Mars

I Bibelen kan vi lese om rettferdige mennesker som ble urettferdige. Et eksempel er kong Salomo. Han hadde lært om Jehova og om hvordan han skal tilbes, og han ble rikt velsignet av Jehova. Likevel begynte han senere å tilbe falske guder. Syndene hans gjorde Jehova sint og fikk konsekvenser som varte i flere hundre år. Det er sant at Bibelen sier at Salomo «la ... seg til hvile hos sine forfedre», noe den også sier om slike trofaste menn som kong David. (1. Kong 11:5–9, 43; 2. Kong 23:13) Men var den måten han ble gravlagt på, en garanti for at han vil få en oppstandelse? Det sier ikke Bibelen noe om. Det å bli oppreist til liv igjen er en gave fra vår kjærlige Gud. Han gir denne gaven til dem han ønsker skal få muligheten til å tjene ham for evig. (Job 14:13, 14; Joh 6:44) Kommer Salomo til å få en slik gave? Jehova vet svaret, det gjør ikke vi. Men det vi vet, er at Jehova kommer til å gjøre det som er rett. w24.05 4 avsn. 9

Når vi innvier livet vårt til Jehova, blir vi gjester i hans symbolske telt. Vi gleder oss over en overflod av åndelig mat og over at vi har et nært forhold til andre som også er Jehovas gjester. Hans symbolske telt er ikke begrenset til et bestemt sted. Dette teltet er overalt der Jehovas trofaste tjenere er. (Åp 21:3) Hva med de av Jehovas tjenere som har dødd? Er de fortsatt gjester i Jehovas telt? Ja! Hvorfor kan vi si det? Fordi de lever i Jehovas minne. Jesus forklarte: «At de døde blir oppreist, har også Moses vist i beretningen om tornebusken, når han kaller Jehova ‘Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’. Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. For de er alle levende for ham.» – Luk 20:37, 38. w24.06 3 avsn. 6–7

Sadok dro til Hebron med våpen og var klar til kamp. (1. Krøn 12:38) Han var villig til å kjempe sammen med David og forsvare Israel mot fiender. Sadok hadde kanskje ikke så mye erfaring som kriger, men han var en veldig modig mann. Hvordan ble presten Sadok så modig? Han hadde mange sterke og modige menn rundt seg. Han lærte helt sikkert av deres eksempel. En av disse var David. Han «ledet Israels felttog» på en modig måte, og det gjorde at hele Israel ønsket å gjøre ham til konge. (1. Krøn 11:1, 2) Han stolte alltid på at Jehova ville hjelpe og beskytte ham mot fiendene hans. (Sal 138:3) Sadok hadde også andre gode eksempler – Jehojada og hans sønn Benaja og 22 andre stammehøvdinger som støttet David. – 1. Krøn 11:22–25; 12:26–28. w24.07 3 avsn. 5–6

Saulus fra Tarsus forfulgte Jesu disipler på en brutal måte. (Apg 7:58–8:3) De fleste kristne tenkte sannsynligvis at det ikke var noe håp for ham fordi han aldri kom til å angre. Men Jesus tenkte ikke som ufullkomne mennesker gjør. Han visste at Saulus kunne forandre seg og angre. Han og hans Far så at Saulus hadde gode egenskaper. Jesus sa: «Jeg har utvalgt denne mannen som et redskap.» (Apg 9:15) Jesus brukte til og med et mirakel for å hjelpe Saulus til å angre. (Apg 9:1–9, 17–20) Saulus ble kristen, og han ble senere kjent som apostelen Paulus. Som kristen fortalte han ofte hvor takknemlig han var for at Jehova og Jesus hadde vist ham så stor godhet og barmhjertighet. (1. Tim 1:12–15) En gang fikk Paulus høre at en bror i menigheten i Korint begikk seksuell umoral, men fortsatt fikk være i menigheten. Hvordan håndterte han det? Han gjorde det på en måte som lærer oss mye om Jehovas kjærlige korrigering og hvor viktig det er å vise barmhjertighet. w24.08 13 avsn. 15–16

