Bevar din ulastelighet!

«Hvem skal stige opp på [Jehovas] berg, og hvem skal stå på hans hellige sted?» — Sl. 24: 3.

1, 2. a) Hvorfor har Jehova lenge tolerert de onde? b) Hvordan er opphøyelsen av Jehova knyttet til det at hans vitner holder seg ulastelige i vår tid?

JEHOVA kunne for lenge siden ha ødelagt sine fiender, deriblant også hele menneskeslekten, på grunn av deres mangel på ulastelighet og på grunn av deres motstand mot ham. Historien beretter om utallige blodsutgytelser, men bare om noen få mennesker om hvem det kan sies at verden var dem ikke verd. Det er bare takket være Jehovas store barmhjertighet og overbærenhet at menneskeslekten har fått lov til å leve. I løpet av denne perioden da de onde er blitt tolerert, har det vært tilstrekkelig tid til å prøve menneskenes ulastelighet og samle den lille hjord mennesker som ikke er av verden, og dessuten tusenvis av mennesker som tilhører den store skare «andre får». Jehova har til hensikt å avlegge et veldig vitnesbyrd om sitt navn før verdens ende, og dette ble forbilledlig vist i forbindelse med hans handlemåte overfor Egypts Farao. Denne herskeren var et bilde på Satan Djevelen, menneskenes største fiende, guden for denne verden eller tingenes ordning. Jehova ga ham følgende underretning gjennom Moses: «Nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest og utslettet deg fra jorden. Men av denne grunn har jeg latt deg bli i live: for å vise deg min makt og for å la mitt navn bli kunngjort over hele jorden.» — 2 Mos. 9: 15, 16, NW.

² Gud hadde full rett til å velge å utsette henrettelsen av sine fiender til det tidspunkt han selv finner beleilig. Hvem kan finne feil hos ham for dette? «Hvis nå Gud — selv om det er hans vilje å demonstrere sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor langmodighet har tålt vredens kar som er slik laget at de passer til å bli ødelagt, forat han skal kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han på forhånd beredte til herlighet, nemlig oss, som han kalte, ikke bare av jøder, men også av folkeslagene — hva så?» (Rom. 9: 22—24, NW) Vi er glad for den ufortjente godhet som er vist oss, og vi er lykkelige over å kunne opplyse andre om hans godhet i løpet av denne begrensede tiden da det fremdeles er mulig å dra nytte av den. (2 Pet. 3: 15) Jehova skal nemlig utslette alle verdslige nasjoner i sin forestående Harmageddon-krig, og derved endelig herliggjøre sitt hellige navn etter å ha ventet i 6000 år. Vi samarbeider med glede med ham i å oppfylle hans hensikt ved å kunngjøre hans navn og hans veldige gjerninger over hele jorden. På den måte kan vi holde oss ulastelige. — Rom. 10: 13.

3. Hvilke tre gode og verdifulle egenskaper vil ulastelige mennesker fortsette å legge for dagen overfor Gud og alle hans lydige skapninger?

³ Etter som Jehova villig har utholdt forhånelser i en god hensikt, passer det seg for oss også å holde ut og bevare vår ulastelighet av samme grunn. Det at vi må forbli tro mot vår Gud, er et helt selvfølgelig krav. Hvem skulle vi ellers være tro imot? Hvem skulle ellers fortjene det eller være verdig til det? Det finnes ingen som Jehova, ingen som har hans egenskaper og hans kjærlige hensikt, ingen som har gjort så meget for oss. Har vi de egenskaper som må til for at vi skal kunne holde oss tro og ulastelige? Vi har allerede på et tidligere tidspunkt lovt å bevare vår ulastelighet, og det av gode og tilstrekkelige grunner. Disse grunnene er likså gode i dag. Det er like godt mulig å holde seg ulastelig nå som på en hvilken som helst annen tid. Hvis det skulle finnes noen tvil i ditt sinn, kan du bare tenke tilbake i tiden. Hvor er du kommet fra? Hvorfor begynte du egentlig å vandre på denne veien? (Heb. 2: 1; 10: 32) Jehova har aldri sviktet deg når du har påkalt ham i oppriktighet. Fortsett å kalle på ham i bønn, vis ham din oppriktighet, og han vil befri deg. Dette er vår prøvetid. Dette er den tid da vi avgjør vår skjebne. De som tjener den gamle verden, vil til slutt bli skuffet når den blir ødelagt, men de som knytter sitt håp til den nye verden som Jehova skaper, og viser den kjærlighet og tillit, vil jublende bli delaktig i dens gleder og velsignelser hvis de bevarer sin ulastelighet.

