Sa du «takk»?

«BLÅS, blås, du vinterblåst! Mer vennlig er din frost enn utakknemlighet.» Dette må da være en overdrivelse! Menneskenes utakknemlighet kan da umulig virke kjøligere enn en sprengkald dag midtvinters! Dessverre har mange hatt grunn til å si seg enig i Shakespeares iakttagelse.

Selv om vi er blitt herdet av grusomhetene i det 20. århundre, opplever vi fortsatt utakknemlighet som noe svært uvennlig, fordi den berører det grunnleggende behov vi har for hverandre. Hver for oss kan vi ikke mestre alt som er nødvendig for å leve. Det er få av oss som ønsker å være eremitt, eller som kunne overleve som eremitt. Derfor trenger vi hverandre.

Vi møter utakknemlighet i mange situasjoner. Våre anstrengelser for å bidra til det felles beste blir kanskje tatt for gitt eller tatt imot på en overlegen måte. Andre yter oss kanskje motvillig de tjenester vi betaler for. Vi gjør oss kanskje ekstra umake for å være vennlig, men blir bare møtt med et misbilligende eller mistenksomt blikk. Av og til blir vår kjærlige omtanke for andre tatt som et tegn på svakhet. I slike tilfelle går deres utakknemlighet og kulde hardt inn på oss. Har du noen gang opplevd det?

Hva får en person til å være utakknemlig? Det lyder kanskje nokså strengt, men den grunnleggende årsaken er selviskhet. Det er selvfølgelig flere grader av selviskhet, alt fra tankeløshet til selvopptatthet. En som er tankeløs, kan kanskje bli overrasket, og til og med såret, når han blir gjort oppmerksom på at han har unnlatt å vise takknemlighet. En som er selvopptatt, er derimot likeglad. Uansett er det tydelig at vi her har å gjøre med en skavank som vi bør være oppmerksom på.

Framelsk en takknemlig ånd

Hva kan vi gjøre for å framelske en takknemlig ånd? For det første bør vi aldri ta en vennlig handling for gitt. Er det egentlig så vanskelig å si «takk» og virkelig mene det? På grunn av en misforstått tradisjon føler folk enkelte steder at det er unødvendig å si «vær så snill» eller «takk». Men Bibelen gir det rådet at vi skal ’være takknemlige’. — Kolosserne 3: 15.

For det annet kan vi bygge opp vår verdsettelse av det andre gjør for oss. Dette vil omfatte nesten alle vi kommer i kontakt med, spesielt våre nærmeste. En husmor er kanskje opptatt sju dager i uken med å handle, vaske klær, lage mat, gjøre rent og passe barn. En maratonjobb! Viser vi i både ord og gjerning at vi setter pris på henne? Eller har vi etter hvert begynt å ta hennes innsats for gitt? Har du stilt deg selv følgende spørsmål i det siste: Gir jeg uttrykk for min verdsettelse i en slik grad at det står i forhold til alt det hun gjør for å gjøre hjemmet til en trygg havn, til et rede som er skjermet mot den harde verden utenfor? På den annen side kan en hustru spørre seg selv: Viser jeg at jeg fullt ut verdsetter de anstrengelser min mann gjør seg som familieforsørger under de harde og ofte deprimerende forhold han hver dag opplever i arbeidslivet?

Ettersom mange gifte kvinner i dag går ut i arbeidslivet, oppstår det et ekstra press. De mange oppgavene i hjemmet må utføres om kveldene og i helgene. Av og til blir det så som så med takknemligheten. Hvis en er trett, er det lett å bli hissig og ha liten tid til å være høflig og vennlig. Under slike forhold må alle i familien være villige til å bære over med hverandre og tilgi hverandre.

Og hva med takknemlighet mot barna? Er det ikke oppmuntrende å se dem vokse i kropp og sinn og reagere positivt på den oppdragelse og omsorg de får? Gir det ikke tilfredshet å se at de flittig tar seg av sine oppgaver fordi du har lært dem at de er en del av et fellesskap, av en familie? Er det ikke gledebringende å merke deres fortrøstning og tillit til deg og å få deres kjærlige armer om halsen når du kysser dem god natt? Jo, det er mange grunner til at vi kan være takknemlig mot våre barn, takknemlig mot deres mor, som bruker så mye tid til å gi dem opplæring, og først og fremst takknemlig mot Gud, som er opphavsmannen til familieordningen.

Utenfor familien bidrar våre arbeidskolleger og alle som yter oss tjenester av forskjellige slag, til at vi kan ha det godt. Så vi bør også være takknemlig for det de gjør. Vi kan vanligvis vise dem litt vennlighet til gjengjeld. Det kan være noe så enkelt som å gi dem et vennlig smil eller å si «takk». Hovedsaken er at vi ikke har det så travelt eller er så opptatt at vi unnlater å vise ekte verdsettelse. Uansett om du betaler for en tjeneste eller ikke, kan du vise at du setter pris på det som ble gjort for deg, og den ånd det ble gjort i. Å gjøre det vil være å glede andre, noe som er et fint mål å ha i livet.

Er du takknemlig mot Gud?

I Lukas, kapittel 17, leser vi om ti spedalske som møtte Jesus og bad ham miskunne seg over dem. Jesus hadde i sinne å helbrede dem og bad dem gå og vise seg for prestene, slik loven krevde. Mens de var på vei dit, «ble de rene». Men bare én kom tilbake for å takke Jesus og prise Gud for at han var blitt frisk.

Jesus kunne ha vært skuffet. «Hvor er da de ni?» spurte han. «Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» (Lukas 17: 11—19) De ni unnlot å vise takknemlighet for noe som var svært verdifullt for dem — befrielse fra en fryktet sykdom, spedalskhet. Jesus fant det passende å henlede oppmerksomheten på dette. Men hvor tiltalende og annerledes var ikke innstillingen til samaritanen som kom tilbake for å gi så positivt uttrykk for sin takknemlighet!

Hvor står så du når det gjelder å takke og prise Jehova Gud og hans Sønn? Synes du vi har noe å være takknemlig for?

På apostelen Paulus’ tid var det tydeligvis mange som ikke syntes det, for han sa til sine medkristne i Roma: «Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det . . . Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha.» — Romerne 1: 19—21.

Det er på lignende måte i dag. Det er mange som ikke ser, og som ikke viser takknemlighet. Kan det tenkes at du er en av dem?

Et takknemlig hjerte er en pryd for mennesket. Det bringer fred og tilfredshet til dem som framelsker det. Det beriker personligheten. Det vinner Guds velsignelse. «Takk» er et enkelt ord som varmer hjertet. Så hvis du vil glede både Guds og menneskers hjerte, bør du være raus med å gi uttrykk for takknemlighet i både ord og gjerning.

[Bilde på side 16]

Takknemlige ektemenn tar ikke sin kones arbeid som en selvfølge

[Bilde på side 17]

Å si «vær så snill» og «takk» hører med til gode manerer

[Bilder på side 18]

Vi har mange grunner til å være takknemlig mot våre barn

Å si «takk» når andre yter oss visse tjenester, kan bety mye