I århundrenes løp har Jehova gjort det tydeligere hvordan ufullkomne mennesker kan nærme seg ham. Abel, en av sønnene til Adam og Eva, var den første som viste tro på Jehova etter det tragiske som skjedde i Edens hage. Fordi han elsket Jehova og ville gjøre ham glad, hadde han lyst til å ofre noe til ham. Abel var sauegjeter, så han slaktet noen av lammene sine og ofret dem til Jehova. Hvordan reagerte Jehova? Han «så med velvilje på Abel og offergaven hans». (1. Mos 4:4) Jehova viste også at han var glad for lignende ofre fra andre personer som elsket ham, for eksempel Noah. (1. Mos 8:20, 21) Det at han godtok slike ofre, viste at ufullkomne mennesker kunne bli hans venner. w24.08 3 avsn. 5–6

Vi kan bli veldig såret og opprørt på grunn av urettferdighet. (Fork 7:7) Trofaste tjenere for Jehova, som Job og Habakkuk, følte det på samme måte. (Job 6:2, 3; Hab 1:1–3) Det er helt naturlig å kjenne på slike følelser. Men vi må passe på hvordan vi reagerer, så vi ikke gjør noe dumt og gjør saken mye verre. Når vi ser at noen behandler andre urettferdig og det virker som de slipper unna med det, kan vi begynne å lure på om det er verdt å gjøre det som er rett. Tenk på den salmisten som la merke til at det så ut til å gå bra med de onde selv om de behandlet gode mennesker dårlig. «Slik er de onde, som alltid har det lett», sa han. (Sal 73:12) Han ble også så opprørt over den urettferdigheten han så, at han begynte å tvile på om det var verdt å tjene Jehova. Han sa: «Jeg prøvde å forstå det, og det plaget meg.» – Sal 73:14, 16. w24.11 3 avsn. 5–7

Vi ærer Jehova fordi vi har dyp respekt for ham. Vi har mange grunner til å respektere Jehova. Han har makt til å gjøre alt han vil, og han blir aldri sliten. (Sal 96:4–7) Man kan se den enorme visdommen hans i det han har skapt. Han har gitt oss livet og alt vi trenger for å leve. (Åp 4:11) Han er lojal. (Åp 15:4) Han lykkes i alt han gjør, og han holder alltid det han lover. (Jos 23:14) Det er ikke rart at profeten Jeremia sa om Jehova: «Blant alle de vise hos nasjonene og i alle deres riker er det slett ingen som deg.» (Jer 10:6, 7) Vi har så mange grunner til å ha respekt for Jehova. Men vi har ikke bare respekt for ham – vi elsker ham høyt også, og det er den viktigste grunnen til at vi ærer ham. w25.01 3 avsn. 5–6

Guds motstandere prøver å stille sider ved hans organisasjon i et dårlig lys. Vi har for eksempel lært ut fra Bibelen at Jehova forventer at hans tilbedere skal være åndelig, moralsk og fysisk rene. Han sier at alle som begår alvorlige synder uten å angre, ikke lenger kan være en del av menigheten. (1. Kor 5:11, 12; 6:9, 10) Vi er lydige mot denne bibelske befalingen, men motstanderne våre bruker dette mot oss og beskylder oss for å være intolerante, fordømmende og ukjærlige. Vi må være klar over hvem som står bak disse angrepene. Det er Satan Djevelen som står bak usanne historier. Han er «løgnens far». (Joh 8:44; 1. Mos 3:1–5) Vi må derfor regne med at Satan vil bruke fiendene våre til å spre løgner om Jehovas organisasjon. w24.04 10 avsn. 13–14

Selv etter at den store trengsel har begynt, er det mulig at noen som ser ødeleggelsen av «Babylon den store», vil huske at Jehovas vitner i mange år hadde sagt at dette ville skje. Kan det være at noen som ser dette, begynner å tjene Jehova? (Åp 17:5) Hvis dette skjer, vil det ligne på det som skjedde i Egypt på Moses’ tid. Husk at «en stor blandet folkemengde» ble med israelittene da de forlot Egypt. Noen av disse personene kan ha begynt å tro på Jehova da de så at det Moses hadde sagt om de ti plager, gikk i oppfyllelse. (2. Mos 12:38) Hvis det skulle skje noe lignende etter at Babylon den store har blitt ødelagt, kommer vi da til å synes at det er urettferdig at folk får sjansen til å slutte seg til oss like før Harmageddon kommer? Selvfølgelig ikke! Vi ønsker å ha det samme synet på dette som vår himmelske Far, som er «en barmhjertig og medfølende Gud, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet og sannhet». – 2. Mos 34:6. w24.05 11 avsn. 12–13

