April

Vi må vise tro på gjenløsningen for å få evig liv. (Ef 1:7) Det er sant at de som Jesus kalte ‘de andre sauer’, ikke skal forsyne seg av brødet og vinen under Herrens kveldsmåltid. (Joh 10:16) Men de forsyner seg fortsatt av «livets brød» på en symbolsk måte ved å vise tro på Jesu gjenløsningsoffer og alt det fantastiske som er mulig på grunn av det. (Joh 6:53) De som derimot forsyner seg, viser at de er med i den nye pakt og har håp om å herske som konger i himmelen sammen med Jesus. Så enten vi er av de salvede eller av de andre sauer, må vi alle vise tro på gjenløsningsofferet. Hvis vi gjør det, vil vi få evig liv! w24.12 13 avsn. 14, 16

Under Herrens kveldsmåltid brukte Jesus usyret brød og sa til apostlene at det sto for hans kropp. Så sendte han rundt et beger med vin og sa at vinen sto for «paktens blod». (Mark 14:22–25; Luk 22:20; 1. Kor 11:24) Denne pakten blir kalt «en ny pakt» og er en pakt mellom Jehova og «Israels hus», det vil si bare dem som skal herske sammen med Jesus i Guds rike. (Hebr 8:6, 10; 9:15) Legg merke til at det Jesus sa under Herrens kveldsmåltid, gjaldt en liten gruppe – den «lille hjord». Denne gruppen startet med de trofaste apostlene som var sammen med Jesus da han sa det. Det er de som skal være sammen med Jesus i himmelen. w24.12 11 avsn. 9–10

Jesus ble forrådt av en av sine nærmeste venner. Han ble arrestert, hånt og beskyldt for ting han ikke hadde gjort. Så ble han dømt til døden og til og med torturert. Til slutt ble han hengt på en pæl for å dø. Dette må ha vært helt forferdelig for ham. Men det var enda verre for Jehova. Han kunne jo ha stoppet det som skjedde, men det gjorde han ikke. Hvorfor ikke? Fordi Jehova elsker oss så høyt. Det at Jehova ofret sin Sønn, viser hvor mye Jehova elsker deg. Han ga det mest verdifulle han hadde, og gikk gjennom den verst tenkelige smerten for å redde deg fra synd og død. (1. Joh 4:9, 10) Han ønsker å hjelpe hver og en av oss til å kjempe mot synd og vinne! w24.08 6 avsn. 13–14

Det blir lettere for oss å forstå hvor høyt Jehova elsker oss, hvis vi tenker over hva gjenløsningen kostet ham. Satan påstår at ingen av Guds tjenere vil være lojale mot ham når det er vanskelig å være det. For å motbevise det tillot Jehova at Jesus led før han døde. (Job 2:1–5) Mens Jehova så på, ble Jesus hånt av sine religiøse motstandere, brutalt pisket av soldater og naglet til en pæl. Deretter så Jehova at hans kjære Sønn led en smertefull død. (Matt 27:28–31, 39) Jehova hadde makt til å stoppe alt dette på et hvilket som helst tidspunkt. (Matt 27:42, 43) Men hvis han hadde grepet inn, ville det ikke ha blitt betalt noen løsepenge, og vi ville ikke ha hatt noe håp. Så Jehova tillot at hans Sønn led helt fram til han døde. w25.01 22 avsn. 7

Det er den 16. nisan i år 33. Jesu disipler er både lei seg og redde. To av dem drar fra Jerusalem og begynner å gå mot Emmaus. En fremmed mann kommer bort til dem og slår følge med dem. Disiplene forteller hvor lei seg de er på grunn av det som har skjedd med Jesus. Så begynner den fremmede mannen å fortelle ting som kommer til å forandre alt for dem. Han begynner med «Moses og alle Profetene» og forklarer hvorfor Messias måtte lide og dø. Da de tre mennene kommer fram til Emmaus, avslører den fremmede mannen hvem han er – han er Jesus, som har fått en oppstandelse! (Luk 24:13–35) Jesus viste seg for disiplene sine flere ganger i løpet av de siste 40 dagene han var på jorden. Han brukte den tiden til å oppmuntre dem, sånn at de fikk gleden tilbake og fikk det motet de trengte for å forkynne og lære andre om det gode budskap om Guds rike. w24.10 12 avsn. 1–3

