Bevar rettskaffenheten
«Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5 Mos. 32: 4.
1. Hva er det som gjør dem som kjenner Jehova, lykkelige, og hva gjør de?
HVOR lykkelige er ikke de skapninger som lærer Jehova å kjenne slik han er, universets suveréne Overherre, hvis ulastelige handlemåte burde framkalle helhjertet lovprisning fra alle som lever! Slike mennesker blir drevet til å synge slik som salmisten gjorde i gammel tid: «Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang! For [Jehovas] ord er sant, og all hans gjerning er trofast. Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av [Jehovas] miskunnhet.» (Sl. 33: 3—5) Disse som påskjønner ham, fryder seg over å «kunngjøre at [Jehova] er rettvis», slik at en stor skare av deres medskapninger kan bli tilskyndet til å tilbe hans hellige navn til sitt eget evige beste. — Sl. 92: 16.
2. Hvilke egenskaper har Jehova, og hvorfor blir fornuftbegavede skapninger trukket til ham?
2 Et annet sted bevitnet David: «[Jehova] er god og rettvis.» (Sl. 25: 8) Hans inspirerte skrifter reflekterer sammen med resten av Bibelen på en vidunderlig måte Jehovas plettfrihet og fullkommenhet. Han blir åpenbart for oss som en hellig Gud, absolutt pur og ren, ubestikkelig, ufordervelig, trofast, uforanderlig og helt hengitt til rettferdighet. Menneskelige ord strekker ikke til når det gjelder å gi en fyllestgjørende beskrivelse av hans opphøyde egenskaper. Det er derfor ikke noe å undre seg over at ydmyke mennesker føler ærefrykt for hans herlige, men usynlige majestet. Det er ikke noe å undre seg over at de blir inspirert til å nærme seg ham ved å bestrebe seg på å omforme sitt liv i samsvar med de vidunderlige prinsipper og lover som han er opphavet til, og som skal styre hele hans universelle familie. Han er lik en veldig magnet, som alle likesinnede skapninger blir uimotståelig trukket hen til.
3. I hvilke viktige henseender er han en motsetning til andre såkalte «guder»?
3 Hvor annerledes er ikke Jehova enn alle andre guder! Deres tilbedere framstiller dem som vesener som ynder å trekke seg tilbake i fjern, selvisk opphøydhet og hylle seg i mystikk ved å holde menneskene på respektfull avstand, av frykt for at deres bedrag skal bli oppdaget og avslørt, mens Jehova derimot fryder seg over dem som bestreber seg på å lære ham å kjenne og omforme sine tanker og handlinger etter hans. Han befalte alle som vil være hans barn: «I skal være hellige, for jeg er hellig.» (3 Mos. 11: 44) Det betyr at hans sanne tilbedere må strebe etter å etterligne hans rettvishet; de må legge rettskaffenhet for dagen i sitt forhold til ham og til sine medmennesker.
4. Forklar uttrykket «rettskaffenhet» [engelsk: integrity], og vis hvordan det passer på Jehova og hans barn.
4 Men hva er så rettskaffenhet? Og hvordan kan vi erverve og bevare denne egenskapen som er så viktig for alle skapninger i Guds universelle familie? På engelsk heter det integrity, og Websters International Dictionary definerer det som rettskaffenhet i oppførsel; ufordervethet i moralprinsipper; ærlighet, redelighet, en tilstand hvor man er udelt, usvekket, ubrutt; fullstendighet. Når vi gransker ordets struktur nærmere, finner vi at det er dannet av in, en nektende forstavelse, og tegrity, en form av det latinske verbum, tangere, som betyr «å berøre». Vi kommer da til den slutning at det betyr en tilstand hvor man er uberørt, ufordervet, uskadd av splittende og fordervende innflytelser. Hvor vidunderlig er det ikke da at vår Gud Jehova framtrer som rettskaffenhetens Gud! Hvor viktig er det ikke da for oss å framelske denne egenskapen hvis vi vil være lik ham, bevise oss verdige til å være hans barn!
