Det kristne syn på røyking
BIBELEN omtaler naturligvis verken tobakk eller røyking, ettersom ingen av delene var kjent i Midtøsten i fortiden. Det skyldes ganske enkelt at tobakksplanten hørte hjemme i Sør-Amerika og Mexico og på De vestindiske øyene og ikke ble kjent i resten av verden før i midten av det 16. århundre.
Betyr dette at Bibelen ikke gir noen retningslinjer som kan anvendes i forbindelse med røyking? Nei. Den framholder klare prinsipper som gjelder under alle forhold og tjener som veiledning for vår oppførsel. La oss se på noen av disse grunnleggende prinsippene.
Vi skal elske Gud og vår neste
Den viktigste drivkraft i kristne menneskers liv må være det som Jesus pekte på: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» — Lukas 10: 27.
Hvordan kan noen elske Gud av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin kraft og av all sin forstand hvis de med vilje svekker sine evner og krefter ved å hengi seg til en vane, en last, som fører til at de blir syke og dør en altfor tidlig død? Hvordan kan de vise verdsettelse for livets gave fra Gud hvis de inhalerer et vanedannende narkotisk stoff som nikotin? Det er Gud som har gitt «alle liv og ånde». (Apostlenes gjerninger 17: 24, 25) Bør vi forurense denne gudgitte ånde? Fra Guds synspunkt må dette absolutt være en last — en ond, nedbrytende og umoralsk vane.
Kan det å røyke være et uttrykk for nestekjærlighet når røykernes dårlige ånde og røyken de omgir seg med, forurenser andres klær og den luften de puster i? Hvordan er det med røykerens aller nærmeste, hans eller hennes ektefelle og barn? Er det et uttrykk for kjærlighet å holde på en vane som kan føre til en altfor tidlig, langsom og smertefull død, en prosess som de pårørende må være vitne til? Viser en røyker kristen omtanke for andre hvis han tvinger dem til å være passive røykere og inhalere den giftige luften han selv puster ut? Det er ikke for ingenting at den botaniske hagen i Blanes i Spania har tobakksplanten i sin avdeling for giftige planter!
Hvordan skal vi elske oss selv? Det er riktig å elske seg selv ved å dra omsorg for sin legemlige, mentale og åndelige helse. Apostelen Paulus sa at «ingen har noen gang hatet sin egen kropp, tvert om gir en den næring og pleier den». Tyder det på at folk elsker seg selv når de hengir seg til en vane som gradvis bryter ned deres helse? — Efeserne 5: 28, 29.
Jehova Gud har lovt at det skal komme «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». (2. Peter 3: 13) Det kommer til å bli en ren, ny verden uten forurensning av noe slag. Da vil det ikke være tillatt å røyke, og ingen vil heller ønske å gjøre det, så hvorfor røyke nå? Paulus har gitt et godt råd som passer bra i denne forbindelse: «Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel [kjød og ånd, EN] og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud.» (2. Korinter 7: 1) Nikotin forurenser kroppen bokstavelig talt. En som røyker, kan ikke bære sitt legeme fram for Gud som «et levende og hellig offer som er til Guds behag». Dette skulle være de kristnes «åndelige gudstjeneste [en hellig tjeneste med deres forstand, NW]». (Romerne 12: 1) Forstanden sier oss at røyking er skadelig og strider mot kristne prinsipper. Dette er det viktigste motiv for å slutte å røyke for dem som ønsker å behage Gud.
Hvorfor har mange sluttet å røyke?
Flere millioner mennesker rundt omkring i verden har sluttet å røyke. Det er mulig å klare det. Men hvordan? Hva må til? Det er viktig å være sterkt motivert for å slutte. For mange er helsen, selvrespekten og kjærligheten til familien et tilstrekkelig sterkt motiv. Men noen har også et religiøst motiv — et ønske om å behage Gud.
Hvordan var det med Ray, Bill, Amy og Harley, som ble omtalt i den andre artikkelen i dette bladet? Hvorfor sluttet de å røyke?
Bill var tidligere en skjegget og langhåret kunstnertype som begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han forteller: «Jeg ble klar over at jeg gjerne ville behage Gud og tjene ham med en ren kropp og et rent sinn. Jeg bråsluttet. Det var ikke snakk om noen gradvis avvenning. Den 1. januar 1975 tok jeg mitt siste drag av en sigarett, og så kastet jeg sigarettpakken. Etter den tiden har jeg fått bedre helse. Jeg har fremdeles en snev av emfysem. Men til og med fargesynet mitt ble bedre etter at jeg sluttet å røyke.»
Amy, som var operasjonssykepleier, forteller hvordan det gikk til da hun sluttet å røyke. «Jeg assisterte ved operasjoner på åpent hjerte og har sett alle slags lunger — rosa og sunne, mørke og forgiftede. Noen så ut som om de var innsatt med svart pepper. Men det var likevel ikke synet av disse uhyggelig syke lungene som fikk meg til å slutte å røyke. Jeg lurte meg selv og tenkte: ’Du er ennå ung. Det kommer ikke til å skje med deg.’
I 1982 følte jeg trang til å få orden på livet mitt. Jeg begynte da å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. På den tiden bodde jeg hos en kvinne som var et Jehovas vitne, og jeg pleide å snike meg ut på taket for å ta en røyk. Jeg måtte derfor ta et oppgjør med meg selv. Jeg bad inderlig og lenge. Men da jeg først hadde tatt en beslutning, var det lett. De to første dagene var en prøvelse, men det hjalp meg å be hele tiden.»
