Ødelagte liv, tapte liv
«NARKOTISKE stoffer er som slegger,» påpeker dr. Eric Nestler. Ja, en eneste dose av disse kjemiske sleggene kan være dødelig. «Crack er for eksempel kjent for å ta livet av folk første gang de bruker det,» sier boken Drugs in America.
Den nye bølgen av syntetiske stoffer kan være like farlig. «Godtroende ungdommer som kjøper narkotika på et raveparty, kan umulig forestille seg hvilken kjemisk cocktail som snart kommer til å bombardere hjernen deres,» advarer FNs World Drug Report. Men for de fleste ungdommer er det å synke ned i narkotikaens hengemyr en gradvis prosess, slik de nedenstående eksemplene viser.
«En virkelighetsflukt»
Pedroa, en av ni søsken, ble født i et hardt strøk i byen Córdoba i Spania. Han hadde en traumatisk barndom på grunn av farens alkoholisme. Da han var 14, ble han kjent med hasj gjennom en slektning. Før det var gått en måned, var han hektet.
«Å bruke stoff var et tidsfordriv, en virkelighetsflukt og en måte å være en av gjengen på,» forteller Pedro. «Da jeg var 15, begynte jeg å ta LSD og amfetamin i tillegg til hasj. LSD var favorittstoffet, og for å få råd til å kjøpe det begynte jeg som langer, som narkotikahandler i det små. Jeg solgte stort sett hasj. En gang da jeg hadde tatt en overdose LSD, fikk jeg ikke sove en hel natt, og jeg trodde at jeg var blitt gal. Den opplevelsen skremte meg. Jeg tenkte at hvis jeg fortsatte å gå på stoff, ville jeg enten havne i fengsel eller dø. Men suget etter narkotika overskygget frykten. Jeg ble sterkt avhengig av LSD og trengte større og større doser for å få en rus. Trass i de skremmende ettervirkningene klarte jeg ikke å slutte. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme på rett kjøl.
LSD var ikke billig, så jeg lærte meg å rane gullsmedbutikker, nappe vesker fra turister og stjele klokker og lommebøker fra forbipasserende. Da jeg var 17, var jeg blitt en etablert narkotikaselger i min del av byen, og av og til var jeg med på væpnet ran. Fordi jeg var kjent i nabolaget som voldsforbryter, fikk jeg tilnavnet el torcido, som betyr ’kjeltringen’.
Når man kombinerer narkotika og alkohol, forandrer personligheten seg, ofte slik at man får voldelige trekk. Og trangen til å få tak i mer narkotika er så sterk at den fullstendig overdøver samvittigheten. Livet blir en berg-og-dal-bane, og man lever fra den ene narkotikarusen til den neste.»
«Fanget i narkotikaens verden»
Ana, Pedros kone, vokste opp i Spania i et godt hjem. Da hun var 14, traff hun noen gutter fra en naboskole som røykte hasj. Først syntes hun at den merkelige oppførselen deres var frastøtende. Men Rosa, en av Anas venninner, følte seg tiltrukket av en av guttene. Han overbeviste henne om at det ikke var skadelig å røyke hasj, og at hun kom til å like det. Så Rosa prøvde noen drag og gav etterpå sigaretten til Ana.
«Det gav meg en god følelse, og i løpet av noen uker begynte jeg å røyke hasj hver dag,» sier Ana. «Etter omkring en måned fikk jeg ikke lenger noen særlig rus av hasj, så derfor begynte jeg å ta amfetamin i tillegg.
Snart var vennene mine og jeg fullstendig fanget i narkotikaens verden. Vi diskuterte hvem som kunne ta de største dosene uten å bli dårlig av det, og hvem som fikk den beste rusen. Gradvis trakk jeg meg tilbake fra den normale verden, og jeg gikk sjelden på skolen. Det var ikke lenger nok for meg å bruke hasj og amfetamin, så jeg begynte å sette sprøyter på meg selv med et morfinlignende stoff som jeg fikk tak i på forskjellige apoteker. Om sommeren gikk vi på utendørs rockekonserter, der var det alltid lett å få tak i slike stoffer som LSD.
En dag knep mor meg i å røyke hasj. Hun og far gjorde det de kunne for å beskytte meg. De fortalte meg om farene ved å misbruke narkotika, og de forsikret meg om at de var glad i meg og brydde seg om meg. Men jeg betraktet det de gjorde, som uønsket innblanding i livet mitt. Da jeg var 16, bestemte jeg meg for å flytte hjemmefra. Jeg ble med en gruppe ungdommer som reiste rundt i hele Spania og solgte håndlagde halssmykker og brukte stoff. To måneder senere ble jeg fakket av politiet i Málaga.
