Hjelpemidler til å forhindre tap av rettskaffenheten
1. Hvilken betydning har Guds Ord som en hjelp til å unngå å tape rettskaffenheten?
HVA var så årsaken til at det gikk så ubehjelpelig galt i disse tilfellene? Hva Saul angår, så er det helt tydelig at han unnlot å overholde nøye Guds instrukser til kongene, som er nedtegnet i 5 Mosebok 17: 18, 19: «Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager.» Det hjelper oss til å forstå betydningen av å overveie under bønn noe av Guds sannhetsord hver dag, om ikke mer enn dagens tekst med kommentarer i Årboken eller Vakttårnet. Det vil hjelpe oss til ikke å miste vår verdsettelse av og vår frykt for Jehova. Det vil holde oss ydmyke, slik at vi alltid har i tankene våre egne begrensninger og vår fullstendige avhengighet av vår himmelske Far i alle ting.
2. Hvilken gagnlig virkning vil sann ydmykhet ha på oss?
2 Ydmykhet vil også avholde oss fra å prøve å gå alene, og fra å være så tåpelige å tro at Jehova har åpenbart for oss personlig veien til gunst og velsignelse. Den gaven som består i kunnskap om hans storslagne hensikter, er kommet til oss gjennom den «slave»-organisasjon som det har behaget ham å gi en slik vidunderlig ære (Matt. 24: 45—47), og vi kan bare fortsette videre i det stadig klarere sannhetens lys når vi står last og brast med folket for hans navn, kommer flittig sammen med dem og ved samværet med dem tilegner oss det mot og den fryktløshet i forkynnelsen som har gjort Jehovas vitner bemerket over hele denne gamle verden.
3. Hvilken rolle spiller bønnen i forbindelse med å bevare rettskaffenheten?
3 Bønn er også en av vår Guds kjærlige ordninger, og gjennom den kan vi bli hjulpet til å vandre «i hjertets renhet og i oppriktighet». Det er bare de ydmyke som vil be oppriktig. Andre finner at det sårer deres stolthet å bekjenne sin egen hjelpeløshet på den måten og sitt behov for en sterk beskytter. De som har et oppriktig hjerte, vil be om at Guds ånd må fylle deres liv og bevare deres hjerte sunt og usvekket av de lovløse innflytelser de stadig er omgitt av, og om at han må velsigne hele sin tjenerorganisasjon. Vi kan be om disse gode ting uten et øyeblikk å tvile på at vår bønn vil bli besvart, for de er i samsvar med Guds vilje. Når vi er vedholdende i bønnen, det vil si, holder vårt sinn i en bedende tilstand, vil det hjelpe oss til å vokte vårt hjerte vel. — Fil. 4: 6, 7; Kol. 4: 2—4.
4. På hvilken måte vil kjærligheten hjelpe oss til å stå fast for rettferdighet?
4 Hvis vi virkelig elsker Gud og vår neste, da behøver vi aldri begå en slik feil som Uria og flykte for fiendens stormløp. Kjærligheten til Gud vil tvert imot kaste ut frykten for små, ubetydelige mennesker og dødsdømte demoner. Kjærligheten til vår neste vil holde oss på vår post, slik at vi gjør vår plikt og advarer om faren og opplyser om hvordan man kan unnfly ødeleggelsen. La oss derfor utvikle kjærligheten: Vær kjærlige, hensynsfulle, medfølende og barmhjertige i alle deres handlinger. (1 Pet. 3: 8, 9) Deres forhold til deres brødre må være slik at det blir til virkelig gagn for dem. ’Underordne eder under hverandre’ — slik uttrykte Paulus det i Efeserne 5: 21.
5. Hvordan gjelder Paulus’ ord i 2 Timoteus 4: 5 oss i dag?
5 Utskilt som vi er fra storparten av jordens befolkning, har vi på forhånd fått motta spesiell underretning om Guds hensikter, enden på denne gamle tingenes ordning og en ny verdens komme. Hvordan ser vi på den tjenesten som derved er blitt overdratt til oss? Ser vi på den som noe vi skal ta oss av bare når vi har noen få minutter ledig fra andre ting, fra fornøyelser og fra vår ærgjerrige streben etter å bedre våre forhold i livet? Nei, det må vi ikke hvis vi vil unngå å miste vår rettskaffenhet! Paulus’ formaning til Timoteus er høyst aktuell for oss i dag: «Bevar du likevekten i alle ting, lid ondt, gjør misjonsarbeid, fullfør din tjeneste grundig!» (2 Tim. 4: 5, NW) Det betyr tydeligvis at vi i dag må ta vårt oppdrag som forkynnere av Riket alvorlig. Gjør vi det?
