Nyheter som gir grunn til ettertanke

’De gjør det som er rett’

En lederartikkel som nylig stod i avisen Sun, som kommer ut i Gainesville i Florida, stilte organisasjonen Moralsk majoritet og dens moral opp som en motsetning til Jehovas vitner og deres moral. «[Vitnenes] publikasjon, Vakttårnet, gir veiledning — som for det meste er en håndhevelse av prinsipper som for lengst er fastslått,» sa Sun. «En overtreder som motsetter seg ’kjærlig omsorg’, vil bli ’utstøtt’, noe som betyr en bortvisning fra menigheten. . . . Tukten vil kanskje støte noen amerikanere, men vitnene er i sin fulle rett til å håndheve sine egne regler for fellesskap. Det er en frivillig organisasjon, og det er lett for hvem som helst som ønsker det, å komme ut av den.»

Lederartikkelen bemerket at i motsetning til dette forsøker den religiøse organisasjonen Moralsk majoritet i politisk henseende «å håndheve sin lære, ikke bare overfor sine medlemmer — men den ønsker å få den vedtatt som nasjonal politikk». Ifølge avisens oppfatning er denne sammenblandingen av religion og politikk grunnlovsstridig. Den mener derfor at Moralsk majoritet «gjør det som er galt, og Jehovas vitner gjør det som er rett».

Jesus Kristus satte det rette eksempel ved å holde sin morallære utenfor den politiske arena. Da for eksempel en «moralsk majoritet» på hans tid ønsket å trekke ham inn i politikken og gjøre ham til konge i et forsøk på å få et bedre styre, ville han ikke vite noe av det. «Jesus forstod at de ville komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. Derfor gikk han fra dem opp i fjellet, han alene.» — Johannes 6: 15; jevnfør Lukas 12: 13, 14.

Er lagring av atomvåpen «berettiget»?

I sitt årlige brev til katolske feltprester skrev kardinal Terence Cooke fra New York om moralen i den amerikanske lagring av atomvåpen. I brevet, som ble offentliggjort i National Catholic Reporter, sa kardinalen: «En kjernefysisk strategi som virker avskrekkende, kan være moralsk forsvarlig hvis et land oppriktig forsøker å komme fram til et fornuftig alternativ. . . . Kirken har tradisjonelt lært og fortsetter å lære at en regjering både har rett og plikt til å beskytte folket mot urett aggresjon. Det betyr at det er berettiget å utvikle og opprettholde våpensystemer i forsøket på å hindre krig ved å ’skremme’ et annet land fra å gå til angrep.»

Cooke sa også at nasjonene er forpliktet til fullstendig å avskaffe kjernefysiske våpen, «men kirken peker på at dette må gjøres gradvis, ved at alle nasjoner samarbeider, og med forsiktighet. . . . Under ingen omstendigheter», advarte kardinalen, «må en nasjon sette i gang en krig». Hvilken praktisk innvirkning har denne tradisjonelle rasjonalisering på katolikkene som et hele? Historien viser at millioner av katolikker og deres geistlige hyrder gav hele sin støtte til de tyske krigsmaskiner som ’satte i gang’ de to verdenskrigene.

’Det onde i vårt århundre’

I det franske bladet L’Express stod det et intervju med den kjente britiske forfatteren Anthony Burgess i forbindelse med hans bestseller, boken Earthly Powers. «Boken handler om det ondes manifestasjoner, dets oppståen i vårt århundre og vår manglende evne til å bekjempe det,» sa Burgess. «Politikere oppmuntrer til det, kunstnere ser en annen vei, og til og med fremtredende kirkeledere, deriblant paven, ser gjennom fingrene med det. Det onde har vært vår verdens image siden den første verdenskrig.»

Forfatteren kom inn på hvordan det onde har vært annerledes siden den tid. «Ingen historikere har noensinne fortolket [forferdelige perioder i historien] som utbrudd av det onde», men nærmest som «tabber» som ble gjort i forsøk på å «bygge en bedre verden». Men nå, sier Burgess, «begynner vi å tro på en overnaturlig kraft som menneskene har gjort en overenskomst om ødeleggelse med, eller som de har latt få kontroll over seg».

Til nøyaktig fastsatt tid ifølge Bibelens profetier frembrakte denne ’overnaturlige kraft’ «manifestasjoner av det onde» på jorden, slik forfatteren uttrykte det. De begivenheter som har inntruffet siden 1914 som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser at «han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; . . . er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen». — Åpenbaringen 12: 7—12.