4—6. a) Hvordan blir betydningen av å holde seg ulastelig vist i Jehovas første bud og i dets anvendelse? b) I hans annet bud? c) I hans tredje bud?

⁴ En lov Gud gir, fastsetter en rett regel for handling eller et rett prinsipp, og hans Ord illustrerer dens rette anvendelse. Det første budet i den grunnleggende lov han ga Israel i fortiden, lyder for eksempel slik: «Jeg er Jehova din Gud, som har ført deg ut av Egypts land, ut av slavehuset. Du skal aldri ha noen andre guder ved siden av meg. (2 Mos. 20: 2, 3, NW) Dets anvendelse blir belyst i Jesu bergpreken: «Ingen kan være en slave for to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for Gud og for Rikdommer.» (Matt. 6: 24, NW) Det blir videre anvendt i uttalelsene: «Dere ble kjøpt for betaling; hold opp med å bli menneskers slaver.» (1 Kor. 7: 23, NW) «Barn! vokt eder for avgudene!» — 1 Joh. 5: 21.

⁵ Det annet bud forbyr menneskene å lage utskårede bilder og bøye seg ned for dem og la seg bevege til å tjene dem, fordi Jehova er en Gud som fordrer udelt hengivenhet. Jesus anvendte dette budet da han nektet å bøye seg ned for Satan og foreta en tilbedelseshandling overfor ham. (Matt. 4: 8—10) Jesu apostler Peter og Johannes anvendte det da de nektet å underkaste seg Sanhedrinet, som forbød dem å tale om Jesus. De svarte: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» (Ap. gj. 4: 19, 20) De holdt seg ulastelige.

⁶ Det tredje budet lyder slik: «Du skal ikke bruke Jehova din Guds navn på en uverdig måte, for Jehova vil ikke la den gå ustraffet som bruker hans navn på en uverdig måte.» (2 Mos. 20: 7, NW) Jesus anvendte dette ved å vise at vi ikke må benytte oss av Jehovas navn når vi lover eller sverger noe, og deretter ikke si sannheten eller gjøre det vi har lovt, slik at vi sverger falsk eller avlegger mened. Israels drømmende profeter gjorde dette. De profeterte løgner i Jehovas navn. Derfor ødela Jehova disse falske profetene som vanæret ham. (Jer. 23: 16—32) Guds hellige beretning inneholder også andre lignende eksempler forat hans tjenere skal bli ledet på rett vei. — Sl. 119: 105.

Eksempler på ulastelighet

7. Hvilke tre eksempler på ulastelighet blir fulgt i vår tid?

⁷ Det kan være nyttig for oss å trekke fram tre velkjente eksempler på ulastelighet blant de mange som finnes: 1) Josef holdt seg ulastelig ved å nekte å begå utukt med Potifars hustru. (1 Mos. 39: 7—12) 2) De tre hebreerne nektet å bøye seg ned for Nebukadnesars gullbilde i Duradalen, til tross for at de ble truet med å måtte dø i en brennende ildovn. (Dan. 3: 4—6, 16—18) 3) Daniel nektet å oppgi sitt privilegium å be til Jehova, til tross for at han ifølge medopersisk lov risikerte å bli kastet i en løvehule. (Dan. 6: 8—11) Disse eksemplene viser hvorledes de som bevarer sin ulastelighet, alltid respekterer og adlyder Jehovas ord. I dag gjør Jehovas vitner dette, som historiske beretninger og rettsprotokoller bekrefter til overmål.