Et barn blir etter hvert en voksen, men det er ingen som automatisk blir åndelig modne. Et eksempel på det er brødrene og søstrene i Korint. De tok imot det gode budskap, ble døpt, fikk hellig ånd og ble undervist av apostelen Paulus. (Apg 18:8–11) Men mange av dem var fortsatt umodne flere år etter at de hadde blitt døpt. (1. Kor 3:2) For å bli modne må vi først få et ønske om å bli modne. De som ‘elsker å være uerfarne’ og ønsker å fortsette å være som de er, kommer aldri til å bli modne. (Ordsp 1:22) Vi har ikke lyst til å være som voksne personer som fortsetter å være avhengige av foreldrene sine og vil at de skal ta valg for dem. I stedet vil vi selv ta ansvaret for vår åndelige vekst. Hvis du fortsatt jobber mot å bli moden, så be til Jehova om at han må gi deg «både et ønske om og styrke til å gjøre det som gleder ham». – Fil 2:13. w24.04 4 avsn. 9–10

Når det gjelder den måten Jehova dømmer mennesker på, forteller han oss hva han føler om det. Jehova vil aldri vil tilintetgjøre noen for alltid med mindre han har en veldig god grunn for å gjøre det. Jehova er barmhjertig, og det viser han hver eneste gang det er mulig. Hva vet vi om dem som ikke vil få en oppstandelse? Bibelen nevner bare noen få eksempler. Det Jesus sa om Judas Iskariot, viser at Judas ikke vil få en oppstandelse. (Mark 14:21; se også Johannes 17:12 og studienote.) Judas visste godt at han motarbeidet Jehova og Jesus, men han gjorde det likevel. (Se Markus 3:29 og studienoter.) Jesus sa også at noen av de religiøse lederne som hadde motarbeidet ham, ville dø uten et håp om en oppstandelse. (Matt 23:33; se Johannes 19:11 og studienoten «den som overga meg».) Og apostelen Paulus advarte om at frafalne som ikke angrer, ikke vil få en oppstandelse. – Hebr 6:4–8; 10:29. w24.05 4 avsn. 10–11

Når vi holder oss nær til Jehova, kan ikke Satan gjøre noe som vil skade oss for alltid. (1. Joh 3:8) I den nye verden vil Jehova fortsette å beskytte sine trofaste venner, ikke bare mot åndelig skade, men også mot døden (Åp 21:4) Det er virkelig en stor ære å være gjest i Jehovas telt – å ha et personlig forhold til ham som kan vare for evig. (Esek 37:27) Hvordan bør vi oppføre oss hvis vi ønsker å fortsette å være hans gjester? Hvis du blir invitert hjem til noen, ønsker du jo å være en god gjest. På samme måte ønsker vi å vite hva Jehova forventer av dem som ønsker å fortsette å være gjester i hans telt. Vår kjærlighet til Jehova får oss til å gjøre alt vi kan for å «glede ham fullt ut». (Kol 1:10) Vi bør alltid ha ærefrykt for ham og aldri glemme hvem han er. Det vil hjelpe oss til å unngå å oppføre oss på en måte som sårer ham, og å ‘vandre beskjedent’ med vår Gud. – Mi 6:8. w24.06 4 avsn. 8–9

Jehova ba Abraham om å ofre sin egen sønn Isak. Jehova visste at det ville være helt forferdelig vondt å skulle drepe sin egen sønn. Så rett før Abraham skulle til å gjøre det, stoppet Jehova ham. Dette eksempelet hjelper oss til å forstå hva Jehova var villig til å gjøre i framtiden. Han ofret sin elskede Sønn for oss. Det viser hvor høyt han elsker menneskene. (1. Mos 22:1–18) Da Jehova flere hundre år senere ga Loven til israelittene, fikk de beskjed om å ofre dyr for å få syndene sine tilgitt. (3. Mos 4:27–29; 17:11) Disse dyreofrene pekte fram mot et større offer som skulle fjerne all synd for godt. Jehova fikk profetene sine til å skrive om det lovte avkommet. Dette avkommet var Guds Sønn, som skulle lide og dø for å redde oss alle, inkludert deg, fra synd og død! – Jes 53:1–12. w24.08 4 avsn. 7–8

