Mai

Etter at Jehova hadde utfridd sitt folk fra slaveriet i Egypt, utnevnte han prester som skulle tjene ved tabernakelet. Levittene fikk i oppgave å utføre andre oppgaver som hadde med tabernakelet å gjøre. Tok Jehova bedre vare på dem som tjente ved tabernakelet, eller som lå i leir i nærheten av det, enn på andre? Nei! Jehova gjør ikke forskjell på folk. Alle i leiren hadde mulighet til å få et nært forhold til Jehova. Jehova sørget for eksempel for at hele folket kunne se den mirakuløse skysøylen og ildsøylen som var over tabernakelet. (2. Mos 40:38) Når skyen begynte å bevege seg i en ny retning, kunne til og med de som hadde leir lengst bort fra tabernakelet, se det. De kunne da pakke alle tingene sine, ta ned teltene sine og følge resten av folket. (4. Mos 9:15–23) Det samme gjelder i dag. Uansett hvor på jorden vi bor, kan vi få Jehovas kjærlige omsorg og beskyttelse. w24.06 4 avsn. 10–12

Davids liv var i fare. En av sønnene hans, Absalom, var fast bestemt på å ta fra ham kongemakten. (2. Sam 15:12, 13) David måtte forlate Jerusalem med en gang! Da tjenerne hans dro, forsto David at han trengte noen til å være igjen i Jerusalem for å informere ham om Absaloms planer. Så han sendte Sadok og andre prester tilbake til byen for å være spioner. (2. Sam 15:27–29) De måtte være veldig forsiktige. David la en plan og ba de lojale vennene sine, Sadok og Husjai, om å hjelpe ham med å gjennomføre den. (2. Sam 15:32–37) De fulgte planen. Husjai vant tilliten til Absalom og anbefalte en militær strategi som ga David tid til å forberede et angrep. Husjai informerte deretter Sadok og Abjatar om planen. (2. Sam 17:8–16) De to mennene kunne da gi en beskjed til David, noe som spilte en viktig rolle i å beskytte ham. – 2. Sam 17:21, 22. w24.07 4–5 avsn. 9–10

Noen brødre og søstre sliter fordi de ikke klarer å slutte å tenke på feil de har gjort tidligere, enten før eller etter at de ble døpt. Men vi må ikke glemme at Jehova elsker oss høyt, og at det var derfor han sørget for gjenløsningen. Han vil at vi skal forstå at dette er en gave som gjør at han kan tilgi oss. Jehova forsikrer oss om at han tilgir oss fullstendig etter at vi har ‘ordnet opp i forholdet til ham’. Vi er virkelig takknemlige for at vår kjærlige Far velger å glemme det gale vi har gjort! Samtidig glemmer han aldri det gode vi har gjort. (Sal 103:9, 12; Hebr 6:10) Sliter du fordi du angrer på ting du har gjort før? Prøv i så fall så godt du kan å fokusere på det du gjør nå, og se framover. Du kan ikke forandre fortiden. Men det du kan gjøre nå, er å ære Jehova, tjene ham og se framover mot den fantastiske framtiden han har lovt deg. w24.10 8 avsn. 8–9

Noen ganger kan man bli litt motløs av å lese i Bibelen fordi man finner ut at man har så mye man trenger å jobbe med når det gjelder egenskaper eller måten å leve på. Se for deg denne situasjonen: I dag inneholder bibellesningen din en advarsel mot å favorisere. (Jak 2:1–8) Du skjønner at du kan bli enda flinkere til å behandle andre likt, så du bestemmer deg for å gjøre noen forandringer. I morgen leser du et stykke som får fram hvor viktig det er å passe på hva man sier. (Jak 3:1–12) Du innser at du av og til har en tendens til å snakke litt negativt. Så du bestemmer deg for å være mer positiv og oppbyggende. Dagen etter leser du noen vers som advarer mot vennskap med verden. (Jak 4:4–12) Du ser at du må være mer nøye med valg av underholdning. Den fjerde dagen føler du deg kanskje overveldet over alt du har å jobbe med. Ikke bli motløs. Husk også at det å ta på «den nye personlighet» er en vedvarende prosess. w24.09 5–6 avsn. 11–12

