Et besøk i en eksotisk hage
MOR elsket roser, som hun også dyrket. Som barn tilbrakte jeg mange timer sammen med henne i hagen og luket, beskar og stelte plantene. Hun viste meg at hagearbeid var morsomt. Den interessen for dette som hun sådde i meg, har jeg bevart gjennom hele livet.
Denne tiden med hagearbeid tok slutt da jeg reiste hjemmefra for å gå på college ved California universitet i Berkeley. Mens jeg studerte til ingeniør, satte jeg pris på de vakre hagene som var på universitetsområdet. Vietnamkrigen herjet imidlertid, og en stor forandring for mitt vedkommende stod for døren.
Jeg bestemte meg for å melde meg til tjeneste i fredskorpset, og jeg ble sendt til Washington universitet for å få opplæring. Universitetsområdet der var som et paradis. Overalt kunne jeg se innsjøer, hager, gressplener og snøkledde fjell. Så, i 1964, drog jeg til La Paz i Bolivia for å arbeide som lærer ved San Andrés universitet. For en kontrast! Jeg drog fra havnivå til 3500 meter over havet. Det var svært lite som vokste der, og hagearbeid ble bare noe jeg kunne minnes.
Etter at jeg hadde vært to år i Bolivia, fikk jeg jobb som lærer ved Wahiawa ungdomsskole på Hawaii. Jeg bodde i et lite hus rett ved stranden i Sunset Point, og jeg fikk en stor forkjærlighet for palmer og andre tropiske planter. Jeg følte at jeg var i et paradis. Det var da tanken slo meg: Kanskje jeg en gang i framtiden kunne anlegge en hage med palmetrær i fokus.
Jeg vendte tilbake til San Diego, og jeg brukte så de neste 18 månedene til å haike fra California til Ildlandet i Argentina. I denne perioden begynte jeg å lese i Bibelen. Mens jeg var på reisefot, tilbrakte jeg mange lange timer i jungler, hager og parker og mediterte over det jeg leste. I 1972 drog jeg endelig tilbake til San Diego og begynte en lengre og tilfredsstillende karriere som matematikklærer i Coronado i California. Ideen om å anlegge en hage med tropiske planter i min egen bakgård begynte å ta form.
Min første hage
I mai 1973 kjøpte jeg et lite hus nær stillehavskysten, i Ocean Beach i California. Så, der befant jeg meg — oppe på en høyde, med et lite hus, en stor tomt og en forkjærlighet for hagearbeid. Forholdene var ideelle for det som skulle komme — min unike hage.
I begynnelsen var det jeg gjorde i hagen, svært tilfeldig. Jeg prøvde og feilet. Hvis jeg likte en plante, kjøpte jeg den og plantet den. I tolv år fortsatte jeg å plante alt som jeg kom over, og som tiltalte meg. Jeg betraktet plantenes vekst — frukttrær, furutrær, løvtrær, eviggrønne trær, busker, blomster — alle slags vekster dyrket jeg.
Mange vekster var slike jeg husket fra barndommen. Det å stelle med planter var fredfullt og morsomt, god terapi og givende. Jeg mediterte over plantenes skjønnhet, oppbygning og kompleksitet og over hvilken rolle de spilte.
Det var ikke alle vekstene som jeg syntes om, eller som passet inn i min plan med hagen, så det var mange jeg fjernet. Jeg var på jakt etter planter med en spesiell fasong. Jeg ville ikke ha dem som hadde en uregelmessig vekst, eller som gjorde for mye av seg. De krevde for mye arbeid og stell. Dessuten ville jeg gjerne ha sjeldne planter — ikke de vanlige hagevekstene. Jeg trengte et tema å gå ut ifra. Så var det det hendte!
Min første palme
I 1974 drog jeg til en lokal planteskole, og der fikk jeg se nøkkelen til det jeg søkte etter. Det var en prektig palme, med en flott, krummet krone og blågrønne, fjærformede blad. Denne palmen, Butia capitata, blir av mange sett på som verdens vakreste palme. Den kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, er lett å stelle og blir opptil fem meter høy. Endelig hadde hagen min noe som stod i fokus, et tema — sjeldne tropiske palmer fra hele verden! Jeg hadde valgt å dyrke «planterikets fyrster».
Det gikk ikke lang tid før jeg fikk tak i sjeldne eller eksotiske palmer fra forskjellige planteskoler. Der, langt borte i et hjørne på en planteskole fikk jeg øye på en annen fin palme, som formelig stod og stirret meg inn i ansiktet — Brahea armata, også kalt meksikansk blåpalme. Den har et stivt, blågrønt, vifteformet (håndformet) blad som sprer seg ut i en krone fra toppen på stammen. Blomsterfrøaksene strekker seg ut i vakre, lysegule buer. Et fullvoksent tre blir cirka tolv meter høyt.
Nå var jeg blitt helt hektet på palmer. Hvor kunne jeg få tak i flere av disse sjeldne plantene? Jeg begynte å spørre meg for i San Diego-området, men uten særlig hell. Så fant jeg en gullgruve når det gjelder informasjon — Sør-Californias lokale avdeling av The International Palm Society. The International Palm Society har tusener av medlemmer i 81 land. Foreningen har en mengde informasjon om hver eneste kjent palme — over 200 slekter og omkring 3000 arter! Den lokale avdelingen i Sør-California utgir medlemsbladet The Palm Journal, som er en uvurderlig kilde til oppdatert informasjon.
