Sannheten om Guds rike
Hva er Riket? Hva vil det gjøre for menneskeheten?
«FADER vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike.» — Matt. 6: 9, 10.
Disse ordene må være blant dem menneskene kjenner aller best. Mange har lært dem utenat på mors fang. Og selv nå vil kanskje disse ordene — hver gang du hører dem — vekke minnet om noe som er kjent og kjært. Kanskje er du en av dem som fremdeles bruker disse ordene når du ber, eller som lærer barna dine dem, til tross for at vi lever i en materialistisk tid. Hvis det er tilfelle, viser det at du er interessert i det som hører Gud til, og dermed også i hans rike.
Men har du noen gang tenkt over hva ordene i denne mønsterbønnen egentlig innebærer? Hva betyr ordet «rike» for deg? Betyr det en regjering med en konge som hersker over et spesielt område? Det er hva ordet «rike» vanligvis betyr, ikke sant?
Det er meget viktig at du tenker over dette, for det er bare nøyaktig kunnskap om Guds rike som vil sette deg i stand til å rette deg etter Guds vilje og få hans velsignelse når hans rike har ’kommet’ og hans vilje skjer på jorden. Hvordan kan man i det hele tatt underordne seg et rikes herredømme, arbeide etter dets prinsipper og nyte godt av dets styre hvis man ikke har noe begrep om hva dette riket er, hvor det befinner seg, og hva som er formålet med dets virksomhet?
Du vil kanskje spørre om ikke ditt kirkesamfunn burde gi deg svarene på disse spørsmålene. Når kunnskap om Guds rike er så vesentlig for en kristens ve og vel, burde man absolutt vente at presteskapet hadde noe å si om saken. Forbausende nok er likevel Guds rikes komme et emne våre dagers prester taler lite om. Og dette er virkelig underlig, for Jesus forutsa jo at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd». — Matt. 24: 14.
Presteskapets oppfatning av Guds rike
Hvorfor er det slik? Ett forhold, som du kanskje er kjent med fra kommentarer i pressen, er at stadig flere prester forkaster troen på at Bibelen er helt ut inspirert av Gud. De er tilbøyelige til å betrakte Bibelen som en bok med moralske forskrifter eller som en livsfilosofi. Følgelig mener de at Bibelens profetier, profetiene om Guds rike innbefattet, bare gir uttrykk for menneskelige forhåpninger og ikke er inspirerte uttalelser om hva Guds hensikt går ut på. Det sier seg selv at de som ikke er klar over hva Riket er, ikke kan oppmuntre folk til å ’søke riket først’. — Matt. 6: 33.
Du har kanskje hørt prester omtale Riket som «noe personlig og åndelig, en indre opplevelse». (The Encyclopaedia of Religion and Religions, av Royston Pike, 1951-utgaven, under oppslagsordet «Jesus Kristus») Men er Guds rike bare en åndelig tilstand i menneskenes indre?
Jesu ord i Lukas 17: 21, slik de er gjengitt i eldre bibeloversettelser, nemlig «Guds rike er inneni eder», blir ofte sitert til støtte for et slikt syn. Men rent logisk kan det ikke ha vært dette Jesus mente. Sammenhengen viser at Jesus rettet disse ordene til sine fiender, fariseerne. Det kunne neppe sies til dem at de hadde «en indre opplevelse», at de erfarte «noe personlig og åndelig». De forkastet tvert imot direkte Guds rike og dets konge, Jesus Kristus, da de sa: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» — Joh. 19: 15.
Guds rike var avgjort ikke inne i dem, men det kunne derimot sies at det var blant dem eller i deres midte. Hvorfor? Fordi Rikets utnevnte konge sto midt iblant dem. Derfor gjengir moderne bibeloversettelser disse ordene korrekt på denne måten: «Guds rike er iblant dere» eller «er midt iblant dere». — NTN; Erik Gunnes’ oversettelse.
En regjering som skal gjøre ende på denne onde ordning
I og med at Kristus var til stede på jorden som Rikets utnevnte konge, kunne dette budskapet lyde: «Himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 10: 7) Dette budskap ble forkastet av de fariseiske religiøse ledere, og de prøvde å hindre andre i å ta imot Jesus og tro på Riket. Som Jesus sa til dem: «I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.» — Matt. 23: 13.
