Kokain — en farlig rusgift eller en kilde til uskyldig tidsfordriv?

DE «METTER de sultne, gir ny styrke til dem som er trette og utslitt, og får de ulykkelige til å glemme sine sorger». Med disse ordene omtalte Garcilaso de la Vega, en spansk historiker som levde på 1500-tallet, bladene på en busk som vokser i østhellingen av Andesfjellene — Erythroxylon coca. Den virkningen han beskrev, ble fremkalt av et av de alkaloidene som finnes i kokabladene — det narkotiske stoffet kokain.

Mange kokainmisbrukere — som det finnes rundt regnet 20 millioner av bare i De forente stater — betrakter det på omtrent samme måte. Som den 23 år gamle Scott, som tidligere var narkotikamisbruker, uttrykte det: «Det hever deg opp på et høyere nivå. Det får deg til å tro at du ikke kan gjøre noe galt. Ikke noe annet spiller noen rolle.»

Fordi de fleste som bruker det, anser det for å være et ufarlig rusmiddel, er det i de senere år blitt et stoff som stadig flere har valgt å bruke når de skal koble av. Ettersom kokain er blitt tilbudt som «kaviaren blant rusmidlene», «aristokratenes ambrosia» og «rikfolks rusmiddel», er dette stoffet blitt sosialt akseptert som det en bruker når en skal ha det gøy. Millioner betrakter bruk av kokain som et uskyldig tidsfordriv for respektable mennesker.

Dyrt og besnærende

Kokainmisbruk er blitt så utbredt at overslag over markedsverdien av det kokain som omsettes årlig (i USA ligger den på over 30 milliarder dollar), viser at kokainhandelen topper listen over pengeinnbringende forretninger. Kokainprisen overskrider noen ganger 2500 dollar pr. unse,a noe som betyr at kokain koster flere ganger så mye som gull.

«Kokainmisbruket blant amerikanere har økt på en eksplosiv måte i løpet av noen ganske få år,» sier dr. William Pollin, som er leder for et nasjonalt institutt i USA med narkotikamisbruk som arbeidsområde. Han tilføyer: «Selv om kokain ikke er vanedannende i fysiologisk henseende, synes jeg denne økningen er svært foruroligende, for det dreier seg om et rusmiddel som kanskje er det mest besnærende og intense rusmiddel vi kjenner til, og som samtidig utgjør den største fare.» — Uthevet av oss.

Hva er noen av de argumenter som kokainbrukere framholder for å rettferdiggjøre bruken av kokain, selv om den er forbudt ved lov? De hevder at disse lovene er basert på fordommer og feilaktige opplysninger. De påpeker at loven kaller kokain et narkotisk stoff, mens det i virkeligheten er et stimulerende middel. De sier at det ikke er noe farligere enn alkohol eller tobakk, som det er fullt tillatt å bruke. Dessuten mener de at det ikke skaper fysisk avhengighet, at det er forholdsvis harmløst, og at det er usannsynlig at noen kan dø av det. De tror at de har det hele under kontroll, og at de kan slutte å bruke kokain når som helst de måtte ønske det.

Er det vanedannende?

Men kan de legge av vanen når som helst de ønsker det? En som hadde brukt kokain, skrev: «Jeg pleide å røke to pakker sigaretter om dagen. Røkevanen klarte jeg å legge av første gang jeg prøvde. Kokain forsøkte jeg å slutte å bruke 32 ganger.» Selv om kokainbruk rent teknisk kanskje ikke betraktes som vanedannende i fysisk henseende, får vi stadig flere beviser for at det skaper psykologisk avhengighet.

Dr. Robert L. DuPont jr., tidligere leder for det nasjonale narkotikamisbrukinstituttet i USA, sier: «Av alle rusgifter er kokain det stoffet som lettest gir deg en følelse av velvære. En kokainbruker vil hele tiden ha mer og mer av det. Når han slutter å ta det, føler han seg nedtrykt og utkjørt. Derfor prøver han å fortsette ved å fordoble dosen.» Den mentale og fysiske nedkjørthet som inntreffer når rusgiften går ut av kroppen, gir en en kraftig tilskyndelse til å gjenta bruken av det. Kokain kan i høy grad være vanedannende.

Skribenten Tom Henderson, som selv en gang var avhengig av kokain, forklarer: «Kokain gir deg en større lystfølelse enn nesten alt annet, og så snart denne lystfølelsen er blitt stimulert, overtar den fullstendig.» Dr. David Smith i San Francisco sa: «Avhengighet er tvang . . . og en vedvarende bruk trass i konsekvensene. Kokain er i høy grad vanedannende.» (Time for 11. april 1983) Det finnes mange eksempler på slike som ikke klarer å slutte med sitt hyppige kokainbruk, selv om det kan føre til at de mister jobben og blir fullstendig ruinert. Dr. Charles Schuster, som er leder for Chicago universitets forskningssenter for narkotikamisbruk, sier: «Dette er et høyst besnærende rusmiddel. Det er så godt at du ikke bør prøve det en eneste gang.» Men er det farlig fysisk sett?

