Broer — hvordan skulle vi ha klart oss uten?
«Lovet være broen som førte deg over.» — George Colman, engelsk dramatiker på 1800-tallet.
NÅR krysset du en bro sist? La du i det hele tatt merke til at du gjorde det? Millioner av mennesker krysser broer hver dag. Vi tar dem ganske enkelt for gitt. Vi går, rir eller kjører over dem eller under dem, kanskje uten å skjenke det en tanke. Men hva om de ikke fantes?
I tusenvis av år har folk og fe kunnet krysse ellers uoverstigelige elver, kløfter og juv takket være forskjellige typer broer. Det er noen byer som vi vanskelig kan tenke oss uten broer — Kairo, London, Moskva, New York, Sydney og mange andre. Ja, broene har en lang historie.
Broer i gammel tid
For mer enn 2500 år siden bygde dronning Nitokris i Babylon en bro over elven Eufrat. Hvorfor gjorde hun det? Den greske historieskriveren Herodot sier: «[Babylon] besto jo av to deler, og da de var skilt ved elven, så hadde det under de tidligere konger vært nødvendig å bruke båt når en ville fra den ene del til den annen, og det skulle jeg tro var ganske besværlig.» Nitokris brukte firkantete planker, steinblokker og brente teglsteiner som byggematerialer og bandt steinene sammen med jern og bly. På den måten reiste hun en bro over en av oldtidens mest kjente elver. — Herodots historie, oversatt til norsk av Henning Mørland.
Noen ganger har broer påvirket historiens gang. Da den persiske kongen Dareios den store drog ut i et militært felttog mot skyterne, ønsket han å ta den raskeste veien over land fra Asia til Europa. Det innebar at han måtte føre sin store hær på 600 000 mann over Bosporosstredet. Det var farlig å krysse stredet med båt på grunn av tett tåke og de lumske strømmene, så Dareios surret sammen båter til han hadde fått dannet en 900 meter lang flytebro. Det er mye enklere å krysse stredet i dag. Det kan gjøres på mindre enn to minutter med bil over Bosporosbroen i Istanbul.
Hvis du studerer Bibelen, vet du kanskje at mangelen på en bro en gang påvirket historiens gang. Tenk på det som skjedde da Babylons konge Nebukadnesar beleiret øybyen Tyrus. I 13 år forsøkte han å innta byen uten å klare det, delvis fordi det ikke fantes noen bro mellom øya og fastlandet. (Esekiel 29: 17—20) Øybyen ble ikke inntatt før tre hundre år senere, da Aleksander den store bygde en veifylling mellom fastlandet og øya.
’Alle veier førte til Rom’ i det første århundre, men romerne trengte ikke bare veier, men også broer for å knytte riket sammen. Romerske ingeniører bygde buebroer av steiner som hver kunne veie så mye som åtte tonn. Broene ble så godt laget at noen av dem fremdeles står, to tusen år senere. Romerne bygde dessuten akvedukter og viadukter, som også er broer.
I middelalderen tjente broer noen ganger som festninger. I 944 bygde sakserne en trebro over Themsen i London for å kunne slå tilbake angrep fra danene. Nesten tre hundre år senere ble denne trebroen erstattet av Old London Bridge, som er kjent både fra historien og poesien.
Da dronning Elizabeth I besteg tronen i England, var Old London Bridge ikke lenger bare en steinfestning. Det var reist bygninger ute på broen. I første etasje var det butikker. Og hva med de øverste etasjene? De tjente som boliger for velstående kjøpmenn og for dem som tilhørte den kongelige krets. London Bridge var blitt et senter for Londons sosiale liv. Leieinntektene fra butikkene og boligene var med på å finansiere vedlikeholdet av broen, og det ble også krevd bropenger.
Mens europeerne var travelt opptatt med å bygge broer av tre og stein, bygde inkaene i Sør-Amerika broer av tau. Et kjent eksempel er San Luis Rey-broen over elven Apurimac i Peru. Inkaene tok plantefibrer og tvinnet dem sammen til kabler på tykkelse med en manns kropp. De la kablene over steinsøyler og trakk så kablene over elven. Etter å ha festet kablene i begge ender hengte de opp en plattform av treplanker og fikk på den måten en brobane. Vedlikeholdsmannskaper fornyet kablene hvert andre år. Denne broen var så godt bygd og vedlikeholdt at den eksisterte i fem hundre år.
Broer og våre skiftende behov
Broer må kunne stå imot jordskjelv og tåle kraftige vinder og store temperaturforandringer. Som nevnt har brobyggere inntil ganske nylig benyttet tre, murstein og stein til å bygge broer. Da bilen kom i bruk på slutten av 1800-tallet, ble det behov for å forsterke og utvide eksisterende broer for å kunne ta hånd om tyngre kjøretøyer.
