På jakt etter det gode liv

«Etter hvert som det 20. århundre skred framover, ble dagliglivet for mange mennesker . . . endret av den vitenskapelige og teknologiske utvikling.» — The Oxford History of the Twentieth Century.

EN AV vår tidsalders største forandringer har hatt med folketallet å gjøre. Ikke noe annet århundre har hatt en så stor befolkningstilvekst som vårt århundre. Verdens befolkning kom opp i omkring en milliard tidlig på 1800-tallet og cirka 1,6 milliarder i 1900. I år 1999 kom den opp i seks milliarder! Og stadig flere blant denne voksende befolkningen har ønsket å få del i de såkalte gode tingene i livet.

Framskritt innen legevitenskapen og lettere tilgjengelig helseomsorg har bidratt til befolkningstilveksten. Den forventede gjennomsnittlige levealder i land som Australia, Tyskland, Japan og USA har økt — fra under 50 år ved århundreskiftet til godt over 70 år nå. Denne positive trenden er likevel ikke så fremtredende andre steder. I minst 25 land er den forventede levealder 50 år eller mindre.

’Hva gjorde dere før . . . ?’

De unge har noen ganger vanskelig for å forstå hvordan forfedrene klarte seg uten fly, datamaskiner, fjernsynsapparater — ting som nå ofte blir tatt for gitt, og som til og med blir sett på som nødvendigheter i mer velstående land. Tenk for eksempel over hvordan bilen har forandret livet vårt. Den ble oppfunnet ved slutten av det 19. århundre, men Time sa nylig: «Bilen er en av de oppfinnelsene som kjennetegner det 20. århundre fra begynnelse til slutt.»

I 1975 ble det anslått at hver tiende yrkesaktiv i Europa ville miste arbeidet hvis motorkjøretøyene plutselig forsvant. Foruten den opplagte virkning det ville ha hatt på selve bilindustrien, ville også banker, kjøpesentre, drive-in-restauranter og andre foretagender som er avhengige av kunder med bil, måtte stenge dørene. Ettersom det ville bli umulig for bøndene å få produktene sine ut på markedet, ville distribusjonsapparatet for matvarer gå i stå. Mange av dem som arbeider i byene, men som bor i forstedene, ville ikke kunne komme seg på jobb. Motorveier som bukter seg på kryss og tvers gjennom landskapet, ville stått ubrukte.

For å øke produksjonen og redusere kostnadene innen bilindustrien ble det tidlig i dette århundret innført teknikken med samlebånd, som nå er vanlig innenfor de fleste fabrikkindustrier. (Teknikken med samlebånd gjorde det også mulig å masseprodusere andre produkter, for eksempel kjøkkenutstyr.) Ved århundreskiftet var bilen et leketøy for de velstående i enkelte land, men den er nå et transportmiddel for den vanlige mann i store deler av verden. Som en forfatter uttrykte det: «Livet på slutten av 1900-tallet er nesten utenkelig uten motorkjøretøyer.»

På jakt etter fornøyelser

Det å reise pleide å innebære å dra dit man måtte dra. Men i det 20. århundre har dette endret seg — spesielt i industrilandene. Etter hvert som det ble lettere å skaffe godt betalte jobber, og etter hvert som arbeidsuken ble redusert til 40 timer eller mindre, fikk folk penger og tid til å reise. Det å reise innebar nå å dra dit man ønsket å dra. Biler, busser og fly gjorde det lettere å dra til fjerne steder for å søke avkobling. Masseturisme ble en viktig inntektskilde.

Ifølge Det 20. århundre har turismen «hatt dramatisk effekt både på de landene som mottok turistene og på deres hjemland». Noe av effekten har vært negativ. Turister har altfor ofte bidratt til å ødelegge nettopp de attraksjonene som tiltrakk dem.

Folk fikk nå også mer tid til idrett. Mange ble idrettsutøvere; andre var fornøyde med å være entusiastiske, og noen ganger bøllete, supportere av sine favorittlag eller sine favorittutøvere. Da fjernsynet kom, ble idrettsbegivenheter tilgjengelige for nesten alle. Hjemlige og internasjonale idrettsbegivenheter tiltrakk flere hundre millioner entusiastiske fjernsynsseere.

Det 20. århundre sier: «Idrett og film tegner konturene av den enorme fritidsindustrien, som nå er en av verdens største arbeidsgivere og inntektskilder.» Folk bruker årlig milliarder av dollar på underholdning, innbefattet pengespill, som for mange er en favorittbeskjeftigelse. En undersøkelse fra 1991 oppgav for eksempel pengespill som EUs tolvte største industri, med en årlig omsetning på minst 57 milliarder dollar.