Hva kan skje hvis vi slutter å holde fast ved ‘mønsteret av sunne ord’? Vi kan se på et eksempel. I det første århundre gikk det tydeligvis et rykte blant noen kristne om at Jehovas dag hadde kommet. Dette kan ha stått i et brev som det ble påstått at apostelen Paulus hadde skrevet. Noen kristne i Tessalonika trodde på dette ryktet fordi de ikke tok seg tid til å sjekke fakta. De spredte også ryktet videre til andre. De ville ikke ha latt seg lure hvis de hadde husket det Paulus hadde lært dem da han fortsatt var sammen med dem. (2. Tess 2:1–5) Paulus sa til sine brødre og søstre at de ikke måtte tro på alt de hørte. Og for å hjelpe tessalonikerne i framtiden avsluttet Paulus sitt andre brev til dem med ordene: «Med min egen hånd skriver jeg, Paulus, denne hilsenen, som er et tegn i alle mine brev. Slik er håndskriften min.» – 2. Tess 3:17. w24.07 12 avsn. 13–14

Fordi forholdene i Judea kom til å bli verre og verre, trengte de kristne der utholdenhet for å takle de trosprøvene som skulle komme. Noen av dem hadde allerede opplevd hard forfølgelse, mens andre hadde blitt kristne i en periode med fred. Så apostelen Paulus minnet dem om at de måtte være forberedt på mer forfølgelse og på å være trofaste helt til døden, akkurat som Jesus var. (Hebr 12:4) I tillegg var det mange jøder som ble sinte og voldelige fordi kristendommen spredte seg. Bare noen få år tidligere hadde over 40 jøder «sverget at de verken ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus». (Apg 22:22; 23:12–14) Til tross for at de kristne ble hatet og forfulgt, måtte de fortsette å komme sammen på møter, forkynne det gode budskap og holde troen sin sterk. w24.09 11 avsn. 15

Johannes var en nær venn av Jesus og en apostel av ham. (Matt 10:2) Han var mye sammen med Jesus og forkynte, og han så ham gjøre mirakler. Han var lojal mot Jesus i vanskelige tider. Han var til stede da Jesus ble henrettet, og han så ham etter at han ble oppreist. Johannes opplevde også at den kristne menighet vokste, og han levde lenge nok til å se at det gode budskap ble «forkynt blant alle mennesker under himmelen». (Kol 1:23) Mot slutten av livet fikk Johannes det privilegiet å skrive den spennende Åpenbaringsboken. (Åp 1:1) Han skrev også Johannesevangeliet og tre inspirerte brev. Det tredje brevet skrev han til en trofast kristen som het Gaius, og som Johannes elsket høyt. (3. Joh 1) Det denne trofaste eldre mannen skrev, har oppmuntret alle kristne helt fram til vår tid. w24.11 11–12 avsn. 15–16

En ektemann som elsker kona si, setter pris på henne. Han ser på henne som en verdifull gave fra Jehova. (Ordsp 18:22; 31:10) Derfor vil han behandle henne vennlig og respektfullt, også i forbindelse med de mer intime og private sidene ved ekteskapet. Han presser henne ikke til å være med på seksuelle handlinger som ville gjort henne ukomfortabel, som er nedverdigende, eller som ville gitt henne dårlig samvittighet. Og han vil også selv gå inn for å ha en ren samvittighet overfor Jehova når det gjelder dette. (Apg 24:16) Du som er ektemann, kan være sikker på at Jehova ser og setter pris på at du ærer kona di i alt du sier og gjør. Gå inn for å ære henne ved å unngå skadelig og sårende oppførsel, ved å være vennlig og respektfull og ved å vise at du elsker henne. Da viser du hvor verdifull hun er for deg. Og når du ærer kona di, beskytter du også det viktigste forholdet du har – forholdet ditt til Jehova. – Sal 25:14. w25.01 13 avsn. 17–18