5. Hva utstyrte Gud menneskene med, og hvorfor skulle de prøve å være lik ham?
5 Da Gud til å begynne med overveide skapelsen av menneskeslekten, besluttet han edelmodig å utstyre menneskene med egenskaper som ville gjøre det mulig for dem å gjenspeile hele hans rettferdighet, for han uttalte: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører seg på jorden!» Hvor passende er det ikke da at mennesket, i det lille område det hadde fått å råde over, skulle etterligne det mønster for oppførsel som er satt av den himmelske Far, om hvem det er sagt: «[Jehova] er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.» — 1 Mos. 1: 26; Sl. 145: 17.
6. Hvorfor er det så mye strid og demoralisasjon, og hva er kilden til det?
6 Prøv å forestille deg den forvirring som ville råde i hele universet, det virvar av motstridende interesser og demoraliserende innflytelser som ville gjøre seg gjeldende, hvis det ikke var for den store og fullkomne stabiliserende og samordnende makt, Jehova Gud! Slik det nå er, er hele denne verdens sivilisasjon blitt så fordervet og delt i sin lojalitet og forvirret i sin tenkemåte at selve den suverene rettskaffenhetens Gud er blitt skjøvet i bakgrunnen, og menneskene blir drevet til å støtte menneske- og demoninspirerte planer for å bedre sine forhold. Det hele begynte da den første opprørske skapning hadde tillatt stolthet og begjær, som han hadde unnfanget i sitt eget hjerte, å bryte ned og forderve sin rette troskap mot Jehova, og så brukte en slange til å si innsmigrende til den fullkomne Eva: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen? . . . I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt.» — 1 Mos. 3: 1—5.
7. Vis kort den opprørske kjerubs hensikt både i Eden og i Jobs dager?
7 Her legger vi særlig merke til den overlagte framgangsmåte som gikk ut på å rokke det første pars rettskaffenhet overfor deres skaper. Den gikk ut på å få dem til å lytte til en annen opplysningskilde, en annen «autoritativ» røst, slik at deres lojalitet ville bli delt og deres tro og tillit til Jehova ville bli redusert til en brøkdel av hva den engang var. Ville de falle for Satans fordervende innflytelse, eller ville de modig motstå ham og bevare sin hengivenhet for sin skaper og velgjører hel og udelt? Det spørsmålet som ble reist dengang i Eden, er fremdeles ikke blitt brakt ut av verden eller avgjort. I Jobs tid, for om lag tre tusen fem hundre år siden, anklaget den samme skrytende opprører denne rettferdige mann foran Jehovas trone, og påsto at han bare var ute etter begunstigelser og overholdt Guds bestemmelser utelukkende på grunn av de gode ting Jehova ga ham.
8, 9. a) Hvilken prøve ble Job stilt på? b) Hvordan klarte han den?
8 Jobs rettskaffenhet ble derfor stilt på prøve. Hans rikdom og eiendom ble tatt fra ham, hans barn og tjenere ble slått i hjel, han selv ble angrepet av en motbydelig hudsykdom fra isse til fot, og hans egen hustru og tre falske venner slo seg sammen for å prøve å få ham til å oppgi sin tilbedelse av den eneste sanne Gud. Djevelen brukte tydeligvis disse menneskelige talerør til å komme fram med hans ødeleggende propaganda: ’Den letteste måten å komme ut av alle dine vanskeligheter på, er rett og slett å forbanne Gud og dø. Han er dessuten ikke virkelig verd din tilbedelse og hengivenhet. Han er en tankeløs diktator uten noen virkelig kjærlighet til sine egne skapninger.’
9 Hvordan tror du det var med Jobs rettskaffenhet? Tillot han seg å bli delt i sin lojalitet, eller å bli fordervet av tvil og mistanker og av denne verdens og dens guds behendige ordkløveri? Nei, vi finner tvert imot at han sier: «Inntil jeg dør, gir jeg ikke min rettskaffenhet fra meg.» «Selv om han dreper meg, vil jeg stole på ham.» (Job 27: 5, AT; 13: 15, KJ) Før Job ble stilt på denne inngående prøven, var han allerede blitt spesielt omtalt som en trofast tjener for Jehova, og da han hadde gått seierrik ut av den, ble han på en storslagen måte velsignet av ham som all god og fullkommen gave kommer fra. Sikkert er det at Jehova elsker dem som er beredt til å lide for hans navns skyld, og at de gjør ham lykkelig. Rettskaffenhetens vei, den udelte hengivenhet, tillit og lydighet overfor Skaperen, er visdommens vei, og Jehovas faderlige råd til sine barn er: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» — Ordspr. 27: 11.
