Brooklynbroen — 100 år

Titusener av opprømte mennesker strømmer ut på gatene og hilser begeistret en storslagen parade med opptog og musikkorps. På East River ligger en flåte av mindre fartøyer. Fra noen av dem lyder trompetfanfarer, mens vannkanoner sprøyter sin hyllest! Det er arrangert utstillinger. Det blir fremført et lyd-og-lys-show. Flagg overalt. Mat. Fyrverkeri!

Hva er det som foregår? Det er 24. mai 1983, og New York feirer 100-årsdagen for åpningen av Brooklyn broen. Men hvorfor lage sånt oppstyr omkring en bro?

«BABYLON hadde sine hengende hager, Egypt sin pyramide, Aten sitt Akropolis, Roma sitt Athenaeum; Brooklyn har sin bro.» En stolt kjøpmann i Brooklyn satte disse ordene opp i vinduet til forretningen sin da Brooklynbroen ble åpnet for trafikk i 1883. Det vakte stor begeistring hos folk som gikk forbi.

Åpningsseremoniene var av en slik art at folk sent skulle komme til å glemme dem. Den 24. mai, en fin dag med strålende sol, ledet den amerikanske presidenten, Chester A. Arthur, en stor prosesjon på fortauene på broen, som ligger høyere enn selve veibanen. Den kvelden ble himmelen opplyst av 14 tonn fyrverkeri.

«Den største bro som finnes, . . . det største ingeniørarbeid på kontinentet og i vår tid.» Dette spådde den tyske immigranten John Roebling, som tegnet broen. Og han fikk rett.

Dette var kanskje den viktigste grunnen til at så mange støttet opp om 100-årsjubileet. Den store broen hadde jo markert en milepæl hva ingeniørarbeid angår. Den er dessuten fremdeles i bruk. Hver dag passerer 150 000 mennesker broen i bil eller til fots. Og selv om mange av dem sikkert ikke tenker noe særlig på broen idet de passerer den, ble de tvunget til å tenke på den den 24. mai — broen var nemlig stengt størsteparten av dagen! Men de 18 000 som deltok i paraden, fikk lov til å passere.

Et kostbart prosjekt

Hvem kunne vel ha forestilt seg hva broen skulle koste i form av tid, penger og menneskeliv? John Roebling selv var det første dødsofferet. Han skulle inspisere byggearbeidet da han knuste foten. Den kom i klemme mellom noen pæler som en ferje kom borti da den la til kai. Han døde av stivkrampe tre uker senere.

Så var det trykkfallsyken.a Hva er det? Det var det ingen som visste den gangen. Men de som arbeidet i senkebrønnene, noen kasselignende innretninger som ble brukt under arbeidet med fundamenteringen til tårnene, klaget stadig oftere over smerter i leddene og svimmelhet og oppkast. Etter hvert som brønnene ble senket dypere, var det flere som døde.

John Roeblings sønn Washington etterfulgte sin far som sjefsingeniør. Men etter bare tre år hadde han ødelagt helsen på grunn av trykkfallsyke og overanstrengelse. Til slutt var han blitt så svak at han ikke engang kunne komme til byggeplassen. Han ledet størsteparten av prosjektet fra et hus i Columbia Heights, som ligger like i nærheten.

Det var litt av en bragd å fullføre en slik bro! Arbeiderne brukte hest og vogn, slegge og meisel og damp. De hadde ikke det arbeidsbesparende utstyret som finnes i dag. Det tok 14 problemfylte år å bygge broen. Det var ni år mer enn ifølge den opprinnelige planen. Og omkostningene beløp seg til over 15 millioner dollar, over dobbelt så mye som opprinnelig anslått. Tjue mennesker mistet livet under byggingen. Men produktet var et monument som var mange år forut for sin tid.

Broen var verdens største hengebro, over halvannen kilometer lang. Hovedspennet, som ble båret av stålkabler — noe som aldri var blitt brukt før — var hele 485 meter langt, en halv gang så langt som noe annet spenn fram til da. De to granittårnene, begge med imponerende gotiske buer, var de største massive byggverkene i Nord-Amerika.

For en bro!

I dag fortoner ikke lenger broen seg som noe ingeniørmessig vågestykke. Nå finnes det mange større broer med mye lengre spenn. Broen er fremdeles majestetisk å se på, men den virker litt gammel sammenlignet med alle skyskraperne av glass og stål som rager opp over den. Men ingen av de tekniske og arkitektoniske bragder i det 20. århundre har gjort like stort inntrykk som den gamle Brooklynbroen.

Dette kjente landemerket har spilt en viktig rolle innen film og teater, vært temaet for sanger og dikt og er dessuten blitt «solgt» utallige ganger som et ledd i en 100 år gammel spøk. Mang en deprimert sjel har begått selvmord ved å hoppe ut fra broen. Ja, Brooklynbroen har satt sitt uutslettelige preg på historien på godt og ondt. New York ville feire dens jubileum.

En minneverdig kveld

Feiringen hadde imidlertid bare så vidt begynt da mørket falt på. På dette tidspunkt lå det hundrevis av båter i New York havn, nedenfor broen. Over to millioner newyorkere og en mengde tilskuere utenbysfra var samlet på begge sider av East River. Denne usedvanlig fredelige forsamlingen stod der tålmodig og fulgte med i et innspilt lyd-og-lys-program som skildret broens historie, til stor begeistring for dem som var innenfor hørevidde.

Så kom høydepunktet! I løpet av 28 minutter ble det sendt opp fyrverkeri til en verdi av halvannen million kroner. Himmelen stod i lys lue da 9600 raketter ble avfyrt. Støyen var så kraftig at bygningene i nærheten ristet. New York hadde aldri opplevd et slikt skue. En ung pike sa: «Jeg skal fortelle barna mine om dette, om hvordan det gjorde folk i byen lykkelige — svært lykkelige — en liten stund.»

Mens alle tilskuerne gikk hver til sitt og en mild vind renset luften for røk og lukten av krutt, stod Brooklynbroen der som om ingenting var hendt, klar til å ta imot trafikken igjen.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 18]

Utsikt fra broen

Når en kommer over Brooklynbroen fra Manhatten, kan en ikke unngå å legge merke til to imponerende bygninger som det står «Watchtower» (Vakttårnet) på. Når du svinger opp den første sidegaten, befinner du deg i Brooklyn Heights. Her ligger hovedkontorene til Selskapet Vakttårnet, som ble registrert i 1884, året etter at Brooklynbroen var fullført.

Bare noen hundre meter fra Brooklynbroen med dens steiner og kabler, som vitner om bygningsmennenes visdom, ligger dette bygningskomplekset, som et vitnesbyrd om at den store profeti som ble uttalt av kristendommens grunnlegger, Jesus Kristus, er gått i oppfyllelse. Jehovas vitner forkynner nå i samarbeid med Selskapet Vakttårnet «evangeliet om riket» over hele verden, i samsvar med det Jesus sa for lang tid siden. — Matteus 24: 14.

[Bilde på sidene 16 og 17]

1883

1983