En ting som skiller Jehovas tjenere fra andre som kaller seg kristne, er den iveren de har i forkynnelsen. Hva kan hjelpe oss til å beholde gløden i forkynnelsen og til og med brenne enda mer for den? Vi kan lære mye av Jesus om å være ivrige i forkynnelsen. Da han var på jorden, gjorde han alt han kunne for å forkynne for folk. Og etter hvert som tiden gikk, gjorde han bare mer og mer i dette arbeidet. Jesus fortalte en illustrasjon om en mann som hadde brukt tre år på å prøve å få et fikentre til å bære frukt. Jesus hadde også brukt rundt tre år på det arbeidet han utførte, og de fleste av dem han forkynte for, ville ikke høre på ham. Men akkurat som mannen i illustrasjonen nektet å gi opp fikentreet, ville ikke Jesus slutte å forkynne eller gjøre mindre i tjenesten. (Luk 13:6–9) Hvis vi lærer av Jesus og etterligner ham, kan vi også klare å bevare iveren i tjenesten. w25.03 14–15 avsn. 1–4

Hva om du treffer en du blir interessert i? Bør du si det til ham eller henne med en gang? Bibelen sier at en som er klok, skaffer seg kunnskap før han gjør noe. Så det vil være lurt å observere en annen over tid før man forteller at man er interessert. Hvordan kan du på en diskré måte finne ut hvordan den andre er? På møter og i sosiale sammenhenger kan du legge merke til hans åndelighet, personlighet og oppførsel. Hvem er vennene hans, og hva snakker han om? (Luk 6:45) Har dere samme mål? Du kan snakke med de eldste i menigheten hans eller andre modne kristne som kjenner ham godt. (Ordsp 20:18) Du kan spørre dem om hvilket inntrykk de har av ham, og hvilke egenskaper han har. (Rut 2:11) Når du prøver å finne ut hvordan den andre er, så pass på at du ikke gjør ham ukomfortabel. Respekter følelsene og privatlivet hans. w24.05 22 avsn. 7–8

De eldste vil ikke være for raske med å konkludere med at en synder ikke vil angre. Noen angrer kanskje allerede etter det første møtet med dem, mens andre trenger mer tid. Så de eldste kan ordne med at de har et møte med synderen mer enn bare én gang. Kanskje synderen etter det første møtet tenker alvorlig over det han har blitt fortalt, og at han ydmykt begynner å be Jehova om tilgivelse. (Sal 38:18) Så, på et senere møte, har han kanskje en helt annen innstilling enn den han hadde på det første møtet. De eldste må være medfølende og vennlige. De håper og ber om at Jehova må velsigne anstrengelsene deres, og om at synderen må komme til fornuft igjen og angre. – 2. Tim 2:25, 26. w24.08 23 avsn. 12–13

Jehova ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort! Han vil at syndere skal bli forsonet med ham, det vil si få et godt forhold til ham igjen. (2. Kor 5:20) Det er derfor Jehova opp gjennom tidene gjentatte ganger har oppfordret sitt ulydige folk – og også ulydige enkeltpersoner – til å angre og komme tilbake til ham. De eldste har det privilegiet å samarbeide med Jehova for å hjelpe dem som synder alvorlig, til å angre. (Rom 2:4; 1. Kor 3:9) Tenk så stor glede det er i himmelen når syndere angrer! Vår himmelske Far, Jehova, føler denne gleden hver gang en av hans bortkomne sauer kommer tilbake til menigheten. Vår kjærlighet til Jehova blir sterkere når vi tenker over hans barmhjertighet, medfølelse og ufortjente godhet. – Luk 1:78. w24.08 31 avsn. 16–17

Hvis Jesus hadde gått med på at folket ville gjøre ham til konge, ville det ha betydd at han deltok i politikken til jødene, som på den tiden var underlagt romerne. Jesus ‘trakk seg tilbake og gikk opp i fjellet’. Så til tross for press fra andre ville han ikke engasjere seg i politikk. Det lærer oss noe viktig. Folk vil selvfølgelig ikke spørre oss om vi kan skaffe mat på mirakuløst vis, helbrede syke eller bli konge over dem. Men de kan prøve å få oss til å engasjere oss i politikk ved å stemme på eller støtte en politiker som de føler vil gjøre ting bedre. Det Jesus gjorde, viser oss hva vi bør gjøre i en sånn situasjon. Han nektet å engasjere seg i politiske saker. Han sa senere: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Joh 17:14; 18:36) Som kristne må vi etterligne Jesus. Vi støtter Guds rike og forkynner om det, og vi ber om at det må komme. – Matt 6:10. w24.12 4 avsn. 5–6