Jesus visste at det var Jehovas syn på saken som var det viktigste. Han stolte på at Jehova ville ordne opp i all urettferdighet når tiden var inne til det. Når noen behandler oss på en urettferdig måte, kan vi gjøre som Jesus og passe på hva vi sier. Kanskje vi ikke trenger å si noe i det hele tatt. Noen fornærmelser er jo ikke så alvorlige, så dem kan vi prøve å overse. Det kan også være at vi velger å ikke si noe for at situasjonen ikke skal bli verre. (Fork 3:7; Jak 1:19, 20) Andre ganger må vi kanskje si noe, for eksempel når vi ser at andre blir urettferdig behandlet, eller når vi må forsvare sannheten. (Apg 6:1, 2) Hvis vi velger å si noe, må vi anstrenge oss for å gjøre det på en rolig og respektfull måte. Vi kan også etterligne Jesus ved å ‘overlate vår sak til Ham som dømmer rettferdig’. – 1. Pet 2:23. w24.11 5–6 avsn. 10–12

Når en synder angrer, fører det til stor glede! (Luk 15:7) Men hvem er det som skal ha æren for at en synder angrer? Er det de eldste? Husk det apostelen Paulus skrev: «Kanskje Gud vil lede dem til anger.» (2. Tim 2:25) I en studienote til dette verset står det: «Æren for en slik forandring i tankegang og innstilling går ikke til noe menneske, men til Jehova, som hjelper en egenrådig kristen til å gjøre denne viktige forandringen. Paulus nevner videre noen av de flotte resultatene av slik anger – det gir synderen mer nøyaktig kunnskap om sannheten, hjelper ham til å komme til fornuft igjen og gjør det mulig for ham å redde seg ut av Satans feller. – 2Ti 2:26.» Når en person angrer, vil de eldste fortsette å besøke ham og gi ham den hjelpen han trenger for å styrke troen sin, fortsette å stå imot fristelser og gjøre det som er rett. – Hebr 12:12, 13. w24.08 23 avsn. 14–15

En folkemengde som Jesus mettet, var først og fremst opptatt av de fysiske behovene og ønskene sine. Dagen etter så de at Jesus og apostlene hadde dratt. Derfor gikk folkemengden om bord i noen båter som hadde kommet fra Tiberias, og de dro til Kapernaum for å lete etter Jesus. (Joh 6:22–24) Gjorde de det fordi de hadde lyst til å høre mer om Guds rike? Nei. Det de var mest opptatt av, var at Jesus skulle gi dem mer brød. Hvordan vet vi det? Legg merke til hva som skjedde da folkemengden fant Jesus i nærheten av Kapernaum. Jesus sa rett ut at de bare kom til ham for å få mer mat. Han sa at de «spiste av brødene og ble mette», men at det var «mat som går til grunne». Han sa at de heller burde arbeide for «den mat som består og gir evig liv». (Joh 6:26, 27) Denne maten kom fra Jehova. w24.12 5 avsn. 8–9

Hvis du som bror vil bli en bedre lærer, så baser undervisningen din på Bibelen. Det gjelder både når du underviser offentlig, og når du veileder noen privat. Studer Bibelen og publikasjonene våre grundig. (Ordsp 15:28) Når du studerer, så legg nøye merke til hvordan bibelversene blir forklart, sånn at du kan bruke dem riktig. Og når du underviser, så gjør ditt beste for å nå hjertet til dem som hører på. Du kan utvikle deg som lærer hvis du spør erfarne eldste om forslag og bruker forslagene. (1. Tim 5:17) Eldste må kunne oppmuntre sine brødre og søstre. Men noen ganger er det også nødvendig at de veileder og irettesetter dem. De må uansett alltid være vennlige. Hvis du er mild og kjærlig og baserer undervisningen din på Bibelen, vil du bli en dyktig lærer, fordi du etterligner den store Lærer, Jesus. – Matt 11:28–30; 2. Tim 2:24. w24.11 24 avsn. 16

