Guds rike hersker — er verdens ende nær?

1. Hvilket styre er det eneste som er godt nok for jorden, og hvorfor?

BARE det beste styre i universet er godt nok for vår jord. Slik ser jordens Skaper på det. Dette kan alle mennesker av god vilje være glad for. Vi kan være takknemlige for at Skaperen ikke overser denne delen av sitt skaperverk, selv om jorden er så ørliten i sammenligning med resten av universet. Vi kan være lykkelige for at han anerkjenner vår lille jord som sine egne henders verk og ønsker å smykke den med den aller beste styreform. Han vil at den skal virke til hans pris i likhet med hele det øvrige univers. «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» — Sl. 19: 2.

2. Hva er innlysende angående menneskenes herredømme over jorden? Begrunn svaret.

² Det er tydelig at det herredømme menneskene har utøvd over jorden, ikke har vært det beste. I dag kan vi se de resultater menneskenes herredømme over jorden og dens innbyggere har ført til, og disse resultatene er ikke gode. Dette er ikke en sak som vi bare kan trekke på skuldrene av, og vi kan ikke unnskylde resultatene ved å si at det menneskelige styre har vært bedre enn ikke noe styre i det hele tatt. Den kjensgjerning står fast at det herredømme menneskene har utøvd over jorden, har forårsaket en uhyggelig splittet verden, og menneskeheten står nå overfor muligheten av å bli tilintetgjort ved de grusomme våpen den selv har frambrakt. Menneskenes herredømme over jorden har nok frambrakt De Forente Nasjoner, en organisasjon som nå teller 82 medlemmer, men det har ikke frambrakt noen forent menneskehet, det har ikke klart å få mennesker av alle raser, farger, språk og ætter til å leve sammen som brødre i kjærlighet og fred med hverandre. Dessuten har menneskenes herredømme ikke bare kommet til kort hva det angår å gjøre slutt på den død som skyldes rent naturlige årsaker, men det framkaller forhold som stiller hele menneskeheten overfor muligheten av en plutselig og voldsom tilintetgjørelse ved menneskenes egne politiske og militære regjeringer, for ikke å snakke om tilintetgjørelse for Skaperens hånd i Harmageddon. Ingen kjensgjerning er mer tydelig og ingen sannhet mer ugjendrivelig enn denne: det herredømme som menneskene og alle deres guder har utøvd over jorden, har vært en fiasko.

3. Hva gjør de politiske herskere til tross for at de hittil ikke har hatt hell med seg, og hva må hvert enkelt menneske selv foreta seg?

³ I betraktning av denne åpenlyse fiasko er det på tide at folk trekker visse slutninger og bestemmer seg for å følge en forstandig handlemåte. Hvis de politiske ledere unnlater å føre folket på rett vei, da må hver enkelt selv finne fram til det som er rett. De politiske herskere legger planer og treffer foranstaltninger for å kunne holde sine nasjonale regjeringer i virksomhet inn i en ubegrenset framtid. De vil ikke innse at menneskene har kommet til kort, men i sitt stivsinn forsøker de stadig å gjøre deres fiasko til en suksess og således vise overfor hele verden hva de duger til. Derved beviser de at de ikke kjenner til eller ikke bryr seg om å kjenne til eller ikke har noen tro på Skaperens hensikt med hans egen jord. De har ikke tro på andre enn seg selv. De røper ved dette at de ikke har lært noen ting av menneskeslektens historie. De er stolte. De har ikke tatt lærdom av det vise og gode råd som for lenge siden ble gitt under inspirasjon: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» — Sl. 146: 3, 4.

4. Hvordan kommer det til å gå med herskerne dersom de ikke går til grunne i en tredje verdenskrig, og hva må vi derfor avgjøre?

⁴ Dersom det ikke går slik at verdens herskere nå i vår kritiske tid går til grunne i en tredje verdenskrig, kommer de til å dele skjebne med alle tidligere politiske fyrster og herskere. Alle som én kommer de til å måtte trekke sitt siste sukk, deres livløse legemer vil vende tilbake til jordens støv, deres misbrukte tankekraft vil gå til grunne sammen med dem, og fordi de har kommet så sørgelig til kort i sine forsøk på å regjere, vil den øvrige del av menneskeheten ikke være det spor bedre stilt. Det vi derfor hver for oss må avgjøre, er om vi vil fortsette å lide på grunn av dødelige menneskers forsøk på å regjere, forsøk som på forhånd er dømt til å mislykkes.

5. Hva er det at vi treffer en slik personlig avgjørelse ikke ensbetydende med, og hvem er den eneste vi kan se hen til i håp om å få et godt styre?

⁵ Når vi treffer en personlig avgjørelse for å slippe å bli berørt av den ulykke som menneskelige herskeres styre til slutt vil resultere i, vil det ikke si at vi reiser oss og gjør opprør mot dem, eller setter i gang en revolusjon eller blir anarkister. Hvis vi gjennomførte en revolusjon, enten det skjedde med eller uten bruk av maktmidler, ville ikke det bety annet enn at vi erstattet en regjering som besto av andre mennesker, med en regjering som besto av oss selv. Sluttresultatet ville være uforandret; det ville fremdeles være et styre ved mennesker, et styre ved oss selv. Det kommunistiske regjeringssystem, en styreform som ble til ved en blodig revolusjon og en tilrivelse av politisk makt, er et tydelig eksempel på dette. Men hvis vi tar avstand fra enhver form for menneskelig styre over jorden, til og med fra et styre ved oss selv, hvem kan vi da se hen til i håp om å få et godt styre som aldri vil slå feil? Det finnes bare en som kan tilveiebringe et godt og varig styre, og det er Han som har skapt både jorden og menneskene på den, nemlig Gud selv. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik lyder de første ordene i Bibelen, den hellige skrift.

6. Er det praktisk å se hen til ham? Begrunn svaret.

⁶ Men kan det være praktisk å se hen til Gud, Skaperen, i håp om at han vil innføre et godt styre over jorden? Ja, det er sikkert. Det er like praktisk som det har vist seg å være upraktisk å sette sin lit til menneskelige styreformer. Det er ikke bare det mest praktiske å la Gud herske over jorden på sin egen guddommelige måte, men det er også det mest fornuftige, for det er det som vil føre til størst gagn, til varig gagn. Dette er en sannhet som er mer betydningsfull nå enn noensinne, for Guds rike hersker nå — det har allerede begynt å utøve sitt herredømme over jorden. Alle som ønsker å nyte evig liv i fred, sunnhet og lykke, må lydig underkaste seg det. Å se hen til Gud for å bli styrt av ham vil nemlig føre til slike praktiske resultater.

7. Hvor lenge har Jehova vært konge, og hvorfor kan man si det? Men hvorledes har likevel menneskeheten stilt seg til denne kjensgjerning?