Når du studerer, bør du tenke over hvordan du kan leve etter det du lærer. For eksempel: Etterlign Jehovas rettferdighet ved å ikke gjøre forskjell på folk. Etterlign Jesu kjærlighet til sin Far og til andre ved å være villig til å gjøre Jehovas vilje og hjelpe andre, selv om det noen ganger kan føre til vanskeligheter. Etterlign også Jesus ved å forkynne for andre, slik at også de får muligheten til å lære om alt det fantastiske Jehova har gjort for menneskene, og å vise tro på gjenløsningen. Jo mer vi forstår og setter pris på gjenløsningen, jo mer vil vi elske Jehova og hans Sønn. Og de igjen vil få enda større kjærlighet til oss. (Jak 4:8) Så fortsett å lære om gjenløsningen ved å bruke Bibelen og de publikasjonene Jehova har gitt oss gjennom sin organisasjon. w25.01 25 avsn. 16–17

Dagens vers kan bli gjengitt på denne måten: «Du har fjernet alle mine synder så du ikke ser dem.» Denne illustrasjonen viser at Jehova kaster vekk alle syndene til dem som angrer, og aldri ser på dem igjen. Det kong Hiskia sa, kan også gjengis slik: «Du har gjort det slik at det er som om mine synder aldri er blitt begått.» Bibelen understreker dette poenget med en annen illustrasjon, som står i Mika 7:18, 19. Disse versene sier at Jehova kaster syndene våre i havets dyp. I gammel tid ville det vært umulig for noen å få tilbake noe som hadde blitt kastet i havet. Disse illustrasjonene viser at når Jehova tilgir oss, befrir han oss for den byrden som syndene våre er. Ja, det er som David sa: «Lykkelige er de som har fått tilgivelse for sine lovløse gjerninger, og som har fått sine synder dekket over.» (Rom 4:7) Dette er sann tilgivelse! w25.02 9 avsn. 7–8

Det finnes et paradis på jorden i dag der det lever millioner av mennesker som gjør mye godt. Alle disse opplever ekte fred. De som allerede er i dette paradiset, er fast bestemt på at de aldri vil forlate det. De ønsker også at så mange som mulig skal få oppleve de samme fantastiske tingene. Hva snakker vi om? Det åndelige paradiset! Jehova har utrolig nok sørget for et symbolsk sted der hans folk kan leve fredelig og forent selv om de er midt i Satans onde og farlige verden, der folk hater hverandre. (1. Joh 5:19; Åp 12:12) Vår kjærlige Gud ser hvordan denne verden skader mennesker, men han får sine tjenere til å føle seg trygge, slik at de kan fortsette å tjene ham med glede. Hans Ord beskriver det åndelige paradiset både som et trygt «ly» og som en «vannrik hage». (Jes 4:6; 58:11) Med Jehovas velsignelse kan de som bor i dette paradiset, leve et godt liv nå i de vanskelige siste dager. – Jes 54:14; 2. Tim 3:1. w24.04 20 avsn. 1–2

Hvis du ønsker å gifte deg, har du helt sikkert bedt til Jehova om det. Jehova har ikke lovt sine tjenere at de vil finne en ektefelle. Men han bryr seg om hva du føler og trenger, og han kan hjelpe deg med å finne en å gifte deg med. Så fortsett å dele ønskene og følelsene dine med ham. (Sal 62:8) Be om tålmodighet og visdom. (Jak 1:5) Selv om du ikke finner noen med en gang, lover Jehova at han vil fortsette å dekke de fysiske og følelsesmessige behovene dine. (Sal 55:22) En liten advarsel: Ikke la det at du prøver å finne en å gifte deg med, bli det viktigste i livet ditt. (Fil 1:10) Det som virkelig gjør deg lykkelig, er ikke om du er gift eller ikke, men at du har et personlig forhold til Jehova. (Matt 5:3) I den tiden du er singel, kan du ha større frihet til å gjøre mer i tjenesten for Jehova. (1. Kor 7:32, 33) Bruk den tiden godt. w24.05 21 avsn. 4; 22 avsn. 6