Det at damplokomotivet ble oppfunnet, var også med på å sette fart i byggingen og utformingen av broer. Ofte var det mest bekvemt å legge en jernbanelinje over en bred kanal eller en dyp kløft. Kunne det bygges broer med langt spenn som samtidig kunne bære vekten av togene, som trakk flere og flere godsvogner? Broer av støpejern dekket behovet en stund. En av de mest kjente broene fra begynnelsen av 1800-tallet er hengebroen over Menai Strait i Nord-Wales. Den ble konstruert av den skotske bygningsingeniøren Thomas Telford og fullført i 1826. Broen har et spenn på 176 meter og er fremdeles i bruk. Men broer av støpejern var ofte skrøpelige, og det var ikke uvanlig at de brøt sammen. På slutten av 1800-tallet begynte man så å framstille stål. Dette materialet hadde egenskaper som gjorde det velegnet til bygging av lengre og sikrere broer.
Brotyper
Det finnes sju hovedtyper av broer. (Se rammen over.) Her skal vi kort ta for oss to av dem.
Utkragerbroer har to massive tårn — ett på hver side av en elv. Til hvert tårn er det festet bjelker, på omtrent samme måte som et stupebrett er festet til kanten av et svømmebasseng. Bjelkene er så knyttet sammen på midten ved hjelp av en avstiver.
Fordi utkragerbroene ikke krever at det blir senket brokar midt i elveleiet, blir de ofte foretrukket når det skal bygges bro over frådende elver eller på steder der elveleiet er svært mykt. Fordi de er så stive, er de ideelle for tung trafikk; de passer for eksempel godt som jernbanebroer.
Du har kanskje vært på sirkus og sett en akrobat gå på line. Tenkte du på at han i virkeligheten gikk over en bro — en hengebro? Noen av de hengebroene som er i bruk i dag, er ikke stort mer komplisert enn en line. De kan bestå av en kabel som er forankret i hver ende, og med en kurv hengende under. Passasjeren sitter i kurven og trekker seg framover langs kabelen som skråner litt nedover mot den andre siden. Over hele verden blir enkle taubroer brukt hver dag.
Du ville nok ikke ha kjørt bil over en bro som var laget av tau. Men etter at kjettinger og stålvaiere ble oppfunnet, ble det mulig å bygge hengebroer som tålte tung belastning. Moderne hengebroer kan ha et hovedspenn på mer enn 1200 meter. En hengebro består vanligvis av to brokar av stål som bærer hvert sitt tårn. Stålkabler, som består av tusenvis av vaiere, er festet til tårnene og forankret i bakken. Det er i første rekke kablene som bærer vekten av trafikken og brodekket. Når en hengebro er riktig konstruert, er den en av de sikreste broene i verden.
Du har kanskje tatt broene for gitt tidligere. Men spør deg selv neste gang du går over en kjent bro: «Hva vet jeg om denne broen? Når ble den bygd?» Se nøye på den. Er det en utkragerbro, en hengebro eller en annen type bro? Hvorfor har man valgt akkurat denne brotypen?
Og når du krysser broen, kan du se ned og spørre deg selv: «Hvordan skulle jeg ha klart meg uten broen?»
[Ramme på side 12]
Brotyper
1. BJELKEBROER blir ofte brukt på hovedveier. Bjelkene hviler på brokar eller på anlegg. Slike broer kan ha et spenn på opptil 300 meter.
2. FAGVERKSBROER blir holdt oppe av staver som er satt sammen til triangler. Disse broene, som ofte blir brukt som jernbanebroer, blir bygd over juv, elver og andre hindringer.
3. BUEBROENE har spenn formet som buer. Dette er en av de eldste brotypene. Romerne bygde bueformede akvedukter og viadukter og brukte en sluttstein til å låse buen. Mange av dem står fremdeles.
4. SKRÅSTAGBROER ligner på hengebroer, bortsett fra at kablene er forankret direkte i tårnene.
5. BEVEGELIGE BROER kan heises eller svinges rundt, slik at skip kan passere. Tower Bridge i London er et godt eksempel på en bevegelig bro.
6. UTKRAGERBROER er omtalt i artikkelen.
7. HENGEBROER er omtalt i artikkelen. — World Book Encyclopedia, 1994.
[Oversikt på side 13]
Noen kjente broer
Hengebro
Storebælt Danmark 1624 meter
Brooklyn USA 486 meter
Golden Gate USA 1280 meter
Jiangyin Chang Jiang Kina 1385 meter
Utkragerbro
Forth (to spenn) Skottland 521 meter pr. spenn
Quebec Canada 549 meter
Mississippi USA 480 meter
Buebro av stål
Sydney Harbour Australia 500 meter
Birchenough Zimbabwe 329 meter
Skråstagbro
Pont de Normandie Frankrike 856 meter
Skarnsundet Norge 530 meter
[Bilde på side 10]
Moderne bjelkebro over en gammel buebro i Almería i Spania
[Bilde på side 13]
Brooklynbroen, New York, USA (hengebro)
[Bilde på side 13]
Tower Bridge, London, England (bevegelig bro)
[Bilde på side 13]
Sydney Harbour-broen, Australia (buebro)
[Bilde på side 13]
Seto Ohashi, Japan (skråstagbro)