⁷ Når var det Guds rike begynte å herske? Over seks hundre år før Kristi fødsel sa profeten Jeremias: «[Jehova] er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge.» (Jer. 10: 10) Ja, den sanne Gud hvis navn er Jehova, har alltid vært konge. Han har alltid sittet med makten; han har alltid hersket. Han er universets overherre, og ingen av hans skapninger, ikke engang Djevelen, har vært i stand til å omstyrte hans suveréne herredømme. Men i nesten seks tusen år nå har bare noen ganske få mennesker anerkjent ham som konge og attrådd hans rike. Den langt overveiende del av menneskeheten ville ikke engang hilse hans styre velkommen da hans tid var inne til at hans rike skulle begynne å herske direkte over jorden. De fleste mennesker har ikke villet innrømme hans rikes overhøyhet; de har ikke vist hans rike troskap og lojalitet. Nasjonalismen råder.

8. Hvem anerkjente Guds stilling som konge mer enn noen annen, og hva beviser den bønnen han lærte sine etterfølgere angående Guds rike?

⁸ Det menneske som i høyere grad enn noen annen anerkjente Jehova Guds stilling som konge, og som mer enn noen annen ønsket at hans himmelske rike skulle begynne å herske over jorden, var Jesus Kristus. Det var han som for nitten hundre år siden lærte sine disipler å be følgende bønn til himmelens konge: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 9, 10) Selve den omstendighet at Jesus lærte sine disipler å be om at den himmelske Fars rike måtte komme, beviser at riket ikke hersket over jorden på den tiden. Det var ikke Guds rike, men det romerske keiserrike som da hadde herredømmet over den bebodde jord. Ethvert opplyst menneske vet at det var den romerske landshøvding i Jerusalem, som under påtrykk av byens religiøse ledere lot Jesus bli henrettet på en torturpel utenfor bymuren. Ja, det var de romerske keiseres rike som da regjerte som en verdensmakt; Guds rike hersket ikke på den tiden. Det sto enda tilbake at det skulle komme som svar på den bønnen Jesus lærte sine etterfølgere. Spørsmålet var: Når skulle Guds rike begynne å herske?

Ikke ved kristenhetens politikere

9. Hva har kristenhetens presteskap lenge hevdet angående Guds rikes komme, og hvorfor er det avskylig i Guds øyne å handle i overensstemmelse med en slik lære?

⁹ Kristenhetens presteskap har lenge hevdet at Guds rike kom da den romerske keiser Konstantin den store erklærte at han var blitt kristen, og da han tok biskoper som praktiserte datidens form for kristendom, i sin regjerings tjeneste. Videre har de hevdet at Guds rike ville komme og herske gjennom nasjonenes politikere etter hvert som de ble kristne og underordnet seg presteskapet. Når til slutt alle makthavende politikere var blitt kristne og alle menneskelige regjeringer var blitt kristne, da ville Guds rike være kommet fullt ut. Guds rike ville således ikke utøve noe direkte herredømme fra himmelen. Men denne læren som kristenhetens presteskap har forfektet, er falsk. Prestene har imidlertid hatt stor nytte av den, for de har benyttet den som en unnskyldning for å blande seg bort i denne verdens politikk. Ethvert forsøk på å opprette Guds rike ved hjelp av denne verdens politikere må slå feil. Å gjøre slike forsøk er ensbetydende med at man forsøker å skape messias’er, kristus’er, av denne verdens politikere. Det er fullstendig avskylig i Skaperens øyne, for det betyr at man forkaster hans rike.

10, 11. I forbindelse med hvem viste Gud at hans rike ikke ville komme gjennom menneskelige regjeringer, og hvorledes gjorde han det?

¹⁰ For over 2500 år siden beviste Gud, Skaperen, overfor hele menneskeheten at Hans rike ikke ville komme gjennom noen av denne verdens menneskelige regjeringer eller dens politikere. I det tolvte århundre før Kristus mente Israels ledere, i likhet med de fleste mennesker i vår tid, at det ikke var praktisk å la himmelens Gud herske direkte over dem som folk betraktet. Gud hadde ført israelittene ut fra trelldommen i Egypt og latt dem slå seg ned i et land i Midt-Østen som fløt med melk og honning. Han hadde gitt dem den mest enestående lovsamling som menneskene kjenner til. Gjennom profeten Moses hadde han gitt dem de ti bud, foruten hundrevis av andre lover. Han hadde bevist overfor dem at han var den allmektige Gud, og at hans navn er Jehova. I det første av de ti bud han ga dem, slo han fast: «Jeg er [Jehova] din Gud, som førte deg ut av Egypts land, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» (2 Mos. 20: 2, 3) Han gjorde dem til en nasjon og førte dem inn i en høytidelig overenskomst eller pakt med seg, en pakt som innebar at han skulle være deres Gud og velsigne dem og ha dem som sitt folk. Han var deres usynlige konge. (5 Mos. 26: 17—19) Men israelittene tapte troen. De degget for ønsket om å få en synlig menneskelig konge i likhet med alle de ikke-jødiske folkeslagene som bodde rundt omkring dem. Derfor gikk de til Jehovas profet Samuel og sa: «Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!» — 1 Sam. 8: 5.

¹¹ Denne anmodningen om en menneskelig hersker var ikke noen ubetydelig sak. Den ga ikke uttrykk for noen demokratisk idé som fortjente å bli anerkjent og satt ut i livet. Den ga uttrykk for at de forkastet Gud som Konge, og det gjorde han dem oppmerksom på. Bibelens beretning sier: «Da sa [Jehova] til Samuel: Lyd folket i alt hva de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.» (1 Sam. 8: 7) Jehova støtte dem ikke fra seg for dette og forkastet dem ikke straks som sitt folk. Men fordi han i sin nåde holdt fast ved den pakten han hadde gjort med dem, lot han dem få en slik konge som de ba om.

12. Kan det sies at det var praktisk å få en slik konge, og til tross for hvilke fordeler gikk det slik?

¹² Viste det seg å være praktisk å få en slik konge? Svarte det herredømme som de menneskelige kongene utøvde over Israel, til forventningene? Hvorfor har ikke vår tids israelere like meget land i Midt-Østen som deres forfedre hadde på Samuels tid? Hvorfor har de ikke lenger en menneskelig konge over seg som er innsatt av Gud? For å få forklaringen på det, en forklaring som israelerne ikke er i stand til å gjendrive, trenger vi bare å vende oss til de hellige hebraiske skrifter. Grunnen til at de ikke har noen menneskelig konge nå, er at deres verdsligvise forfedres eksperiment med menneskelige konger var så sørgelig mislykket. Det ble mislykket til tross for at Gud salvet den trofaste hyrden David fra Betlehem til konge over dem og opprettet et dynasti eller en rekke av herskere i hans familie. Det ble mislykket til tross for at disse kongene av Davids hus hersket fra Jerusalem, den byen Gud hadde valgt å knytte sitt navn Jehova til, og til tross for at de satt på en trone som ble kalt «Jehovas trone», og hersket som hans synlige representanter. Israelittenes forsøk med menneskelige konger slo feil til tross for at hele den jødiske nasjon og dens konge sto i et spesielt paktsforhold til Jehova, deres Gud, og til tross for at han hadde gitt dem sine lover og profeter.

