Tobakk og sensur
«Sensur uønsket! Ytringsfriheten — også friheten til å drive reklame — er en rettighet vi må ta vare på. De fleste amerikanere er ikke tilhengere av forbud mot sigarettreklame.» — Avisannonse i januar 1989 basert på «en landsomfattende undersøkelse foretatt ved telefonintervjuer med 1500 voksne». Men kan 1500 representere «de fleste amerikanere»?
TOBAKKSANNONSØRENE hevder at de ikke påvirker folk til å begynne å røyke. Reklamen skal formentlig bare regulere markedets fordeling mellom de forskjellige merkene. Men den store økningen i antall kvinnelige røykere viser at dette er en tvilsom påstand. Dessuten finnes det en annen betenkelig side ved tobakksannonsørenes makt.
I de senere år har de amerikanske tobakksselskapene skaffet seg et visst respektabelt ansikt utad ved å kjøpe opp matvarebedrifter og sløyfe ordet tobakk i konsernenes navn. Eksempler: American Tobacco Company er blitt til American Brands; R. J. Reynolds Tobacco Company er blitt til RJR/Nabisco, og Brown and Williamson Tobacco Corporation er blitt til Brown and Williamson Industries. Hva har disse forandringene blant annet ført til? De har ført til at annonsørene har fått større makt. På hvilken måte?
Også blad som aldri inneholder tobakksannonser, må nå tenke seg godt om før de trykker artikler med kritiske opplysninger om røyking og tobakksprodukter. Faren for å miste inntekter fra tobakksreklame er riktignok ikke til stede. Men hvordan er det med de andre bedriftene som nå tilhører tobakksbaronene, og som reklamerer for mat eller andre produkter? Hvilke konsekvenser kan det få å publisere artikler eller uttalelser som kan sette røykevanen i et dårlig lys? Her er grunnlaget til stede for en skummel og nærmest underbevisst selvsensur.
Et interessant tilfelle som kan belyse dette forholdet, gjelder nummeret for 6. juni 1983 av det amerikanske tidsskriftet Newsweek. Utgavene før og etter dette nummeret hadde mellom sju og ti sider med sigarettannonser. Men i nummeret for 6. juni hadde Newsweek avsatt 4,3 sider til en serie kontroversielle og avslørende artikler om røyking. Hvor mange sider med sigarettannonser hadde så bladet i dette nummeret? Ingen. Forfatteren Larry C. White opplyser: «Da sigarettselskapene fikk kjennskap til planene om artikkelserien, trakk de sine annonser tilbake. Bladet kan ha tapt opptil en million dollar i reklameinntekter for å ha publisert disse artiklene.»
Reklameinntektene er en livsbetingelse for tidsskrifter og aviser. Kjensgjerningene peker i retning av at redaktørene er meget forsiktige med å trykke artikler som innebærer kritikk av tobakksindustrien. En journalist som har spesialisert seg på helsestoff, skriver: «Hvis jeg for eksempel fører opp røyking på en liste over faktorer som forårsaker hjertesykdommer, vil min redaktør enten flytte dette punktet nederst på listen eller fjerne det fullstendig.» Som det heter i et ordtak: «Den som betaler, må få bestemme.» Selvsensur hører nå til dagens orden.
The Wall Street Journal har kommet med en interessant opplysning om to blad som blir utgitt spesielt med tanke på svarte mennesker. I en seksårsperiode da disse bladene tok inn tobakksannonser, publiserte ingen av dem en eneste artikkel som dreide seg direkte om sammenhengen mellom røyking og helseskader. Er dette bare en tilfeldighet? Det ser ut til at tidsskrifter som inneholder reklame for tobakksprodukter, vanskelig kan bite den hånden som gir dem mat. Derfor unngår de heller å rette søkelyset mot farene ved å røyke.
De opplysningene vi nå har trukket fram om tobakk, røyking og reklame, hjelper oss til å forstå at det er mye som står på spill. For tobakksdyrkerne gjelder det levebrødet. For tobakksbaronene, selgerne, står svimlende inntekter på spill. For myndighetene står høye avgifter til statskassen på spill. Og for de mange millioner røykere står helsen og livet på spill.
Du avgjør selv om du skal røyke. De amerikanske tobakksmagnatene minner deg gjerne om at du har rett til å røyke. Men husk at det også betyr at du har rett til å risikere å dø av lungekreft eller strupekreft, hjertesykdommer, karsykdommer, emfysem, Buergers sykdom (se rammen på side 9) og en rekke andre sykdommer med dødelig utgang. Hvis du derimot ønsker å slutte å røyke, er spørsmålet hvordan du skal klare det. Hva må til? Den rette motivasjon!
[Bilde på side 12]
Den amerikanske helsedirektøren, Koop, har stadig informert om farene ved å bruke tobakk
[Rettigheter]
Foto: Public Health Service