Vi kan ære Jehova ved det vi sier om ham. Jehovas folk blir bedt om å ‘synge for Jehova’, ‘lovprise hans navn’, ‘forkynne det gode budskap om hans frelse’ og ‘forkynne om hans herlighet blant nasjonene’. (Sal 96:1–3) Alt dette er måter vi kan ære Jehova på. (Apg 4:29) Vi kan også ære Jehova med det vi eier. Tjenere for Jehova har alltid gitt ham ære på den måten. (Ordsp 3:9) Israelittene ga for eksempel bidrag som ble brukt til bygging og vedlikehold av tempelet. (2. Kong 12:4, 5; 1. Krøn 29:3–9) Noen av Jesu disipler ga av «det de eide», for å hjelpe ham og apostlene hans. (Luk 8:1–3) Og kristne i det første århundre ga nødhjelp til brødrene og søstrene sine. (Apg 11:27–29) Vi i dag kan også ære Jehova ved å gi frivillige bidrag. w25.01 4 avsn. 8; 5 avsn. 11

Hva hjalp Kornelius til å bli døpt? Vi leser at han «tilba Gud sammen med hele sin husstand». Og han ba ofte inderlige bønner til Gud. (Apg 10:2) Da Peter forkynte det gode budskap for Kornelius, begynte han og familien hans å tro på Jesus og ble døpt med en gang. (Apg 10:47, 48) Kornelius var uten tvil villig til å gjøre de forandringene som måtte til for at han og familien hans skulle kunne tjene Jehova sammen. (Jos 24:15; Apg 10:24, 33) Kornelius kunne latt posisjonen sin hindre ham i å bli en kristen. Men han lot ikke det skje. Må du gjøre store forandringer i livet ditt for å kunne ta imot sannheten og bli døpt? I så fall vil Jehova hjelpe deg. Han vil støtte og velsigne deg hvis du er bestemt på å følge bibelske prinsipper for å kunne tjene ham. w25.03 5 avsn. 12–13

Hvis du hører negative historier om organisasjonen eller de brødrene som tar ledelsen, så husk hvordan Guds fiender behandlet Jesus og de første kristne. I dag blir Jehovas folk forfulgt, og det blir fortalt onde løgner om dem, akkurat slik Bibelen har forutsagt. (Matt 5:11, 12) Slike løgner vil ikke villede oss hvis vi forstår hvem de kommer fra, og hvis vi gjør det vi kan for å beskytte oss mot dem. Hvordan kan vi beskytte oss? Avvis usanne historier. Apostelen Paulus ga klar veiledning om hva vi skal gjøre hvis vi får høre usanne historier. Han sa til Timoteus at han skulle «pålegge visse personer å ... ikke være opptatt av usanne historier» og avvise «usanne historier som er uten respekt for det som er hellig». (1. Tim 1:3, 4) Vi avviser usanne historier fordi vi vet hvor de kommer fra. Vi holder fast ved sannhetens «sunne ord». – 2. Tim 1:13. w24.04 11 avsn. 16; 13 avsn. 17

Hold deg til dem som er lojale mot Jehova. Jehova vil at vi skal være forent i tilbedelsen av ham. Det vil vi være så lenge vi holder fast ved sannheten. Alle som sprer informasjon som ikke stemmer med sannheten, skaper splittelser i menigheten. Derfor sier Jehova at vi skal «unngå dem». Hvis vi ikke gjør det, kan vi bli ledet bort fra sannheten. (Rom 16:17) Når vi kjenner igjen sannheten og holder fast ved den, vil vi ha et nært forhold til Jehova og ha en sterk tro. (Ef 4:15, 16) Vi blir beskyttet mot Satans løgner og propaganda, og vi vil være trygge under den store trengsel fordi Jehova tar vare på oss. Fortsett å holde godt tak i sannheten, så ‘skal fredens Gud være med deg’. – Fil 4:8, 9. w24.07 13 avsn. 16–17

