Små slitere

«Barn, som nå er en del av produksjonsprosessen, blir ikke behandlet som samfunnets framtid, men som økonomiske varer.» — Chira Hongladarom, leder for Institutt for menneskelige ressurser, Thailand.

NESTE gang du kjøper en dukke til datteren din, kan det tenkes at dukken er laget av små barn i Sørøst-Asia. Neste gang sønnen din sparker fotball, kan du tenke på at ballen kanskje er sydd av en tre år gammel pike som sammen med moren sin og fire søstre i alt tjener cirka fem kroner dagen. Neste gang du kjøper et teppe, kan du tenke på at det kanskje er blitt vevd av seks år gamle gutter som arbeider med raske fingrer fra morgen til kveld dag etter dag under helseskadelige forhold.

Hvor vanlig er det at barn er i arbeid? Hva fører dette til for barna? Hva kan man gjøre for å bøte på situasjonen?

Problemets omfang

Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) er det anslått at det finnes 250 millioner barnearbeidere mellom 5 og 14 år i utviklingslandene.a Man regner med at 61 prosent av dem er i Asia, 32 prosent i Afrika og 7 prosent i Latin-Amerika. Det finnes også barnearbeidere i industriland.

I Sør-Europa er det mange barn som er ansatt som lønnsarbeidere, særlig i sesongbetont virksomhet, for eksempel i landbruket og på små verksteder. I Mellom- og Øst-Europa er det blitt mer barnearbeid etter overgangen fra kommunisme til kapitalisme. I USA er det offisielle tallet på barnearbeidere 5,5 millioner, men det omfatter ikke alle de barna under tolv år som er ulovlig sysselsatt på verksteder eller fabrikker eller som sesongarbeidere og omvandrende arbeidere på store gårder. Hvordan blir disse millioner av barn en del av arbeidsstyrken?

Årsakene til barnearbeid

Utnyttelse av folks fattigdom. «Den viktigste årsaken til at barn blir drevet ut i risikofylt, helseskadelig arbeid, er utnyttelsen av folks fattigdom,» sier 1997-utgaven av UNICEFs tilstandsrapport om verdens barn. «Det lille som et barn kan bidra med ved sin inntekt eller ved å hjelpe til hjemme, slik at foreldrene kan arbeide, kan for fattige familier bety forskjellen mellom sult og et magert eksistensgrunnlag.» Foreldrene til barnearbeidere er i mange tilfeller arbeidsløse eller har for lite arbeid. De er på desperat jakt etter en sikker inntekt. Hvorfor er det så barna deres som får tilbud om jobb? Fordi barn kan lønnes lavere. Fordi barn er mer medgjørlige — mange barn gjør alt de får beskjed om, uten å kny. Fordi det er mindre sannsynlig at barn skal organisere motstand mot undertrykkelse. Og fordi de ikke tar igjen når de blir mishandlet.

Dårlig skoletilbud. Sudhir, en elleve år gammel gutt i India, er én av flere millioner som har sluttet på skolen for å jobbe isteden. Hvorfor sluttet han på skolen? «Lærerne på skolen var ikke noe flinke til å lære fra seg,» svarer han. «Når vi bad dem om å lære oss alfabeter, slo de oss. Rett som det var, sovnet de i timen. . . . Hvis det var noe vi ikke skjønte, ville de ikke forklare det for oss.» Sudhirs vurdering av skolen er sørgelig korrekt. I utviklingsland har nedskjæringer i sosiale utgifter gått spesielt hardt ut over skolevesenet. En FN-undersøkelse som ble gjennomført i 1994 i 14 av verdens minst utviklede land, avdekket noen urovekkende fakta. I halvparten av disse landene har for eksempel bare fire av ti førsteklassinger sitteplass i klasserommet. Halvparten av elevene har ingen lærebøker, og halvparten av klasserommene har ikke tavle. Det er ikke overraskende at mange barn som går på slike skoler, havner i arbeidslivet.