Rettskaffenhet lagt for dagen
6. Hvilket spesielt forhold til Gud oppnår de som bevarer sin rettskaffenhet?
6 La oss nå betrakte noen eksempler på rettskaffenhet og fruktene av den nå i de siste dager av den gamle verden. Jehovas trofaste tilbedere er ikke tilfreds med å få sin samvittighet lullet inn i en falsk følelse av sikkerhet og fred ved menneskenes mange beroligende prosjekter. De har i stedet ’bedt til Gud om en god samvittighet’, og han har oppfylt deres bønn ved kunnskap om og tro på hans egen Sønn, Kristus Jesus. Og når de gjennom fortjenesten av Kristi offer først har fått den gode samvittighet som kommer av at våre synder mot Gud er blitt tilgitt, oppøver de seg til å holde fast på denne gode samvittighet, det vil si, fortsette å ha fred med universets Overherre. De vet at de bare kan oppnå dette ved å bevare sin rettskaffenhet. Oppriktighet i den rene tilbedelse av Jehova er deres viktigste støtte. — 1 Pet. 3: 21, NW.
7. Hvordan illustrerer en soldats livsførsel den rette handlemåte for oss?
7 Et annet godt eksempel på rettskaffenhet har vi i de soldategenskaper, slike som styrke, mot og utholdenhet, som de Jehovas tjenere er i besittelse av som alltid har klart for seg at de er i en kamp, ikke mot fiender av kjøtt og blod, men mot listige, overmenneskelige, usynlige fiender som alltid er på vakt etter et ubevoktet øyeblikk. Hvor vidunderlig passer ikke den rustning som Gud har skaffet til veie, til dem som har full forståelse av hvor viktig denne tiden er, og hvilke farer og krav den innebærer! Gode soldater holder seg årvåkne, tar ingen tåpelige sjanser, holder sine tanker festet på kampen og setter alle krefter inn slik at de kan få del i seierens frukter. Jehovas soldater står ikke på noen måte tilbake i dette.
8. Hvilken handlemåte bør vi også følge i våre anstrengelser for ikke å bli besmittet av Satans verden?
8 Rettskaffenheten kan også spores i den skarpe atskillelse fra denne gamle verden som er karakteristisk for alle som er blitt medlemmer av den nye verdens samfunn. Ja, da apostelen Paulus skrev til Timoteus (2 Tim. 2: 20, 21, NW), minnet han ham om at vi kan fortsette å være rene kar til ærefullt bruk for Jehova i hans store og lykkelige hus eller organisasjon ved å holde oss fra de urene kar som bare er skikket til bruk i denne fordervede verden og til å bli ødelagt med den. Legg merke til hvor klart han framsetter advarselen: «Nå er det i et stort hus kar . . . noen er til et ærefullt formål, men andre til formål som mangler ære. Hvis noen holder seg fra de sistnevnte, vil han derfor være et kar til et ærefullt formål, helliggjort, nyttig for sin eier, rede til all god gjerning.»
9. Hvordan kan vi fortsette i den lykkelige tilstand at vi er betrodd tjenesten for den nye verdens interesser?
9 For å kunne bli i denne lykkelige tilstand må vi fortsette å elske det som er rett, og hate det onde. Vi kan ikke på noen måte støtte, unnskylde eller forsvare det som er imot Guds vilje og handlemåte. Apostelen sier at vi skal «holde oss fra» dem som holder fast på verdslige vaner, skikker og framgangsmåter. Vi er i sannhet lykkelige hvis vi aldri følger ugudeliges råd, ikke går på synderes vei og aldri søker spotteres selskap, men i stedet har vårt lyst i Jehovas lov og grunner på den ved enhver anledning, som salmisten anbefaler. Hvis vi søker vår omgang blant andre som er innvigd til den rene tilbedelse av Jehova, og blant rettsindige mennesker som gleder seg over å høre og tale om Guds hensikter, vil det være en god hjelp til å styrke vår rettskaffenhet. «Far, ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Hold fast på slike gode vaner som studium, bønn og forkynnelse.
10. Nevn noen forhold i vårt daglige liv som krever utøvelse av rettskaffenheten.
10 Rettskaffenhetens frukter kan iakttas i vårt forhold til hele troens hus. Hvis vi er tjenere, viser vi oss utholdende i det arbeid å ha omsorg for, styrke og opplære den store skare av får-lignende mennesker som den gode Hyrde har gitt oss tilsynet med. Skuffelser, tilbakeslag og tilsynelatende uoverstigelige hindringer vil aldri få oss bort fra å fortsette trofast å gjøre godt. ’Gi akt på hjorden!’ og ’Vokt Guds hjord!’ er befalinger som vi skal glede oss over å adlyde:’ (Ap. gj. 20: 28; 1 Pet. 5: 2) Hvis vi er forkynnere i menigheten, blir vår rettskaffenhet vist i vår villighet til å hjelpe de svakere, og ved at vi i alle ting velger den handlemåte som vil fremme enheten, freden og framgangen i menigheten. — 1 Tess. 5: 14, 15.