Hvor lenge bør dere være sammen? Å være for rask til å ta en avgjørelse får ofte negative konsekvenser. (Ordsp 21:5) Så dere bør være sammen lenge nok til at dere blir godt kjent med hverandre. Men dere bør ikke være sammen lenger enn nødvendig. Bibelen sier: «Hjertet blir sykt av å vente lenge.» (Ordsp 13:12) Hvis vi kjenner noen som er kjærester, hvordan kan vi da hjelpe dem? Vi kan invitere dem på et måltid, eller vi kan spørre om de vil være med på familiestudiet vårt eller gjøre noe sammen med oss på fritiden. (Rom 12:13) Trenger de noen som kan være sammen med dem eller kjøre dem et sted? Eller trenger de et sted der de kan snakke sammen privat uten å være alene? Kan vi i så fall tilby oss å hjelpe dem? (Gal 6:10) Hvis noen som er kjærester, spør deg om å være sammen med dem, kan du se på det som en viktig måte å hjelpe dem på. Pass på at du ikke lar dem være helt alene, men husk også at de trenger tid til å snakke sammen privat. w24.05 30 avsn. 13–14

De eldste prøver å finne ut hva som førte til at en person syndet alvorlig. Har han for eksempel sakte, men sikkert blitt åndelig svak fordi han ikke har vært så nøye med felttjenesten eller med personlig studium? Har bønnene hans blitt sjeldnere og mer overfladiske? Har han sluttet å prøve å stå imot urette lyster? Har han tatt dårlige valg når det gjelder underholdning eller hvem han er sammen med? Hvordan har de valgene han har tatt, påvirket tankene og ønskene hans? Forstår han hva hans Far, Jehova, føler på grunn av det han har gjort? De eldste kan stille spørsmål som hjelper personen til å tenke over hva som kan ha svekket forholdet hans til Jehova og fått ham til å synde. De gjør det på en vennlig måte og uten å grave i detaljer som de ikke trenger å vite om. (Ordsp 20:5) De kan også bruke illustrasjoner for å hjelpe personen til å tenke over hva han har gjort, og forstå hvorfor det var galt. Da kan personen kanskje allerede etter det første møtet begynne å føle ekte sorg på grunn av det han har gjort. Kanskje han til og med angrer. w24.08 22 avsn. 9–11

Jesus forkynte ivrig det gode budskap om Guds rike, for han visste at det var det Jehova ville at han skulle gjøre. For Jesus var forkynnelsen det viktigste i livet. Selv mot slutten av tjenesten sin reiste han «fra by til by og fra landsby til landsby» for å undervise andre. (Luk 13:22) Han lærte også opp andre til å samarbeide med ham i forkynnelsen. (Luk 10:1) I dag er forkynnelsen av det gode budskap det viktigste arbeidet Jehova og Jesus vil at vi skal gjøre. (Matt 24:14; 28:19, 20) Vi kan øke begeistringen for forkynnelsen ved å se på mennesker på samme måte som Jehova gjør. Han vil at så mange som mulig skal få høre det gode budskap og lære sannheten om ham. (1. Tim 2:3, 4) Fordi budskapet vårt kan redde liv, hjelper Jehova oss til å bli flinkere til å snakke med andre om det. Selv om folk ikke begynner å tjene Jehova nå, har de kanskje mulighet til å gjøre det før den store trengsel er over. w25.03 15–16 avsn. 5–7

Hver enkelt må bruke sin kristne samvittighet til å velge hvordan han eller hun vil behandle en som har blitt fjernet fra menigheten. Noen føler at de kan hilse på ham eller ønske ham velkommen til møtet. Men vi vil ikke ha en lengre samtale eller gjøre andre ting sammen med ham. Noen spør kanskje: Sier ikke Bibelen at en kristen som ‘hilser på en slik person, blir medskyldig i det onde han gjør’? (2. Joh 9–11) Sammenhengen rundt dette skriftstedet viser at denne veiledningen gjelder frafalne og andre som oppfordrer til gal oppførsel. (Åp 2:20) Så hvis en person sprer frafallen lære eller prøver å få andre til å gjøre noe galt, vil ikke de eldste besøke ham. En slik person kan selvfølgelig angre. Men fram til det skjer, vil vi verken hilse på en slik person eller invitere ham til å komme på et møte. w24.08 30–31 avsn. 14–15

