Hva vi bør vite om gjenger
Wade, som tidligere var medlem av en gjeng i California, sa: «Vi var bare noen gutter som bodde i det samme nabolaget. Vi begynte i grunnskolen sammen. Vi traff bare ikke de rette valgene.»
GJENGER begynner ofte mer eller mindre som en gruppe unge fra nabolaget. Ungdommer tidlig i tenårene eller enda yngre samler seg på et gatehjørne. De gjør ting sammen og slår seg sammen for å beskytte seg mot mer etablerte grupper i nærheten. Men snart begynner gruppen å synke ned på det samme nivå som de mest voldelige i gruppen, og den blir involvert i farlig kriminell virksomhet.
En rivaliserende gjeng fra en annen gate ser kanskje på den nye gruppen som en fiende. Sinne fører til vold. Narkotikahandlere bruker gjengen til å selge forbudte stoffer. Etter hvert følger andre kriminelle handlinger.
Luis var elleve år da kameratene hans dannet en gjeng. Da han var tolv, begynte han med narkotika. Han ble arrestert for første gang da han var 13. Han var med på biltyverier, innbrudd og væpnede ran. Han gikk inn og ut av fengsel etter opptøyer og slagsmål med andre gjenger.
Noen ganger kan vi kanskje bli overrasket over hvem som er med i en gjeng. Martha var elev i videregående skole. Hun hadde karakterer over gjennomsnittet, var velstelt og hadde god oppførsel på skolen. Hun var imidlertid leder for en gjeng som solgte marihuana, heroin og kokain. Det var først da en av vennene hennes ble skutt på flere ganger og drept, at hun ble skremt til å forandre livet sitt.
Hvorfor de blir med i en gjeng
Overraskende nok blir noen med i en gjeng fordi de lengter etter kjærlighet. De er på jakt etter kameratskap, etter en nærhet som de ikke finner hjemme. Hamburg-avisen Die Zeit sa at ungdommer prøver å finne den tryggheten som de ikke finner andre steder, i gategjenger. Eric, som tidligere var medlem av en gjeng, sa at hvis du ikke får kjærlighet hjemme, «går du utenfor familien for å finne noe bedre».
En far som tidligere var gjengmedlem, skrev om det han hadde opplevd tidlig i livet: «Jeg gikk inn og ut av fengsel for brudd på ro og orden, slagsmål med andre gjenger, opptøyer og til slutt for drapsforsøk etter å ha forsøkt å skyte noen mens jeg kjørte forbi dem.» Da han senere fikk sønnen Ramiro, brukte han lite tid sammen med gutten. Da så Ramiro ble eldre, ble også han med i en gjeng og ble arrestert av politiet etter et gjengslagsmål. Da faren hans insisterte på at han skulle gå ut av gjengen, ropte Ramiro: «Det er de som er familien min nå.»
En sykepleier på et sykehus i Texas som på litt over et år hadde snakket med 114 ungdommer som var blitt skutt på, sa: «Det er merkelig. Jeg tror ikke at jeg en eneste gang har hørt noen av dem spørre etter moren sin eller noe annet familiemedlem.»
Det er verdt å merke seg at det ikke bare er barn fra fattige bydeler som blir med i gjenger. For flere år siden siterte det kanadiske bladet Maclean’s en politimann som sa at det i den samme gjengen var ungdommer både fra de mest velstående og fra de fattigste strøkene i byen. Disse ungdommene med så forskjellig bakgrunn har det samme motivet for å bli med i en gjeng — de søker en form for familietilhørighet som de ikke finner hjemme.
I noen områder vokser unge mennesker opp med det syn at det å være medlem av en gjeng er en normal livsform. Den 16 år gamle Fernando sa: «De tror at det å bli med i en gjeng vil hjelpe dem til å få løst problemene sine. De tenker som så: ’Jeg får meg venner. De er store og bærer skytevåpen. De vil beskytte meg, og ingen kommer til å gjøre meg noe.’» Men nye medlemmer finner snart ut at det at de er med i en gjeng, gjør dem til et mål for gjengens fiender.
Ofte er det gjenger i strøk der det er smått med penger og mange skytevåpen. Nyhetsmeldinger forteller om klasserom i storbyer der to av tre elever kommer fra aleneforelderfamilier. Noen ganger er moren eller faren til en elev avhengig av narkotika og kommer kanskje ikke hjem om kvelden, og eleven, som kanskje selv er alenemor, må levere barnet sitt på daghjem før hun går på skolen om morgenen.
Californias guvernør, Pete Wilson, sa: «Vi har et forferdelig problem fordi så mange gutter vokser opp uten en far, uten et mannlig forbilde som gir dem kjærlighet, veiledning, tukt og verdinormer — uten å vite hvorfor de bør ha selvrespekt eller respekt for andre.» Han sa at mange unge ikke har evnen til å vise sympati for andre og derfor «kan meie noen ned [skyte dem] tilsynelatende uten å få så mye som et snev av dårlig samvittighet».