Er det farlig?

«Ikke la deg bedra til å tro at kokain er en ufarlig rusgift,» sier dr. Schuster advarende. Selv de som bruker dette stoffet og forsvarer bruken av det, innrømmer at de erfarer visse ubehagelige symptomer, for eksempel nervøsitet, risting, rennende nese, blødninger og oppkast. Og selv om bruk av kokain midlertidig kan dempe kroppens trang til mat og søvn, fjerner den ikke det behov kroppen har for dette. Det bare setter naturens advarselssystem ut av funksjon og skaper en følelse av fortreffelighet. Til slutt må kroppen reagere ved å bryte sammen. Fysisk utmattelse og sammenbrudd er følgen.

«Mange tror at kokainmisbruk ikke får noen følger,» sier dr. Everett Ellinwood, som er ekspert på narkotikamisbruk. Han sier videre: «Du kan utvikle paranoia og en dyptliggende mistenksomhet og deretter få hallusinasjoner, illusjoner av storslagenhet og manisk depresjon. En sterk nok dose kan gjøre deg psykotisk, og en overdose kan ta livet av deg.»

Don, en 36 år gammel førstehjelpsspesialist og tidligere kokainmisbruker, støtter denne konklusjonen. Han sier: «Jeg hadde hele tiden hallusinasjoner og åpenbaringer. På den tiden drev jeg også og utforsket det okkulte. Under påvirkning av kokain fikk jeg kontakt med forskjellige personer, og jeg hørte stemmer. Nå forstår jeg hvilken nær forbindelse det kan være mellom narkotika og demonisme.»

En persons seksuelle atferd kan også forandre seg under påvirkning av kokain. «Det får deg til å oppføre deg abnormt,» sa en kvinnelig kokainmisbruker. «Jeg var sammen med både to og tre andre i sengen samtidig, noe jeg aldri kunne ha tenkt meg under normale forhold. Du tror du er med på å realisere drømmesyn, men i virkeligheten blir de absolutt ikke realisert. Du har ingen sjel.»

Avisen The New York Times hadde en artikkel med overskriften «Omfattende kokainmisbruk knyttes til økningen i antall dødsfall og sykdomstilfelle», hvor det blant annet stod: «Kokain . . . sender stadig flere brukere til intensivavdelingene eller likhusene.» I en undersøkelse av 68 dødsfall som ble satt i forbindelse med bruk av kokain, fant en ut at 24 av dødsfallene var en direkte følge av dette stoffets giftvirkning.

Forskjellige meldinger viser også hvordan bruk av kokain forandrer personligheten og gjør brukerne mindre selskapelig anlagt. Det får dem til å oppføre seg på en måte som gjør at de ødelegger seg selv. Enkelte blir ikke bare mistroiske og paranoide, men de blir dessuten så fullstendig oppslukt av dette stoffet at de gir avkall på alt som tidligere har gitt livet deres mening, og konsentrerer all sin oppmerksomhet om det.

Selv om virkningene av bruk av kokain varierer, avhengig av dosen og kroppens kjemiske oppbygning hos den enkelte, er farene reelle. Og de øker når dosen øker. Det vanligste er å snuse stoffet, det vil si å trekke det inn ved å puste inn gjennom nesen. I nesen absorberes det gjennom slimhinnene. I tillegg til at dette gir brukeren en tett og rennende nese, gjør det nesevevet tynnere og ødelegger det. Det kan føre til blødninger og med tiden til en gjennomhullet skillevegg — det vil si et hull i den skilleveggen som deler nesehulen i to.

En som benytter den måten som består i å snuse stoffet, kan lett begynne å bruke andre måter å innta det på, for eksempel sprøyte det inn eller røke det, for å få en større, bedre og raskere narkotikarus. Disse måtene å bruke stoffet på anses for å være de farligste og de som lettest skaper avhengighet, for stoffet går raskt til hjernen. Selv om brukeren raskt blir «høy», går det ofte rett nedover med ham etterpå, idet han opplever en periode med ekstremt ubehag. Så må han ta mer for å døyve ubehaget. Eller han kan begynne å bruke heroin for å komme ned igjen og lindre irritabiliteten. Eller han kan begynne å bruke en blanding av kokain og heroin. Dette kan føre til at han mister livet, for det er stor fare for at han skal ta en overdose, siden ulike mengder av disse stoffene blir skåret og blandet flere ganger før stoffet når fram til brukeren.