8. På hvilke praktiske måter kan vår tids ulastelige mennesker stadig styrke sin tro, sitt håp og sin kjærlighet?

⁸ For å hindre at vi taper vår ulastelighet, har Skaperen kjærlig truffet mange sikkerhetstiltak for oss og sørget for passende undervisning. Et av de hjelpemidlene vi har fått, er muligheten til å studere Guds Ord Bibelen, både for oss selv og sammen med menigheten. For et forråd av åndelige rikdommer Guds Ord inneholder. Ikke i noen av de situasjoner vi kan komme ut for, eller i noen vanskeligheter eller problemer vi kan bli stilt overfor, er dets råd eller veiledning utilstrekkelig. Hvis det skal være mulig for oss å fortsette å vandre i dets lys, som stadig skinner klarere og klarere, er vi nødt til å studere Bibelen med bistand av de hjelpemidler til studium som er brakt tilveie på teokratisk vis. Dette bladet og beslektede publikasjoner hører med blant de ting Jehova har satt fram på sitt bord, og det ville være utakknemlig av oss å neglisjere dem eller forakte dem. (Luk. 12: 33—37; Matt. 24: 45—47) Det styrker vår tro å benytte oss av denne foranstaltningen. Det styrker også vårt håp og fremmer kjærlighetens vekst. Vær aldri av den oppfatning at du får for meget åndelig føde i løpet av en uke. Brødrene ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn har regnet ut at de normalt deltar i møter og lytter til Guds Ord over ti timer hver uke. I tillegg til dette foretar de også personlige studier. Hører du Guds Ord i fem timer eller mindre, og er det smått bevendt med dine personlige studier? En riktig åndelig ernæring gir oss styrke. Esaias uttrykte det slik: «De som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» — Es. 40: 31.

9. Hvordan kan vi følge det gode råd Paulus ga Timoteus for å bevare vår ulastelighet?

⁹ Hvilket råd ga den aldrende Paulus til den unge Timoteus, som skulle fortsette å røkte Jehovas hjord? Han oppfordret ham til å fortsette med å legge seg etter offentlig opplesning og formaning og undervisning, og videre til å grunne på disse ting og være oppslukt av dem, så hans framgang kunne bli åpenbar for alle. (1 Tim. 4: 13—15, NW) Hvis vi følger dette rådet, kommer vi hverken til å bli uvirksomme eller ufruktbare i den nøyaktige kunnskap om Jesus Kristus og i gode gjerninger. (2 Pet. 1: 8) Peter og Johannes kunne avlegge et enestående vitnesbyrd overfor den jødiske høyesterett fordi de hadde vært sammen med Jesus og lært av ham. (Ap. gj. 4: 13, 14) Stefanus, en mann som var fylt av tro og av hellig ånd, gjorde evangeliets fiender forvirret på grunn av sin kunnskap, og de kunne ikke stå seg mot den visdom og den ånd han talte med. (Ap. gj. 6: 5, 10) Våre offentlige foredrag om Jehovas rike er inspirerende, lærerike og til god hjelp fordi alle som har fått i oppdrag å tale, har viet forberedelsene stor omtanke og meget tid. Brødrene kommer til møtene for å gi, ikke bare for å motta. Enkelte ganger bruker en vertinne meget tid på å tilberede materiell føde, men det er ikke påkrevet med noe storslagent måltid, og heller ikke med noe av den underholdning den gamle verden legger så stor brett på. Martas søster Maria, som valgte å ta til seg åndelig kunnskap, fikk ros av Jesus fordi hun hadde valgt den bedre del. — Luk. 10: 38—42.

10, 11. a) Hvorfor og hvordan er Jehovas vitners større sammenkomster viktige hjelpemidler når det gjelder å bevare ulasteligheten? b) Hvorfor er også tilbørlig bønn til Jehova et viktig hjelpemiddel?

¹⁰ De kristne sammenkomstene er et annet hjelpemiddel til å forhindre tap av ulasteligheten. Jehova bød alle menn i fortidens Israel å møte fram for ham tre ganger i året på det sted han utvalgte, foruten at de skulle ha sine ukentlige møter. Oftest dro hele familien samlet av sted for å tilbe. Hva var formålet med disse sammenkomstene? Det blir forklart i 5 Mosebok 31: 12: «Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte [Jehova] eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov.» Alle sammenkomstene, både de lokale og de nasjonale og de internasjonale, er for Jehovas vitner — både menn, kvinner, barn og alle nyinteresserte, velvillige mennesker. Vi kommer sammen for å høre og lære og frykte og adlyde alle Jehovas ord. Paulus formante: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 24, 25, NW.