Jesus var spesielt interessert i å hjelpe dem som følte seg langt nede på grunn av feil de hadde gjort. Han oppfordret dem til å bli hans etterfølgere. Han visste at synd var grunnen til at folk hadde det vondt. Så han fokuserte spesielt på å hjelpe menn og kvinner som var kjent for å gjøre gale ting. Han forklarte: «De som er friske, trenger ikke lege, men det gjør de syke.» Han sa også: «Jeg er ikke kommet for å innby rettferdige, men syndere.» (Matt 9:12, 13) Det var det Jesus gjorde. Da en kvinne vasket føttene hans med tårene sine, snakket han vennlig til henne og tilga syndene hennes. (Luk 7:37–50) Han lærte også viktige sannheter til den samaritanske kvinnen ved brønnen, selv om han visste at hun levde med en mann hun ikke var gift med. (Joh 4:7, 17–19, 25, 26) Jehova ga Jesus til og med makt til å fjerne den verste konsekvensen av synd – døden. Jesus ga menn, kvinner og barn livet tilbake. – Matt 11:5. w24.08 4 avsn. 9–10

Ved hjelp av de dommene Jehova kommer med, skal han sørge for at alle forstår at han fortjener å bli æret. Snart skal Babylon den store bli ødelagt fordi falsk religion har gjort forferdelige ting og spredt grusomme løgner om ham. (Åp 17:5, 16; 19:1, 2) Det kan være at noen av dem som ser at Babylon den store blir ødelagt, begynner å tjene Jehova sammen med oss. Til slutt, i Harmageddon, skal Jehova ødelegge hele Satans verden og fjerne alle dem som motarbeider ham og forteller løgner om ham. Men han skal redde alle dem som elsker ham, er lydige mot ham og er stolte av å gi ham ære. (Markus 8:38; 2. Tess 1:6–10) Etter den siste prøven ved slutten av tusenårsriket vil Jehova ha bevist at han fortjener å bli tilbedt av alle. (Åp 20:7–10) På den tiden skal «jorden ... være fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet, slik vannet dekker havets bunn». (Hab 2:14) Så fantastisk det vil være når alle som lever, gir Jehova den æren navnet hans fortjener! w25.01 7 avsn. 15–16

Hva ville hjelpe de kristne i Judea til å holde ut motstanden? Apostelen Paulus visste at de måtte ha det rette synet på prøvelsene sine. Derfor forklarte han at Jehova kan tillate at de kristne blir utsatt for trosprøver for at de skal lære viktige ting. Denne opplæringen kan hjelpe oss til å få eller forbedre gode egenskaper som Jehova vil at vi skal ha. Det ville være lettere for de kristne å holde ut prøvelser hvis de fokuserte på det gode som kom ut av dem. (Hebr 12:11) Paulus sa at de kristne måtte være modige og ikke gi opp når de ble prøvd. Og han var rett person til å skrive til dem om dette. Han hadde tidligere forfulgt de kristne og visste hvor dårlig de kunne bli behandlet. Han hadde også selv blitt forfulgt og utholdt mange andre forskjellige former for motstand etter at han ble kristen. – 2. Kor 11:23–25. w24.09 12 avsn. 16–17