Etter hvert som en slik form for atspredelse ble alminnelig, begynte folk å søke etter nye måter å oppnå spenning på. Det å eksperimentere med narkotiske stoffer var for eksempel blitt så utbredt i midten av 1990-årene at den ulovlige narkotikahandelen ble regnet for å være verd 500 milliarder dollar i året og var dermed, ifølge en kilde, «verdens mest lukrative næring».

«Vi morer oss til døde»

Moderne teknologi har bidratt til å gjøre verden til en global landsby. Politiske, økonomiske og kulturelle omskiftninger virker nå nesten samtidig inn på mennesker over hele verden. Professor Alvin Toffler, forfatter av boken Fremtidssjokket, sa i 1970: «Det er klart at det har funnet sted epokegjørende omveltninger i tidligere tider. . . . Men slike sjokk og omveltninger var begrenset innenfor et enkelt samfunn eller grupper av tilstøtende samfunn. Det kunne ta generasjoner, kanskje århundrer, før virkningene begynte å spre seg videre. . . . I dag er landene knyttet så tett sammen at konsekvensene av samtidens begivenheter øyeblikkelig sprer seg over hele kloden.» Satellitt-TV og Internett har også spilt en rolle når det gjelder å påvirke mennesker verden over.

Noen sier at fjernsynet har vært det 20. århundres mest innflytelsesrike medium. En skribent sa: «Selv om noen er kritiske til innholdet i det som blir vist på fjernsyn, er det ingen som motsier fjernsynets makt.» Men fjernsynet er ikke bedre enn de som lager programmene. Så samtidig som det har makt til gunstig påvirkning, har det også makt til dårlig påvirkning. Selv om programmer med et overfladisk innhold, fulle av vold og umoral, har gitt noen mennesker det de ønsket å se, har slike programmer ikke gjort forholdene mennesker imellom bedre. De har heller altfor ofte forverret dem.

Neil Postman nevner en annen fare i sin bok Vi morer oss til døde. Han sier: «Problemet er ikke at fjernsynet forsyner oss med underholdende stoff, men at ethvert stoff fremstilles som underholdning . . . Uansett hva som skildres eller fra hvilken synsvinkel det skjer, så er den altoverskyggende grunntanken den at det er der for at vi skal bli underholdt.»

Etter hvert som folk har lagt større vekt på fornøyelser, er de åndelige verdiene og moralnormene kommet i bakgrunnen. Det 20. århundre sier: «Mange steder i verden er den organiserte religionen blitt svekket på 1900-tallet.» Mens det har gått nedover med åndeligheten, har det å søke fornøyelser fått en plass som langt overgår det det virkelig er verdt.

«Det er ikke gull alt som glimrer»

Det 20. århundre kjennetegnes av mange positive forandringer, men «det er ikke gull alt som glimrer», som det heter i ordtaket. Selv om enkeltpersoner har kunnet oppnå en høyere levealder, har befolkningsøkningen skapt nye, store problemer. Tidsskriftet National Geographic sa nylig: «Befolkningsveksten kan være det mest presserende problem vi står overfor når vi går inn i det nye årtusenet.»

Biler kan være nyttige og behagelige, men også dødbringende. Noe som viser det, er at det hvert år er anslagsvis en kvart million mennesker verden over som mister livet som følge av trafikkulykker. Og biler er en betydelig kilde til forurensning. Forfatterne av boken 5000 Days to Save the Planet sier at forurensningen «nå er global og ødelegger eller undergraver økosystemene fra pol til pol». De forklarer: «Vi har gått lenger enn bare å ødelegge økosystemer og er nå i ferd med å forstyrre selve de prosessene som gjør jorden til et egnet sted for høyere livsformer.»

I det 20. århundre er forurensning blitt til et problem som tidligere århundrer knapt kjente til. National Geographic sier: «Inntil ganske nylig var det ingen som trodde at menneskelige handlinger kunne berøre jorden globalt sett. Nå mener noen forskere at slike virkninger viser seg for første gang i historien.» Tidsskriftet kommer så med følgende advarsel: «Menneskehetens kollektive press er så stort at en masseutryddelse kan finne sted innen en generasjon.»

Det 20. århundre har i virkeligheten vært unikt. De som har fått enestående muligheter til å nyte det gode liv, oppdager nå at selve livet står i fare!

[Oversikt/bilder på sidene 8 og 9]

(Se den trykte publikasjonen)

1901

Marconi sender de første radiosignalene over Atlanterhavet

1905

Einstein publiserer sin spesielle relativitetsteori

1913

Ford setter i gang sin produksjon av T-Forder på samlebånd

1941

Kommersielt fjernsyn ser dagens lys

1969

Mennesket setter sin fot på månen

Masseturisme blir en viktig inntektskilde

Internett blir stadig mer populært

1999

Verdens befolkning passerer seks milliarder