¹¹ Jehova har også gitt oss det privilegium å be til ham for å få hjelp til å holde oss ulastelige. Enhver trofast Guds tjener har bedt og opphører aldri å be. Det ville ikke være mulig for oss å seire over vår motstander Djevelen uten ved hjelp av bønn. Men forat vår bønn skal bli hørt, må den frambæres i oppriktighet og rettes til Jehova i Jesu navn. Vi bør be om at Jehovas navn må bli helliget, om at hans rike må komme, og om at hans vilje må skje på jorden som den skjer i himmelen. Det var dette Jesus lot komme i første rekke i sin bønn. (Matt. 6: 9—13) Hvilken jordisk hersker kunne du vel få adgang til på øyeblikket i anledning saker som kanskje forekommer ham å være ubetydelige? Ingen. «[Jehovas] øyne er vendt til de rettferdige, og hans øret til deres rop.» (Sl. 34: 16) La oss derfor tre fram for Gud med lovprisning og takksigelser og utøse vårt hjerte for ham med tanke på andre — i første rekke Ham og hans innsatte Konge og hans innvigde folk — og ikke bare med tanke på oss selv personlig. Jakob skrev: «En rettferdig manns bønn har stor kraft når den blir bedt i oppriktighet.» (Jak. 5: 16, NW, fotnote) Vi kan be Jehova om å få hans hellige ånd, om visdom og forståelse, om tilgivelse og befrielse og om nødvendige materielle goder. Paulus skrev: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.» (Fil 4: 6) «Bedre er en fattig mann som vandrer i sin ulastelighet, enn en som er svikaktig på sine veier, selv om han er rik.» — Ordspr. 19: 1, AT.

12. Hvordan hjelper Jehovas kjærlighets ånd oss til å bevare vår ulastelighet?

¹² Gud ga oss også sin ånd for å hjelpe oss til å være slik at han kan godkjenne oss. Han ga oss «ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd». (2 Tim. 1: 7) Det finnes ingen sindighet eller åndelig sunnhet i denne gamle tingenes ordning. Den er fullstendig avsporet, og mangler kjærlighet og ulastelighet ifølge de mål hele jordens Dommer nå legger på disse egenskapene. (Es. 28: 16, 17) I den gamle verden er det ofte slik at det spørres etter hvem du kjenner, og ikke etter hva du er, og det er vanlig utbredt at forretningspraksis trer i stedet for alminnelig ærlighet. Jehova har imidlertid gjennom sitt Ord åpenbart seg som den personifiserte sanne kjærlighet. Han har vist oss at kjærligheten, ikke selviskheten, er det herskende prinsipp i hans organisasjon. Hvis vi elsker Gud, vil vi derfor også elske våre brødre, for hvordan kan vi elske Gud, som vi ikke har sett, hvis vi ikke elsker våre brødre, som vi ser? Kjærligheten binder oss til Gud og hans organisasjon med ubrytelige bånd, og får oss til å tjene andre fordi deres evige velferd ligger oss på hjerte. Om dette skrev Johannes: «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.» (1 Joh. 5: 3) Selvfølgelig er de ikke det. De er til vårt beste, og hvis vi holder dem, fører det til store velsignelser for oss nå og til evig liv som et endelig resultat. «Slik er kjærligheten blitt gjort fullkommen hos oss, så vi kan ha frimodighet til å tale på dommens dag, . . . Det er ingen frykt i kjærligheten, men fullkommen kjærlighet kaster ut frykten, for frykt utgjør en hindring. Ja, den som er underkastet frykt, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.» (1 Joh. 4: 17, 18, NW) De over en halv million Rikets forkynnere som nå regelmessig er opptatt med å kunngjøre Jehovas rike, viser at de har Guds kjærlighets ånd, for de har hittil overvunnet menneskefrykten og frykten for Djevelen, og finner stor glede i å holde seg ulastelige.

13—15. a) Hvilke mindre viktige foretagender kan vi vie mindre oppmerksomhet i den hensikt å ’fullføre vår gudsgivne tjeneste grundig’? b) Hvilke rette foretagender bør vi i samme hensikt gå stadig sterkere inn for?