Kontakten med denne foreningen har gjort det mulig for meg å skaffe og dyrke over 150 forskjellige palmearter i den lille hagen min. Jeg sier «lille» fordi den bare er på omkring 650 kvadratmeter. Mine palmetrær utgjør bare en ørliten del av de artene som til nå er blitt oppdaget. Du lurer kanskje på hvilke av dem jeg liker best.
Noen av hagens prakteksemplarer
Jeg liker faktisk alle plantene mine, men det er noen som skiller seg spesielt ut. Noen er jeg særlig begeistret for på grunn av deres eksotiske utseende eller deres rustning av torner og pigger, andre på grunn av deres farge eller størrelse eller rett og slett på grunn av den utfordring det er å få dem til å vokse i det middelhavslignende klimaet i Sør-California.
En av de spesielle palmene jeg har, kommer fra Madagaskar, som ligger utenfor Afrikas østkyst. Det er palmen Bismarckia nobilis. Hvorfor liker jeg den? På grunn av dens blåfiolette farge, dens sjeldenhet og bladenes form. Hvert av bladene veier omkring ni kilo, noe som gjør denne palmen til en av verdens største.
En annen av mine favoritter er en fiskehalepalme. Disse palmene kommer fra Myanmar (Burma), Sri Lanka og de fjellrike områdene i det nordlige India. Mine eksemplarer vokser bra her i San Diego, til tross for de forholdsvis kalde vintrene. Jeg liker faktisk den utfordring det er å få palmer til å vokse her. Derfor gleder jeg meg spesielt over å ha et tre fra Borneo i hagen min — palmetreet Arenga undulatifolia. Det har brede og markert bølgeformede blad.
En nyanskaffelse er palmen Burretiokentia hapala fra Ny-Caledonia, som tilhører Frankrike og ligger i det sørlige Stillehavet. Så langt trives den. Jeg kan også nevne andre trær som er spesielle for meg, for eksempel Pritchardia hildebrandii, fra Hawaii, med sine gulgrønne, vifteformede blad. Denne arten elsker sol og er absolutt eksotisk.
Trithrinax acanthacoma, den tornete fiberpalmen, er en palme med et fryktinngytende utseende. Den har nålformede torner på stammen, som gir inntrykk av å si: «Kom ikke for nær!»
I det siste har jeg begynt å dyrke konglepalmer. Selv om en konglepalme ikke er beslektet med palmen, ligner den på en, men er mye mindre. En av dem jeg liker best, er Encephalartos gratus, som har et forbløffende blad som virker som om det hopper opp i luften. Dette fanger alles oppmerksomhet. Frøhusene, eller konglene, er usedvanlig store og bryter fram fra siden på planten. De ligner på en ananas eller en furukongle.
Tiltrekker palmetrærne mine folk? Ja, det skal være sikkert! Jeg oppdager stadig noen som stopper opp for å beundre vekstene mine. Fra fortauet utenfor huset kan de se en eksotisk og tropisk hage som heller nedover en skråning. I mars 1997 var hagen min én av tre som Sør-Californias lokale avdeling av The International Palm Society åpnet for besøkende. Hagen ble omtalt som «et uforglemmelig skoleeksempel på en variert og vakker samling av palmer». På hvilke måter har denne hagen vært til velsignelse for meg og andre?
Hagen min avlegger et vitnesbyrd
Etter at jeg hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner, ble jeg døpt i 1991. Jeg er nå pensjonert fra mitt arbeid som lærer, men jeg fortsetter å holde meg travelt opptatt som kristen eldste og pioner. Jeg synes det er fint å kunne bruke hagen min som en innfallsport til å snakke med folk om Skaperen ved å komme inn på den enestående konstruksjon og formgivning som mine forskjellige trær og planter bærer vitnesbyrd om. Noen ganger bringer jeg også emnet på bane ved å bemerke at palmetrær blir nevnt i Bibelen. (Dommerne 4: 5; Salme 92: 12) Ja, hagen har hjulpet meg til å nærme meg Gud og forstå at det er hans enestående hensikt at lydige mennesker skal leve under paradisiske forhold. Det opprinnelige paradiset i Eden var jo en storslått hage eller park. — 1. Mosebok 2: 8.
Ifølge bibelske profetier kommer disse paradisiske forholdene til å bli gjenopprettet når Jehova ødelegger dem som nå ødelegger jorden. (Åpenbaringen 11: 18; 16: 14, 16) Da kan vi få være med på å gjøre jorden om til et enestående paradis. I mellomtiden fortsetter den lille hagen min å lovprise Skaperen. — Innsendt.
[Bilde på side 16]
Brahea armata
[Bilde på side 16]
Caryota obtusa (en fiskehalepalme)
[Bilde på sidene 16 og 17]
Fra venstre mot høyre: Spiral pandanus red (rød skruepalme), kongepalme, de reisendes tre (bildene er ikke i naturlig størrelse)
[Bilde på side 17]
Encephalartos ferox
[Bilde på side 17]
Blomst på Rhopalostylis sapida
[Bilde på side 18]
Redskaper jeg bruker i hagen