11. I hvilke forskjellige stillinger i livet kan vi legge rettskaffenhet for dagen?
11 Rettskaffenheten blir også lagt for dagen i mangfoldige andre av livets forhold. Den sees i visdommen til en gudfryktig ektemann, som ved å rette seg etter de sanne kristne prinsipper vinner sin hustrus og families respekt og kjærlighet; hos hustruen som bestreber seg på å fylle sin stilling som sin manns hjelper, og som villig bøyer seg for hans stilling som familiens overhode; hos foreldre som lar være å oppegge sine barn, og som prøver å oppdra dem med vennlighet og fasthet på grunnlag av Jehovas myndige råd; hos barnet som selv om det kan være forundret over foreldrenes krav, ydmykt anerkjenner deres større erfaring og mer modne dømmekraft og adlyder deres bestemmelser. Men enten vi nå inntar stillingen som ektemann eller hustru eller barn eller herre eller tjener, så kan vi alle sammen glede oss over den stilling å være forkynnere i den stillingen, som blir følgen av vår veloverveide beslutning om å innvie vårt liv til Jehovas tjeneste, er det blitt skjenket oss en stor ære. I den er det vår rettskaffenhet trer best fram. I denne tjenesten er det vi blir oppfordret til å utholde trofast det hat, den vold, den latterliggjørelse og de ugudelige argumenter som vi blir utsatt for fra en hel verden som er imot vår Gud. Men i likhet med vår Anfører, Kristus Jesus, må vi aldri tape av syne den glede som venter oss, belønningen for prøvd og urokket rettskaffenhet. — Heb. 12: 2, 3; Es. 55: 4.
Belønningen for å bevare den
12, 13. Hvordan blir belønningen for rettskaffenhet framstilt i Bibelen, og hva betyr dette?
12 Hva er så belønningen? Det er det som er representert ved å stige opp på Jehovas berg og stå der, i hans hellige tempel. I dag, forklarte apostelen, «er [I] ikke kommet til et fjell [Sinai berg] som en kan ta på med hender, og til brennende ild», og som ingen levende skapning kunne komme nær uten å ha Jehovas godkjennelse og gunst. Nei, «I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytidsskaren». (Heb. 12: 18, 22, 23) Jehovas herlige universelle organisasjon blir her identifisert, og som det mest fremtredende i den sees det ’hellige tempel for Jehova . . . et sted der Gud kan bo ved ånden’. Ja, det er sannelig en hellig og evig helligdom. — Ef. 2: 21, 22, NW.
13 Det å stige opp på Jehovas berg og stå der i hans hellige tempel, henger derfor nøye sammen med å bevise vår verdighet til å få komme inn i og leve i den nye verden for evig. Det er en verden som skal bli vitne til virkeliggjørelsen av den hensikt som den store rettskaffenhetens Gud, han som samordner hele universet, fattet i gammel tid, og som er uttrykt i Efeserne 1: 8—10 (NW): «Det er i samsvar med hans gode hensikt, som han fattet beslutning om hos seg selv, om en ordning ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alle ting sammen igjen i Kristus, de ting som er i himlene og de ting som er på jorden.» ’Denne endelige ordning vil bare bestå av sunne, rene, ufordervelige skapninger som er fullstendig hengitt til rettferdighet og til Jehova’, kilden til alle gode og rene ting.
14. Hvilken lykkelig lodd får vi hvis vi holder fast på vår rettskaffenhet?
14 Lykkelig er i sannhet vår lodd hvis vi kan be oppriktig fra hjertet som David gjorde: «Døm meg, O Jehova, for jeg har vandret i min rettskaffenhet; jeg har også stolt på Jehova uten å vakle. Gransk meg, O Jehova, og prøv meg; ransak mitt hjerte og mitt sinn. Men jeg vil vandre i min rettskaffenhet; frels meg og vær barmhjertig mot meg.» (Sl. 26: 1, 2, 11, AS) Da kan vi virkelig håpe på Jehova og nære en sikker forventning om å få bo for evig i hans nye verden med en stor skare av likesinnede rettskaffenhetens mennesker. «Bevar rettskaffenheten!» er det råd som blir gitt oss alle i dag, og når vi gjør det, skal vi få leve lykkelig og for evig i den rene og hellige Guds universelle familie.