For hver dag som går, blir det bare viktigere og viktigere at vi forkynner. Hvorfor? Fordi tiden er i ferd med å renne ut. Tenk på det Jesus forutsa i Markus 13:10 om forkynnelsesarbeidet i de siste dager. Ifølge parallellberetningen i Matteus sa Jesus at det gode budskap skulle bli forkynt på hele den bebodde jord før «enden» kommer. (Matt 24:14) Uttrykket «enden» sikter til at Satans onde verden skal bli fjernet for alltid. Jehova har bestemt «dagen og timen» for når dette skal skje. (Matt 24:36; Apg 1:7) Og for hver dag som går, kommer vi én dag nærmere. (Rom 13:11) Vi må fortsette å forkynne helt til enden kommer. Det er bra for oss å tenke litt dypere over spørsmålet: Hvorfor forkynner vi det gode budskap? Det korte svaret er kjærlighet. Kjærlighet motiverer oss til å forkynne. Så holdningen vår til forkynnelsen blir som en temperaturmåler på kjærligheten vår. Den forteller noe om hvor høyt vi elsker det gode budskap, våre medmennesker og, viktigst av alt, Jehova og hans navn. w24.05 14 avsn. 2–3

Du som er forelder, oppmuntre barnet ditt til å tenke over det som finnes i naturen. Når dere er ute i skog og mark eller holder på med hagearbeid, kan du vise barnet ditt noen av de fascinerende mønstrene som vi kan se i naturen. Hvorfor er det bra å gjøre det? Disse mønstrene viser at det må finnes en intelligent Designer. Ta for eksempel spiralmønstrene, som forskere har studert i mange år. Biofysikeren Nicola Fameli forklarer at når vi undersøker spiralmønstrene på ting i naturen og teller antall spiraler i mønstrene, så oppdager vi at disse tallene ofte inngår i en spesiell tallrekke. Denne tallrekken kalles Fibonacci-rekken. Vi finner spiralmønstre og Fibonacci-tall mange steder, for eksempel i formen til noen galakser, i skallet til noen blekkspruter, i plasseringen av blader på noen planter og i hodet på solsikken. w24.12 16 avsn. 7

Moses, David og Johannes levde i en annen tid og under andre forhold enn det vi gjør. Men vi har fortsatt mye til felles med dem. De tjente Jehova, og det gjør vi også. Akkurat som dem ber vi til Jehova og stoler på ham når vi trenger hjelp og råd. Og vi er også sikre på at Jehova belønner dem som er lydige mot ham. Så la oss følge rådene til disse eldre mennene ved å være lydige mot Jehova. Da vil vi kunne «leve lenge», ja for alltid! Vi vil også lykkes i alt vi gjør. Og vi vil føle glede fordi vi gjør vår himmelske Far glad. Han kommer til å oppfylle alt han har lovt, på en mye bedre måte enn vi kan forestille oss! – Ef 3:20. w24.11 13 avsn. 20–21

Noen brødre i det første århundre ble utnevnt til menighetstjenere. (1. Tim 3:8) Det ser ut til at det var de som utførte de ‘hjelpetjenestene’ apostelen Paulus skrev om. Menighetstjenerne tok seg sannsynligvis av viktige praktiske ting for at de eldste skulle kunne konsentrere seg om undervisning og hyrdearbeid. Det kan for eksempel være at de hjalp til med å lage avskrifter av Skriftene eller kjøpe inn det de trenge for å gjøre dette. Tenk over hva menighetstjenerne hjelper til med i menigheten din. (1. Pet 4:10) De kan få i oppgave å ta hånd om menighetens regnskap og distriktskartene, bestille og ordne med litteratur, styre lyd- og videoutstyr, være ordenstjenere eller hjelpe til med vedlikeholdet av Rikets sal. Alt dette må jo bli tatt hånd om for at menigheten skal fungere ordentlig. – 1. Kor 14:40. w24.10 19 avsn. 4–5

