïre og andre steder til å tenke alvorlig over Bibelens sannhet. Jehovas vitner er svært glad for å kunne hjelpe slike oppriktige mennesker til å rive seg løs fra den frykt og overtro som er knyttet til Kimbilikiti-religionen. Og for en frihet alle som tar imot Guds vidunderlige sannhet, vil få del i!