10. Hvilken taktikk følger Satan?
10 Den store spotter, Satan, er stadig på vakt og venter på at skapningene skal vike av fra rettskaffenhetens vei, slik at han kan øke den hån og spott som han dynger over Skaperens navn. Representert ved den laveste av alle skapninger, en slange som glir bortover marken, ville han få alle Guds skapninger lokket bort fra den rettskafne tilstand som består i å tilbe og tjene Jehova. Dette er hans plan, og derfor bruker han alle slags listige våpen mot den Høyestes tjenere, og han vet godt at hvis det bare lykkes for ham å innpode den minste tvil hos en ubetenksom skapning, så kan denne tvilen tjene som den tynne eggen på den kilen som til slutt vil bryte i stykker skapningens udelte hengivenhet.
11. Hvordan sørger Jehova kjærlig for rettskaffenhetens mennesker?
11 Jehova har på den annen side stor glede av å legge merke til dem som bevarer sin rettskaffenhet, og som pådrar seg all den hån og de lidelser som denne verden og dens gud kan la komme over dem, og som likevel i likhet med Job vandrer i udelt, ubesmittet troskap mot universets Overherre. Han er den fullkomne Far, som tjener som et forbilde på rettskaffenhet for alle sine sønner og døtre. Han har dessuten i sitt Ord, den hellige skrift, kjærlig skaffet til veie et forråd av opplysninger om sine vidunderlige prinsipper og egenskaper, slik at gudsmennesket kan bli fullstendig utrustet til å avverge fiendens angrep og stå fast for rettferdighet og sannhet. En annen vidunderlig foranstaltning for det samme formål er det plettfrie eksempel som hans elskede Sønn satte· da han var her på jorden i kjøtt og blod. Legg merke til hvor utvetydig Faderens tillit kom til uttrykk da den enestående dåp fant sted ved Jordans bredd: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matt. 3: 17, NW) Ja, og mange hundre år før dette ble den belønning for rettskaffenhet som nå er skjenket Kristus Jesus, i fortrolighet diktert salmisten: «Du elsker rettferd Og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine medbrødre.» — Sl. 45: 8.
Hva det betyr for oss i dag
12. Hvorfor er det viktig for oss i dag å undersøke beretningen om rettskafne mennesker i fortiden?
12 Men hva betyr det så for oss som lever i året 1955, at vi bevarer vår rettskaffenhet? Svaret på dette spørsmålet kommer klart fram når vi undersøker beretningen om rettskafne mennesket i fortiden. Den beretningen har Gud spesielt bevart til vår belæring nå i denne farefulle tiden, da Gog fra sin dystre operasjonsbase i jordens nærhet personlig forbereder og leder et ubarmhjertig felttog uten sidestykke mot de mennesker som bevarer sin rettskaffenhet overfor Jehova Gud og hans Konge, Kristus Jesus. Når vi nå i korthet skal ta for oss de trengsler de gjennomgikk, la oss da merke oss hvor nøye deres forhold svarer til dem vi lever under nå i vår tid:
13. Forklar hva saken gjaldt på Abels tid, og hvordan han fikk Jehovas gunst.
13 I tilfellet med Abel kan vi legge merke til at det var den rene tilbedelse saken gjaldt. Abel visste hva som ble krevd av ham i forbindelse med et offer som ville, være antagelig for Jehova Gud. Etterpå visste Kain det også, men han foretrakk å følge sin egen vilje. Hans mor hadde den ærgjerrighet å ha like stor visdom som Gud, og Kain satte sin egen mening om dette spørsmålet om rett tilbedelse over Guds mening. Hvordan var det så med Abel under slike familieforhold? Han lot ikke Kains egensindige, uavhengige holdning få besmitte sin egen ekte hengivenhet. Han holdt fast på den rette tilbedelse selv om det kostet ham livet. — 1 Mos. 4: 1—15.
14. Hva er det som særlig blir framhevet i Enoks handlemåte?
14 Forkynnelse er også noe som spiller inn når det gjelder spørsmålet om å bevare rettskaffenheten. Vi finner dette omtalt i beretningen om Enok, som ifølge Judas’ inspirerte ord talte frimodig og fryktløst imot en ugudelig generasjon. Han brydde seg ikke noe om at han skilte seg ut fra det store flertall av jordens befolkning. Han kjærlighet til rett og sannhet bannlyste all menneskefrykt, og styrket ham i det arbeid Gud hadde tildelt ham. (1 Mos. 5: 18—24; Jud. 14, 15) Vi er også en foraktet og hatet minoritet, og har også fått påbud om å forkynne.
15. Vis hvordan Noah la sin rettskaffenhet for dagen, og hva som satte ham i stand til å gjøre det.
15 Et annet punkt man ikke kan se bort fra i forbindelse med å bevare rettskaffenheten, er nødvendigheten av å vandre ydmykt med Jehova Gud som en æret venn og lærer og alltid være ivrig etter å ha forbindelse med ham og la ham lære oss sine veier. Tenk for eksempel på Noah, som, ifølge beretningen «vandret med Gud». Hvor storartet belønnet ikke Jehova denne trofaste mann, som ’var ulastelig’ blant hele den tids generasjon av fordervede mennesker! Det at han vandret med den store Lærer og studerte flittig under hans ledelse, rustet ham til å motstå samtidens raske moralske forfall, som endte i ødeleggelse i vannflommen. — 1 Mos. 6: 8 til 7: 24.
16. Hva har lydighet å gjøre med rettskaffenhet, slik det framgår av Abrahams erfaringer?
16 Lydighet er også noe som må vises av dem som vil bevare sin rettskaffenhet. Abraham faller oss straks i tankene som et fremtredende eksempel i denne henseende. Han ga uten innvendinger avkall på den luksus og de fornøyelser han kunne hatt i den folkerike byen Ur i Kaldea; men det var bare begynnelsen. Hans senere reiser var alle sammen i nøye samsvar med den rute Gud hadde meddelt ham. De brakte ham stadig i kontakt med gudløse stammer og hedenske riker. Men han vaklet aldri i sin lydighet mot Gud; han viste aldri den minste tilbøyelighet til å bli ugunstig påvirket når det gjaldt hans rettskaffenhet. Og den største prøven han ble satt på, tjente bare til å vise uten mulighet for tvil at hans holdning overfor Gud var urokkelig. Han sto rede til å slå i hjel sin eneste sønn, som hele hans gudfryktige farskjærlighet konsentrerte seg om, fordi han ydmykt innså at Gud har rett og makt til både å gi liv og ta liv, og også til å oppreise de døde til evig liv. — Heb. 11: 19; 1 Mos. 22: 1—19.
17. Hvilken rolle spilte Sara i det store drama om rettskaffenheten?
17 Saras eksempel viser også en annen glitrende fasett av rettskaffenhetens edelsten. Ja, det er sant at hun lo da det første gang ble lovt at hun skulle få et barn i sin alderdom. Men den inspirerte skribent bevitner at hun alltid opprettholdt den rette underkastelse under sin mann, og sier at da hun ble minnet om at det var den Høyestes ord som ble uttrykt i løftet, ’var hun redd’. Hun fryktet Gud, og den frykten utgjorde grunnlaget for sann visdom. Menneskelig visdom og tankegang ble jagd på flukt. Hennes tro ble en seirende indre kraft som triumferte over alderdommens ufruktbarhet. — 1 Mos. 18: 1—15; 21: 1—7; 1 Pet. 3: 6.
