Nyheter som gir grunn til ettertanke

«En morgen i 1914»

● «Det hele endte plutselig og uventet en morgen i 1914,» sa Storbritannias tidligere statsminister Harold Macmillan i en tale ved Yale universitet. Han sa at den første verdenskrig, som begynte i 1914, avmerket slutten på «100 år med fred og framgang» og «slutten på en epoke». For det året så det ut til at verden var inne i en tidsperiode med «automatiske fremskritt», hvor alt ville bli bedre og bedre», sa den 86 år gamle statsmannen. «Det var den verden jeg var født i.»

Macmillan bemerket så at Folkeforbundet var «et forsøk på å gi den nye tidsalder noe av den stabilitet som var blitt skapt av de store nasjoner» før 1914. Men Folkeforbundet maktet ikke oppgaven, sa han, fordi det ikke lenger eksisterte «noen enhet av det slag som hadde hersket i de foregående 100 årene med fred».

Enda en respektert autoritet slutter seg således til de utallige statsmenn og historikere som har anerkjent betydningen av året 1914. Flere årtier før dette året var imidlertid de som ivrig studerte Bibelens profetier, i stand til å forutsi at året 1914 skulle komme til å utgjøre et avgjørende vendepunkt. (The Bible Examiner for oktober 1876, sidene 27, 28) Disse bibelske profetiene viser også at den «slekt» eller «generasjon» (NW) som opplevde de begivenheter som fikk sin begynnelse i 1914, også vil få se «verdens ende» eller «avslutningen på tingenes ordning» (NW). — Matt. 24: 3, 7—22, 32—35.

Utvikler «superbakterier» seg?

● Har du noen gang hatt en infeksjon som det har vist seg å være svært vanskelig å ta knekken på ved hjelp av de antibiotika legen har foreskrevet? En slik lite hyggelig opplevelse er ofte en følge av at visse vanlige bakterier tilsynelatende blir immune mot medikamenter som vanligvis ville drepe dem. Evolusjonister hevder undertiden at slike «superbakterier» skyldes mutasjoner. De hevder at lignende, «gagnlige» mutasjoner resulterte i menneskets utvikling.

Men er det vanlig at alminnelige bakterier ved mutasjoner blir forvandlet til «superbakterier»? Ikke ifølge det biologen Richard P. Novak skriver i tidsskriftet Scientific American for desember 1980. «I flere år hadde en den feilaktige oppfatning at klinisk motstandsdyktighet mot antibiotika skrev seg fra mutasjoner i kromosomene,» sier han. Hva var grunnen til det? Grunnen var at det hender at det i bakteriekulturer i laboratoriene oppstår mutanter som er motstandsdyktige mot antibiotika. Men hvilken følge får dette for bakterienes alminnelige helsetilstand? «Motstandsdyktige mutanter er evolusjonære krøplinger,» innrømmer Novak, «og under naturlige forhold dør de fort ut.»

Ifølge dr. Novak er i virkeligheten de fleste «superbakterier» som er motstandsdyktige mot antibiotika, ikke mutanter. Slike bakterier får sin motstandsdyktighet fra ørsmå organismer, «plasmider», som tydeligvis gjør dem immune mot medikamenter. Vitenskapsmennene vet ikke med sikkerhet hvor disse organismene kommer fra, men det er viktig å merke seg at det ikke på langt nær finner sted så mange «gagnlige mutasjoner» som enkelte evolusjonister tror.

«Har religionen gått for langt?»

● I et radioforedrag i amerikansk radio for en tid siden talte sjefen for nyhetsredaksjonen ved radiostasjonen WRFM, Jim Branch, over emnet «Har religionen gått for langt?» Branch kommenterte religionens sterke engasjement i det siste presidentvalget i USA og sa: «De ønsker i virkeligheten å gå tilbake til den gode, gamle tiden da kirke og stat ikke var atskilt og religionen var primus motor både på det lokale plan og i de høyere kretser.»

Branch sier at kirkesamfunnene ser ut til å rettferdiggjøre sin innblanding i politikk «på det grunnlag at Gud er overalt. Men en dag vil de kanskje møte en dommer som sier: Å nei, det er han ikke . . . ikke sett fra et juridisk synspunkt. Og så vil dommeren definere begrepene Gud og religion og deres begrensninger. Da vil religionen erfare et rollebytte. Etter at religionen i så mange år har fortalt den verdslige verden hva den skal gjøre, vil den verdslige verden fortelle religionen hva den skal gjøre».

Den kristne apostelen Johannes gir en malende beskrivelse av en slik katastrofal forandring i kirkesamfunnenes stilling. Han omtaler den falske religion som «Babylon den store», som sier: «Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.» Profetien fortsetter: «Derfor skal plagene hennes komme på en dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild.» — Åp. 18: 7, 8.