Opplevelse på feltet

PÅ SYKEBESØK I HELLAS

«Jeg arbeider som pioner i Larissa. En kveld besøkte jeg et sykehus, der en av brødrene lå til behandling. På samme rom som dette vitnet holdt til, lå det også to andre pasienter. Den ene var en ung gutt i 18 års alderen. Jeg snakket med den unge gutten i noen få minutter, men forholdene lå ikke akkurat da gunstig an for et tydelig og klart vitnesbyrd. Jeg skjønte imidlertid at han måtte høre mer, for han viste alle tegn på å være et av Herrens ’får’. Så gikk jeg derfra, men kunne ikke få ham ut av tankene mine. Dagen etter virket det som om Herren ba meg gå og besøke ham, siden han var et ’får’. Om kvelden gikk jeg derfor tilbake til sykehuset i den særlige hensikt å treffe ham igjen. Denne gangen lå forholdene vel til rette for et vitnesbyrd, og da jeg hadde snakket med ham en lang stund og gitt ham en kombinasjon på tre småbøker, sa han: ’Gud har skaffet meg det jeg har lengtet etter, for jeg har ikke følt meg tilfreds med det jeg pleier å se og lese.’ Han ville gjerne treffe meg på nytt, og etter som han skulle skrives ut av sykehuset dagen etter, ba jeg om å få adressen hjem til ham. Uken etter besøkte jeg hjemmet hans, og tok til med et studium i brosjyren Evig regent for alle nasjoner. Hans glede var ubeskrivelig. Vi fortsatte med våre studier, og fire uker senere fortalte jeg ham om det ansvar som hviler på en kristen, at han må forkynne Guds rike for andre. Denne unge mannen er nå en Rikets forkynner, og ganske nylig brukte han 20 timer i felttjenesten på en måned. Det er nå to og en halv måned siden han ble kjent med sannheten, og i dag bruker Herren ham til å lovsynge sitt navn. Alt sammen kom i stand fordi Herrens befaling om å besøke de syke ble adlydt.»

Og gled deg i Jehova! Så skal han gi deg det ditt hjerte attrår. Sett din veg i Jehovas hånd; stol også på ham, og han skal gjøre det. — Salme 37: 4, 5, Am. stand. overs.