18. Hvilket trekk ved rettskaffenheten understreket Jakob i Jakob 5: 10, 11?
18 Et annet trekk ved rettskaffenheten er utholdenhet. Hvor passende blir det ikke understreket av Jakob i hans brev til sine medkristne når han sier: «Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodig! . . . I har hørt om Jobs tålmod [utholdenhet, NW].» (Jak. 5: 10, 11) Kan vi peke på kilden til Jobs kraft til å holde ut? Hva var det annet enn det sterke håp han hadde i forbindelse med oppfyllelsen av Guds storslagne løfter? Tenk for eksempel på denne uttalelsen fra en mann som har fryktelige smerter: «Å om du ville gjemme meg i dødsriket [She’ol, AS] og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg ihu! Når en mann dør, lever han da opp igjen?» (Job 14: 13, 14) Hans sikre forventning om liv ved en oppstandelse frambrakte utholdenhet, og det at han klarte å holde ut, styrket igjen hans håp. Vi gjør vel i å ta ham som et forbilde som Gud har godkjent.
19. Hvilken holdning inntok Moses som fortjener spesiell omtale i denne forbindelse?
19 Hvor lett Djevelen gjør det for Jehovas tjenere bare å inngå et lite kompromiss eller å mildne sin tale og sitt budskap! Men Moses gjorde ikke noe slikt. Tross farer og bebreidelser ville han ikke frasi seg sitt ansvar eller forsømme sine plikter. Han forlot Faraos hoff med alle dets tillokkelser, på det grunnlag at om han fortsatt skulle oppholde seg der ville det bety at han måtte gjennomføre et bedrag, etter som han i det ytre måtte understøtte Faraos politikk og handlemåte, mens han i sitt indre tilhørte den foraktede og hatede hebraiske minoritet. Da han senere ble sendt fram for den harde monark med budskapet fra Gud, dempet han ikke på noen måte sin tale eller pyntet på tingene; han la tvert imot kompromissløs troskap for dagen overfor Gud og sitt oppdrag. Han inntok et fast standpunkt for det som var rett. Han fortsatte å være uskadd av Egypts fordervende innflytelse. — Heb. 11: 23—29.
20, 21. a) Vis hvordan Jesus kom til å bli det fremste rettskaffenhetens menneske b) Hvem lærte trofast av ham, og med hvilket resultat?
20 I hvert enkelt av de foregående eksempler på mennesker som bevarte sin rettskaffenhet, er det spesielle trekk eller egenskaper som trer fram, slik at det vekker vår oppmerksomhet og på en slående måte understreker de mange egenskaper som kreves av den som vil stå fast for rettferdighet og imot urettferdighet. Men legg nå merke til hvordan alle disse egenskaper er forent i det vidunderlige forbilde, Guds egen Sønn, som aldri tillot noen tilbedelse unntagen av Jehova, som forkynte stadig og fryktløst, som alltid forble sin Fars ydmyke utsending, som adlød Faderens instrukser helt fram til den vanærende død på pelen, som la for dagen uovervinnelig tro på sin Fars makt og tålte alle ting, og som aldri for et øyeblikk gikk på akkord med Djevelens standpunkt i spørsmålet om rettskaffenhet. Dette er grunnen til at han er ’salvet med gledens olje framfor sine medbrødre’. — Heb. 1: 8, 9.
21 De som trofast lærte av ham mens han vandret på jorden, la den samme innstilling for dagen. Før de ville oppgi sin rettskaffenhet, var de rede til å oppgi bekvemmeligheter og eiendeler, alt de hadde, ja, selve livet. Det er dette Paulus minner oss om i Hebreerne 10: 34: «For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods ble røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.» Og Paulus sa om seg selv at på grunn av at han hadde vist seg verdig til å bli kalt en Kristi etterfølger, «har [jeg] lidd tap på alt, og jeg akter det for skarn». (Fil. 3: 8) Hans ’omsorg for alle menighetene’ innbefattet en stadig kamp mot splittende og fordervende innflytelser, som allerede var virksomme for å bryte ned den unge kristne organisasjons rettskaffenhet. — 2 Kor. 11: 28.
