Et godt budskap for den rådville menneskehet
Det finnes et godt budskap. Det er større grunn til å glede seg nå enn noensinne før i historien, trass i den flom av trengsler som fyller jorden. Bli klar over hva denne grunnen består i ved å lese denne artikkelen.
DENNE rastløshetens og misnøyens verden kan ikke frambære noe godt budskap. Hvis den rådville menneskehet skal få noe godt budskap, må det derfor nødvendigvis komme fra en kilde som er atskilt fra denne verden. Det gjør det også. Det kommer faktisk fra Ham som skaper en ny verden, en fullstendig ny tingenes ordning hvor rettferdigheten bor, en verden «som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til». Skeptiske og pessimistiske mennesker synes kanskje dette lyder usannsynlig, men det er likevel et faktum som blir mer og mer iøynefallende for hver dag som går. — Heb. 11: 10.
For å motvirke det gode budskap om den nye verden som nærmer seg med uimotståelig kraft, griper den gamle verden til hån og spott, og den prøver til og med å opparbeide en håpets ånd ved egne anstrengelser. Som et eksempel på dette kan vi nevne «ånden fra Genève», som for en kort tid løsnet på spenningen i verden og framkalte håp i menneskenes hjerter. Det gode budskap som skrev seg fra konferansen i Genève, var imidlertid ikke et resultat av ærlige og oppriktige bestrebelser. Det ble kortlivet, og det varte ikke lenge før den kalde krigen tok til på nytt.
Det å gi fredsløfter som etterpå fører til skuffelse, skjer i overensstemmelse med profetens ord: «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» «Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.» «Langvarig venting gjør hjertet sykt.» Og hvem kan nekte for at den rådville menneskehets hjerter ikke bare har hatt vanskeligheter, men er dødssyke på grunn av alle de fredsløftene som aldri blir oppfylt? — Jer. 8: 11, 15; Ordspr. 13: 12.
Også på det religiøse område er det blitt gjort kraftanstrengelser som har vakt håp til live, men som senere har antatt karakter av å ville føre til fordømmelse. Til å begynne med kunne nyhetene om at det foregikk en religiøs vekkelse, høres ut som et godt budskap, spesielt for den vestlige verden som i høy grad lider av agnostisisme, ateisme og materialisme. Men til tross for at de verdslige religioner nå er blitt betraktelig mer populære og det nå på mange steder nærmest er en motesak å være religiøs, ser vi at moralen er for nedadgående, mens forbrytelser og korrupsjon stadig blir mer utbredt og kriminaliteten tiltar både blant voksne og barn. Det er tydelig at dette også gjelder dem som søker de forskjellige kirkesamfunn.
Den religiøse anstrengelse er med andre ord ikke ekte, den har ikke sitt utspring i menneskenes hjerte. De blir bare religiøse i det ytre, og derfor kan ikke deres religiøsitet bære gode frukter. Den kraft som frambringer vekkelsen, er ikke den ånd som sier: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst.» (Sl. 40: 9) Det er snarere den ånd som sier: «La min vilje skje ved din hjelp.» Den nye formen for religion tar sikte på å benytte Gud som et redskap, og bryr seg ikke om å bli et redskap for Gud. Det er alltid galt å prøve å benytte Gud i en hvilken som helst hensikt, uansett hvor edel den kan se ut til å være. Endog det å bruke ham til det viktige formål å motvirke og til slutt bekjempe kommunismen er ensbetydende med å gjøre Ham til et redskap, og det er derfor galt. Han vil ikke la seg benytte på den måten. Gud skal ta seg av alle onde regjeringer i sin rette tid. En fremtredende talsmann for protestantene, dr. Eugene Carson Blake, har uttalt at «den tiltagende religiøse interesse betyr en potensiell fare. Det kan i sannhet bli tragisk hvis den virker som en spore til og en unnskyldning for et stort sett irreligiøst liv i stedet for å virke som en hjelp til å skaffe folk en ny moralsk og åndelig innsikt».
Det tiltagende religiøse hykleri utgjør derfor ikke noe godt budskap. Det er i virkeligheten et tegn på at vi befinner oss i de siste dager for denne onde tingenes ordning. Apostelen Paulus sa: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, . . . slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» Profeten Hoseas skrev forbilledlig om vår tid: «[Jehova] har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer fram med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte.» På grunn av at den gamle verden er gjennomsyret av råttenskap, er det umulig for den å gi næring til noe godt budskap. — 2 Tim. 3: 1—5; Hos. 4: 1—3.
Hva er det gode budskap, og hvor finnes det?
Hvor avskyelige de ovennevnte forholdene enn kan være, så er de likevel et tegn på noe godt som skal komme. Hvordan det? Jo, etterat Jesus hadde regnet opp alle de redsler som skulle komme over denne generasjon, blant annet kriger, hungersnød, epidemier og jordskjelv, sa han følgende til sine disipler: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» Løftet om en befrielse fra de nåværende forvirrende forhold er i seg selv et godt budskap. Men det gode budskap som Jesus henviste til, gjaldt opprettelsen av Guds rike, den regjering som lenge har vært lovt, og som skal velsigne menneskeheten med fred, velstand og evig liv i en ny, rettferdighetens verden. Dette er det gode budskap, det evangelium som skal «forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag» før den fullbyrdede ende på denne tingenes ordning kommer. Det faktum at dette rike, denne regjering, nå er opprettet og faktisk er i virksomhet, er det beste budskap som noensinne er blitt forkynt på jorden! — Luk. 21: 28; Matt. 24: 14.
