De unge spør . . .

Hvordan kan jeg unngå skuffelser?

’ALT jeg gjør, er å forberede meg til prøver,’ sier Kenny. ’Jeg er under et konstant press, og foreldrene mine er etter meg hvert minutt.’ Noe som er enda verre enn det å være under press for å oppnå gode resultater, er imidlertid den skuffelsen det er å komme til kort. Som 12 år gamle Debbie uttrykker det: «Hvis jeg ikke består en prøve, er det nok til å få meg til å gråte.»

Men det ikke å bestå en prøve er sannsynligvis neppe din første — eller siste — store skuffelse. Du forsøker kanskje å komme med en fornuftig uttalelse, og en voksen avviser deg kort og kontant som et «barn». Du har kanskje lyst på det samme smarte klesplagget som alle andre på skolen går med, og foreldrene dine forteller deg at de simpelthen ikke har råd til å la deg få det.

Ingenting kan imidlertid få fram det beste (eller det verste) i deg som en virkelig stor skuffelse. Skuffelser kan således virke som en ildprøve som bidrar til å gi en den styrke som er en del av den kristne personlighet. Men når en blir utsatt for slike ting, er det vanskelig å ta det med stoisk ro. Bibelen sier at «langvarig venting gjør vondt i hjertet». (Ordspråkene 13: 12) Og når forventningene ikke blir innfridd i det hele tatt, kan din moral og selvtillit få en knekk.

Ta for eksempel kong Akab i det gamle Israel. I nærheten av hans hus lå det en vingård som han ville ha til hage. Han henvendte seg til eieren og sa: «La meg få vingården din! . . . Jeg skal gi deg en bedre vingård isteden; eller om du så vil, skal jeg gi deg det den er verd i penger.» Eieren svarte: «Herren fri meg fra å gi deg fedrearven min!» Saken var den at i Israel ble et jordstykke betraktet som en hellig arv fra Gud. Det kunne ikke selges for godt. — Se 3. Mosebok 25: 23—28.

Men kongen var tydeligvis så vant til å få sine ønsker oppfylt at da han ikke fikk det som han ville, gikk han «hjem, mismodig og harm». Han oppførte seg nokså barnslig, for han «kastet seg på sengen, vendte ansiktet mot veggen og ville ikke spise». — 1. Kongebok 21: 1—4.

Akabs måte å «overvinne» sin skuffelse på var tydeligvis ikke den beste. Ingen av oss unngår å bli skuffet fra tid til annen. Men med litt forutseenhet er det visse skuffelser en kan unngå helt. Hvordan det?

Når en stiler for høyt

Skuffelser har ikke alltid med det å gjøre at en ikke får sine ønsker oppfylt, men snarere med det at en stiler for høyt. Til sine tider kan det være fint å sette seg høye mål. Men hvis en alltid venter å være den beste eller oppnå de beste resultater, er det helt sikkert at en vil bli skuffet. «Tid og uforutsett hendelse» er noe selv de beste utsettes for. (Forkynneren 9: 11, NW) Salomo sa også at «de ydmyke [beskjedne, NW] har visdom». (Ordspråkene 11: 2) Den som er beskjeden, blir ofte spart for den smerte det er å komme til kort, fordi han kjenner sine begrensninger. Han setter seg beskjedne, men realistiske mål.

Å få seg en jobb kan for eksempel være et fint mål å sette seg. Men med den situasjon det er på arbeidsmarkedet i dag, lønner det seg å være villig til å utføre arbeid som er mindre populært. En ungdom som ikke greide å få seg fast arbeid, tok seg småjobber som bestod i å slå gress og måke snø. Han sier riktignok fortsatt: «Jeg skulle ønske jeg hadde et virkelig arbeid!» Men de pengene han tjener, er virkelige nok, og den erfaringen han høster, er uvurderlig.

Hvordan er det med klærne dine? Noen ungdommer vil bare ha klær av et bestemt merke eller av siste mote. Men er det virkelig nødvendig å være kledd fra topp til tå i klær av et bestemt merke for å være velkledd? Så hvorfor bli gretten hvis foreldrene dine ikke har råd til å betale i dyre dommer for klærne dine? Det er mulig å gjøre fornuftige og økonomiske innkjøp i klesveien og likevel være alminnelig pent kledd. Samtidig vil det spare både deg selv og foreldrene dine for mange ergrelser.

En gutt som heter Paul, peker på en annen vanlig skuffelse. «Når du begynner å snakke til en voksen, hender det av og til at det er som å snakke til veggen,» sier han. Det er forståelig at du kanskje også av og til blir skuffet når voksne — særlig foreldrene dine — ikke synes å ta deg alvorlig. Det er sant at foreldre av og til ikke hører etter. Slike foreldre bidrar til at det utvikler seg en kommunikasjonskløft. Men hører du alltid etter når de snakker til deg? Kan det være at begge parter kommer til kort?