Tradisjonelle holdninger. Jo farligere og hardere jobbene er, jo større er sannsynligheten for at de som får dem, tilhører de etniske minoritetene, de laveste klassene, de vanskeligstilte og de fattige. UNICEF sier om et asiatisk land at «oppfatningen har vært at noen mennesker er født til å styre og til å arbeide med hodet, mens andre, de aller fleste, er født til å arbeide med kroppen». I Vesten er ikke holdningen alltid så mye bedre. De som tilhører den dominerende gruppen i samfunnet, vil nok helst ikke at deres egne barn skal ha farlig arbeid, men det går ikke ut over nattesøvnen deres hvis barn og unge fra rasemessige, etniske eller økonomiske minoriteter har slikt arbeid. I Nord-Europa er det for eksempel sannsynlig at barnearbeiderne er tyrkiske eller afrikanske, og i USA er de gjerne asiatiske eller latinamerikanske. Og et samfunn som satser sterkt på materielt forbruk, gir grobunn for barnearbeid. Etterspørselen etter billige varer er stor. Det ser ut til at det er få som bryr seg om at disse varene kan ha blitt produsert av millioner av anonyme, utnyttede barn.

Forskjellige former for barnearbeid

Hva slags arbeid er det barn utfører? Et vanlig arbeid er å være tjener eller hushjelp. Disse barna er blitt kalt «verdens mest glemte barn». Å arbeide som tjener eller hushjelp er ikke nødvendigvis risikofylt, men ofte er det det. Disse barna blir som regel dårlig betalt — om de får lønn i det hele tatt. Det er helt opp til arbeidsgiverens forgodtbefinnende hvordan arbeidsforholdene og arbeidsvilkårene deres blir. Barna blir berøvet hengivenhet, skolegang, lek og sosial aktivitet. I tillegg blir de lett utsatt for fysiske og seksuelle overgrep.

Andre barn er tvunget til å bli gjeldsarbeidere. I Sør-Asia og også andre steder blir barn helt ned i åtteårsalderen overlatt til fabrikkeiere eller deres forhandlere mot at foreldrene får et lite lån. Barna blir bundet til arbeidsgiveren for livet, og likevel blir ikke gjelden engang redusert.

Hva med den kommersielle seksuelle utnyttelsen av barn? Det blir anslått at det hvert år er minst en million jenter verden over som blir lokket ut i sexhandelen. Gutter blir også ofte seksuelt utnyttet. De fysiske og følelsesmessige skadene av denne form for overgrep — for ikke å snakke om faren for hiv-infeksjon — gjør at dette er en av de farligste formene for barnearbeid. «Vi har samme plass i samfunnet som bomsen,» sier en 15 år gammel prostituert i Senegal. «Det er ingen som vil kjennes ved oss eller bli sett sammen med oss.»b

En god del av barnearbeiderne blir utnyttet i industri- og plantasjearbeid. Slike barn sliter og strever i jobber som betraktes som for risikofylte for voksne, for eksempel i tilknytning til gruvedrift. Mange av dem har tuberkulose, bronkitt og astma. Barnearbeidere på plantasjer blir utsatt for pesticider, slangebitt og insektstikk. Noen er blitt skadet for livet når de har kuttet sukkerrør med macheter. Millioner av andre barn har gjort gaten til sin arbeidsplass. Ta for eksempel den ti år gamle Shireen, som lever av å selge søppel. Hun har aldri gått på skole, men hun har forstand på hvordan hun skal klare seg økonomisk. Hvis hun selger papiravfall og plastposer for to—tre kroner, spiser hun formiddagsmat. Hvis hun tjener mindre, går hun uten mat. Gatebarn, som ofte har rømt hjemmefra på grunn av mishandling eller forsømmelse i hjemmet, blir utsatt for enda mer mishandling og utnyttelse på gaten. «Hver dag ber jeg om at jeg ikke må havne i hendene på slemme mennesker,» sier Josie, en tiåring som selger godter på hovedgatene i en by i Asia.

