Takknemlighet for små ting
HVIS noen ga deg en stor pengesum uten å vente at du skulle gjøre noe til gjengjeld, ville du ikke da takke ham? Du ville uten tvil synes at en person var utakknemlig hvis han ikke ga uttrykk for takknemlighet for en slik gavmildhet. Den som ga gaven, kunne til og med bli fristet til å ta den tilbake på grunn av en slik utakknemlighet. Hvor meget bedre det ville være hvis den som fikk gaven, viste at han satte pris på den!
Vi kunne ikke glede oss over en slik gave hvis vi ikke hadde alt det som vi ofte tar for gitt, og som vi kanskje betrakter som ubetydelig i vårt liv, men som vårt liv avhenger av. Hva hadde vi å glede oss over hvis solen sluttet å skinne, hvis vi ikke hadde luft å puste i, hvis det ikke fantes vann som vi kunne drikke, eller hvis det ikke vokste noe på jorden? Hvordan kunne vi glede oss over livet hvis vi ikke fikk en natts forfriskende søvn, eller hvis vi ikke hadde våre vidunderlige sanser?
Alt det vi trenger for å kunne opprettholde livet og glede oss over det, er frie gaver fra Gud. Salme 106: 1 (NW) gir følgende råd: «Takk Jehova, for han er god; for hans miskunnhet varer til ubegrenset tid.» Mange mennesker vender seg aldri til Gud i bønn for å takke ham for hans miskunnhet. (2 Tim. 3: 2) Vi bør være takknemlige for at han ikke tar tilbake sine gaver på grunn av en slik utakknemlighet.
Noen av dem som vender seg til Gud i bønn, gjør det bare når de vil ha noe. Selv om det er riktig å be ham om noe når det vi ber om, er i harmoni med hans vilje, kan vi ikke vente at Gud vil høre på oss hvis vi ikke regelmessig henvender oss til ham for å takke ham for det han allerede har gitt oss. «Vær vedholdende i bønnen,» sa apostelen Paulus, «så I våker i den med takksigelse.» «La i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.» — Kol. 4: 2; Fil. 4: 6.
Ettersom det å takke er et uttrykk for at vi er takknemlige for en gunstbevisning som er vist oss, må vi ikke takke ved å be på en mekanisk måte, uten å mene noe med det. I våre bønner må vi på en inderlig måte takke Gud for det han har gitt oss, og som har langt større verdi enn store pengesummer. Da Jesus skaffet til veie mat for om lag 5000 menn, «tok [han] brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der». (Joh. 6: 11) Vi kan ikke tenke oss at Jesus hadde hastverk da han takket, som om han ønsket å bli ferdig med det snarest mulig.
Det å være takknemlig overfor Gud for det han har skaffet til veie, er en måte å vise ham vår kjærlighet på. Jesus sa at å elske Gud er det største bud. Hvis takknemlighet er innbefattet i vår kjærlighet til Gud, vil det da ikke også være innbefattet i det andre store budet, nemlig budet om å vise nestekjærlighet? Jesus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det å vise takknemlighet overfor våre medmennesker for den vennlighet de viser oss, er en måte å vise denne kjærlighet på. — Matt. 22: 37—39.
Menneskene er altfor ofte tilbøyelige til å tenke på hva andre ikke har gjort for dem. Hvor mye vennlighet og kjærlighet ville man ikke kunne framelske hvis man i stedet viste takknemlighet for det som blir gjort! Hvis man i ord og handlinger gir uttrykk for takknemlighet for dette, vil det oppmuntre andre til å fortsette å vise vennlighet. Har du noen gang holdt opp døren for et fremmed menneske som skyndte seg forbi uten å takke deg for det? Syntes du godt om ham? Hvor meget bedre det føltes når noen smilte til deg og takket deg! Det oppmuntret deg til å fortsette med å gjøre disse små tingene.
Den samme takknemlighet for små ting kan bli vist i familiekretsen for å gjøre det daglige liv hyggeligere. Vi takker Gud for at han gir oss mat. Hvorfor ikke også vise takknemlighet overfor den som tilbereder og serverer maten? En hustru anstrenger seg for å gjøre familiens måltider velsmakende og nærende. Noen få ord som gir uttrykk for takknemlighet, vil oppmuntre henne til å fortsette sitt gode arbeid for familien. Det gir henne større glede under måltidet, og det vil øke hennes kjærlighet til den takknemlige familien. Hvis mannen og barna går fra bordet uten et ord til takk, vil hustruen føle at det ikke betyr noe særlig hva hun serverer, eller hvordan hun tilbereder maten, ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å bli satt pris på likevel.
Ektemannen som arbeider hardt for å skaffe familien mat og andre nødvendige ting, må heller ikke overses. Det vil oppmuntre ham om de andre i familien ville vise at de satte pris på hans strev.
Klangen i vår stemme kan også gi uttrykk for vår takknemlighet for små ting. Hvis man sier «takk» på en kald, mekanisk måte for en gunstbevisning man er blitt gjenstand for, vil det ikke framelske vennlighet, gavmildhet og kjærlighet hos andre. At det er nødvendig å være vennlig og mild, kan man til og med se når man har med dyr å gjøre. Har du noen gang sagt noe til en hund i en uvennlig, barsk tone? Hva ble resultatet? Hunden stakk sannsynligvis halen mellom bena og løp sin vei. Men hvis du hadde sagt det samme i et vennlig, glad tonefall, ville den ha hoppet ivrig og glad opp på deg! Det var ikke det du sa, som hadde så mye å si, men den måten du sa det på. Det er enda mer nødvendig å vise slik vennlighet og godhet når man har å gjøre med den følsomme, høyerestående skapning, mennesket. Når det gjelder menneskene, har det stor betydning hva vi sier, men hvordan vi sier det har også stor betydning.
Mangel på takknemlighet for små ting kan føre til mangel på takknemlighet for store ting. Hvor mange av de ti spedalske menn som Jesus helbredet, viste takknemlighet? «En av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høy røst, og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham.» (Luk. 17: 15, 16) De ni andre oppførte seg som om de hadde fortjent å bli helbredet. De ga ikke uttrykk for at de var takknemlige for den godhet Jesus hadde vist dem. De var utakknemlige! Den ydmyke samaritanen var ikke bare takknemlig for den gunstbevisning han var blitt gjenstand for, men han viste også takknemlighet overfor den som hadde helbredet ham.
Det å vise takknemlighet for små ting gjør livet rikere. Det koster ikke noe, men du får uendelig meget igjen i form av kjærlighet og vennskap. Særlig med tanke på Guds gaver kom Paulus med følgende forstandige oppfordring: «Takk for alt!» — 1 Tess. 5: 18.