Bruk av kokain sett i Bibelens lys

Bibelen sier advarende at menneskene i «de siste dager» av den nåværende verdensordning skulle «være egoistiske, glade i penger, . . . mangle selvbeherskelse, . . . [elske] lystene høyere enn Gud». (2. Timoteus 3: 1—4)1 dag lever vi i en nytelsessyk verden. Flere og flere forsøker å flykte fra virkeligheten ved å stimulere sine sanser på en måte som vekker behag. Kokain gir en denne intense følelsen av eufori. Men Bibelen gir oss dette rådet i forbindelse med dem som er egoistiske og elsker lystene: «Vend deg bort fra slike folk!» — 2. Timoteus 3: 5.

Et bibelsk råd som passer godt for oss som lever nå i de siste dager, er dette: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde.» (Efeserne 5: 15, 16) Det vil derfor være uforstandig å la seg sløve, slik at en blir en uansvarlig person som bare konsentrerer seg om selviske nytelser. Men dette er en fallgruve en kan havne i ved å bruke kokain. Dr. Schuster sier: «En av kokainets største farer ligger i at det får folk bort fra normale gjøremål; det kan fange dem i en felle og få dem til å holde på med gjøremål som nesten utelukkende har med stoffet å gjøre.»

Bibelen sier at mens vi fortsatt lever i den nåværende tingenes ordning, må vi «si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt». Samtidig må vi underordne oss under styremaktene og myndighetene’. (Titus 2: 12; 3: 1; se også Romerne 12: 2, 3.) I samsvar med denne veiledningen ville en absolutt ikke ønske å holde på med noe som er illegalt, eller som nødvendigvis innbefatter kontakt med forbryterverdenen.

En som bruker kokain, lever ikke i «selvtukt». «Det får deg til å tro at du kan klare hva som helst du blir stilt overfor,» sa Alvin, en ungdom som tidligere hadde misbrukt kokain. Men den følelse av en forbedring av intellektuelle og fysiske evner som kokain gir, er bedragersk. Bladet Newsweek sier: «I likhet med de fleste stoffer som virker på sinnet, skaper kokain illusjoner uten å forandre virkeligheten — det kan absolutt ikke gi folk egenskaper som de ikke har fra før.»

Hvordan en kan slutte

Det er tydelig at kokain ikke er en kilde til uskyldig tidsfordriv. Men hvordan kan en slutte å bruke det? For dem som er vanemessige misbrukere, er dette et svært vanskelig problem. Men de kan klare å slutte.

Et avgjørende skritt de må ta, er: unngå dem som bruker kokain, som pesten. Snakk ikke om det engang, for det kan utløse et ønske om å begynne å bruke det igjen. Joan, en tidligere stoffmisbruker, uttrykte seg på denne måten: «Bare det å kjenne lukten av stoff er farlig for meg nå — det ser ut til at den setter sansene i sving. Sagt med stoffmisbrukersjargong: ’Det gir deg en buzz.’»

Noe som er viktigere enn alt annet, er: innrøm hvilke farer kokainet innebærer, hvilket grep det har på deg, og hvordan det virker på deg. Og så må du være bestemt på å slutte. Siden kokainets innflytelse er så stor, trenger du en ekstra god grunn for ikke å bruke det. Denne grunnen må være god nok til at den kan holde deg permanent borte fra stoffet, for det er så lett å få tilbakefall. Don, som vi har sitert tidligere, fant en god grunn som gav ham et sterkt motiv for å slutte: «Jeg innså at jeg om kort tid kom til å miste livet hvis jeg ikke gav meg.» Med Bibelen i ryggen klarte han å legge av denne vanen.

Ja, ønsket om å behage Gud og tjene ham i samsvar med Bibelen kan være et svært kraftig avskrekkende middel, for gudsfrykten «har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». (1. Timoteus 4: 8—10) Dette ønske om å leve evig i Guds kommende, rettferdige tingenes ordning kan gi en den nødvendige motivasjon.

Allerede nå vil du høste gagn av det. Tom Henderson, en tidligere kokainmisbruker, sier: «Jeg kan ikke beskrive hvor stimulerende det var å sove om natten. Hvor deilig det var å våkne frisk og opplagt. Hvor godt det var å bli sulten og så spise. Hvor deilig det var da nesen sluttet å renne for første gang på 18 måneder. Hvor godt det var ikke lenger å behøve å være redd for politiet, for å bli slått og for fengsler.» Ja, hvis du bruker dette farlige, besnærende rusmidlet, er tiden nå inne til at du slutter. Kokain er ikke en kilde til uskyldig tidsfordriv.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 13]

«Det får deg til å tro at du ikke kan gjøre noe galt. Ikke noe annet spiller noen rolle»

[Uthevet tekst på side 14]

«Røkevanen klarte jeg å legge av første gang jeg prøvde. Kokain forsøkte jeg å slutte å bruke 32 ganger»

[Uthevet tekst på side 14]

«Dette er et høyst besnærende rusmiddel. . . . du [bør] ikke prøve det en eneste gang»

[Uthevet tekst på side 15]

Du trenger en ekstra god grunn for ikke å bruke det. Hva kan gi deg denne motivasjonen?