Hvis vi husker at Jehova lever og alltid er der for å hjelpe oss, kan vi klare å holde ut en hvilken som helst prøvelse, stor eller liten. Han er allmektig, og han kan gi oss kraft og styrke til å holde ut. Derfor har vi ingen grunn til å være redde når vi møter prøvelser. Når vi opplever at Jehova hjelper oss gjennom mindre prøvelser, blir vi sikre på at han også vil hjelpe oss gjennom større prøvelser. Tenk over to opplevelser kong David hadde da han var ung, som hjalp ham til å stole enda mer på Jehova. Mens han var gjeter, kom det en gang en bjørn og en annen gang en løve og tok en av sauene til faren hans. Begge gangene løp David modig etter dyrene og reddet sauene. Men han tok ikke æren for det selv. Han visste at det var Jehova som hadde hjulpet ham. (1. Sam 17:34–37) Det at David tenkte tilbake på dette, ga ham tillit til at den levende Gud kom til å styrke ham i framtiden også. w24.06 21 avsn. 5–6

Tenk deg at du blir invitert på noe sosialt. Skal du takke ja? Hvis du ikke kjenner den som arrangerer det, eller vet hva som skal skje der, bør du stille spørsmål som: «Når og hvor skal arrangementet holdes? Hvor mange kommer? Hvem kommer? Hva skal skje der? Er det lov å ta med alkohol? Hvem har fått ansvar for å passe på at alt går fint for seg?» Svarene på disse spørsmålene vil hjelpe deg til å ta et godt valg. Når du har fått faktaene, må du begynne å vurdere ting. Tenk deg at du får vite at det kommer noen på festen som ikke er så nøye med å følge prinsippene i Bibelen. Eller tenk deg at du får vite at det vil være lov å drikke alkohol der, men at ingen har fått i oppgave å passe på at ting går ordentlig for seg. Ser du at det er en risiko for at dette arrangementet kan utvikle seg til en vill fest? (1. Pet 4:3) Når du har vurdert hele bildet, er du på god vei til å ta et godt valg. Den informasjonen du har skaffet deg så langt, har hjulpet deg til å finne ut hvordan du ser på saken. w25.01 15 avsn. 4–5

Ved hjelp av gjenløsningsofferet kan Jehova slette syndene til dem som angrer. Det er ekstremt vanskelig å vaske bort en rød flekk fra et hvitt tøystykke. Men ved hjelp av illustrasjonen i dagens vers forsikrer Jehova oss om at syndene våre kan bli vasket så rene at de ikke lenger er synlige. Synder blir sammenlignet med gjeld. (Matt 6:12; Luk 11:4) Så hver gang vi synder mot Jehova, er det som om vi får en større og større gjeld. Vi skylder ham enormt mye! Men når Jehova tilgir oss, er det som om han sletter gjelden. Han krever altså ikke at vi skal betale for synder han har tilgitt. Akkurat som en person føler glede og lettelse når gjelden hans blir slettet, føler vi glede og lettelse når Jehova tilgir oss. w25.02 10 avsn. 9–10

Det kan være at foreldre trenger praktisk hjelp etter hvert som de blir eldre, og i mange tilfeller er barna deres glade for å gi dem det. (1. Tim 5:4) Men kristne foreldre forstår hva som gjør dem lykkeligst. Det er at de hjelper barna sine til å bli tjenere for Jehova, ikke at de fokuserer på at barna skal hjelpe dem økonomisk. (3. Joh 4) Lær barna dine å stole på Jehova samtidig som du forbereder dem på å forsørge seg selv. Vær et godt eksempel for dem. Vis barna dine verdien av hardt arbeid allerede fra de er små. (Ordsp 29:21; Ef 4:28) Hjelp dem til å gjøre sitt beste på skolen. Gjør undersøkelser for å finne bibelske prinsipper som kan hjelpe barna dine til å ta gode valg når det gjelder utdannelse. Da vil de kunne forsørge seg selv og samtidig gjøre så mye som mulig for Jehova. w25.03 30–31 avsn. 15–16