Harley, som tidligere var flyger i den amerikanske marine, måtte streve hardt for å kvitte seg med røykevanen: «Jeg forsøkte å redusere røykingen gradvis, men det gikk ikke. Da jeg så kom fram til at jeg ønsket å bli døpt som et Jehovas vitne, brøt jeg over tvert. Jeg led meg gjennom to—tre dager. Jeg var nervøs, anspent og rastløs. Trangen til en sigarett var nesten uutholdelig! Et Jehovas vitne gav meg et godt råd: ’Når du føler trang til å strekke ut armen for å ta en sigarett, da er det du må be til Jehova om hjelp.’ Det gav resultater i mitt tilfelle. En annen tanke som gjorde inntrykk på meg, var denne: ’Kunne jeg forestille meg Jesus med en sigarett i munnen?’ Det var umulig. Men jeg forstår at en røyker trenger et sterkt motiv for å slutte. Jeg husker at jeg tidligere pleide å si til min mor: ’Det går bare ut over meg selv, mor.’ Men det gikk ut over henne også, på mer enn én måte.»
Ray, tidligere kvartermester i den amerikanske marine, syntes også det var vanskelig å slutte å røyke: «Jeg hadde forsøkt noen ganger før jeg traff Jehovas vitner, men det gikk aldri bra. Jeg omgikkes alltid folk som røykte, og det var vanskelig å avslå en sigarett som ble budt fram. Men da jeg begynte å bli kjent med Bibelens sannhet, ønsket jeg å tjene Jehova, slik Kristus hadde gjort. Dermed sluttet jeg i løpet av én dag. Det var forferdelig i to uker. Kroppen min skrek etter nikotin. Men for en forandring jeg erfarte. Jeg ble plutselig full av energi igjen. Jeg hadde det godt med meg selv. Jeg hadde herredømme over meg selv igjen.»
Er det verdt risikoen?
Sunn fornuft sier oss at vi bør slutte med skadelige vaner. Det å røyke er ikke bare skadelig — det er dødbringende. Nikotin er giftig. Patrick Reynolds, arvingen til en formue som er grunnlagt på tobakk, uttalte følgende til en underkomité som var nedsatt av den amerikanske kongressen: «Jeg mener at sigarettreklame er markedsføring av et giftig produkt, og at det er moralsk, riktig og godt å avskaffe all sigarettreklame.»
Kristne mennesker som ønsker å behage Gud, bør gå enda lenger. For dem er det også moralsk, riktig og godt å unngå alle tobakksprodukter helt og holdent. Både sigaretter, sigarer, pipetobakk og snus er laget av den samme giftige, nikotinproduserende tobakksplanten. Og du trenger ikke tobakk for å bevise at ’du har nådd langt’, eller for å hygge deg eller glede deg over god smak. Du får ikke et intellektuelt preg ved å forgifte deg selv, uansett hva tobakksselgerne forsøker å få deg til å tro gjennom reklamen for sine sykdomsfremkallende og dødbringende produkter.
[Ramme på side 15]
Avhoppere fra tobakksbransjen
I 1875 dannet R. J. Reynolds et selskap i Nord-Carolina som begynte å produsere skråtobakk. I 1913 fremstilte dette selskapet sin første sigarett — et merke som ble kalt Camel. Siden vokste virksomheten og ble nummer to — etter Philip Morris — på sigarettsalgsstatistikken i USA. Grunnleggerens oldebarn, Patrick Reynolds, er litt over 40 år. Han har tidligere vært røyker i 15 år, men har nå sloppet en bombe i tobakkens verden.
I 1986 stod han fram i en av den amerikanske kongressens underkomiteer for å uttale seg imot røyking! Etter den tiden har han drevet en aktiv kampanje mot bruk av tobakk. Hva var det som utløste hans motvilje mot det produktet som hans families formue er grunnlagt på? Som barn var han vitne til at hans far, som var storrøyker, langsomt døde av emfysem. Patrick forteller: «De minnene jeg har om far, går alle ut på at han var en kortpustet mann som telte de dagene han hadde igjen å leve.»
Patrick bestemte seg for å bruke sitt liv til noe positivt. «Jeg innså at jeg kunne bruke mitt liv til å gjøre nytte for meg.» Han sa at det ville være «rett og slett umoralsk» å fortsette å markedsføre «notorisk dødbringende artikler».
«Jeg har nok tidligere hatt mitt utkomme av tobakksindustrien, men det er likevel ikke til å komme forbi at tobakken har drept millioner av mennesker og kommer til å fortsette å drepe ytterligere millioner dersom ikke folk våkner opp og innser hvor farlige sigarettene er.» — The New York Times, 25. oktober 1986.
David Goerlitz er en fotomodell som er godt kjent fra annonsene for Winston-sigaretter. Han har sluttet å la seg bruke i sigarettreklame og er nå blitt en talsmann for den amerikanske kreftforening. Hva fikk ham til å slå inn på en annen vei? I et fjernsynsintervju den 29. desember 1988 sa han: ’Jeg besøkte min bror på kreftavdelingen på et sykehus i Boston. Det var en konfrontasjon med virkningene av arbeidet mitt — kreftpasienter som led på grunn av røyking. Jeg så de ødeleggende virkningene på røykingens ofre og på ofrenes ofre, familiene deres. Jeg så menn i 40-årsalderen uten hår, med slanger i strupen og magen. Jeg følte skyld og bestemte meg for å slutte å medvirke i tobakksreklame.’
[Bilde på side 14]
«Jeg assisterte ved operasjoner på åpent hjerte og har sett alle slags lunger»