13. Hvor lenge lot Gud israelittene få prøve seg med sin menneskelige konge, og hvordan forholder det seg nå med «Jehovas trone» i Jerusalem?

¹³ I sin barmhjertighet lot Gud dem få litt over fem hundre år til å prøve seg med en menneskelig konge, en konge som satt på den såkalte «Jehovas trone» i Jerusalem. Men til slutt ble Gud, som hadde gitt etter for deres bønn om en menneskelig konge, så harm på nasjonen og dens kongelige regjering at han omstyrtet riket i 607 f. Kr. ved Babylons konge Nebukadnesars hærer. Sytti år senere førte Jehova en trofast levning tilbake fra landflyktigheten i det fjerne Babylon, men Hans trone ble ikke opprettet igjen i Jerusalem. Hans trone er fremdeles ikke blitt gjenopprettet der. Den kommer aldri mer til å bli det.

14. Hva viser jødenes forsøk med et kongedømme angående det rikes komme som Jesus underviste om, og hvorledes går kristenhetens politikere fram?

¹⁴ Hva så med det Guds rike som Jesus Kristus forkynte, og som han lærte sine disipler å be om? Når vi tenker på hvorledes det gikk med jødenes forsøk, finnes det da noe i historien, for ikke å snakke om i Bibelens profetier, som gir oss grunn til å tro og lære at Guds rike vil komme ved hjelp av kristenhetens politikere med støtte av paven i Vatikanet og det protestantiske presteskap? Nei! Kan vi for et øyeblikk tenke oss at den allvise Gud, som fra fordums tid kjenner alle sine gjerninger, har gitt sitt bifall til et nytt eksperiment i likhet med det det jødiske folk foretok? Nei! Guds eget Ord svarer Nei! Jesus Kristus, Guds Sønn, svarer Nei! Men kristenhetens politikere, som er blitt opplært og støttet av presteskapet, det katolske så vel som det protestantiske, vil absolutt ha det til at det er på den måten Guds rike bør komme og herske. Derfor har de fortsatt å utøve sitt herredømme idet de har støttet seg til teorien om kongenes guddommelige rett, eller til den teori at de i egenskap av «foresatte øvrigheter» som er «innsatt av Gud», tjener som Guds representanter overfor alle sine undersåtter. Men det er ikke noen «Jehovas trone» de sitter på. — Rom. 13: 1.

15. Hvilke fordeler har kristenhetens herskere hatt framfor jødene, og hva er det som nå viser hvorvidt Guds rike er nærmere enn det var på keiser Konstantins tid?

¹⁵ Fra keiser Konstantin den stores tid til nå har kristenhetens herskere hatt over 1600 år på seg, eller over tre ganger så lang tid som de israelittiske konger hadde. Men har de hatt mer hell med seg enn det jødiske rike hadde, det rike som hadde sin hovedstad i den hellige by Jerusalem? I tillegg til at de har hatt lengre tid enn kongene av Davids hus hadde, har de også hatt noe mer enn bare den jødiske religion. Som en ytterligere hjelp har de hatt den fullstendige bibel og dens kristne lære. Har de så hatt hell med seg takket være disse fordelene? Har kristenhetens presteunderstøttede politikere klart å bringe Guds rike noe nærmere enn det var på keiser Konstantins tid? Hersker Guds rike nå ved kristenhetens konger, presidenter og andre statsoverhoder? Nei! Siden 1914 er to verdenskriger blitt satt i gang midt i hjertet av kristenheten, og den alminnelige tingenes tilstand jorden over forverrer seg stadig. Den gudløse kommunistiske kjempe har reist seg. Fram til nå har den skaffet seg kontroll over en tredjedel av jordens landområde med et folketall på 944 900 000. Den såkalte kristne verden strever fortvilet for å hindre denne kjempen, ikke bare i å gjøre ytterligere innhogg i kristenheten, men også i å oppsluke verdens ikke-kristne, nøytrale nasjoner. Fordi kristenheten påberoper seg å være kristen og gir seg ut for å være tatt inn i en ny pakt med Gud gjennom Kristus, har den hatt større muligheter og tyngre ansvar. Fordi kristenheten har kommet til kort, er den derfor mer daddelverdig i Jehova Guds øyne enn det gamle Juda rike som var under den gamle lovpakt ved Moses.

En falsk etterligning av Guds rike

16. Hva er De Forente Nasjoner en etterfølger av, hva ble det store spørsmål etter den første verdenskrig, og hvorfor det?

¹⁶ En ting som veier tungt imot kristenheten, er dens delaktighet i De Forente Nasjoner, denne internasjonale organisasjonen som nå er i sitt trettende år, og som i 1945 ble opprettet for å sikre freden og tryggheten i verden. Da De Forente Nasjoners organisasjon begynte å funksjonere i januar 1946, fikk den i egenskap av det avdøde Folkeforbundets etterfølger overdratt alle de faste eiendommer som hadde vært i dets besittelse. Så tidlig som i januar 1918, mens den første verdenskrig fremdeles raste, framsatte den amerikanske presidenten Woodrow Wilson forslag om opprettelsen av et folkeforbund. Allerede måneden etter begynte Jehovas vitner, representert ved presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, å forkynne det oppsiktsvekkende budskapet «Verden har endt — Millioner av nålevende mennesker vil kanskje aldri dø!» I begynnelsen av den følgende måned ble ledende Jehovas vitner i Amerika arrestert fordi de forkynte at Guds rike var hele menneskehetens eneste håp, og i løpet av månedene som fulgte, ble de dømt til lange fengselsstraffer. De kristne kirker i Amerika ble stilt overfor dette spørsmål: Hva bør mennesker som bekjenner seg til kristendommen, velge — Guds rike eller Folkeforbundet?

17, 18. Ved å støtte hvilket forslag viste ledende kristne kirker hva de valgte, og hvilke uttalelser i deres erklæring viser at de forvrengte saken for å kunne inngå kompromiss?