¹³ Dette er en tid da ingen bør la seg oppsluke av bekymringer for dette liv, slik at de blir nedlesset av unødige tyngsler og byrder. Det er en tid da ingen bør ta seg en avstikker på veier som fører bort fra en trofast pliktoppfyllenhet. Forsøm ikke Jehovas tjeneste ved å gå for meget opp i materielle foretagender som verdslig arbeid, familieliv eller personlige fornøyelser. Gud blir vred hvis du ber deg fritatt fordi du verdsetter jordiske ting høyere enn himmelske. En trenger ikke vår tids luksus, for eksempel en bil av nyeste modell, for å ta seg trofast av den nye verdens interesser. Mange av denne verdens såkalte goder kan bli en snare for oss i vårt virke for den nye verden. La oss heller la vårt gudsgivne oppdrag ligge oss sterkest på hjertet, og la oss samle oss himmelske skatter ved å hjelpe andre inn i den nye verdens samfunn, for da praktiserer vi Bibelens veiledning til Guds tjenere: «Men bevar du likevekten i alle ting, lid ondt, gjør misjonsarbeid, fullfør din tjeneste grundig.» — 2 Tim. 4: 5, NW.

Betydningen av å være ulastelig i forholdet til alle

¹⁴ En kristen må være ulastelig i all sin ferd. Det fordres lojalitet og lydighet av oss i alle spørsmål. Forhenværende ulydighetens barn har ofte hatt svært vanskelig for å lære lydighet. Hvor viktig er det ikke da å ha en god samvittighet og følge Guds ånds ledelse, og ikke kjødets tilbøyelighet! Peter formante: «Bevar en god samvittighet, slik at de som taler nedsettende om deres gode oppførsel i forbindelse med Kristus, må bli skamfulle, i særdeleshet på grunn av det dere blir motsagt i. For det er bedre å lide fordi dere gjør godt, hvis Guds vilje ønsker det, enn fordi dere gjør ondt.» (1 Pet. 3: 16, 17, NW) Husk: Det har aldri vært lett å holde seg ulastelig, og Djevelen og hans hærskarer vil gjøre det enda vanskeligere fordi han bare har en liten tid. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» — Rom. 12: 21.

¹⁵ «Ta på hele den rustning Gud har gitt, så dere kan være i stand til å stå fast imot Djevelens renkespill; for vi har ikke kamp mot blod og kjøtt, men mot herredømmene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemakter i de himmelske steder.» (Ef. 6: 11, 12, NW) Vår kamp er ikke en kamp mot menneskeskapninger eller menneskelige regjeringer. Herskerne i alle land burde nå være klar over at Jehovas vitner ikke er interessert i å tilrane seg den politiske makt andre mennesker har, eller få i stand et maktskifte. Jehovas Kristus er allerede den nye verdens konge, og i sin tid vil de politiske herskerne over hele jorden også bli gjort uttrykkelig oppmerksom på det. (Åpb. 11: 15—18) Vårt arbeid går ut på å kunngjøre Jehovas rike ved Kristus og befri velvillige mennesker fra Satans snare og hans onde ånder, akkurat som vi selv er blitt frigjort av Jehovas sannhet. (Sl. 117; Joh. 8: 31, 32) Bare på denne måten kan både vi og andre gudfryktige mennesker bevare ulasteligheten.

16, 17. a) Hvordan blir Jehovas folks usynlige, men svært mektige fiender stadig beseiret nå? b) Hva medfører det for oss innen Jehovas nye verdens samfunn at vi bevarer var ulastelighet?

¹⁶ Etter som vi helt fra den tid av da vi innvigde oss, har sagt oss villig til å følge Lammet, Jehovas innsatte Konge over den nye verden, kan vi under hans ledelse beseire den gamle verden og den onde. Ved å være trofaste og bevare vår ulastelighet, gjør vi det mulig for Jehova å svare på Satans ondsindige utfordring — å gi Satan et svar som han ikke kan gjendrive, et svar som beviser at han er en falsk anklager. «Derfor ble Guds Sønn åpenbart, forat han skulle ødelegge Djevelens gjerninger.» «Og de beseiret ham [Satan, Kristi brødres falske anklager] på grunn av Lammets blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sine sjeler, endog til tross for dødsfare.» «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1 Joh. 3: 8; Åpb. 12: 11, NW; 1 Joh. 5: 4.