Men legg merke til at det er et himmelsk rike — «himlenes rike». Jesus lovte sine salvede etterfølgere at de skulle få være med i denne himmelske regjering når den hersket over jorden. Som en ’liten hjord’ ville de bli tatt fra jorden og opp til himmelen for å være «Guds og Kristi prester og regjere med ham». (Luk. 12: 32; Åpb. 20: 6) Under denne himmelske regjerings administrasjon vil en stor skare troende fra «alle ætter og stammer og folk og tunger» oppnå liv og få del i store velsignelser i Rikets jordiske område eller territorium. — Åpb. 7: 9; Matt. 25: 34.
Ja, Guds rike er en regjering i himmelen med en himmelsk konge, Kristus Jesus. Dets herredømme skal omfatte jorden og vil føre til at den forvandles til et paradis med fred og lykke, slik at salmistens ord kan bli oppfylt: «Men de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 11.
Det vil bli litt av en forandring fra den problematiske tilstand verden nå befinner seg i! Hvordan vil så en slik forandring kunne finne sted? Ganske enkelt ved at Guds rike, som blir støttet av Jehova Guds allmakt, ødelegger den nåværende ordning med dens motstridende politiske og nasjonale regjeringer. Forutsier Bibelen virkelig noe slikt? Den sier klart og tydelig: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Dan. 2: 44.
Rikets tilhengere ingen del av denne verden
Streifet denne tanke deg da du leste det foregående: «Dette har jeg aldri hørt forkynt i kirken»? Hvorfor ikke? På grunn av de to punkter som alt er nevnt: Geistlighetens mangel på tro på Bibelen som Guds Ord og en feilaktig oppfatning av hva Riket er.
Det er også en annen sterk grunn til geistlighetens nåværende holdning til den bibelske lære om Riket. Husker du hva de jødiske religiøse ledere sa, som vi siterte tidligere: «Vi har ingen annen konge enn keiseren»? Det betydde ganske enkelt at fariseerne og de andre tok standpunkt for keiseren, datidens menneskelige, politiske regjering. De foretrakk dens synlige og øyeblikkelige beskyttelse og godkjennelse framfor farene ved å følge Jesus som konge og sette sitt håp til et framtidig, himmelsk rike. På den måten gjorde disse religiøse lederne seg til en del av den daværende verdensordning.
Jesus sa på den annen side om dem som fulgte ham, og som virkelig trodde på det rike han lærte dem å be om: «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden.» — Joh. 17: 16.
Den historie som omfatter de første århundrene av vår tidsregning, viser at de første kristne ikke var noen del av verden, og at de ikke blandet seg opp i dens politiske stridigheter. Det var ikke bare rent mentalt de holdt seg atskilt fra verden, men de anvendte også de ovennevnte Jesu ord i sitt liv, slik at alle kunne se hvilken innstilling de hadde.
De første kristne skilte seg ikke ut fra andre på grunn av at de ønsket å være annerledes, men fordi Guds lovte rike var en realitet for dem. De trodde på det og tjente det som den eneste regjering som kunne skjenke dem liv og varige velsignelser. Som Eugene A. Colligan og Maxwell F. Littwin uttrykte det i sin bok Old World to the New: «De foretrakk Guds rike framfor ethvert annet rike de kunne tjene her på jorden. De første kristne var rede til å dø for sin tro.»
Finner du den samme innstilling til Guds rike når du betrakter kristenhetens religiøse ledere i dag? Har de det samme syn på det å delta i denne verdens politiske virksomhet som de kristne i de første århundrene etter Kristus hadde? Viser de klart og tydelig ved det de sier og gjør, at de foretrekker Guds rike framfor menneskers riker?
Er det ikke i stedet slik at presteskapet er svært så villig til å blande seg inn i politiske saker, eller, sagt med andre ord, til å være en del av verden? Hvordan kan vi da vente at de, selv om de hevder at de forkynner kristendommen, på en klar, kompromissløs måte skal forkynne om Guds rike? Som vi alt har sett, er det jo dette rike som skal gjøre ende på denne tingenes ordning.
