Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w76 15.7. s. 319
  • Det mest verdifulle noen kan eie

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Det mest verdifulle noen kan eie
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1976
  • Lignende stoff
  • «Se på den oppriktige!»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1976
  • Forkynnelse i boligblokker — en utfordring
    Vår tjeneste for Riket – 1985
  • «Jeg er ren for alles blod»
    Rikets tjeneste – 1973
  • Er du en god ektemann?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1970
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1976
w76 15.7. s. 319

Det mest verdifulle noen kan eie

STADIG flere menn og kvinner blir klar over at det finnes en skatt som er så verdifull at den overgår alle materielle verdier. Det at de har fått denne skatten, har hatt en gagnlig innvirkning på deres liv og gitt dem en glede og tilfredshet som ikke kan kjøpes for penger. Hvilken skatt er det?

Det er et godt forhold til Skaperen, basert på nøyaktig kunnskap om hans vilje og et ønske om å leve i harmoni med den. De som har kommet i et slikt forhold til Gud, setter så stor pris på det at de ivrig deler det de har lært, med andre.

Noen har til og med gitt avkall på store materielle fordeler for å få mer tid til å gjøre sine medmennesker kjent med denne skatten. Det er dette en elektroingeniør som arbeidet for Hitachi Manufacturing Company i Japan, gjorde. Han forteller hva som skjedde:

«På grunn av arbeidet mitt reiste jeg over hele Japan og også ofte til andre land, for eksempel Iran og De forente stater. På en reise hvor min hustru var med, bodde vi i en leilighet i Placerville i nærheten av Sacramento i California. Der fikk vi besøk av et av Jehovas vitner, og vi kjøpte Vakttårnet og Våkn opp! på engelsk. Ettersom våre engelskkunnskaper var temmelig begrenset, fikk vi ikke mye ut av dem.

Kort tid senere dro vi tilbake til Japan og flyttet inn i en firmaleilighet i byen Hitachi. Vi hadde knapt nok kommet dit, da min hustru lukket opp for en kvinne som viste henne de samme to bladene — det vil si, omslaget var det samme, men titlene var skrevet på japansk. Det gjorde dypt inntrykk på min hustru at Jehovas vitners arbeid var internasjonalt. Hun tok med glede imot bladene. Det japanske vitnet kom tilbake flere ganger, og det gikk ikke lang tid før hun hadde begynt å studere Bibelen regelmessig med min hustru.»

Etter en tid begynte også mannen å studere, og han ble like begeistret som sin hustru. Begge gjorde raske framskritt og ble døpt på et kretsstevne som Jehovas vitner holdt i Adachi i Tokyo.

Ekteparet satte stor pris på det gagn de hadde hatt av å få nøyaktig bibelkunnskap, og ønsket nå å bruke så mye tid som mulig til å gjøre andre kjent med disse tingene. De bestemte seg for å bli «pionerer», noe som ville innebære at de skulle bruke minst 100 timer hver måned til å forkynne og undervise andre i Bibelens sannheter, i tillegg til at de hadde en liten gutt å ta seg av. Mannen innså imidlertid at han ikke kunne bli «pioner» så lenge han fortsatte å være ansatt på heltid i Hitachi-firmaet. Hva gjorde han så? Han forteller:

«Jeg sa opp stillingen i firmaet. Min hustru og jeg begynte som privatlærere og underviste femseks barn om kveldene. Etter hvert begynte foreldrene å oppsøke oss i stedet for omvendt og ville ha lærere til barna sine. Snart hadde vi over 20 elever. I juli 1972 begynte jeg som alminnelig pioner, og i mai 1973 begynte min hustru. Vi ble naturligvis nødt til å flytte fra Hitachifirmaets leilighet, men i byen Hitachi fant vi en annen fin leilighet med to soveværelser og alle andre bekvemmeligheter for bare 60 kroner i måneden. Vi lever rimelig og spiser næringsrik mat og har ikke noe problem med å fortsette i heltidstjenesten.»

Med hensyn til den virkning dette har på sønnen, sier mannen: «Vår fire år gamle sønn, Shinya (som betyr: ’Det er sannhet’), er den som liker tjenesten aller best. Selv når regnet høljer ned om morgenen, roper Shinya: ’Ikitai! Ikitai!’ (’Jeg vil gå! Jeg vil gå!’) Og vi går. For å spare tid og bensin har vi ordnet oss slik at vi hver ettermiddag leder hjemmebibelstudier og foretar gjenbesøk hos interesserte mennesker i bare ett distrikt, for så å møtes ved bilen når tiden er inne til å dra hjem. Shinya går som oftest sammen med meg, og det gjør at jeg kan besøke kvinner som kanskje ville bli brydd hvis jeg kom alene.»

Denne tidligere elektroingeniøren og hans hustru gleder seg over det de nå opplever. Han sier: «Jeg har oppdaget at en av mine største gleder er at jeg nå er spart for det press det er å måtte være sammen med mennesker som bare gir uttrykk for verdslige tanker hele dagen. De fleste av våre omgangsfeller er andre kristne som er opptatt med å hjelpe sine medmennesker til å få nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen, og rettferdig innstilte mennesker som vi studerer Bibelen med. ’Pionertjenesten’ har gitt vår familie enestående velsignelser!»

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del