22. Hvordan var det en kilde til forundring for verden i det første århundre at noen bevarte rettskaffenheten?
22 Gud velsignet i rikt mål Paulus’ og hans medapostlers uselviske arbeid. Tusenvis av ydmyke mennesker ble på grunn av sin kjærlighet til rettferdighet tiltrukket av denne fryktløse forkynnelse om Riket i dette første århundre av vår tidsregning. De studerte flittig i Skriften, lærte å kjenne Jehova, ble modne i troen og virksomme i forkynnelseskampanjen. For et skuespill de var for den fordervede og demoraliserte generasjon på den tiden! Uforferdet sto de overfor ville dyr og bestialske forfølgere, og mange av dem ga sitt liv som bevis for sin urokkelige troskap mot rettskaffenhetens Gud. Deres udelte hengivenhet, som er et ubegripelig fenomen for verdslige mennesker, var en kilde til forundring for alle som var vitne til den.
23. Hvilke ransakende spørsmål blir vi stilt overfor i denne farlige tiden?
23 Jehovas sanne tilbedere i dag lever likeledes i en fiendtlig generasjon, en generasjon som er fordervet og demoralisert av denne verdens gud. Også i dag er de som vandrer i sitt hjertes rettskaffenhet overfor Jehova, et folk som verden undrer seg over, som er misforstått, hatet og forfulgt, og truet på livet noen steder på jorden. Bekjenner du bare at du er en av dem, eller er du det på grunn av en personlig rettskaffen handlemåte, som identifiserer deg som en av dem? Husk at rettskaffenhet er noe som har med sinnet og hjertet å gjøre. Er ditt sinn helt og udelt for Gud og rettferdighet? Er ditt hjerte sterkt og rent, slik at det stadig kan pumpe gjennom ditt indre den himmelske visdom som blir et kildespring til evig liv? Hvis det er tilfelle, da er du i den lykkelige stilling at du blir regnet med til Guds rettskaffenhetens mennesker.
Advarsel mot å unnlate å bevare den
24. Forklar hvordan noen har unnlatt å bevare rettskaffenheten.
24 Det finnes imidlertid også advarende eksempler i Bibelen på at noen unnlater å bevare rettskaffenheten. I hvert enkelt slikt tilfelle ser man at det hadde sitt utspring i mangel på omtanke for enheten og velferden blant alle andre medlemmer av den universelle organisasjon av Guds skapninger. De vendte sin oppmerksomhet innover mot seg selv. Hver enkelt av dem som ble fordervet, bedro seg selv til å tenke høyere om seg selv enn han burde, og derfor tenkte han mindre på sin Skaper og sine medskapninger enn han burde. Når han først hadde begitt seg ut på selvbedragets vei, var det neste skritt å bedra sine medskapninger.
25. Hvem var den første som unnlot det, og av hvilken grunn?
25 De himmelske haller var vitne til at en skapning første gang unnlot å bevare rettskaffenheten. Det var da en mektig kjerubs overdrevne ærgjerrighet ansporet ham til å overtre de trygge grenser for den frihet og det dyrebare ansvar som hans Skaper hadde gitt ham. Han brydde seg ikke om hvorvidt hans handlemåte ville bryte i stykker den universelle families rettskaffenhet. Var han ikke dyktig og vakker og utstyrt med stor makt og myndighet? Hvorfor skulle han ikke bli enda større? Hvorfor ikke den største? Selvbedraget styrket hans lovløse begjær, og begjæret drev ham videre til ulovlig handling. Han gjorde seg skyldig i forræderi og sammensvergelse for å ta universets Overherres plass. — Esek. 28: 13—18.
26. Hvilken stilling inntok Adam og Eva i spørsmålet om rettskaffenhet?
26 I Eden fikk den samme opprøreren i sin ondskap flere til å unnlate å vise rettskaffenhet. Eva viste tåpelig villighet til å lytte til baktalelse av Ham som stadig hadde velsignet henne med gode gaver, og Adam sluttet seg med overlegg til overtredelsen. Begge disse fullkomne mennesker ga etter for Djevelens fordervelige innflytelse, da han med forsett tok fatt på å skille dem fra Guds lykkelige organisasjon og forderve deres tenkemåte. I motsetning til den trofaste Abraham ønsket denne menneskeslektens begunstigede «første for» å ta imot alle de gode ting fra sin store Velgjører uten å ville rennonsere på noe. Hvor fordervet de må ha blitt, som så snart tapte av syne sin himmelske Fars fullkommenhet! — 1 Mos. 3: 1—12; Es. 43: 27.