Mangel på familietilhørighet, personlig opplæring og gode forbilder bidrar i vesentlig grad til at det blir flere gjenger, men det er også andre ting inne i bildet. Dette kan innbefatte TV-programmer og filmer som framstiller vold som en enkel løsning på problemer, et samfunn som ofte stempler de fattige som mislykkede, og som hele tiden minner dem om at de ikke har råd til å gjøre det som andre gjør, og det stadig økende antall aleneforelderfamilier der en overarbeidet ung mor sliter for å forsørge ett eller flere barn som ingen har tilsyn med. Det tiltagende, verdensomfattende problemet med gategjenger er en følge av en kombinasjon av de fleste eller av alle disse faktorene eller kanskje av enda flere.
Det er vanskelig å komme seg ut av gjengen
Noen gjengmedlemmer driver riktignok bort fra gjengen etter en tid; de blir opptatt med andre ting. Andre flytter kanskje for å bo hos slektninger et annet sted og kommer seg på den måten unna gjengen. Men ofte er det ikke så lett å komme seg ut av en gjeng.
Vanligvis får et gjengmedlem seg en skikkelig omgang juling av flere medlemmer av gjengen før han får lov til å forlate den med livet i behold. Noen som har ønsket å komme seg ut av visse gjenger, er faktisk blitt skutt på. Hvis de overlevde, fikk de lov til å forlate gjengen! Er det å komme seg ut av en gjeng verdt en slik alvorlig mishandling?
Et tidligere gjengmedlem forklarer hvorfor han ville ut: «Fem av vennene mine er allerede døde.» Ja, livet i en gjeng kan være utrolig farlig. Bladet Time fortalte følgende om et tidligere medlem av en gjeng i Chicago: «I løpet av hans sju år i gjengen er han blitt skutt i magen, slått i hodet med en jernbanesville, fått en arm brukket i en slåsskamp og vært fengslet to ganger for biltyveri . . . Men nå som han endelig oppfører seg skikkelig, er hans tidligere venner ute etter ham.»
Det er mulig å få et bedre liv
Eleno i Brasil var en gang medlem av The Headbangers, en gjeng som sloss med kniver og noen ganger med skytevåpen. Han følte at han levde på livets skyggeside, og fant tilfredsstillelse i å ødelegge ting og angripe folk. En arbeidskamerat snakket med ham om Bibelen. Senere overvar Eleno et av Jehovas vitners stevner, og der traff han noen tidligere kamerater som hadde forlatt gjengen hans, og også en som hadde vært medlem av en rivaliserende gjeng. De hilste på hverandre som brødre — noe ganske annet enn hva som ville ha skjedd tidligere.
Er dette noe som virkelig finner sted? Ja, i høyeste grad! En representant for Våkn opp! satte seg nylig ned sammen med noen som tidligere hadde vært medlemmer av store gjenger i Los Angeles, men som nå tjener i noen av Jehovas vitners menigheter. Etter at de hadde snakket sammen i flere timer, tok en av dem en pause, lente seg tilbake og sa: «Tenk på det! Her sitter vi, tidligere medlemmer av The Bloods og The Crips, og er glad i hverandre og behandler hverandre som brødre!» De var enige om at det som hadde forandret dem fra å være hensynsløse gjengmedlemmer til å bli vennlige og vise kjærlighet, var at de gjennom et grundig bibelstudium var blitt kjent med gudgitte prinsipper.
Kan dette virkelig finne sted i 1990-årene? Kan gjengmedlemmer foreta slike forandringer nå? De kan det hvis de er villige til å undersøke det kraftfulle budskapet vi finner i Guds Ord, og så bringer sitt liv i harmoni med dets prinsipper. Hvis du skulle være medlem av en gjeng, hvorfor ikke vurdere å foreta slike forandringer?
Bibelen oppfordrer oss til å «legge av den gamle personlighet, som svarer til [vår] tidligere livsførsel», og å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 22—24) Hvordan kan vi utvikle en slik ny personlighet? Bibelen sier at det er «gjennom nøyaktig kunnskap» at vår personlighet kan bli «fornyet i samsvar med bildet av [Gud] som skapte den». — Kolosserne 3: 9—11.
Vil det å prøve å foreta en forandring være verdt anstrengelsene? Ja, det vil det! Hvis du er medlem av en gjeng, vil du nok trenge hjelp for å kunne foreta en slik forandring. Det finnes folk i ditt eget nabolag som med glede vil hjelpe deg. Det er imidlertid foreldrene som ofte er de som i størst grad kan ha en positiv innvirkning på barna sine. Vi vil derfor nå se på hva foreldre kan gjøre for å beskytte barna sine mot gjenger.
[Bilde på side 7]
Tidligere medlemmer av rivaliserende gjenger som Bibelen har forent