Når vi leser i Bibelen, er det viktig at vi er på utkikk etter hvordan vi kan bruke det vi lærer. Mens du leser, så spør deg selv: Hvordan kan jeg bruke dette nå eller i nær framtid? Vi kan ta et eksempel: Tenk deg at du har lest 1. Tessaloniker 5:17, 18. Da kan du ta en liten pause i lesingen og spørre deg selv: Hvor ofte ber jeg, og hvor dype er bønnene mine? Du kan også tenke over ting du er takknemlig for. Kanskje du bestemmer deg for å takke Jehova for tre konkrete ting. Som du ser, vil selv bare noen få minutter med ettertanke hjelpe deg til å bli en som hører Guds ord og gjør det det sier. Tenk så bra det vil være for deg å gjenta denne prosessen hver dag med andre deler av Bibelen som du leser! Da vil du bli enda flinkere til å leve etter Guds Ord. w24.09 4–5 avsn. 9–10

Jehova har skapt oss med en spesiell evne. Selv om vi blir glade når vi får noe av andre, føler vi enda større glede når vi gir. Det føles bra å kunne hjelpe våre brødre og søstre, og vi blir glade når de viser at de er takknemlige for det vi gjør for dem. Men uansett hvilken respons du får fra dem du gjør noe for, kan du være glad fordi du gjør det som er rett. Husk at uansett hvor mye du gir, kan du aldri gi mer enn det Jehova kan gi deg. (2. Krøn 25:9) Og den beste belønningen du kan få, er å bli belønnet av Jehova. Så la oss alle sammen fortsette å etterligne Jehova, vår gavmilde himmelske Far! w24.09 30–31 avsn. 20–21

Jehova er barmhjertig og omsorgsfull. (Sal 103:13; Jes 49:15) Han er medfølende. Når vi har det vondt, har han det vondt. (Sak 2:8) Han gjør det lett for oss å bli kjent med ham og bli venn med ham. (Sal 25:14; Apg 17:27) Og han er ydmyk. Det står at «han bøyer seg ned for å se på himmelen og jorden og reiser den ubetydelige opp fra støvet». (Sal 113:6, 7) Det er ikke rart at vi ønsker å ære vår fantastiske Gud! Vi ærer Jehova fordi vi vil at andre skal bli kjent med ham. Det er mange som ikke kjenner sannheten om Jehova. Hvorfor er det sånn? Fordi Satan har fortalt grusomme løgner om ham, og folk har trodd på disse løgnene. (2. Kor 4:4) Satan har overbevist folk om at Jehova er ondskapsfull og ukjærlig, og at det er han som står bak mye av det vonde som skjer i verden. Men vi kjenner sannheten om Jehova! Og vi har mulighet til å rette opp i disse løgnene og på den måten gi ham ære. – Jes 43:10. w25.01 3 avsn. 6–7

Selv om Jesus var fullkommen og gjorde utrolige mirakler, brukte Satan noen mennesker til å spre mange løgner om ham. De religiøse lederne sa for eksempel at det var «demonenes hersker» som ga Jesus evnen til å drive ut demoner. (Mark 3:22) Under rettssaken mot Jesus anklaget de ham for blasfemi og fikk folket til å be om å få Jesus drept. (Matt 27:20) Senere, da Kristi disipler forkynte det gode budskap, kom motstanderne og «hisset opp folk», slik at de forfulgte de kristne. (Apg 14:2, 19) Vakttårnet for 1. desember 1998 hadde denne kommentaren til Apostlenes gjerninger 14:2: «De jødiske motstanderne nøyde seg ikke med selv å avvise budskapet, men satte i gang en bakvaskelseskampanje og prøvde å skape fordommer mot de kristne blant den hedenske befolkningen.» Satan «villeder hele den bebodde jord» i dag også. w24.04 11 avsn. 15–16