¹⁷ Den første verdenskrig endte med seier for de demokratiske allierte, men de ledende Jehovas vitner satt fremdeles i fengsel. Fredskonferansen skulle ta til i Paris i januar 1919. De ledende kristne kirker i Amerika ga til kjenne hvilket valg de hadde truffet, men de forvrengte hele saken for å kunne inngå et kompromiss. Den 12. desember 1918 holdt styret for Kristi kirkers fellesråd i Amerika sitt årsmøte. Fra dette møte ble det sendt ut en erklæring til støtte for president Wilsons plan om et folkeforbund, og denne erklæring inneholdt følgende bemerkelsesverdige uttalelser:

¹⁸ «Krigens krise er forbi, men en verdenskrise er over oss. . . . Tiden er kommet da verden skal organiseres for sannhet, rett, rettferdighet og menneskelighet. Med dette for øye vil vi som kristne tilskynde til at det blir opprettet et forbund av frie nasjoner på den kommende fredskonferanse. Et slikt forbund er ikke bare et middel til å få fred, det er snarere det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. . . . De døde helter vil ha dødd forgjeves om det ikke ut av seieren kommer en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Kirken har meget å gi og meget å vinne. Den kan gi en verdifull støtte ved å tilføre det nye internasjonale organ noe av Guds rikes profetiske herlighet. . . . Kirken kan gi en godviljens ånd, uten hvilken intet folkeforbund vil kunne bestå. . . . Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet. I likhet med evangeliet er dets formål ’Fred på jorden, god vilje blant menneskene’. I likhet med evangeliet henvender det seg til alle. . . . Vi oppfordrer alle kristne og alle som tror på Gud og elsker sine medmennesker, til av hele sin sjel å arbeide og be for at det ut av den gamle sivilisasjons aske må stige fram de fagre konturer av en ny verden, en verden basert på de kristne idealer rettferdighet, samarbeid, brorskap og hjelpsomhet.»

19. Hva ble gjort med denne erklæringen, og hva lovte kirkenes fellesråd i mai 1919?

¹⁹ En spesiell kommisjon som besto av fellesrådets president og andre framstående representanter fra de forskjellige kirkesamfunn, ble utnevnt til å framlegge denne erklæringen for fredskonferansen i Paris i 1919. Ifølge offisielle beretninger reiste denne spesielle kommisjonen til Paris og overbrakte statsmennene der sin erklæring.a I mai 1919 vedtok så dette kirkenes fellesråd en resolusjon hvori de lovte å gjøre hva de kunne forat Folkeforbundet skulle bli ratifisert av det amerikanske senat, og hvori de lovte at de skulle gå inn for å gjøre Folkeforbundet til en suksess.b

20. Hvorledes ble det såkalte «eneste lyset som finnes», blåst ut, og hva er det å si om kristenhetens trossamfunn i forbindelse med Folkeforbundet?

²⁰ Senere gjorde en amerikansk organisasjonc som talte Folkeforbundets sak, dette til sitt slagord: «Hvorfor blåse ut det eneste lyset som finnes i vår mørke verden?» Men i 1939 blåste nazilederen Adolf Hitler ut dette «eneste lyset», og Folkeforbundet forsvant ned i den annen verdenskrigs mørke avgrunn. Alle de bestrebelser som kristenhetens kirkesamfunn hadde gjort seg forat Folkeforbundet skulle bli en suksess, var mislykkede, og deres bønner for denne organisasjonen var ikke blitt hørt i himmelen. Det som kirkenes fellesråd kalte «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden», hadde slått feil, og den første verdenskrigs døde helter hadde dødd forgjeves, for det var ikke kommet noen «ny jord, hvor rettferdighet bor» ut av den militære seier som de hadde bidratt til. Hva må man så i all oppriktighet si om de såkalte kristne trossamfunns stilling til og handlinger i forbindelse med Folkeforbundet? Dette: Bibelens ord anklager disse religiøse organisasjonene for bespottelse og for å ha satt opp et nytteløst foretagende som en avgud ved å forbinde Folkeforbundet med Guds rike. De har på det groveste bedratt hele menneskeheten ved å gjøre seg til talsmenn for et vederstyggelig surrogat for Guds sanne rike, og de har ført stor vanære over den Høyeste Gud.

21. På hvilken måte viste Jehovas vitner at Guds rike ikke hadde falt med Folkeforbundet, og hvorfor kommer De Forente Nasjoner også til å mislykkes?

²¹ Men la oss takke Gud for at hans rike ikke falt med Folkeforbundet. Folkeforbundet døde en evig død, men Guds rike har fortsatt å herske. Fra 1920 av avslørte Jehovas vitner Folkeforbundet som den «ødeleggelsens vederstyggelighet» som Jehovas profet Daniel forutsa, og som Jesus Kristus omtalte i sin profeti om denne verdens ende. (Dan. 11: 31; 12: 11; Matt. 24: 15) Jehovas vitner var klar over at Folkeforbundet ikke hadde noe med Guds rike å gjøre, og de erklærte at dette forbund ville komme til å mislykkes. De gikk inn for å adlyde Jesu profetiske påbud: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14) Det finnes ikke noe «politisk uttrykk» på jorden for dette rike, ikke engang i form av De Forente Nasjoner i dag. La bare kristenhetens kirkesamfunn, katolske så vel som protestantiske, samarbeide med De Forente Nasjoner så meget de vil, og la dem be om at det må lykkes for denne organisasjonen å forhindre en tredje verdenskrig. FN kommer ikke til å ha mer hell med seg enn sin forgjenger, og kommer ikke til å oppnå Guds rikes velsignelse og samarbeid noe mer enn det bespottelige, vederstyggelige Folkeforbundet gjorde.

Hedningenes tider endt

22. Hva førte til at en del velkjente geistlige i Storbritannia rettet sin oppmerksomhet mot Lukas 21: 23 24, og hvilket manifest utarbeidet de derfor i 1917?

²² De fleste mennesker i verden er ikke klar over at alt dette er historiske beviser for at Guds rike hersker og at det har hersket siden høsten 1914. Da den første verdenskrig nærmet seg sitt høydepunkt, sendte en gruppe kjente britiske geistlige ut en utredning om hva de mente at verdensbegivenhetene betydde. En dramatisk hendelse som fant sted i Midt-Østen, førte til at de rettet sin oppmerksomhet mot følgende ord i Jesu profeti angående verdens ende: «Stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid [hedningenes tider, KJ] er til ende.» (Luk. 21: 23, 24) Den 9. desember 1917 tok den britiske general Allenby Jerusalem fra tyrkerne. Disse geistlige kom da sammen i London og sendte ut et manifest som ble offentliggjort i pressen der i det britiske rikes hovedstad. Pressemeldingen lød slik:

«Ifølgende manifest er nylig blitt utstedt av en del av Englands mest kjente prester:

«’For det første: At den nåværende krise peker hen imot avslutningen på hedningenes tider.

«’For det annet: At Herrens åpenbarelse kan ventes når som helst, og han vil da bli åpenbart likså tydelig som han ble det for sine disipler aftenen etter sin oppstandelse.

«’For det tredje: At den fullendte menighet vil bli forvandlet for «alltid å være med Herren».

«’For det fjerde: At Israel i vantro vil bli ført tilbake til sitt eget land, og senere vil bli omvendt ved at Kristus trer fram til hjelp for det.