Men hvor er det? spør du kanskje. Selve Riket er en himmelsk regjering. Av den grunn kan man ikke se det med menneskelige øyne. Den nye verdens samfunn, som er et resultat av Rikets virksomhet, er imidlertid noe menneskene kan se. Det har vært i virksomhet på jorden siden 1919, og har tydelige, synlige resultater å vise til. Det at den nye verdens samfunn eksisterer, er derfor et tegn på at Riket er opprettet. Av den grunn er det også et godt budskap og en årsak til stor glede.
Hvordan kan vi være sikker på at dette er tilfelle? Hvilke beviser har vi for dette? Og hvorfor har ikke nasjonene tiljublet Riket? Når fant det sted alt sammen? Bibelen gir svar.
Overdragelsen av Riket til Jesus må ifølge profetiene ha funnet sted ved utløpet av de «syv tider» da Satan uavbrutt fikk ha herredømme over nasjonene. Disse tidene begynte i 607 f. Kr., da Jerusalem ble ødelagt, og de fortsatte i sju symbolske tider eller 2520 år. Disse årene utløp i 1914 e. Kr. I året 1914 ble Rikets regjering opprettet i himlene. Opprettelsen av en ny, universell regjering måtte nødvendigvis gå forut for innførelsen av en ny verden. Det er grunnen til at følgende rop gjenlyder på den tiden det er opprettet: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» — Åpb. 11: 15; Dan. 4: 16, 25, 32.
Alle de fromme uttalelser fra kristenhetens religiøse organisasjoner forleder folk til å tro at nasjonene, og spesielt nasjonene i kristenheten, kommer til å glede seg og takke Gud og straks oppgi sin jordiske suverenitet til fordel for Kristus når Guds rike ved Kristus tar makten. Men hvor hyklerske de falske religioner er, framgår av at akkurat det motsatte finner sted. Jesus opplyste på forhånd at dette skulle være tilfelle. Han sa at de som var for hans regjering, skulle si: «Vi takker, deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge.» Men angående hvordan jordens nasjoner skulle forholde seg når Gud tok sin makt, sa Jesus videre: «Hedningene [nasjonene, NW] er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid . . . da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» Den kjensgjerning at nasjonenes vrede brøt løs ved opprettelsen av Guds regjering over jorden, utgjør en del av det tegnet Jesu disipler ba om å få. Dette fant sted nøyaktig ved slutten av de 2520 årene hedningenes styre varte. — Åpb. 11: 15—18; Matt. 24: 7, 8; Luk. 21: 7—28.
Det at Riket ble født i 1914 e. Kr., er ensbetydende med at enden på Satans verden ikke er langt borte, men dette er naturligvis ikke noe godt budskap for dem som støtter hans døende system. Det er imidlertid et godt budskap for den rådville menneskehet, for det betyr at en rettferdig, ny verden med liv, glede og fred heller ikke er langt borte. Det gode budskap om denne kjensgjerning er særlig blitt forkynt siden 1920, og det blir stadig forkynt over hele jorden av et voksende antall Jehovas vitner som en oppfyllelse av Matteus 24: 14. Det blir i dag forkynt i minst 158 land, og i 1955 var det minst 642 929 forkynnere som tilsammen benyttet hele 85 832 250 timer til å overbringe menneskene dette gode budskapet. Mange hundre millioner bøker, bibler, blad og traktater er blitt spredt for å kunngjøre denne uimotsigelige sannhet.
Den flom av opplysninger som er blitt kunngjort, har ført til en rystelse av verden og bevirket at mennesker av alle folkeslag, slekter og tungemål kommer til den nye verdens samfunn og viser tro på dets Gud. Bare i fjor var det minst 63 640 personer som erklærte at de var for den nye verden ved å la seg døpe i vann, og som derved ble nye, aktive forkynnere av det gode budskap. De utgjør sammen med flere hundre tusen andre mennesker et samfunn som ikke er noen del av denne gamle verden. De utgjør en ny verdens samfunn ved Jehovas Ord og ånd. Som et slikt samfunn har de forlatt den gamle verdens normer, politiske og religiøse tradisjoner, kjekl, rasehat, religiøse hat, hovmod og rivalisering og utallige andre splittende faktorer. De holder seg uplettet av verden.
Som et rent og sunt folk som hører den nye verden til, har de fått det løfte av Gud at han skal la dem overleve den universelle krig — Harmageddon — som skal komme i vår generasjon, og som et forent folk skal de få komme inn i Guds rettferdige, nye verden hvor de i all framtid vil kunne nyte Guds velsignelser. Denne strålende framtidsutsikt kan også bli din. Sørg for at den blir det ved at du gir akt på det gode budskap om Riket som nå blir forkynt.