Ødelagt barndom

Som følge av slike former for barnearbeid blir titalls millioner barn utsatt for alvorlige farer. Det kan være at arbeidet i seg selv er farlig, eller det kan være at arbeidsforholdene er dårlige. Barn og andre unge arbeidere blir lettere rammet av alvorligere arbeidsulykker enn voksne. Det er fordi et barns anatomi er annerledes enn en voksens. Et barns ryggsøyle og bekken kan lett bli deformert av tungt arbeid. Det er også alvorligere for barn enn for voksne å bli utsatt for farlige kjemiske stoffer og for stråling. Dessuten er ikke barn fysisk utrustet til å klare lange dager med anstrengende og ensformig arbeid, men det er som oftest dette som er deres hverdag. Vanligvis er de ikke klar over farer, og de har heller ikke særlig kjennskap til de forholdsregler de bør ta.

Barnearbeid får også alvorlige konsekvenser for barnas mentale, følelsesmessige og intellektuelle utvikling. Slike barn får ikke den hengivenhet de trenger. Det er vanlig at de blir slått, at de blir utskjelt, at de blir straffet ved ikke å få mat, og at de blir seksuelt misbrukt. En undersøkelse viste at nesten halvparten av de cirka 250 millioner barnearbeiderne har sluttet på skolen. I tillegg har man merket at læreevnen til barn som arbeider lange dager, kan bli svekket.

Hva betyr alt dette? At de fleste barnearbeidere er dømt til et liv i fattigdom, elendighet og sykdom og med analfabetisme og mangelfulle sosiale ferdigheter. Eller som journalisten Robin Wright uttrykte det: «Trass i alle de vitenskapelige og tekniske framskritt som er gjort, produserer verden ved slutten av det 20. århundre millioner av barn som har lite håp om å leve et normalt liv, langt mindre om å lede verden inn i det 21. århundre.» Denne tankevekkende uttalelsen reiser spørsmålene: Hvordan bør barn behandles? Er det noen løsninger i sikte på problemet med skadelig barnearbeid?

[Fotnoter]

[Ramme på side 5]

Hva er barnearbeid?

DE FLESTE barn i alle samfunn arbeider på en eller annen måte. Den type arbeid de utfører, varierer i de enkelte samfunn og over tid. Arbeid kan være en vesentlig del av barns opplæring, og det kan være gjennom arbeid at foreldre lærer viktige ferdigheter videre til barna sine. I noen land arbeider mange barn på verksteder og i små tjenesteytende næringer og blir på den måten gradvis opplært til å bli selvstendige arbeidere senere i livet. I andre land arbeider tenåringer noen timer i uken for å tjene lommepenger. UNICEF, FNs barnefond, sier at slikt arbeid «er gagnlig og fremmer et barns fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling uten å gå ut over skolegang eller hindre avkobling og hvile».

Det er noe helt annet når barn arbeider i timevis for lave lønninger og kanskje til og med under forhold som er skadelige for helsen. Denne type arbeid «er helt klart til skade for barna eller har karakter av utnytting,» heter det i UNICEFs tilstandsrapport om verdens barn 1997. «Ingen vil offentlig hevde at det å utnytte barn som prostituerte kan godtas under noen som helst omstendigheter. Det samme kan sies om barn som er gjeldsarbeidere — barn som i virkeligheten er slaver under gjeld som foreldrene eller besteforeldrene har pådratt seg, og som må betales tilbake. Dette gjelder også næringsveier som er beryktet for de alvorlige farene de utsetter barnas helse og sikkerhet for . . . Risikabelt arbeid er rett og slett noe som ikke kan tolereres for noen barn overhodet.»