Den nåværende troløse holdning som kristenhetens presteskap inntar til Bibelens lære, skriver seg fra det frafall som oppsto etter at Jesu apostler døde. Dette frafall gjaldt ikke bare læresetninger, men det kom også til uttrykk i den holdning de frafalne kristne inntok til verden. I en omtale av kirkens situasjon den gang «kristendommen» ble den etablerte religion for den romerske stat, etter at Konstantin hadde «omvendt seg», sier The Theological Dictionary av Henderson og Buck:
«Evangeliet ble berøvet sin enkelhet. Høytidelige skikker og seremonier ble innført. Kristendommens lærere mottok verdslige æresbevisninger og fikk lønn, og Kristi rike ble i høy grad et rike av denne verden.»
Er du ikke enig i at disse ordene er en treffende karakteristikk også av vår tids lærere i kristenheten?
De velsignelser Riket skal utøse over menneskeheten
Guds rikes «komme» vil bringe storslagne velsignelser til den troende menneskehet. Som allerede nevnt skal Guds rike fjerne denne onde tingenes ordning. Det vil bety at jorden blir befridd for ondskap, hat, diskriminering, urettferdighet, vold og krig — alt det som truer menneskenes fred og sikkerhet og berøver dem lykken.
Guds rike vil skape verdensomfattende fred og sikkerhet. (Es. 9: 6, 7; Sl. 46: 9—12) Sikkerhet betyr at du selv, din eiendom og din familie er sikret mot angrep fra tyver eller voldsmenn, ja, selv mot ulykker som skyldes andres dårskap eller selviskhet. Lengter du ikke etter en slik fred og sikkerhet? Den kan bli til virkelighet for deg i nær framtid hvis du bringer ditt liv i harmoni med Guds vilje og viser tro på hans rike som menneskehetens eneste håp. Det betyr at du må følge Jesu formaning i Bergprekenen om å søke «først Guds rike og hans rettferdighet». — Matt. 6: 33.
Mennesker som søker Guds rike først
Det som skiller Jehovas vitner ut fra andre trossamfunn, er nettopp det at de søker Guds rike først. Kan du si at noen andre regelmessig kommer til din dør og har som sitt mål å kunngjøre «dette evangelium om riket»? Charles S. Braden pekte på dette i sin bok These Also Believe, hvor han skrev: «Det kan i sannhet sies at ingen annen religiøs gruppe i verden har utfoldet større iver og vedholdenhet i forsøket på å utbre det gode budskap om Riket enn Jehovas vitner.»
Jehovas vitner godtar Bibelen som Guds Ord. De ber ikke om unnskyldning for at de gjør det. De har studert Bibelen og er overbevist om at den er sann, trass i at folk blir stadig mer materialistisk innstilt, og trass i at så mange av kristenhetens ledere viser mangel på tro på Bibelen.
Jehovas vitner godtar det Bibelen sier om Guds rike. De nekter å utvanne Bibelens læresetninger bare for å si noe som er til behag for selviske mennesker. I stedet oppfordrer de dem som fremdeles tror på den høyeste Gud og på hans Sønn, Jesus Kristus, til å studere Bibelen og finne ut hva som er Guds vilje, slik at de kan basere sin tro på Bibelens løfter.
Hva vil så du gjøre? Det er noe du selv må avgjøre, men det kan hjelpe deg å treffe en forstandig avgjørelse om du overveier følgende betimelige spørsmål: Har det kirkesamfunn du nå er knyttet til, undervist deg slik at du har fått kunnskap om Bibelen? Har det gitt deg sterk tro på Guds rike, en tro som gir deg et positivt, optimistisk syn på framtiden? Forkynner det i likhet med Bibelen at menneskenes eneste håp er Guds rike? Lærer det at Bibelens profetier viser at Guds rikes velsignelser snart skal bli utøst over jorden?
Hvis du ikke kan svare ja på disse spørsmålene, er det ikke da på tide alvorlig å overveie å foreta en forandring hva din religiøse tilknytning angår? Ville det ikke være forstandig å oppsøke dem som tror på Guds rike, og som vil hjelpe deg til å lære hva Bibelen sier om Riket? Vær klar over at Jehovas vitner med glede vil hjelpe deg til dette. Ja, de vil innby deg på det hjerteligste til å komme sammen med seg for å studere Bibelen, slik at du kan få del i det sikre, gledebringende håp de har i tilknytning til Guds evige rike.
[Bilde på side 317]
Guds rike skal forvandle jorden til et paradis hvor det hersker fred og lykke