Jesaja, kapittel 65, inneholder Jehovas beskrivelse av hvordan livet ville være for dem som skulle bo i det åndelige paradiset. Den første oppfyllelsen av denne profetien skjedde i 537 fvt. På den tiden ble jødene løslatt fra fangenskapet i Babylon, og fikk lov til å reise tilbake til hjemlandet sitt. Jerusalem lå i ruiner, men Jehova velsignet sitt folk og hjalp dem til å gjøre byen vakker igjen og til å gjenoppbygge tempelet, slik at det på nytt kunne fungere som senteret for den sanne tilbedelse i Israel. (Jes 51:11; Sak 8:3) En andre oppfyllelse av Jesajas profeti begynte i 1919, da Jehovas tjenere ble løslatt fra fangenskapet i Babylon den store. Da begynte det åndelige paradiset å ta form over hele jorden. Ivrige forkynnere av Riket opprettet mange menigheter og viste at de var sanne kristne. Menn og kvinner som tidligere hadde vært voldelige og umoralske, tok på «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje». w24.04 20–21 avsn. 3–4

I noen land forventes det at foreldre eller andre voksne velger hvem de single slektningene deres skal gifte seg med. I andre land finner familien eller venner en mulig ektefelle for en som er singel, og så ordner de med at de to møtes for å se om de passer sammen. Hvis du blir bedt om å hjelpe til med å finne noen, bør du tenke over hva de begge ønsker og trenger. Når du har funnet en som kanskje kan passe, bør du finne ut så mye som mulig om hans eller hennes personlighet og egenskaper. Men det viktigste er selvfølgelig åndeligheten – et nært forhold til Jehova er mye viktigere enn penger, utdannelse og sosial status. Husk også at det er broren og søsteren som må ta den endelige avgjørelsen om de skal gifte seg eller ikke. w24.05 23 avsn. 11

Vi kan hjelpe dem som er sammen, med det vi sier og ikke sier. Vi må ha selvkontroll og av og til la være å si noe. (Ordsp 12:18) For eksempel kan vi ha lyst til å fortelle andre at noen har blitt sammen, men paret har kanskje lyst til å fortelle det selv. Vi bør ikke spre sladder om dem som er sammen, eller kritisere dem for de valgene de tar i personlige saker. (Ordsp 20:19; Rom 14:10; 1. Tess 4:11) Vi bør heller ikke si noe eller stille spørsmål som gjør at de føler seg presset til å gifte seg. Men hva om et par velger å gjøre det slutt? Vi bør ikke blande oss eller ta parti. (1. Pet 4:15) Det at noen gjør det slutt, betyr ikke at de har gjort noe feil. Vanligvis betyr det rett og slett at de har oppnådd hensikten med å være sammen – det hjalp dem til å ta en god avgjørelse. Men denne avgjørelsen kan likevel ha gjort vondt. Så vi kan se etter måter vi kan hjelpe dem på. w24.05 31 avsn. 15–16

En av de vanskeligste prøvelsene vi kan oppleve, er hvis et familiemedlem eller en nær venn forlater Jehova. (Sal 78:40) Jo nærere knyttet du er til denne personen, jo vanskeligere er det å akseptere situasjonen. Hvis du har opplevd dette, kan du bli styrket av Sadoks eksempel. Han fortsatte å være lojal mot Jehova da hans nære venn Abjatar vendte Jehova ryggen. Dette skjedde da kong David lå for døden. Sønnen hans Adonja prøvde å tilrane seg tronen selv om Jehova hadde utvalgt Salomo. (1. Krøn 22:9, 10) Abjatar valgte å støtte Adonja. (1. Kong 1:5–8) Ved å gjøre det var han ikke bare illojal mot David og Sadok, men også mot Jehova! Sadok og Abjatar hadde samarbeidet som prester i flere tiår. – 2. Sam 8:17; 15:29; 19:11–14. w24.07 6 avsn. 14–15

