Brev
«MENNESKESJELEN ER DØDELIG»
17. oktober 1949
Kjære broder!
Vi svarer hermed på ditt brev av 10. ds. angående «døde sjeler»:
Du kan argumentere hvordan du enn vil, den bokstavelige uttalelsen står likevel i den hebraiske grunnteksten, og ikke nok med det, men den greske Septuaginta-oversettelsen har i 4 Mosebok 6: 6 oversatt det hebraiske uttrykket bokstavelig til gresk, og kaller det en «død sjel» (psychei teteleutekuiai). Det er sant nok at det hebraiske uttrykket grammatisk sett kunne oversettes «den dødes sjel», som Rotherham viser i sin fotnote, men da støter vi på den falske lære at menneskets sjel lever videre etterat han er død. LXX-oversettelsen kan imidlertid ikke grammatisk sett oversettes «den dødes sjel», men betyr bokstavelig «død sjel». På alle andre steder hvor Bibelen taler om å bli uren ved å berøre de døde, bruker den hebraiske teksten likeledes ordet for «sjel» (nephesh) som den ting som blir berørt, og den greske LXX oversetter det likeledes med «psyche». Når du blir uren ved å berøre en psyche, hva slags psyche er det da, eller hva slags nephesh? Sammenhengen viser at døden omgir en slik psyche eller nephesh. Oversetterne av både den hebraiske teksten og den greske LXX omgår vanskeligheten og skjuler sannheten ved i slike tilfelle å gjengi nephesh og psyche med «døde legeme». (4 Mosebok 9: 6, 7, 10; 19: 11, 13; Haggai 2: 13, Aut. eng. overs.; den norske oversettelsen bruker ordet «lik».) Men da kommer vi i vanskeligheter når vi støter på Esaias 10: 18, som taler om å fortære «både sjel og legeme» [Aut. eng. overs.], og også Matteus 10: 28, som taler om å ødelegge både legeme og sjel. Vi overdriver derfor ikke i denne saken når vi oversetter bokstavelig, og bruker det bibelske uttrykket «død sjel». Der Bibelen lar uttrykket nephesh eller psyche stå for seg selv i betydningen sjel, der viser sammenhengen om det er en levende eller en død sjel.
Det opprinnelige, bokstavelige uttrykket i Guds ord viser i alle fall at den hedenske læresetning om menneskesjelens udødelighet er en myte og fullstendig ubibelsk. Hvis du bruker uttrykket «person» i stedet for en lang definisjon etter beskrivelse av hva en «sjel» er ifølge Bibelen, vil det hjelpe deg ut av din vanskelighet i denne saken.
Dine brødre i Rikets tjeneste,
VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP
«FRI HJEMME ET ÅR TIL GLEDE FOR SIN HUSTRU»
21. november 1949
Kjære søster!
Vi sender dette som svar på ditt brev av 29. oktober.
Det første året en israelitt var gift, ble bare brukt som en illustrasjon, ikke for å antyde et bokstavelig år som for eksempel fra 1918 til 1919. Poenget er at det neppe ville harmonere med dette bildet om Kristus Jesus ble satt på tronen og ble gift i 1914, og like etter denne forening med sin brud begynte krigen i himmelen, som varte til 1918. — 5 Mos. 24: 5.
Etterat en gift israelitt hadde vært fritatt i det første året, for å være hjemme og trøste og glede sin nye hustru, ble han utskrevet til krigstjeneste og måtte da forlate sin hustru og det barnet han sannsynligvis hadde fått. Som vi forstår, begynte Lammets og hans bruds bryllup i 1918, og levningen er blitt samlet inn i tempel-tilstanden sammen med ham, og følgelig har alle årene fra da av vært en tid da han kunne trøste og glede sin brudeskare. Og det har han sannelig også gjort. Når han nå har trøstet henne, kan han bli innkalt til tjeneste i Harmageddon av sin himmelske Fader og øverstkommanderende, selv om dette betyr at han må dra vekk fra den ekteskapelige ordning med sin brudeskare. På den måten er det ikke nødvendig for ham først å herliggjøre levningen av sin brudeskare og ta dem fra jorden til himmelen, forat de skal være sammen med ham der oppe før han begynner Harmageddon-slaget. Det er derfor ingen ting i dette bildet som strider imot den tanken at levningen av Kristi brud vil komme gjennom Harmageddon sammen med de «andre får», og bli her etter Harmageddon inntil Jehovas hensikt med å ha dem på jorden fullt ut er blitt oppfylt. Åpenbaringen 2: 26, 27 antyder at de av brudeskaren som allerede er herliggjort sammen med brudgommen Kristus, vil delta sammen med ham i de himmelske operasjoner i Harmageddon-krigen.
Dine brødre i Teokratiets tjeneste,
VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP
«UDØDELIGHET I ÅNDEVERDENEN»
16. september 1949
Kjære broder!
Vi svarer hermed på ditt brev av 13. september:
Artikkelen «Tilkjennegivelsen av Messias’ nærvær» i 1. august-nummeret av The Watchtower (1. desember-nummeret av Vakttårnet) sa ikke i 19. avsnitt: «oppstandelsen av de hensovede lemmer på Kristi legeme til et liv i udødelighet i åndeverdenen,» for å vise at udødelig liv eller udødelighet også skal nytes av menneskene i den jordiske del av den evige nye verden.
Webster’s Dictionary kan nok definere «udødelighet» som «det å være unntatt fra å dø; uendelig tilværelse», men den hellige skrift tillater ikke en så vid og omfattende definisjon. Åpenbaringen 2: 11 sier at det bare er de 144 000 lemmer på Kristi legeme som «ikke skades av den annen død». Bibelen viser at de døde menneskene som oppstår fra gravene i den nye verden under Kristi rike, vil kunne rammes av den annen død. Ved slutten på Kristi tusenårige regjering blir de utsatt for Satans angrep når han blir løst for en kort stund forat det skal bli avgjort om de skal kastes i den annen død, som blir symbolisert ved sjøen som brenner med ild og svovel. (Åpenbaringens 20. kapitel) Apostelen Paulus’ argumentasjon angående oppstandelsen i 1 Korintierne, 15. kapitel, viser at bare lemmene på Kristi legeme vil bli ikledd udødelighet og uforgjengelighet, og Romerne 2: 7 viser at de søker dette og kommer til å få det som en særlig belønning.
Hvis «udødelighet» bare betydde det å være unntatt fra å dø og det å ha en uendelig tilværelse, da ville det være galt når 1 Timoteus 6: 14—16 sier at bare kongenes konge og herrenes herre har udødelighet, eller hadde det på den tiden da Paulus skrev, for på den samme tiden kunne de trofaste engler i himmelen glede seg over å være unntatt fra å dø og over å ha en tilværelse som var uendelig på grunn av deres trofasthet.
Vakttårnet fastholder derfor det standpunkt at udødelighet ikke vil bli gitt de trofaste menn og kvinner som lever på jorden i den nye verden, men at de vil få et evig liv som lønn for sin troskap og ubrytelige hengivenhet. De kommer alltid til å være dødelige skapninger av kjøtt og blod. Bare den trofaste menighet som blir tatt fra menneskene, kommer til å bli udødelige sammen med sitt Hode og sin Frelser, Jesus Kristus, som er i himmelen.
Dine brødre i Rikets tjeneste,
VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP