Narkotika — farlig og dødbringende

RUSMIDLER — stoffer som virker på sansene — har en historie som går helt tilbake til menneskehetens tidligste tider. Naturlige stoffer som virker på nervesystemet, ble snart oppdaget: Alkohol for å motvirke tretthet, opiumsstoffer som smertestillende middel og sovemiddel og kokablad for å sløve sansene og øke utholdenheten.

Alkohol har lenge vært i alminnelig bruk. I Bibelen, i 1. Mosebok 9: 20, 21, leser vi: «Noah dyrket jorden, og han . . . plantet en vingård. Da han drakk av vinen, ble han drukken.» Det ser ut som om opium var kjent i det gamle Mesopotamia, og skriftlige kilder viser at det var vanlig å bruke det i det gamle Hellas. Både meskalin, tobakk, koka og soma har spilt en rolle opp gjennom historien.

Rusgivende og bedøvende midler har til og med funnet en plass i skjønnlitteraturen. Homer fortalte om hvor glemske noen av Odyssevs’ folk ble i lotofagenes land etter at de hadde spist lotus. Den berømte oppdiktede detektiven Sherlock Holmes sprøytet inn en sju prosents oppløsning av kokain, som han sa følgende om: «Den åndelige impuls er så stimulerende og avklarende for hjernen.» Omtrent samme syn ble framholdt av legen og psykologen Sigmund Freud.

Den medisinske verdien av de narkotiske stoffene ble raskt oppdaget, men bruken var ikke begrenset til medisinske formål. Det ble alminnelig å bruke dem i religiøse ritualer. De ble brukt i et forsøk på å utvide bevisstheten, forsterke følelsene, utvide erkjennelsen, forandre sinnsstemningen og øke evnen til å vise kjærlighet. Men de kunne også ha en i høy grad destruktiv virkning og skape sosiale problemer.

Det er interessant å merke seg at narkotiske midler som er forbudt i dag, ikke alltid er blitt betraktet som skadelige for helsen og vårt ve og vel. I siste halvdel av forrige århundre var det for eksempel lov å bruke kokain, opium og heroin i USA, og det var lett å få tak i disse stoffene. De kunne kjøpes uten resept på et hvilket som helst apotek. Noen av stoffene ble det brukt mye av i patentmedisin. Coca-Cola inneholdt kokain i 17 år før det ble erstattet med koffein i 1903.

Land som i dag går inn for å stanse narkotikahandelen, kjempet en gang for å utvide den. I midten av forrige århundre kriget Storbritannia og Frankrike mot Kina, som prøvde å stanse den ulovlige opiumshandelen i landet. Men Kina tapte de to opiumskrigene og ble tvunget til å legalisere opiumsimporten.

En forbrytelse som ikke går ut over andre?

Også i dag er det noen som mener at bruken av narkotika bør legaliseres. De ser det som en løsning på de dilemmaer som oppstår i forbindelse med den ulovlige narkotikahandelen. Andre er av den oppfatning at det å bruke narkotika for atspredelsens skyld er en privatsak, og mener at det er helt ufarlig å bruke narkotika på den måten. Men er ulovlig bruk av narkotika en forbrytelse som ikke går ut over andre, som enkelte påstår? Tenk over dette:

● Tjueseks år gamle Natasha Ashley, som er åtte og en halv måned på vei, står på fortauet i en bydel i New York som heter Little Italy, og snakker med en venninne. Plutselig kommer det en bil farende over fortauskanten. Den treffer begge kvinnene. Det venstre benet til Ashley blir klemt fast mellom bilen og en lyktestolpe og blir knust fra kneet og ned. Benet til venninnen blir også skadet. Politiet finner bilføreren i bilen og ser at han er i en sløv rus. Han har tatt narkotika og holder fortsatt godt tak i en kanyle. «Det så ut som om han hadde tatt en overdose mens han kjørte,» sa den førstehjelpsspesialisten som kom til stedet.

● Michael Perkins, bare 12 år gammel, er død. Han omkom i en brann i den leiegården han bodde i. Politiet sier at brannen ble påsatt av crack-langere (crack er en kokainvariant) etter at faren hans hadde klaget på narkotikavirksomheten deres i denne leiegården.

● Rosa Urena begynte ikke på college i høst og kommer ikke til å gifte seg neste år, som hun hadde tenkt. Hun ble dødelig såret mens hun lå og sov. Hun ble truffet i hodet av en tilfeldig kule som suste gjennom vinduet og hodegjerdet på sengen. Narkotikalangere gjennomhullet det huset hun bodde i, fordi flere gjorde krav på samme område å operere i.