Bibelen omtaler en mann som het Timoteus, og som antagelig var i begynnelsen av 30-årene. Til ham ble det sagt: «La ingen forakte deg fordi du er ung.» Selv i hans alder betydde ikke dette at han uten videre kunne forlange at noen som var eldre enn han, skulle vise ham respekt. Han måtte være «et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet». (1. Timoteus 4: 12) Men han kunne gjøre seg fortjent til at andre viste ham respekt, ved å følge Paulus’ råd. Vær derfor klar over hvilket stadium du befinner deg på i livet, og gå inn for å utvikle god dømmekraft og vise en god oppførsel. En naturlig følge av dette vil være at du vinner de voksnes respekt.

«Stolthet fører til undergang»

Ordspråkene 16: 18 sier: «Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.» Men ungdommer utsetter seg ofte for å bli bittert skuffet fordi de gjør seg store anstrengelser for å utmerke seg i sport og idrett eller på det akademiske område. For noen er det å bli nummer én noe som virkelig stimulerer deres forfengelighet.

Men dr. James P. Comer sier at tenåringer ’svært ofte setter likhetstegn mellom en god prestasjon og det å være et godt og verdifullt menneske. Denne misforståelsen kan føre til skuffelser eller til hovmod eller til en annen forstyrrende holdning’. Det var for eksempel en pike i tenårene som fikk de beste karakterer i alle fag på skolen. Hun ble imidlertid snart trett av den harde konkurransen for å oppnå slike karakterer. Ettersom hun ikke lenger følte seg tilskyndt til å lære, begynte hun å få middelmåtige karakterer og til og med strykkarakterer. Frykten for å komme til kort var tydeligvis for mye for henne. Men kunne hun ikke ha spart seg selv for mange plager ved å bestrebe seg på å lære noe i stedet for å drive seg selv til å overgå andre?

Å konkurrere i sport og idrett kan ha lignende følger. Gary var en ivrig fotballspiller og drømte til og med om en profesjonell karriere. Han sier: «Jeg fulgte min fars og mine brødres eksempel. Far var den beste selgeren i det firmaet han arbeidet i, og kunne simpelthen ikke ta et nederlag. Mine brødre var glimrende idrettsmenn. Mine trenere fikk meg til å tro at jeg kunne bli enda bedre enn de, og jeg ble også besatt av tanken på å bli nummer én.» Full av stolte forventninger møtte Gary virkeligheten. Selv med den beste opplæring er det vanskelig, for ikke å si umulig, virkelig å bli nummer én. Og hvor skuffet ble han ikke over å få kjennskap til at det å spille fotball ikke alltid er ensbetydende med ære og berømmelse! Alvorlige skader, vold, seksuell umoral og til og med narkotika var også en del av denne levemåten. Gary la dessuten merke til hvordan konkurranseånden gjorde seg gjeldende i noen av idrettsmennenes ekteskap og forårsaket ekteskapelige vanskeligheter. Og hvilken skuffelse var det ikke å bli klar over at bare noen få hundre av mange tusen talentfulle idrettsmenn er i stand til å leve av sin virksomhet! Gary traff derfor en vanskelig avgjørelse: han sluttet å drive konkurransesport. Gary er fortsatt glad i å spille fotball, men nå føler han at det «bare er en avkobling og bør betraktes som det».

Bibelen formaner: «La oss ikke bli selvopptatt, så vi egger til kappestrid med hverandre og misunner hverandre.» (Galaterne 5: 26, NW) Å drive uhemmet konkurranse får bare fram det aller verste i folk. Det skal innrømmes at det kan gi en en herlig følelse å være nummer én i et eller annet. Men det kan også være en prestasjon å være blant de ti beste eller til og med blant de 100 beste for den saks skyld. Salomo sa: «Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 4: 4.

Det finnes naturligvis visse skuffelser som ikke er til å unngå. Hvordan du kan overvinne dem, vil bli drøftet i en kommende artikkel.

[Uthevet tekst på side 17]

Tenåringer «setter svært ofte likhetstegn mellom en god prestasjon og det å være et godt og forståelsesfullt menneske. Denne misforståelsen kan føre til skuffelser eller til hovmod eller til en annen forstyrrende holdning». — Dr. J. P. Comer

[Bilde på side 17]

Vær villig til å utføre mer simpelt arbeid

[Bilde på side 18]

Hard konkurranse fører ofte til bitter skuffelse