¹⁷ Men hvordan berører ulasteligheten vårt forhold til våre brødre? Jehova utdeler nå spesielle privilegier og forpliktelser til tjenerne i en menighet, som villig tar ledelsen i arbeidet og i omsorgen for Jehovas får. (Ap. gj. 20: 28) Modne forkynnere kan hjelpe andre i tjenesten fra hus til hus, ta dem med seg, vise dem hvordan man forkynner, og lære dem opp til å bli vitner. Ektemenn vil forbli tro mot sine hustruer og hustruene mot sine ektemenn. (Ef. 5: 33) Ulastelige foreldre vil på lignende måte undervise og opplære sine barn. «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor dette er det første bud med løfte.» — Ef. 6: 1, 2.

18, 19. Hvis vi vil holde oss ulastelige, hvilke forpliktelser og privilegier har vi da til enhver tid overfor de utenforstående, enten de er uvennlige eller vennligsinnede?

¹⁸ Og hvordan virker ulasteligheten på vårt forhold til de verdslige? Vi har fått i oppdrag å gjøre godt mot alle og ikke skade noen. (1 Tess. 5: 15) I den utstrekning det er mulig, bør vår forkynnelse og undervisning bli mer og mer intens etter som verdens ende nærmer seg. Dette betyr at vi må lese fra Bibelen for folk i deres hjem, ved deres dører, hvor som helst det er mulig å få gjort det — utenfor og innenfor fengselsmurene. Mange har klart å holde seg ulastelige i slavearbeidsleirer, og dette viser at Jehova nå også beskytter sitt folk i løvehulen. De er lykkelige der fordi de blir forfulgt for rettferdighets skyld. De beklager seg ikke, for herlighetens ånd, Guds ånd, hviler over dem. (1 Pet. 4: 13—17) Hverken stadig gjentatte løgner eller en flom av falsk propaganda kan viske ut Guds ord fra deres hjerte og sinn. Ingen hjernevask kan kvele deres brennende tro, for de er beredt til å straffe all ulydighet når deres egen lydighet er fullstendig. (2 Kor. 10: 3—6) Vi er ikke tvesinnede. Med fasthet og besindighet holder vi stand mot Satans nedrige metoder. (1 Pet. 5: 6—11) Men så merkelig det enn kan lyde, er farene større for oss som har vår bokstavelige frihet, enn for våre mange tusen fengslede brødre. (Heb. 13: 3) Kan vi la bagateller gripe forstyrrende inn? Lar vi våre hender bli slappe? Ber vi oss fritatt? Vi har et samlingsarbeid å gjøre, en kamp å vinne! (Pred. 11: 4) Lovpris derfor Jehova hver dag. La oss daglig kjøpe den beleilige tid, for dagene er onde. — Ef. 5: 16.

¹⁹ Den som bevarer sin ulastelighet, har rene hender og et rent hjerte fordi han som en trofast vekter stadig er opptatt med å advare. (Esek. 3: 17—19) Han kan si som den trofaste David i fordums tid: «Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk. Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige. Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, [Jehova], for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger. [Jehova], jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.» (Sl. 26: 4—8) De oppriktige forstår at Jehovas vei er en fast borg for dem. Han er et skjold for dem som vandrer ulastelig. Det hjelper dem og verger dem slik at de kan oppnå evig liv. (Ordspr. 10: 29; 2: 7; 11: 3; Sl. 25: 21) Satan og hans organisasjon, som nå går sin oppløsning i møte, vil forsøke å hindre oss i å vokse fram til modenhet og arbeide oss fram til seier. Jehovas profeter i fortiden holdt ut og var trofaste. Kristus Jesus, hans apostler og andre trofaste kristne på deres tid, istemte jublende med dem: ’Bevar ulasteligheten!’ Og våre brødre som nå for tiden holder ut under stor forfølgelse, blander stadig sine røster i det kor som oppfordrer oss til å holde oss ulastelige! Både den usynlige og den synlige del av Jehovas mektige organisasjon står klar til å hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet.