Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g99 8.11. s. 11–14
  • Kan krigen mot narkotika bli vunnet?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Kan krigen mot narkotika bli vunnet?
  • Våkn opp! – 1999
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Til felts mot tilbudet
  • Er det mulig å redusere etterspørselen?
  • Hva Jehovas vitner har gjort
  • Virkelig håp og mening
  • Fra narkotikahandler til murer
  • En global løsning som fungerer
  • Har du behov for hjelp?
  • Hvordan narkotika berører livet ditt
    Våkn opp! – 1999
  • Narkotika — er det noe håp?
    Våkn opp! – 1988
  • Ødelagte liv, tapte liv
    Våkn opp! – 1999
  • Narkotika — problemene tiltar
    Våkn opp! – 1988
Se mer
Våkn opp! – 1999
g99 8.11. s. 11–14

Kan krigen mot narkotika bli vunnet?

Å VINNE krigen mot narkotika er et prisverdig mål, men det er ingen enkel oppgave. To sterke krefter står bak narkotikahandelen — tilbud og etterspørsel. I nesten hundre år har myndigheter og politistyrker konsentrert seg om å begrense tilbudet. Filosofien var enkel: ingen narkotika, ingen narkomane.

Til felts mot tilbudet

For å nå dette målet har de forskjellige lands politistyrker beslaglagt store narkotikapartier og arrestert framstående narkotikahandlere ved hjelp av internasjonalt samarbeid. Men den brutale virkelighet er at selv om godt politiarbeid kan tvinge noen narkotikahandlere til å flytte til andre steder, søke nye markeder eller bli mer utspekulerte, stopper det dem ikke. «Vi blir aldri i stand til å måle oss med narkotikahandlerne så lenge de har ubegrensede midler og vi er nødt til å krige om budsjettene,» innrømmet en narkotikaekspert.

Joe de la Rosa, som er ansatt i politiet i Gibraltar og arbeider med å forebygge kriminalitet, fortalte Våkn opp! om problemene med å få bukt med narkotikasmuglingen mellom Afrika og Pyrenéhalvøya. «I 1997 beslagla vi nesten 400 kilo cannabisharpiks,» sa han. «Det meste av dette ble ikke egentlig konfiskert fra narkotikahandlere; det ble funnet flytende i sjøen, eller det ble skylt opp på strendene. Dette gir en viss pekepinn om den enorme mengden narkotika som krysser Gibraltarstredet hvert år. Det vi beslaglegger, er bare toppen av isfjellet. De smuglerne som tar turen fra Afrika til Spania, har speedbåter som er mye raskere enn tollfartøyene våre. Og hvis de føler at det er fare for at de skal bli pågrepet, kaster de bare narkotikaen over bord, sånn at vi ikke har noen beviser som grunnlag for å reise tiltale mot dem.»

Politiet står overfor lignende problemer i andre deler av verden. Personer med et alminnelig utseende, småfly, containerskip og til og med ubåter smugler narkotika over havene eller gjennom forholdsvis åpne grenser. En FN-rapport sa at «det er nødvendig å beslaglegge minst 75 prosent av alle internasjonale forsendelser av narkotika for å gjøre narkotikasmuglingen betydelig mindre lønnsom». For tiden beslaglegger man trolig ikke mer enn 30 prosent av forsendelsene av kokain — og betydelig mindre av forsendelsene av andre narkotiske stoffer.

Så hvorfor angriper ikke myndighetene ondet ved roten og ødelegger alle cannabisavlinger, opiumsvalmuer og kokabusker? FN har nylig anbefalt det tiltaket, men det er ikke enkelt. Cannabis kan dyrkes i en nesten hvilken som helst hage. Et område i Andesfjellene som er viktig for kokadyrkingen, ligger i en region som sies å være «utenfor myndighetenes kontroll». Lignende situasjoner gjør seg gjeldende i avsidesliggende områder i Afghanistan og Burma, som er viktige produksjonssteder for opium og heroin.

Noe som gjør det hele enda vanskeligere, er at narkotikahandlerne lett kan gå over til designer drugs, som det er økende etterspørsel etter. Og hemmelige laboratorier kan framstille disse syntetiske stoffene nesten hvor som helst i verden.

Kan mer effektivt politiarbeid og strengere fengselsstraffer redusere narkotikahandelen? Det er rett og slett altfor mange narkotikalangere, altfor mange narkomane og altfor få politifolk til at den metoden kan fungere. I USA er det for eksempel nesten to millioner mennesker som sitter bak lås og slå — mange av dem på grunn av narkotikaforbrytelser. Men trusselen om fengsel har ikke hindret folk i å misbruke narkotika. I mange utviklingsland der narkotikasalget er i sterk vekst, er de underbemannede og lavtlønnede politistyrkene ute av stand til å demme opp for denne flodbølgen.

Er det mulig å redusere etterspørselen?

Hvis bestrebelsene på å få kontroll over narkotikatilbudet har vært nytteløse, hva da med å redusere etterspørselen? «Narkotikakrigen er i bunn og grunn en kamp om folks sinn og hjerte, og ikke utelukkende en sak for politiet og domstolene og fengslene,» sier bladet Time.

Joe de la Rosa, som ble sitert tidligere, mener også at opplysning er den eneste måten å bekjempe narkotika på. «Narkotikamisbruk er et sosialt problem skapt av samfunnet, så vi må forandre samfunnet eller i det minste forandre folks tankegang,» sier han. «Vi prøver å engasjere skoler, foreldre og lærere, sånn at alle skal være klar over at faren er til stede, at det er mulig å få tak i narkotika, og at barna deres kan bli rammet.»

Hva Jehovas vitner har gjort

Jehovas vitner har i mange år vært opptatt med å opplyse folk om hvorfor de bør ta avstand fra narkotika. De har utarbeidet informasjon som kan hjelpe foreldre til å lære barna sine om farene ved narkotika.a Gjennom sin forkynnelse har de dessuten vært med på å rehabilitere mange narkomane og narkotikahandlere.

Ana, som ble nevnt i den forrige artikkelen, kom i kontakt med Jehovas vitner fordi søsteren hennes hadde hørt om de gode resultatene de har oppnådd når det gjelder å hjelpe narkomane. Ana var ikke særlig interessert i Bibelen, men hun gikk noe motvillig på et stevne som ble arrangert av Jehovas vitner. Der fikk hun øye på en mann som hadde vært en beryktet narkotikalanger, men som hadde forandret utseende og livsstil fullstendig. «Jeg tenkte at hvis han kunne forandre seg, så kunne jeg gjøre det også,» sier Ana. «Hans forvandling overbeviste meg om at jeg burde ta imot tilbudet om et bibelstudium.

Helt fra det første studiet bestemte jeg meg for at jeg skulle holde meg hjemme, for jeg visste at hvis jeg gikk ut, ville jeg treffe andre narkomane og begynne å bruke stoff igjen. Jeg visste allerede at det var galt å bruke stoff, og at Gud ikke godkjente denne vanen. Jeg hadde også vært vitne til den virkningen narkotika har på folk, og den skaden jeg hadde påført min egen familie. Men jeg trengte åndelig styrke for å kunne frigjøre meg fra narkotikaslaveriet. Avvenningsfasen var hard. En tid sov jeg hele dagen mens virkningene av narkotikaen etter hvert gav seg. Men det var verdt det.»

Virkelig håp og mening

Anas mann, Pedro, som også ble nevnt i den forrige artikkelen, gjennomgikk en lignende forandring. «En dag da jeg røykte hasj hjemme hos broren min, fikk jeg øye på en bok som hadde en tittel som fengslet meg,» forteller Pedro. «Den het ’Den sannhet som fører til evig liv’. Jeg tok den med meg hjem, leste den og slo opp skriftstedene. Jeg var overbevist om at jeg hadde funnet sannheten.

Det at jeg leste i Bibelen og snakket med andre om det jeg lærte, fikk meg til å føle meg bedre og døyvet suget etter narkotika. Jeg bestemte meg for å skrinlegge et planlagt ran av en bensinstasjon. En venn av meg studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og jeg fulgte snart hans eksempel. I løpet av ni måneder forandret jeg livsstil og ble døpt. I denne perioden var det mange tidligere venner som tilbød meg narkotika, men jeg begynte straks å snakke med dem om Bibelen. Noen reagerte positivt. En av dem sluttet til og med å misbruke narkotika.

For å overvinne avhengigheten av narkotika trenger man håp. Bibelen gav meg det håpet. Den gav meg en mening med livet og viste meg klart hvilket syn Gud har på narkotika og vold. Jeg la merke til at jeg følte meg bedre etter hvert som jeg lærte om Den Allmektige — og det kom ingen negative bivirkninger. Senere fikk jeg hjelp til å holde fast ved min nye livsstil ved å overvære Jehovas vitners møter og omgås mennesker som levde et rent liv.»

Fra narkotikahandler til murer

José, den narkotikahandleren som ble nevnt i den forrige artikkelen, har nå vendt tilbake til mureryrket. Det var ikke lett for ham å slutte med sitt lukrative foretagende. «Det ligger mye penger i narkotika, men det er ikke noen god måte å tjene penger på,» innrømmer han. «Jeg ser ungdommer med skytevåpen og prangende biler. Familier blir oppløst, og det er mye kriminalitet i gatene. Mange narkomane bryter seg inn i biler, stjeler fra butikker eller raner folk for å få tak i penger til narkotika. Mange begynner med hasj, fortsetter med ecstasy eller andre piller og prøver så kokain eller til og med heroin. Jeg er klar over at jeg var med på å få mange til å slå inn på den løpebanen.

Etter hvert som jeg studerte Bibelen med Jehovas vitner, ble jeg mer og mer overbevist om at det var galt å ha noe med narkotika å gjøre. Jeg ville gjerne ha en ren samvittighet, og min kone, som også studerte, ville det samme. Det er naturligvis vanskelig å slutte med å selge narkotika. Jeg fortalte kundene mine og langerne mine at jeg studerte Bibelen og ikke hadde noe mer med narkotika å gjøre. Til å begynne med klarte de rett og slett ikke å tro det, og noen tror det fremdeles ikke. Likevel sluttet jeg for nesten to år siden, og jeg har ikke angret på det et øyeblikk.

Det siste året har jeg arbeidet som murer, som er faget mitt. På en måned tjener jeg nå en fjerdedel av det jeg kunne tjene på én dag som narkotikahandler. Men dette er en bedre måte å leve på, og jeg er lykkeligere.»

En global løsning som fungerer

Noen få modige narkotikahandlere har sluttet med sin virksomhet. Og forskjellige former for rehabilitering har hjulpet tusenvis av narkomane til å overvinne sin avhengighet. Publikasjonen World Drug Report sier likevel: «For dem som har vært storforbrukere av narkotika gjennom lengre tid, er vedvarende avhold unntaket snarere enn regelen.» For hver narkoman som blir rehabilitert, er det dessverre flere nye ofre som går i fellen. Tilbud og etterspørsel fortsetter å øke.

Hvis krigen mot narkotika skal bli vunnet, må det finnes en global løsning, ettersom det her er snakk om et globalt problem. I denne forbindelse sier FNs kommisjon for narkotikaspørsmål: «Narkotikamisbruk, narkotikahandel og kriminaliteten i forbindelse med narkotikaproblemet ble i de fleste landene oppfattet som en av de største truslene mot sikkerheten, men offentligheten var mindre oppmerksom på det forhold at narkotikamisbruket er et globalt problem som ikke lenger lar seg løse ved nasjonale bestrebelser alene.»

Kommer så verdens regjeringer til å slå seg sammen for å utrydde dette globale ondet? Resultatene så langt er ikke særlig oppmuntrende. Men ifølge Bibelen ligger den endelige løsningen i en himmelsk regjering som vil være hevet over nasjonale grenser. Bibelen forsikrer oss om at Guds rike, som har Jesus Kristus som konge, skal bestå «for evig og alltid». (Åpenbaringen 11: 15) Under Guds rikes styre skal undervisning som skriver seg fra Gud, sørge for at etterspørselen etter narkotika forsvinner. (Jesaja 54: 13) Og de sosiale og følelsesmessige problemene som nå utgjør en grobunn for narkotikamisbruk, vil da være borte for bestandig. — Salme 55: 22; 72: 12; Mika 4: 4.

Har du behov for hjelp?

Håpet om Guds rike under Kristi ledelse motiverer folk til å si nei til narkotika. Hvis du er interessert i mer informasjon, kan du kontakte Jehovas vitner der du bor.

[Fotnote]

a Se kapittel 34 i boken De unge spør — tilfredsstillende svar, som heter «Hvorfor si nei til narkotika?» Denne boken er utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.

[Bilde på side 11]

Arrestasjon i en narkotikasak

[Rettigheter]

K. Sklute/SuperStock

[Bilde på side 12]

Pedro og hans kone, Ana, studerer Bibelen med barna sine

[Bilde på side 13]

Pedro monterer sikkerhetsutstyr

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del