En persons evige framtid avhenger ikke av når han eller hun dør. Jehova er den perfekte Dommer – hans dommer er alltid rettferdige. (Sal 33:4, 5) Vi kan være sikre på at «hele jordens Dommer» vil gjøre det som er rett. Det er også gode grunner til å si at en persons mulighet til å få evig liv ikke avhenger av hvor han bor. Det er utenkelig at Jehova automatisk ville dømme millioner av mennesker som ‘geiter’ bare fordi de bor i et land der de ikke har hatt muligheten til å bli kjent med det gode budskap. (Matt 25:46) Hele jordens rettferdige Dommer har mer omsorg for disse menneskene enn vi har. Vi vet ikke hvordan Jehova vil styre begivenhetene under den store trengsel. Kanskje noen av disse menneskene vil få en mulighet til å lære om Jehova, begynne å tro på ham og ta et standpunkt for ham når han gjør sitt navn kjent for hele jorden. – Esek 38:16. w24.05 12 avsn. 14–15

Jehovas folk elsker å hjelpe hverandre. (2. Kor 8:4) Men av og til må vi være modige for å gjøre det. Når det for eksempel bryter ut krig, forstår de lokale eldste at brødrene og søstrene trenger oppmuntring og støtte. De trenger kanskje også hjelp til å få tilgang til åndelig mat og til å få bokstavelig mat, klær og et sted å bo. Fordi de eldste elsker brødrene og søstrene i menigheten, er de villige til å sette sitt eget liv i fare for å gi dem det de trenger. I slike situasjoner er det viktig at vi er lydige, så vi kan være forent. Følg derfor veiledningen fra ditt lokale avdelingskontor. (Hebr 13:17) De eldste bør regelmessig gå igjennom menighetens plan for katastrofeberedskap og veiledningen fra organisasjonen om hva man skal gjøre i en nødssituasjon. (1. Kor 14:33, 40) Vær modig, men forsiktig. (Ordsp 22:3) Bruk sunn fornuft. Ikke ta unødvendige sjanser. Stol på Jehova. Han kan hjelpe deg til å støtte dine brødre og søstre på en sikker måte. w24.07 4 avsn. 8; 5 avsn. 11

Kong David kjente Jehova og stolte på ham. Når David ble forfulgt, ba han til Jehova om hjelp. Det gjorde han for eksempel da han ble forfulgt av kong Saul. Etter at Jehova hadde svart på Davids bønn og reddet ham, sa David: «Jehova lever!» (Sal 18:46) Det David mente da han sa dette, var ikke bare at Gud eksisterer. Et oppslagsverk sier at David uttrykte tillit til at Jehova «er en levende gud som bestandig hjelper sitt folk». David hadde selv opplevd at Jehova visste hva han gjennomgikk, og at han var klar til å hjelpe ham. Og det gjorde ham bestemt på å fortsette å tjene Jehova og gi ære til ham. (Sal 18:28, 29, 49) Det at vi er overbevist om at Jehova er den levende Gud, kan hjelpe oss til å tjene ham av hele vårt hjerte. Vi vil få styrke til å utholde prøvelser og motivasjon til å fortsette å jobbe hardt i tjenesten for ham. Det vil også hjelpe oss til å ha et nært vennskap med ham. w24.06 20–21 avsn. 3–4

Hva kan vi lære av det apostelen Paulus skrev til tessalonikerne? Når vi hører noe som ikke stemmer med det vi har lært fra Bibelen, eller når vi hører et sensasjonelt rykte, må vi være på vakt. I det tidligere Sovjetunionen sørget fiendene våre for at det sirkulerte et brev blant brødrene som så ut til å være fra hovedkontoret. Brevet oppfordret noen av brødrene til å opprette en separat, uavhengig organisasjon. Brevet så ut til å være ekte. Men trofaste brødre ble ikke lurt. De så at innholdet i brevet ikke passet med det de hadde lært. I dag bruker motstanderne våre blant annet internett og sosiale medier for å prøve å forvirre og splitte oss. I stedet for å bli «raskt brakt ut av likevekt» kan vi beskytte oss selv ved å tenke nøye over om det vi hører eller leser, stemmer med de sannhetene vi allerede har lært. – 2. Tess 2:2; 1. Joh 4:1. w24.07 12 avsn. 14–15