[Ramme på sidene 8 og 9]

«Fremdeles mye mer som må gjøres»

DEN internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) går i spissen for å få slutt på de verste formene for barnearbeid. ILO prøver å få de enkelte lands myndigheter til å vedta lover som forbyr barnearbeid (som går ut over skolegang og helse) for barn under 15 år. Den virker også til fremme for nye konvensjoner som skal forby barn under 12 år å arbeide og forby de farligste formene for utnytting. For å få vite mer om hvor vellykkede slike bestrebelser er, snakket Våkn opp! med Sonia Rosen, som er leder for et internasjonalt barnearbeidsprogram i det amerikanske arbeidsdepartement. Hun har hatt mye med forskjellige ILO-programmer å gjøre. Her er et utdrag av samtalen med henne.

Spm.: Hva er den mest virkningsfulle måten å bekjempe barnearbeid på?

Sv.: Det er ikke bare ett svar som vi mener er det riktige svaret på det. Men på internasjonalt nivå er de spørsmålene som vi har drøftet, nøkkelfaktorer, og de er: tilstrekkelig rettshåndhevelse kombinert med grunnutdanning for alle, helst obligatorisk og gratis. Det er selvfølgelig også viktig at det er nok jobber til foreldrene.

Spm.: Er du fornøyd med de framskrittene som er gjort hittil i kampen mot barnearbeid?

Sv.: Jeg blir aldri fornøyd. Vi sier at ett barn som arbeider under skadelige forhold, er ett barn for mye. Vi har gjort store framskritt gjennom ILOs programmer, men det er fremdeles mye mer som må gjøres.

Spm.: Hvordan reagerer det internasjonale samfunnet på de bestrebelsene som blir gjort for å få slutt på barnearbeid?

Sv.: Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på det spørsmålet mer. Over hele verden er det nå en viss enighet om at barnearbeid er noe vi må få gjort noe med. Jeg tror at spørsmålene på dette stadiet i virkeligheten er: Hvordan og hvor fort? Hva er de beste midlene vi kan bruke for å få gjort noe med visse typer barnearbeid? Jeg tror det er det som er vår store utfordring.

Spm.: Hva kan barnearbeidere vente seg heretter?

Sv.: Alle verdens land skal samles i Genève igjen i år for å avslutte behandlingen av en ny konvensjon om de verste former for barnearbeid. Dette er virkelig lovende — alle landene, pluss arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene. Forhåpentligvis vil det bli truffet nye tiltak som tar sikte på å fjerne de aller verste formene for barnearbeid.

Det er ikke alle som er like optimistiske som Sonia Rosen. Charles MacCormack, som er president for Save the Children (Redd Barna), har sine tvil. «Det er ikke stor nok politisk vilje og folkekunnskap til at dette skjer,» sier han. Hvorfor? UNICEF sier: «Problemet med barnearbeid er ofte sammensatt. Det er sterke krefter som opprettholder det, deriblant mange arbeidsgivere, interessegrupper og sosialøkonomer som mener at man for enhver pris må ha et fritt marked, og tradisjonalister som mener at kaste- eller klassesystemer gjør at visse barn er uten rettigheter.»

[Bilde]

Sonia Rosen

[Bilder på side 5]

Barnearbeidets dystre historie innbefatter slit i gruver og bomullsspinnerier

[Rettigheter]

U.S. National Archives photos

[Bilde på side 7]

Med søppeldynga som arbeidsplass

[Bilde på side 7]

Tung jobb å sanke ved

[Rettigheter]

UN PHOTO 148046/J.P. Laffont – SYGMA

[Bilde på side 7]

Ansatt på et spinneri

[Rettigheter]

CORBIS/Dean Conger

[Bilde på side 8]

Barn som er gateselgere, tjener så lite som 50 øre om dagen

[Rettigheter]

UN PHOTO 148027/Jean Pierre Laffont

[Bilde på side 8]

I arbeid på et snekkerverksted

[Rettigheter]

UN PHOTO 148079/J.P. Laffont - SYGMA

[Bilde på side 9]

Tungt slit for å tjene til livets opphold

[Rettigheter]

UN PHOTO 148048/J.P. Laffont - SYGMA