De led martyrdøden for sin tro

DET var tidlig søndag morgen. En pøbelflokk på rundt 500 mennesker omringet et hus i landsbyen Pangi i Kivu-provinsen i Zaïre. De kristne som lå og sov fredelig i dette huset, ble ublidt vekket av den støyende flokken og av at det banket hardt på døren. Hva skjedde så? Sju kristne menn ble slept ut, nådeløst slått og tvunget til å gå de sju kilometerne til landsbyen Kilungulungu i det indre av skogen.

Der fikk disse fredselskende kristne mennene strupen skåret over, og en av dem ble i tillegg lemlestet. Likene ble begravd nede i et elveleie etter at vannet for anledningen var blitt demmet opp. Senere ble vannet ledet tilbake igjen, og elven skjulte deres felles grav, slik at det ikke fantes et eneste spor etter den fryktelige hendelsen!

Hvorfor ble disse uskyldige massakrert?

Denne massakren av trofaste vitner for Jehova var klimaksen under en bølge av forfølgelse som begynte i 1978 i den delen av Kivu-regionen som er dominert av Rega-stammen. Hva var årsaken til denne massakren? Årsaken var at Jehovas vitner nekter å rette seg etter «Kimbilikiti». Lederne for denne stammereligionen som waregaene utøver, tror at Jehovas vitner er den største truselen mot hele stammestrukturen deres, og at de derfor må ryddes av veien.

Mellom 1978 og 1983 ble flere av Jehovas vitners Rikets saler brent ned av fanatiske tilhengere av denne religionen. De truet mange vitner, jaget dem vekk fra hjemmene deres og beslagla eiendelene deres. Det ble ofte gjort forsøk på å ta livet av vitnene ved hjelp av trolldom. Siden forfølgerne ikke lyktes med noe av dette, grep de til brutalt massemord. — Jevnfør 4. Mosebok 23: 23, NW.

Den grufulle hendelsen

Men la oss se nærmere på den tragedien som fant sted søndag den 14. august 1983. Dagen før mordet på de sju trofaste kristne mennene hadde de fleste medlemmene av den lille menigheten av Jehovas vitner i Pangi kommet fra de omkringliggende landsbyene for å overvære det vanlige lørdagsmøtet sitt. De overnattet alle sammen, slik at de kunne være til stede på frammøtet til felttjeneste om søndagen. Sju stykker var hos Kalumba Malumalu, som var heltidstjener og menighetens presiderende tilsynsmann. De var 11 i alt, medregnet bror Malumalu, hans kone og de to små barna deres. Fem andre overnattet hjemme hos bror Kikuni Mutege.

Etter møtet om lørdagen hadde vitnene en hyggelig kveld mens de satt rundt bålet og sang Rikets sanger og fortalte opplevelser. De la merke til at små grupper av mennesker hele tiden kom forbi med usedvanlig jevne mellomrom. Alle sammen hadde kurs for en landsby to kilometer fra Pangi. Hvordan kunne vitnene ane hva det betydde at deres fiender nå samlet seg?

Ved femtiden neste morgen ble huset til den presiderende tilsynsmannen omringet av en folkemasse anført av landsbyhøvdingen Mulamba Musembe. Det ble krevd at bror Kampema Amuri og bror Waseka Tabu skulle være med dem til den øverste høvdingen (Katunda Banangozi) for å utføre «salongo» (obligatorisk samfunnstjeneste i form av vedlikehold av veier, broer og lignende). Bror Kampema forklarte høflig at de hadde avtalt med den øverste høvdingen at de skulle gjøre arbeidet dagen etter. Men landsbyhøvdingen valgte å betrakte dette svaret som respektløst og gav ordre om at bror Kampema skulle bli slått. Deretter gav han ordre om å slå også de andre brødrene.

Da oppdaget pøbelflokken at «pastor» Kalumba Malumalu (den presiderende tilsynsmannen) hadde gått inn i huset igjen. Alle sammen skjøv på mot huset til de klarte å bryte seg gjennom en av veggene. Flere styrtet inn for å finne bror Malumalu. Søstrene fikk en hard medfart i det påfølgende oppstyret, men de og barna klarte å flykte til politisjefen på stedet og fikk beskyttelse der.

I mellomtiden klarte to brødre som holdt til i det andre huset, å unnslippe. En av dem (Hemedi Mwingilu) gjemte seg i et uferdig hus, og derfra så han det som skjedde. Den andre broren (Lulima Kazalwa) flyktet inn i skogen.

Det var til slutt sju brødre som ble grepet, slått og ført bort med hendene bundet. Hele tiden mens de gikk de fem kilometerne til skogen i nærheten av Kilungulungu, ble de slått og herset med. Selv om det bare var så vidt brødrene var ved bevissthet da de kom fram, var de fast bestemt på ikke å gå på akkord med sin tro — og det enda de tydeligvis snart skulle dø. De møtte døden tappert og med verdighet, slik som så mange andre trofaste kristne både i gammel og nyere tid har gjort. — Matteus 24: 9; Åpenbaringen 2: 10.

En annen bror, Amisi Milende, ble myrdet kort tid etterpå. Han hadde reist en tur til Kama, men det ble sendt folk dit som pågrep ham og førte ham bundet til Binyangi (15 kilometer fra Pangi) for at han skulle fremstilles for Kibonge Kimpili, en annen landsbyhøvding. Mens dette nidkjære vitnet ventet på at høvdingen skulle komme, gav han et søskenbarn av seg åndelig oppmuntring og sa til sine forfølgere at han, selv om han nå skulle dø, bare ventet på at Jehova Gud skulle oppreise ham til liv igjen på jorden, som skal bli et paradis. Det var flere som var med på å drepe denne trofaste unge mannen; blant annet var hans egen onkel en av de medskyldige. Han var spesielt bitter fordi bror Milende hadde hjulpet to av sønnene hans til å bli Jehovas vitner. Og disse to sønnene, Malala Ramazani og Akilimali Walugaba var faktisk blant de sju andre vitnene som ble massakrert!

Hva med de overlevende?

Disse forferdelige hendelsene førte til at åtte menn etterlot seg enker og farløse barn. De overlevende, de andre vitnene og de interesserte på stedet ble utsatt for enda større hat. Til slutt flyktet de derfor til Kindu, den nærmeste store byen, og ble tatt godt hånd om av medlemmene av de tre menighetene av Jehovas vitner der. Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Kinshasa hjalp også de etterlatte ved å sende dem klær, tepper og penger. Denne kjærlige hjelpen ble høyt verdsatt og var et fint vitnesbyrd for ikke-troende familiemedlemmer og andre. (Johannes 13: 34, 35; Jakob 1: 27) Myndighetene grep også inn. De skyldige ble arrestert, og det ble tatt rettslige skritt mot dem.

Disse sjokkerende hendelsene reiser mange spørsmål. Hva slags religion er Kimbilikiti? Hvilken karakter har den tro og de skikker som kan være årsak til slik forfølgelse? Og hvorfor er det bare Jehovas vitner, og ingen andre, som blir utsatt for dette hatet?

[Bilde på side 3]

Landsbyen Pangi

[Bilde på side 4]

Veien til henrettelsesstedet