Da politiet tok meg med hjem til far og mor, tok de imot meg med åpne armer, og jeg skammet meg over det jeg hadde gjort. Far gråt — noe jeg aldri hadde sett ham gjøre før. Jeg angret på at jeg hadde såret dem, men samvittighetsnaget var ikke så sterkt at det fikk meg til å vende ryggen til narkotika. Jeg fortsatte å bruke stoff daglig. Når jeg ikke var ruset, tenkte jeg noen ganger på farene — men ikke særlig lenge.»
Fra murer til narkotikalanger
José, en vennlig familiefar, smuglet cannabis fra Marokko til Spania i fem år. Hvordan ble han innblandet i noe slikt? «Mens jeg arbeidet som murer, begynte en arbeidskamerat å handle med narkotika,» forteller José. «Siden jeg hadde bruk for pengene, sa jeg til meg selv: ’Hvorfor ikke gjøre det samme?’
Det var lett å kjøpe cannabis i Marokko — så mye jeg kunne klare å få med meg. Jeg hadde en speedbåt som var så rask at jeg lett kunne komme meg unna politiet. Så snart jeg hadde fått narkotikaen inn i Spania, solgte jeg den i store partier, omkring 600 kilo i slengen. Jeg hadde bare tre—fire kunder, og de tok imot all den narkotikaen jeg kunne skaffe dem. Selv om politiet var ute på spaning, kom narkotikaen fram. Vi langerne hadde mye bedre utstyr enn politiet hadde.
Jeg tjente penger som gress. Én tur fra Spania til Nord-Afrika kunne innbringe mellom 200 000 og 250 000 kroner. I løpet av kort tid hadde jeg 30 mann i arbeid. Jeg ble aldri tatt, fordi jeg betalte en politimann for at han skulle varsle meg når virksomheten min ble holdt under oppsyn.
Noen ganger lurte jeg på hva all denne narkotikaen kunne gjøre med andre, men jeg overbeviste meg selv om at cannabis var et svakt stoff som ikke tok livet av noen. Siden jeg tjente godt, tenkte jeg egentlig ikke så mye over det. Jeg brukte aldri stoff selv.»
Pengene og livet!
Som disse eksemplene viser, tar narkotika kontrollen over folks liv. Så snart man er hektet, er det vanskelig å komme på rett kjøl igjen. Boken Drugs in America sier det slik: «I Det ville vesten viftet bandittene med revolvere foran ansiktet på ofrene og krevde: ’Pengene eller livet.’ De narkotiske stoffene er verre enn de gamle bandittene. De krever begge deler.»
Finnes det noe som kan stoppe narkotikaens herjinger? Den neste artikkelen tar for seg noen løsninger.
[Fotnote]
a Noen av navnene i denne artikkelen er forandret.
[Uthevet tekst på side 8]
«I Det ville vesten viftet bandittene med revolvere foran ansiktet på ofrene og krevde: ’Pengene eller livet.’ De narkotiske stoffene er verre enn de gamle bandittene. DE KREVER BEGGE DELER»
[Ramme/bilde på side 10]
VIL SØNNEN ELLER DATTEREN DIN SI NEI TIL NARKOTIKA?
HVILKE TENÅRINGER ER MEST I FARESONEN?
a. De som gjerne vil vise at de er selvstendige og er villige til å ta risker.
b. De som har liten interesse for skolegang og åndelige spørsmål.
c. De som føler at de er på kant med samfunnet.
d. De som ikke har noe klart begrep om rett og galt.
e. De som savner støtte fra foreldrene og har venner som oppfordrer dem til å bruke narkotika. Forskere har lagt merke til at «et godt forhold til foreldrene er den faktoren som gir en ungdom best beskyttelse mot narkotikamisbruk». — Uthevet av oss.
HVORDAN KAN DU BESKYTTE BARNA DINE?
a. Ved å ha et nært forhold til dem og sørge for god kommunikasjon.
b. Ved å innprente dem et klart begrep om rett og galt.
c. Ved å hjelpe dem til å sette seg konkrete mål.
d. Ved å få dem til å føle at de tilhører en kjærlig familie og et varmt fellesskap.
e. Ved å fortelle dem om farene ved narkotikamisbruk. Barn og unge må få klar beskjed om hvorfor de skal si nei til narkotika.
[Rettigheter]
Kilde: FNs World Drug Report
[Bilde på side 9]
Narkotikabeslag i Gibraltar
[Rettigheter]
Gjengitt med tillatelse av Gibraltar politi
[Bilde på side 10]
Jeg hadde en slik speedbåt som dette, og derfor kunne jeg lett slippe unna politiet
[Bilde på side 10]
Gjengitt med tillatelse av Gibraltar politi
[Bilderettigheter på side 9]
Godo-Foto