Det viktigste valget en person kan ta, er å velge å innvie seg til Jehova og bli en del av den store familien som tilber ham. Jehova vil at alle skal gjøre det. Hvorfor? Han vil at de skal få et vennskap med ham og leve evig. (5. Mos 30:19, 20; Gal 6:7, 8) Men Jehova tvinger ingen til å tjene ham. Han lar hver enkelt bestemme hva han vil gjøre. Hva om en døpt kristen bryter Guds lov og begår en alvorlig synd? Hvis han ikke angrer, må han fjernes fra menigheten. (1. Kor 5:13) Men Jehova håper inderlig at personen vil vende tilbake til ham. En av hovedgrunnene til at han sørget for at løsepengen ble betalt, er jo at det skulle bli mulig for ham å tilgi syndere som angrer. Vår kjærlige Gud kommer med varme oppfordringer til dem som har begått alvorlige synder, om å angre. – Sak 1:3; Rom 2:4; Jak 4:8. w24.08 14 avsn. 1–2

Da apostelen Johannes skrev det tredje brevet sitt, hadde noen begynt å spre falsk lære og skape splittelse. Men andre fortsatte «å gå på sannhetens vei». De var lydige mot Jehova og fortsatte «å følge hans bud». (2. Joh 4, 6) Og det disse trofaste kristne gjorde, gledet ikke bare Johannes, men også Jehova. (Ordsp 27:11) Hva lærer vi? Lydighet gir glede. (1. Joh 5:3) Vi blir for eksempel glade når vi vet at vi gjør Jehova glad. Han blir glad når han ser at vi står imot ting som kan friste oss i denne verden, og at vi er lydige mot ham, og englene blir også glade når de ser det. (Luk 15:10) Vi blir også glade når vi ser at andre brødre og søstre er trofaste. (2. Tess 1:4) Og når Satans verden blir ødelagt, vil vi være glade for at vi var trofaste mot Jehova. w24.11 12 avsn. 17–18

Hvor lenge bør du følge med på hvordan en annen er, før du forteller at du er interessert? Hvis du sier det for tidlig, kan det virke som du er for impulsiv og ikke tenker deg godt nok om. (Ordsp 29:20) Men hvis du venter for lenge, kan det virke som du ikke vet hva du vil, særlig hvis den andre har merket at du er interessert. (Fork 11:4) Husk at du ikke trenger å være sikker på at du vil gifte deg med denne personen, før du tar initiativet. Men du bør være sikker på at du er klar for å gifte deg, og at denne personen kan passe for deg. Men hva om du merker at noen er interessert i deg? Hvis du ikke føler det samme, så prøv å vise det på den måten du oppfører deg på. Det ville være dårlig gjort å gi inntrykk av at det kan bli noe mellom dere, hvis det ikke stemmer. – Ef 4:25. w24.05 22–23 avsn. 9–10

Det er bare de som virkelig er trofaste salvede, som blir «tatt med» av Jesus og får komme inn i det himmelske riket. Hvis noen av de salvede ikke holder seg åndelig våkne, kommer de ikke til å være blant de utvalgte. (Matt 24:31) Men alle kristne, uansett hvilket håp de har, må se på dette som en advarsel om å fortsette å holde seg våkne og være trofaste. Siden vi har blitt godt kjent med Jehova, stoler vi på at alt han gjør, er rettferdig. Så vi blir ikke urolige hvis Jehova velger å salve noen kristne nå i vår tid. Vi husker det Jesus sa om de arbeiderne som kom i den ellevte timen i illustrasjonen om vingården. (Matt 20:1–16) De som ble leid inn til å jobbe i vingården sent på dagen, fikk den samme lønnen som dem som begynte å jobbe tidligere. Så uansett når noen blir salvet, vil de få den samme himmelske belønningen hvis de fortsetter å være trofaste. w24.09 24 avsn. 15–17

Jesus viste hvordan man kan takle urettferdighet på en perfekt måte. Tenk på den urettferdige behandlingen han opplevde både fra egen familie og fra andre. Familiemedlemmer som ikke trodde på ham, beskyldte ham for å være gal. De religiøse lederne beskyldte ham for å samarbeide med demonene. Og romerske soldater gjorde narr av ham, torturerte ham og drepte ham. (Mark 3:21, 22; 14:55; 15:16–20, 35–37) Men Jesus utholdt all denne urettferdigheten uten å ta igjen. Hva kan vi lære av eksempelet hans? (1. Pet 2:21–23) Jesus viste på den aller beste måten hva man bør gjøre når man blir urettferdig behandlet. Han visste når han skulle si noe, og når han skulle la være. (Matt 26:62–64) Han svarte ikke på alle falske anklager mot ham. (Matt 11:19) Når han sa noe, fornærmet han ikke dem som forfulgte ham, og han truet dem ikke. w24.11 4–5 avsn. 9–10