«’For det femte: At alle menneskelige gjenreisningsplaner må bygge på og ta sikte på Herrens annet komme, for alle nasjoner vil da bli underlagt hans styre.

«’For det sjette: At det under Kristi regjering vil bli en ny stor utgytelse av den Hellige Ånd over alt kjød.

«’For det sjuende: At de sannheter denne erklæring inneholder, er av den største praktiske betydning for å avgjøre hvordan en kristen karakter må være og hvordan en kristen bør forholde seg overfor tidens presserende problemer.’»

23. Hvorledes kommenterte London-pressen dette manifestet fra de åtte britiske prestene?

²³ Etterat navnene på de åtte prestene fra fem forskjellige religiøse samfunn som hadde undertegnet manifestet, var nevnt, het det videre i pressemeldingen: «Dette er velkjente navn på noen av verdens største predikanter. At disse fremragende menn fra forskjellige trossamfunn skulle føle seg kalt til å sende ut en slik erklæring, er i seg selv overmåte betydningsfullt.»d

24. Hva viste det seg at disse åtte prestene var, og hvordan hadde de i 1926 vist hvilken holdning de inntok til Guds rike?

²⁴ De åtte prestene som undertegnet manifestet, ble skuffet i sine forhåpninger. Det viste seg med andre ord at de var falske profeter. Da året 1926 kom, hadde de begynt å motarbeide Jehovas vitner, som da var travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike over hele den bebodde jord, budskapet om at Guds rike hadde begynt å herske.

25. Hvorfor ble disse prestene skuffet i sine forventninger angående «hedningenes tider», og for hvem betydde det slutten på noe at hedningenes tider endte?

²⁵ Prestene ble skuffet i sine forventninger angående de «hedningenes tider» som er omtalt i det før nevnte manifest, for disse tider løp ikke ut en tid etterat general Allenby hadde erobret Jerusalem i 1917 og Folkeforbundet hadde gitt Storbritannia mandat over Palestina. I dag er det araberne som besitter det gamle Jerusalem, og en muhammedansk moské som kalles Klippemoskéen, ligger på det stedet hvor de templer som ble reist for Jehova Gud, lå før i tiden. Hva kommer det av at det er slik? Det er slik fordi de «hedningenes tider» som Jesus Kristus profeterte om, utløp lenge før Jerusalem ble erobret fra tyrkerne. Disse tidene utløp i 1914, samme år som den første verdenskrig brøt ut blant kristenhetens nasjoner til tross for at disse nasjonene var knyttet til hverandre under den permanente internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag. Da Jesus brukte ordet «hedninger», mente han de ikke-jødiske folkeslag eller nasjoner, for han sa at Jerusalem, som var en jødisk by, skulle ligge nedtrådt av hedninger, det vil si av ikke-jøder. Da disse «hedningenes tider» endte, betydde det følgelig at det var noe som endte for verdens ikke-jødiske nasjoner, nasjonene i kristenheten innbefattet. Hva var det?

26. Hva fant sted da disse hedningenes tider begynte, og hva betydde egentlig det?

²⁶ Vi kan få greie på hva det var, ved å finne ut hva som begynte for de ikke-jødiske nasjoner da «hedningenes tider» begynte. For det første begynte hedningene å nedtrampe Jerusalem. Det betydde ikke bare at denne byen, som var jødenes hovedstad, ble ødelagt. Det betydde noe mer. Det betydde at de trampet på Jehova Guds rike. Fortidens Jerusalem var den byen som Gud hadde valgt å knytte sitt navn til. Det tempel som den vise kong Salomo hadde bygd for ham, lå der på Moria berg. Jehovas synlige representant, kongen som var salvet av hans yppersteprest, regjerte i Jerusalem, og kongens trone ble kalt «Jehovas trone». (1 Krøn. 29: 23, AS) Israels regjering, som hadde sitt sete i Jerusalem, var teokratisk. Den var et jordisk Guds rike i miniatyr. Jesus Kristus sa at Jerusalem var «den store konges stad». Det at Jerusalem ble nedtrådt, betydde derfor at Guds rike ble nedtrådt. — Matt. 5: 35.

27. Hva sa profeten Esekiel til Jerusalems konge kort tid før byen ble ødelagt?

²⁷ Denne nedtrampingen begynte i Guds bestemte tid. Den siste kongen av Davids hus som satt på den jordiske «Jehovas trone» i Jerusalem, var Sedekias. Omtrent fire år før Jerusalem ble ødelagt for første gang, ble profeten Esekiel inspirert til å si til kong Sedekias: «Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang! Så sier Herren [Jehova]: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» — Esek. 21: 25—27.

28. Hva gjorde de hedenske babylonierne i forbindelse med Jerusalem i juni og juli i år 607 f. Kr.?

²⁸ I juni år 607 f. Kr. ble kong Sedekias tatt til fange da han forsøkte å flykte fra Jerusalem etterat det var gjort innfall i byen, og kong Nebukadnesar av Babylon blindet ham og førte ham til Babylon, hvor han senere døde i fangenskap. Måneden etter, i juli, plyndret de hedenske babylonierne Jerusalem og Jehovas tempel der, og deretter tilintetgjorde de templet og hele hovedstaden i dette forbilledlige Guds rike.

29. Når var det altså at «hedningenes tider» begynte, og i og med hvilke tilstander?

²⁹ To måneder senere flyttet resten av de få jødene som var blitt igjen i Juda land, i frykt ned til Egypt, og Juda land ble lagt fullstendig øde for mennesker og husdyr. «Hedningenes tider» begynte altså omkring 1. oktober i året 607 f. Kr. De begynte med at hedningene eller de ikke-jødiske folkeslag, representert ved det babyloniske rike, kom i besittelse av verdensherredømmet og ikke lenger trengte å bry seg om Guds rike fordi Jehova Gud selv hadde omstøtt det. Årsaken var at jødene hadde unnlatt å verdsette Guds rike.

30. Hvor lenge skulle kongedømmet i Davids slekt være omstyrtet, og hvorfor lot ikke Gud Jesus få Rikets makt da han var på jorden for nitten hundre år siden?

³⁰ Gjennom profeten Esekiel hadde Jehova sagt at riket ikke skulle være mer før han kom som hadde retten til det, og da ville han gi ham det. For nitten hundre år siden kom Guds Sønn fra himmelen til jorden som mennesket Jesus Kristus. Han ble født i Davids kongelige ættelinje. Jehova Gud salvet Jesus med hellig ånd til å bli Kristus. På denne måten opprettet Gud en pakt om Riket, om et evig rike, med Jesus Kristus. Jesus forkynte til stadighet om dette rike, men Gud ga ham ikke Riket på den tiden. Det var ikke Guds vilje at Jesus skulle være en menneskelig konge på jorden og ha sitt sete i Jerusalem i Midt-Østen. Ifølge profetiene var det Guds vilje at Jesus skulle dø og bli oppreist fra de døde og vende tilbake til himmelen og sette seg ved Guds høyre hånd for så å bli konge der. — Heb. 1: 3, 8, 13.