Etter at Jesus hadde gitt en folkemengde mat, fikk han apostlene til å dra tilbake til Kapernaum i båt, og selv gikk han opp i fjellet for å slippe unna folkemengden, som ville gjøre ham til konge. (Joh 6:16–20) Da apostlene var ute i båten, kom det et kraftig uvær med høye bølger. Så kom Jesus gående mot dem på vannet, og han sa at Peter også skulle gå på vannet. (Matt 14:22–31) Så snart Jesus hadde kommet opp i båten, la stormen seg. Dette gjorde inntrykk på apostlene, og de sa: «Du er virkelig Guds Sønn.» (Matt 14:33) Men de så ikke sammenhengen mellom dette mirakelet og det som hadde skjedd tidligere med folkemengden. Markus legger til en interessant detalj: «[Apostlene] ble ... helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene.» (Mark 6:50–52) De hadde faktisk ikke forstått at Jehova hadde gitt Jesus makt til å gjøre mye mer enn å sørge for brød. w24.12 5 avsn. 7

Vi kan gjengjelde Jehovas kjærlighet ved å gjøre alt vi kan i tiden rundt minnehøytiden for å vise Jehova hvor takknemlige vi er for gjenløsningen. I tillegg til å være til stede på minnehøytiden selv kan vi invitere andre til å komme. Forklar dem du inviterer, hva som vil skje på minnehøytiden. Kanskje du kan vise dem videoene Hvorfor døde Jesus? og Hvorfor minnes Jesu død? på jw.org. De eldste bør passe på å invitere uvirksomme. Tenk deg så stor glede det blir både i himmelen og på jorden når noen får lyst til å komme tilbake til Jehova! (Luk 15:4–7) På minnehøytiden er det viktig at vi ikke bare hilser på hverandre, men også på nye og på dem som ikke har vært der på lenge. Vi vil at de skal føle seg velkommen! – Rom 12:13. w25.01 29 avsn. 15

Gjenløsningen hjelper oss ikke bare til å forstå at Jehova er rettferdig. Den hjelper oss spesielt til å forstå hvor dyp Jehovas kjærlighet er. (Joh 3:16; 1. Joh 4:9, 10) Gjenløsningen viser at Jehova ikke bare vil at vi skal få leve evig, men også at vi skal få være en del av hans familie. Tenk på dette: Da Adam syndet, fikk han ikke lenger tilhøre Jehovas familie. Derfor har vi alle blitt født utenfor denne familien. Men på grunn av gjenløsningen kan alle som viser tro på Gud og er lydige mot ham, etter hvert bli en del av hans familie. Og allerede nå kan vi få tilgivelse for syndene våre, og vi kan ha et nært forhold til Jehova og våre brødre og søstre. Det er ingen tvil om at Jehova elsker oss høyt! – Rom 5:10, 11. w25.01 21 avsn. 6

Du er helt sikkert enig i at gjenløsningen er en enormt verdifull gave! (2. Kor 9:15) Jesus ofret sitt menneskeliv for deg, og det gjør at du kan ha et nært vennskap med Jehova og se fram til å leve evig. Det er naturlig at vi setter pris på gjenløsningen og er takknemlige mot Jehova, som sørget for gjenløsningen fordi han elsker oss veldig høyt! (Rom 5:8) Jesus ville at vi skulle fortsette å være takknemlige og aldri ta gjenløsningen for gitt. Det var derfor han innstiftet høytiden til minne om sin død. (Luk 22:19, 20) I år blir minnehøytiden holdt torsdag 2. april 2026. Vi har selvfølgelig alle tenkt å være til stede. I ukene før og etter minnehøytiden er det bra for oss å tenke over hva Jehova og Jesus har gjort for oss. w25.01 20 avsn. 1–2

Du kan fortsette å lære om den kjærligheten Jehova og Jesus viser oss, hvis du tenker grundig over det de har gjort for deg. Kanskje du i tiden rundt minnehøytiden kan lese nøye igjennom ett eller flere av evangeliene. Ikke prøv å lese for mange kapitler på en gang. Ta deg i stedet god tid, og se etter enda flere grunner til å elske Jehova og Jesus. Har du vært i sannheten i mange år? Kanskje du lurer på om det er mulig å oppdage nye ting om kjente emner som Guds rettferdighet, hans kjærlighet og gjenløsningen. Sannheten er at vi aldri blir ferdige med å lære om disse og andre temaer. Vi har tilgang på masse informasjon i publikasjonene våre, så utnytt det. w25.01 24–25 avsn. 13–15