Tenk deg at du gir en god venn en spesiell gave som er både fin og nyttig. Ville du ikke ha blitt skuffet hvis han eller hun bare la den i en skuff og glemte den helt? Men hvis vennen din brukte gaven og viste takknemlighet for den, ville du sikkert blitt veldig glad. Hva er poenget? Jehova har gitt oss en fantastisk gave – han har gitt sin Sønn for oss. Det har han gjort fordi han elsker oss. (Joh 3:16; Rom 5:7, 8) Tenk så glad Jehova må bli når han ser at vi er takknemlige for denne gaven! Men etter hvert som tiden går, kan det være at vi begynner å ta gjenløsningen for gitt. Det ville være som om vi puttet denne gaven i en skuff. Vi er glade for å ha den, men vi tenker ikke så mye på den lenger. For at det ikke skal skje, må vi ofte minne oss selv om det Jehova og Jesus har gjort for oss. w25.01 26 avsn. 1–2

En bror som blir utnevnt til eldste, er ikke en som nettopp er blitt troende. Han er ikke nødt til å ha vært døpt i mange år for å kunne bli utnevnt til eldste, men han må være en moden kristen, og det tar tid å bli det. Før han kan bli utnevnt, må han vise at han er ydmyk og villig til å vente på Jehova, akkurat som Jesus var. (Matt 20:23; Fil 2:5–8) Hvordan kan han vise at han er lojal? Jo, ved å være trofast mot Jehova, leve etter hans normer og følge den veiledningen som kommer gjennom hans organisasjon. Bibelen sier at tilsynsmenn må være kvalifisert til å undervise. Betyr dette at han er nødt til å være en spesielt god foredragsholder? Nei. Det er mange eldste som ikke har dette som sin sterkeste side, men som likevel underviser på en veldig god måte i tjenesten og på hyrdebesøk. w24.11 23–24 avsn. 14–15

Hvis du leser noe i Bibelen som du ikke helt forstår, kan du gjøre undersøkelser. Og så kan du i løpet av dagen tenke nøye over hva du har funnet ut, og hva det forteller deg om Jehova og hans Sønn og om hvor glad de er i deg. (Sal 119:97, fotn.) Ikke bli motløs hvis du ikke finner noe nytt og spennende hver gang du setter deg ned for å lese eller gjøre undersøkelser. På en måte er du som en person som leter etter gull. En gullgraver kan vaske etter gull i mange timer eller flere dager før han finner den minste lille gullklump. Men han gir ikke opp og fortsetter tålmodig å lete. Det er fordi hver eneste gullklump han finner, uansett hvor liten den er, er verdifull for ham. Men hver eneste nye ting vi lærer fra Bibelen, er mye mer verdt enn gull! (Ordsp 8:10) Så vær tålmodig, og ha en god rutine for å lese og studere Bibelen. – Sal 1:2. w25.01 25 avsn. 14–15

Jehova forventer at vi tilgir dem som sårer oss. (Sal 86:5; Luk 17:4; Ef 4:32) Vi kan bli dypt såret av det noen sier eller gjør mot oss, spesielt hvis det er en nær venn eller en i familien. (Sal 55:12–14) Noen ganger kan de vonde følelsene vi har, sammenlignes med å bli stukket med kniv. (Ordsp 12:18) Det kan være at vi prøver å undertrykke eller ignorere de sårede følelsene våre. Men å gjøre det kan sammenlignes med å la en kniv bli stående igjen i et sår. På samme måte kan vi ikke forvente at de sårede følelsene våre blir borte hvis vi bare ignorerer dem. Når noen sårer oss, kan den første reaksjonen vår være at vi blir sinte. Bibelen viser at det kan være en normal reaksjon. Men den advarer oss mot å la denne følelsen ta kontrollen over oss. (Sal 4:4; Ef 4:26) Hvorfor? Fordi det å være sint fører sjelden til noe positivt. (Jak 1:20) Husk at å bli sint er en reaksjon, men å fortsette å være sint er et valg. w25.02 15 avsn. 4–6