Vi kan være sikre på at det alltid er best for oss å være på vakt mot fristelser. Uansett hvilke «kortvarige gleder» synd kan gi oss, blir vi mye lykkeligere av å leve etter Jehovas normer. (Hebr 11:25; Sal 19:8) Det er fordi vi er skapt for å leve slik han vil. (1. Mos 1:27) Når vi gjør det, får vi en ren samvittighet og kan se fram til å få evig liv. (1. Tim 6:12; 2. Tim 1:3; Jud 20, 21) Det er sant at «kroppen er svak». (Matt 26:41) Men det betyr ikke at vi har tapt kampen. Jehova står klar til å gi oss den kraften og hjelpen vi trenger. (2. Kor 4:7) Men legg merke til at det er den kraften som er over det normale, som Jehova gir. Den normale kraften – det vi gjør hver dag for å stå imot fristelser – er vårt eget ansvar. Jehova vil svare på bønnene våre og gi oss ekstra styrke når vi trenger det. (1. Kor 10:13) Ja, med Jehovas hjelp kan vi fortsette å være på vakt mot fristelser. w24.07 19 avsn. 19–21

Apostelen Paulus skrev til Timoteus, en annen eldste, at han skulle irettesette syndere «mens alle er til stede». Hva betyr det? «Alle» betyr ikke nødvendigvis hele menigheten. Nei, Paulus snakket om de få som kanskje allerede visste om det som hadde skjedd. Det kan ha vært noen som var til stede da det skjedde, eller noen som synderen hadde fortalt det til. De eldste skulle på en diskret måte gjøre dem oppmerksomme på at saken hadde blitt behandlet, og at synderen hadde blitt korrigert. Noen ganger kan det være at mange i menigheten allerede vet om at noen har gjort en alvorlig synd, eller at de sannsynligvis kommer til å få vite om det. I så fall kan «alle» sikte til hele menigheten. En eldste vil da opplyse til menigheten at broren eller søsteren har blitt irettesatt. Hvorfor det? Paulus forklarte at det var for at andre kunne bli advart og ikke gjøre den samme synden. w24.08 24 avsn. 16–17

Vi må holde oss travelt opptatt i tjenesten for Jehova helt til enden. De salvede må fortsette å holde seg våkne for å kunne bli tatt med av Jesus og få sin himmelske belønning. (Matt 24:40) De gleder seg til å «bli samlet hos» Jesus i himmelen. Etter Harmageddon-krigen kommer de til å være Jesu brud i Lammets bryllup. (2. Tess 2:1) Den tiden da Jesus skal dømme menneskene, nærmer seg. Men vi trenger ikke å være redde. Hvis vi er trofaste og lojale, vil vår kjærlige himmelske Far gi oss «den kraften som er over det normale», sånn at vi kan «bli stående framfor Menneskesønnen». (2. Kor 4:7; Luk 21:36) Uansett om vi har håp om å leve i himmelen eller på jorden, vil Jehova bli glad hvis vi tar advarslene i Jesu illustrasjoner alvorlig. Fordi Jehova er så god mot oss, vil han la navnene våre få fortsette å stå i «livets bok». – Åp 3:5; Dan 12:1. w24.09 24–25 avsn. 19–20

Du kan håndtere negative følelser og få fred i sinnet ved hjelp av Guds Ord. Hvordan? Tenk over verdien av de gode tingene du har – deriblant dine skatter i himmelen – og sammenlign dem med hva de som ikke tjener Jehova, har. Mange av dem er mest opptatt av hva verden kan tilby dem, og ser ikke for seg at de i framtiden kan få noe mer enn det livet de har her og nå. Du, derimot, kan se fram til velsignelser som Jehova har lovt, og som langt overgår det man kan forestille seg. (Sal 145:16) Tenk også over dette: Kan vi egentlig vite hvordan livet vårt ville ha vært hvis vi hadde tatt andre valg? Men én ting er sikkert: De som tar valg basert på sin kjærlighet til Gud og til andre, går aldri glipp av noe som er virkelig verdifullt. w24.10 27 avsn. 12–13