31. Hva ble ropt da Jesus red i triumf inn i Jerusalem, men hva skjedde på påskedagen?

³¹ Fire dager før jødene skulle feire sin påske i år 33 e. Kr., red Jesus i triumf inn i Jerusalem. Store skarer av jødene ropte: «Velsignet er vår far Davids kommende rike!» «Velsignet er Han som kommer som Kongen i Jehovas navn!» «Velsignet er han som kommer i Jehovas navn, ja Israels konge!» Men på påskedagen var det en annen slags menneskemasse som, anført av jødiske prester, høylydt forlangte at Jesus skulle dø, og de romerske soldatene naglet ham til en pel for at han på den måten skulle late livet. Anklagen mot ham ble slått opp over hans hode, og den lød slik: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» — Mark. 11: 10; Luk. 19: 38; Joh. 12: 13, NW; 19: 12—22.

32. Hva fant sted den tredje dagen etterat Jesus døde, hvem for han senere opp til, og hvorfor ble ikke Rikets makt gitt ham på det tidspunkt?

³² Den tredje dagen etterat Jesus døde, oppreiste Jehova Gud ham fra de døde. Ut fra den usynlige åndeverden viste så den oppstandne Jesus seg for sine trofaste disipler. Ti dager før pinsefesten skulle feires, for Jesus opp og forsvant for deres øyne, og han vendte tilbake til himmelen og trådte fram for Gud med den frelsende verdi av sitt ofrede menneskeliv. Ved å være tro mot Guds rike helt inntil en ufortjent død hadde Jesus bevist sin rett til kongetronen i Guds rike. Men likevel ga ikke Gud ham Rikets makt på den tiden. Guds tid var ikke inne. Mindre enn to måneder i forveien hadde Jesus uttalt sin profeti angående denne verdens ende. Han hadde sagt at de «hedningenes tider» som hadde begynt lenge før, skulle fortsette, og at Guds rike, symbolisert ved det jordiske Jerusalem, fortsatt skulle ligge nedtrådt av hedningene inntil deres tid til å trampe på Guds rike var omme. Hva skulle da skje med disse hedenske motstandere av Guds rike?

33. Hva måtte Jesus da gjøre ved Guds høyre hånd, og for hvor lang tid?

³³ En av Bibelens inspirerte skribenter forteller oss det ved å si følgende om Jesus Kristus: «Han har frambåret ett offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd, og nå venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.» (Heb. 10: 12, 13) Jesus måtte altså vente til hedningenes tider løp ut.

«Den for enden fastsatte tid» (Dan. 8: 19)

34. Hvorfor hadde de som undertegnet London-manifestet, ingen grunn til å være uvitende om når hedningenes tider endte, og hvorledes regner vi ut når disse hedningenes tider endte?

³⁴ De åtte prestene som undertegnet London-manifestet, hadde ingen grunn til å være uvitende om når «hedningenes tider» endte. Særlig siden 1877 hadde Jehovas vitner ved hjelp av bøker, brosjyrer, blad, bibelske traktater og det talte ord forkynt viden om at det tidspunkt Gud hadde bestemt at hedningenes tider skulle ende, var tidlig på høsten i året 1914. I en drøm som Babylons konge Nebukadnesar hadde, han som ødela Jerusalem første gang, åpenbarte Gud at de tider Han lot hedningene få til å trampe ned Guds rike, var sju i tallet. Hver av disse tidene var på 360 solår. De sju tidene ville således strekke seg over sju ganger 360 solår, det vil si 2520 solår. (Dan. 4: 16, 23, 25, 32) Etter som disse sju tidene begynte da Jerusalem og Juda ble lagt øde tidlig på høsten i 607 f. Kr., endte de tidlig på høsten, omkring 1. oktober, i året 1914 i vårt tjuende århundre.e

35. Hva betydde det egentlig at «hedningenes tider» endte i 1914, og hva har Jehovas vitner kunngjort siden da?

³⁵ Hele verden er hedensk, kristenheten innbefattet. Hva betydde det derfor at «hedningenes tider» endte i 1914 e. Kr.? Det betydde ikke at de ikke lenger skulle nedtrampe den gamle byen Jerusalem borte i Midt-Østen, men det betydde slutten på deres nedtramping av Guds rike. Da hedningenes tider begynte i 607 f. Kr., betydde det ned med det forbilledlige Guds rike blant jødene og opp med det verdensherredømme som Gud tillot hedningene å få. Det at hedningenes tider endte i 1914, betydde akkurat det motsatte. Det betydde ned med de hedenske nedtrampere og opp med Guds rike! Det betydde at Guds rike ble født, ikke i det gamle Jerusalem på jorden, men oppe i himmelen hvor Jesus hadde sittet og ventet på at hedningenes tider skulle utløpe. Da lot Jehova Gud Jesus Kristus få Rikets makt, for han hadde retten til den. Siden 1914 e. Kr. har derfor Jehovas vitner kunngjort for all verden: «Guds rike hersker!» — Åpb. 11: 15.

Håndgripelige beviser

36. Hva var det Jesus ikke oppga da han profeterte om verdens ende, og hva ber vi deg derfor godta forat du kan forstå når Guds rike begynte å herske?

³⁶ Vi ber deg ikke rett og slett godta årstallet 1914 som bevis for at Guds rike hersker. Det er mer enn bare et årstall det dreier seg om. Det vi ber deg godta, er de ting som skjedde i det året, og som derfor bekrefter dette tidspunktet. Da Jesus profeterte om verdens ende; oppga han ikke noe tidspunkt. Han fortalte noe som kan være mer overbevisende enn et årstall, og som ville hjelpe oss til å forstå når Guds rike begynte å herske. Jesus forutsa verdensbegivenheter og tilstander. Tre av Bibelens skribenter gir oss hver sin beretning om det Jesus sa. Vi siterer fra den alminnelige norske reviderte oversettelse av 1930.

37. Hva spurte apostlene Jesus om, og hva sa han skulle avmerke begynnelsen på endens tid for verden?

³⁷ Jesus hadde nettopp forutsagt at byen Jerusalem og dens tempel skulle ødelegges av romerne, noe som fant sted i år 70. Da kom noen av apostlene til ham i enrom og spurte ham: «Si oss: Når skal dette skje? og hva skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?» Jesus fortalte at i tiden fram til verdens ende skulle det framstå falske messias’er, og det skulle være kriger og rykter om krig akkurat som det hadde vært før, men dette ville ikke avmerke enden: «men enden er ikke enda.» Men for så å gjøre det klart for oss hva som ville vise at endens tid for denne verden hadde begynt, fortsatte han med å si: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» — Matt. 24: 1—8.