Jesus fortalte en illustrasjon for å vise at man er ufornuftig hvis man samler seg penger, men ikke er «rik overfor Gud». (Luk 12:16–21) Ingen vet hva som skjer i morgen. (Ordsp 23:4, 5; Jak 4:13–15) Men vi som følger Jesus, har en ekstra utfordring. Han sa at vi må være villige til å ‘si farvel til’ alt vi eier, for å være hans disipler. (Luk 14:33) De kristne i Judea i det første århundre mistet ikke gleden selv om de mistet det de eide. (Hebr 10:34) Mange av våre brødre og søstre i nyere tid har måttet ofre sin økonomiske trygghet fordi de ikke ville støtte et politisk system. (Åp 13:16, 17) Hva var det som hjalp dem til å ta det valget? De har full tillit til Jehovas løfte: «Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil aldri svikte deg.» (Hebr 13:5) Vi gjør vårt beste for å planlegge med tanke på våre framtidige behov, og hvis det skulle skje noe uventet, stoler vi på at Jehova vil hjelpe oss. w25.03 29 avsn. 13–14

Jehova forventer ikke at vi skal bli åndelig modne helt på egen hånd. Han har gitt oss hyrder og lærere i menigheten som kan hjelpe oss til å «bli et fullvoksent menneske, som har oppnådd fullstendig modenhet i likhet med den som Kristus har». (Ef 4:11–13) Jehova gir oss også av sin hellige ånd, slik at vi kan ha «Kristi sinn». (1. Kor 2:14–16) Han har dessuten gitt oss de fire evangeliene som viser oss hva Jesus tenkte, sa og gjorde mens han var på jorden. Hvis vi etterligner Jesu måte å tenke og være på, kan vi klare å bli modne kristne. Men for å bli modne må vi også komme lenger enn «den grunnleggende læren om Kristus», det vil si den grunnleggende kristne tro. w24.04 4–5 avsn. 11–12

Vi må alle ta valg hver dag. Noen valg er ganske enkle. Vi bruker for eksempel ikke altfor mye tid på å tenke på hva vi skal ha til frokost, eller når vi skal legge oss. Andre valg krever at vi tenker oss mer om. De kan påvirke helsen vår, gleden vår, våre nære og kjære og vårt vennskap med Jehova. Vi vil at valgene våre skal være bra for oss selv og familien vår. Og mest av alt håper vi at valgene våre skal glede Jehova. (Rom 12:1, 2) En viktig ting du må gjøre for å kunne ta et godt valg, er å skaffe deg informasjon. Hvorfor er dette viktig? Tenk deg en pasient som går til en lege fordi han har et alvorlig helseproblem. Vil legen bare sette i gang en behandling uten å undersøke pasienten først eller stille ham spørsmål? Selvfølgelig ikke. Det er på samme måte når du skal ta valg. Du kommer til å ta bedre avgjørelser hvis du først skaffer deg informasjon som er relevant for det valget du skal ta. w25.01 14 avsn. 1–3

Hva vet vi om Jehovas barmhjertighet? Hvordan har han vist at han «ikke [ønsker] at noen skal bli tilintetgjort»? (2. Pet 3:9) Tenk på den barmhjertigheten han viste mot noen som syndet alvorlig. Kong David begikk flere grove synder. Han var blant annet utro og sto bak et mord. Men David angret, så Jehova var barmhjertig og tilga ham. (2. Sam 12:1–12) Kong Manasse gjorde mange forferdelige ting gjennom det meste av livet. Men selv i dette ekstreme tilfellet fant Jehova et grunnlag for å være barmhjertig og tilgi da Manasse angret. (2. Krøn 33:9–16) Disse eksemplene minner oss om at Jehova viser barmhjertighet hver eneste gang han ser at det finnes en grunn for å gjøre det. Han kommer til å gi slike personer livet tilbake i oppstandelsen fordi de forsto at de hadde begått forferdelige synder, og fordi de angret. w24.05 4 avsn. 12