27. Omfattet dette spørsmålet åndeskapninger, og under hvilke omstendigheter?’
27 Vi husker også at i Noahs dager var det flere av Guds englesønner som ikke bevarte sin rettskaffenhet. De forlot sin rette tjenestestilling i himmelen for å ta opphold på jorden og inngå ulovlige forbindelser med menneskenes døtre. Deres selviske begjær ble av større betydning for dem enn deres tildelte plikter i den himmelske organisasjon. De fant kanskje også en slags rettferdiggjørelse av seg selv i den tanken at de ville kunne gjøre meget for å løfte opp menneskeslekten og stoppe dens degenerasjon. Det ville sikkert passe Satans formål utmerket å lokke dem med et slikt tilsynelatende rettferdig motiv. Følgen av dette ble et styre med terror og vold på jorden. Deres bastardavkom var tyranniske kjemper som dominerte på jorden, og de bidro til å fremme allslags gudløs ferd. Jehova utryddet barmhjertig denne fordervede verden i vannflommen, og forviste disse som elsket urettferdighet, til mørket i Satans verden. For en herlig arv de kastet bort ved sitt brudd på rettskaffenheten! — 1 Mos. 6: 1—6; 2 Pet. 2: 4, 5; Jud. 6.
28. Hva var årsaken til Sauls fall?
28 Saul var et annet fremtredende eksempel på en som mistet sin rettskaffenhet. Så lenge han var liten og ydmyk i sine egne øyne, ble han høyt begunstiget av Gud. Men etter som tiden gikk, kom han til å tenke for høyt om seg selv. Han formastet seg til å sette sin egen dømmekraft over Jehovas; vågde å ringeakte Guds rene ord som skulle lede hans ferd som konge og leder for Israels hærer, og prøvde deretter på en uærlig måte å rettferdiggjøre og forsvare sine handlinger. Den dom som Jehovas budbærer uttalte over ham, lød slik: «Fordi du har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.» (1 Sam. 15: 23) Denne fyndige dom fra den rettskafne sannhetens Gud skar tvers igjennom Sauls utflukter, og framstilte saken klart og tydelig for ham og dem som støttet ham. Satans ødeleggende innflytelse hadde fordervet Israels første menneskelige konge.
29. Hvem unnlot å bevare rettskaffenheten i Jeremias’ dager?
29 En av Jeremias’ samtidige, profeten Uria, deltok i det spesielle arbeid å forkynne dommen over Jerusalem og dens onde kongehus. Da det begynte å gå rykter om at det ble truet med represalier mot ham, sto da Uria fast og fryktløs i sin Guds kraft? Viste han det samme ubetvingelige mot som Jeremias? Nei, han vaklet. Han tillot menneskefrykt å margstjele sin rettskaffenhet. Han flyktet til Egypt. Selv der var han ikke trygg, for hans fiender fikk ham utlevert, og han led en ussel død. Frykt kan ha samme virkning i dag på mennesker som tjener i sin egen styrke og unnlater å iføre seg den rustning som Gud har skaffet til veie for deres sikkerhet. — Jer. 26: 20—24.
30. Hvilken formaning innebærer beretningen om Judas og hans død?
30 Judas var også et slående eksempel på en som får alle gode ting av Jehova — i dette tilfelle den dyrebare forrett å være sammen med Herren Jesus — og som likevel viser seg å være ikke bare utakknemlig, men, hva som er meget verre, også forrædersk mot Ham som er helt igjennom god og barmhjertig. Uten tvil sørget Satan for å oppegge alle selviske tilbøyeligheter hos Judas til flammende hat, slik at han derved kunne komme den fremste av Jehovas rettskaffenhetens mennesker til livs. Beretningen om Judas’ uhyggelige død uten det minste håp står nedtegnet som en kraftig formaning om å ’bevare ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det’. — Ordspr. 4: 23; Matt. 27: 3—10.