38. Hva sier Lukas angående verdensforholdene i tillegg til at han nevner andre enkeltheter?

³⁸ Det var disse tingene som tilsammen skulle utgjøre begynnelsen til veene, de første nøds-veer, i endens tid for verden. Disippelen Lukas’ beretning viser det samme. Foruten å nevne andre enkeltheter tilføyer. Lukas: «Inntil hedningenes tid er til ende. Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.» — Luk. 21: 24—26.

39. Når og med hva begynte denne rekken av skremmende verdensbegivenheter, og hvorfor skjelver nå hele menneskeheten?

³⁹ Nå i de kjernefysiske våpens og rakettenes tidsalder, nå i romalderen da kommunismen står som en trusel mot verden og menneskelagde satellitter farer rundt jorden, engstes folkene i fortvilelse i større grad enn noensinne tidligere i historien. Vi trenger ikke å legge fram noen beviser for det. Det er noe som alle må innrømme. Men når begynte denne perioden med angst og fortvilelse blant jordens folk? Den begynte med denne generasjon! Verdenshistorikerne er enige om at den begynte i og med første verdenskrig. Verden kan aldri glemme at en krig med total mobilisering innen nasjoner og riker over hele jorden brøt ut i 1914. De andre tingene Jesus omtalte som skulle høre med til begynnelsen til veene, nemlig hunger, pest og jordskjelv, fulgte i krigens spor. Så sent som 4. desember i fjor (1957) inntraff det et jordskjelv i Ytre Mongolia som ble kalt «et av historiens største jordskjelv». Det rammet Gobi-Altai-fjellene og «flyttet fjell, tvang elver inn i nye leier, frambrakte nye fjell og daler og laget nye løp for vannet». (Standard Times, New Bedford, Massachusetts, U.S.A., 23. januar 1958) I dag skjelver imidlertid hele menneskeheten på grunn av det som skjer i verden, på grunn av den måten forholdene utvikler seg på, og på grunn av de skremmende utsikter for framtiden.

40. Hvorfor var det ikke noen tilfeldighet at denne rekken av verdensbegivenheter begynte å finne sted i 1914, og hva beviser de begivenheter som har funnet sted siden da?

⁴⁰ Det var ikke noen tilfeldighet at hele denne rekken av skremmende begivenheter begynte å finne sted i 1914. De begynte i 1914 fordi «hedningenes tider» løp ut det året. Det at alt dette begynte å skje i 1914, tilkjennega at det var i det året «hedningenes tider» endte, og selv om hele kristenhetens presteskap benekter denne kjensgjerning, kan den ikke derved motbevises. De verdensbegivenheter som har funnet sted siden 1914, beviser ikke bare at Jesus Kristus var en sann profet, men også at han i 1914 kom til makten i Riket, en makt han hadde retten til, og at hans nærvær i det himmelske rike begynte da. Guds rike ved hans salvede Konge, Messias, var blitt født. De hedenske nasjoner, kristenheten innbefattet, var ikke lenger i besittelse av verdensherredømmet. Guds rike hersker, det er det som har makten!

41. Hva føyde Jesus til i sin profeti som et ytterligere trekk ved det synlige tegn på Rikets opprettelse, og hvorledes blir denne delen av profetien oppfylt?

⁴¹ Etterat Jesus hadde forutsagt begynnelsen til verdensveene og den forfølgelse og det hat som hans sanne etterfølgere ville bli utsatt for, var det derfor i sin rette orden at han føyde til enda et trekk ved det synlige tegn på at Guds rike var blitt opprettet i himmelen i 1914, nemlig dette: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 9—14, NW) Er dette gode budskap om det opprettede rike blitt forkynt som et vitnesbyrd for alle folkeslag siden 1914? Hvis vi ser hen til de prestene som undertegnet London-manifestet, og hele resten av kristenhetens geistlighet for å få svar på dette spørsmålet, da blir svaret Nei! Men hvis vi ser hen til Jehovas vitner, som nå melder at de driver sin forkynnelse i 164 land og øyriker over hele jorden, da blir svaret et rungende Ja! Siden den første verdenskrig sluttet, har det vist seg at ingenting har kunnet stanse dem, hverken fascismen, hitlerismen eller nazismen, kommunismen eller den annen verdenskrig eller kristenhetens katolske og protestantiske presteskap. Jesus Kristus uttalte profetisk at det gode budskap om Riket skulle forkynnes etter utløpet av «hedningenes tider». Og slik ble det, for dette gode budskap er blitt forkynt og blir nå fortsatt forkynt, til tross for at kristenhetens prester åndelig talt er blinde, døve og stumme hva denne oppsiktsvekkende begivenhet angår.

Hva verdens ende innebærer

42. Hvorfor må verdens ende være nær, i betraktning av at Riket er opprettet, og hvordan bekrefter Daniels profeti denne kjensgjerning?

⁴² Følgende spørsmål melder seg nå: Er verdens ende nær? Bibelens profetier og forholdene i verden viser at svaret er Ja. Denne verden, som innbefatter kristenheten, og Guds rike er ikke venner. De kan ikke forenes. Like før Jesus Kristus ble ført bort for å bli henrettet, sa han til den romerske landshøvding: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Til sine disipler sa han: «Fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 18: 36; 15: 19) Guds rike representerer den nye, rettferdige ordning han har lovt. Apostelen Peter sa til sine medkristne: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Guds rike vil innføre denne nye ordning, og det betyr total tilintetgjørelse for denne gamle verden. Profeten Daniel så fram til vår tid, den tiden da tidsrommet for hedningenes herredømme uten inngrep fra Guds rikes side er utløpt, og han sa om den: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.» (Dan. 2: 44) Denne ødeleggelsen ved Guds rike betyr Harmageddon for denne gamle verden.

43. Hva er nasjonene på marsj mot, og hvor lenge har de vært det?

⁴³ Siden den første verdenskrig endte i 1918, har de hedenske nasjoner under ledelse av denne verdens gud, Satan Djevelen, vært på marsj mot Harmageddon til sin endelige, avgjørende kamp mot Guds rike. Det betyr at nå i året 1958 har de vært på marsj i førti år, og hverken Folkeforbundet eller De Forente Nasjoners organisasjon har stoppet deres marsj eller fått dem til å avvæpne overfor Guds rike. Hvor meget lenger vil marsjen fortsette før «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» begynner?

44. Hva uttalte Jesus profetisk om denne generasjon for å vise at verdens ende, er nær?

⁴⁴ Denne generasjon av mennesker nærmer seg nå slutten på sin normale levealder. Jesus profeterte om at den generasjon som opplevde slutten på hedningenes tider under den første verdenskrig og begynnelsen på verdens veer, også ville få oppleve enden på disse veer ved verdens ødeleggelse i Harmageddon: «Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» (Matt. 24: 34, 35; Åpb. 16: 14, 16) Vi vet ikke dagen eller timen, men verdens ende er nær.

45. Hvordan kan vi vite hvorvidt vi skal være bedrøvet over denne verdens ende eller ikke, og hvilke løgner må vi av denne grunn få ut av vårt sinn?

⁴⁵ Verdens ende er ikke noe vi skal være bedrøvet over. Skal vi være bedrøvet fordi en ny verden, Guds rettferdige nye verden som består av nye himler og en ny jord, skal begynne etter denne verdens ende i Harmageddon? Jesus oppfordret sine trofaste disipler til å glede seg når de så bevisene for at Satan Djevelens gamle verden var endt og Guds rikes nye verden var nær. La oss få ut av vårt sinn de religiøse løgner som kristenhetens prester framholder, og de teoretiske løgner som moderne vitenskapsmenn framholder, når de sier at denne verdens ende betyr enden på jorden som vi lever på, og enden på solen, månen og stjernene som gir oss lys fra himmelhvelvingen. — Pred. 1: 4.

46. I hvilken hensikt hva jorden angår kommer Guds rike som svar på Jesu bønn og hva er det derfor som må og skal ende?

⁴⁶ Jesus Kristus lærte sine disipler å be således til sin himmelske Far: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt. 6: 10) Guds rike kommer ikke for å ødelegge jorden, men for å ødelegge Satans verden. Guds rike kommer ikke for å brenne opp jorden, men for å bevirke at Guds vilje skal skje på jorden så vel som i himmelen. Av den grunn er jorden verdig til å bli bevart som Guds skaperverk, og Gud vil bevare den i all evighet som et hjem for gjenløste og fullkommengjorte mennesker av god vilje. Den sangen englene sang da Jesus ble født som et menneske, «Ære i det høye der oppe til Gud, og på, jorden fred blant mennesker av god vilje,» vil da ha gyldighet for evig. (Luk. 2: 14, NW) Satans verden og dens nasjoner er imot at Guds vilje skal skje på jorden og alle andre steder i universet. Satans verden er hans organisasjon, som består både av onde demoner i de usynlige himler og av onde mennesker og nasjoner på den synlige jord. Det er derfor Satans verden og dens ugudelige tingenes ordning som må og skal ende, som skal bli ødelagt. — Ef. 2: 2, 3.

47. Hva kommer fortsatt til å være til etter verdens ende, og hvilken begivenhet som fant sted på Noahs tid, benyttet Jesus som en illustrasjon på dette?

⁴⁷ Jorden vil fortsatt komme til å bestå etter verdens ende. Mennesker av god vilje på jorden skal også overleve verdens ende, for de vil få spesiell beskyttelse av Guds rike som nå hersker. Jesus profeterte om at det skulle være slik ved denne verdens ende som det var da den ugudelige verden på Noahs tid endte. Den store vannflommen fra himmelen utslettet denne fortidens verden, men Noah og hans familie overlevde sammen med utvalgte fugler og dyr i arken, og ga menneskeslekten en ny start på den rensede jord. Selv om det kan bli mer ild i Harmageddon enn det var lyn under vannflommen på Noahs tid, så har mennesker av god vilje fått forsikring om at de skal få overleve denne onde verdens ende og begynne livet på jorden i Guds nye verden. — Matt. 24: 37—39.

48. Hvorfor bør derfor mennesker av god vilje glede og fryde seg med tanke på den framtidige regjering over dem?

⁴⁸ Gled og fryd dere, alle mennesker av god vilje! For dette betyr å få leve under den beste regjering i universet, Guds rike. I hans nye verden vil dere være underlagt den eneste teokratiske regjering, Guds rike ved Jesus Kristus, uansett hvor dere bor på jorden.

49, 50. a) Hva vil denne regjering utrette som ingen politisk regjering av mennesker har utrettet? b) Hvem vil tilintetgjørelsen av den adamittiske død bli til gagn for, og på hvilken måte?

⁴⁹ Denne regjering vil utrette det for menneskene som ingen politisk regjering av mennesker har utrettet i løpet av «hedningenes tider». Den vil befri menneskene for forstyrrende inngrep fra Satans usynlige demonorganisasjons side. Den vil også befri jorden for den ugudelige kommunisme og for prester som blander seg i politikk, og for alt som er imot Guds vilje. Den vil befri jorden for menneskenes «siste fiende», døden, den død som vi alle sammen har arvet på grunn av den første synd som ble begått av vår stamfar Adam, ved hvem døden kom inn i verden. — Rom. 5: 12; 1 Kor. 15: 25, 26.

⁵⁰ Det er ikke bare de som overlever Harmageddon, som vil få gagn av tilintetgjørelsen av den adamittiske død, men også alle de som sover i døden i minnegravstedene. De overlevende på jorden etter verdens ende vil bli utfridd fra den adamittiske døds forbannelse fordi de lojalt har adlydt Guds rike, som utgjøres av Kristus og hans herliggjorte trofaste disipler. De vil bli helbredet for all ufullkommenhet i kropp, sinn og hjerte og til slutt nå fram til menneskelig fullkommenhet i Guds bilde og likhet. Med hensyn til de menneskene som sover i minnegravstedene eller som mistet livet på havet, så vil Kongen Jesus Kristus igjen utøve den makt han brukte til å oppreise de døde til liv da han var her på jorden. Han vil oppfylle sitt eget løfte og kalle de døde fram til liv på jorden med alle de velsignelser det blir mulig å oppnå under Guds rike. «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige,» sier Guds Ord. — Ap. gj. 24: 15; Joh. 5: 28, 29; Åpb. 20: 13.

51. Hva kommer de til å bli dømt på grunnlag av, og hva vil de som består den endelige prøve, bli belønnet med?

⁵¹ Alle de som lever på jorden i den nye verden, vil bli dømt på grunnlag av den måten de oppfører seg på overfor Jehova Gud og hans konge Jesus Kristus. Hans rike vil gjøre hele jorden til et herlig paradis. Alle mennesker som kommer igjennom den endelige domsprøve med urokkelig hengivenhet og lydighet mot Gud og hans rike, vil bli belønnet med retten til liv i menneskelig fullkommenhet i dette jordiske paradis for evig. Der vil de alltid gjøre Guds vilje.

52, 53. a) I forbindelse med hva bør menneskene nå vende seg til Gud? b) Hva gir vi nå vår hyllest, og hva er vår bønn i forbindelse med det?

⁵² Alle mennesker av god vilje bør derfor nå vende seg til Gud og underordne seg hans styre over jorden!

⁵³ La all hyllest gå til Guds rike, som nå hersker! Måtte den fastsatte tid for den gamle verdens ende komme snart! Måtte Guds rike snart innføre den evige nye verden til menneskenes evige frelse og til Guds uforgjengelige ære ved Jesus Kristus!

[Fotnoter]