● En 17-åring som er avhengig av crack, går på et ranstokt for å skaffe penger til sin dyre vane. Åtte dager senere blir han pågrepet. Da har han drept fem mennesker og såret seks andre. «Alle ofrene var uskyldige arbeidsfolk,» sa sjefen for kriminalpolitiet.

Dette er bare noen få av de mange forbrytelsene som hadde sammenheng med narkotika, som ble begått i bare én by tidligere i år. Og antallet øker i skremmende tempo.

Hvor trygg ville du ha følt deg ute på veien hvis du visste at en del av de andre bilførerne hadde tatt et stoff som svekker dømmekraften og reaksjonsevnen? Ville du ha tatt det rolig hvis du gikk inn på en buss, et fly eller et tog og du visste at de som var ansvarlige for sikkerheten, kanskje var påvirket av narkotika? «Det har allerede forekommet at piloter, togbetjening, buss- og lastebilsjåfører, bedriftsledere, leger, lærere og andre i ansvarsfulle stillinger har vært avhengige av narkotika og har skapt farlige situasjoner når de har ’vært høye’ [narkotikaslang for å være i rus] mens de har vært på arbeid,» skriver avisen Manchester Guardian Weekly.

For ikke så lenge siden kolliderte et tog i Mount Vernon i staten New York, og under etterforskningen ble det tatt tester som viste at alle de fem i det aktuelle kontrollpersonalet hadde tatt narkotika. Sjefen for de føderale jernbaner, John H. Riley, sa: «I løpet av de siste 16 månedene har vi hatt gjennomsnittlig én større togulykke hver tiende dag hvor det er blitt oppdaget bruk av alkohol eller narkotika, og i disse ulykkene er over 375 mennesker blitt drept eller skadet. De to siste årene har vi hatt positive narkotester i forbindelse med hver femte jernbaneulykke vi har etterforsket, og 65 prosent av dem som omkom, døde i ulykker hvor det viste seg at én eller flere ansatte hadde vært påvirket av alkohol eller narkotika.»

Narkotika og kriminalitet

En behøver ikke å bevege seg langt for å bli offer for narkotikasituasjonen. Det kan godt skje hjemme hos en selv eller på gaten. Mange narkomane tyr til kriminalitet — ran og tyveri — for å skaffe midler til sin dyre vane. «En undersøkelse som nylig ble foretatt av justisdepartementet [i USA], viste at i noen byer ble hele 79 prosent av dem som var saksøkt for kriminelle handlinger, testet positive når det gjaldt narkotika,» sier U.S.News & World Report.

Så har vi oppgjørene mellom rivaliserende narkotikagrupper, som kan foregå med skytevåpen, og gjengjeldelsesaksjoner mot dem som ikke betaler det de skal. Uskyldige utenforstående blir ofte rammet av disse konfrontasjonene. «Hvis en syndebukk tilfeldigvis befinner seg i en gruppe sammen med fire—fem andre, så stakkars de fire—fem andre,» sier en tjenestemann.

I USAs hovedstad, Washington, D.C., ble det begått 228 drap i 1987, og 57 prosent av dem hadde sammenheng med narkotika. I New York ble det begått 1691 drap, gjennomsnittlig over fire om dagen. Over 38 prosent av dem skyldtes narkotika. «Brannvesenet i Oakland [i California] mener at over 180 brannstiftelser i byen i fjor skyldtes krig mellom narkotikagjenger og gjengjeldelsesaksjoner mot kunder som var sene med å betale, eller mot innbyggere som klaget offentlig over at det i byen åpenlyst foregikk handel med crack, et kraftig kokainpreparat,» heter det i en melding i The New York Times.

Hele samfunnet merker virkningene av narkotikamisbruket — økt kriminalitet og vold, redusert økonomisk produktivitet og tragiske ulykker, korrupsjon i det offentlige — og de store kostnadene dette medfører. Men narkotikamisbruket går verst ut over de narkomane selv. Hvordan det?

Farene for misbrukerne

«Narkotikamisbruk er et onde. Det kan skade sinnet og drepe kroppen. Det er kort og godt dumt å misbruke narkotika.» Det sa Malcolm Lawrence, tidligere spesialassistent for USAs minister for internasjonal narkotikakontroll. Men hva med dem som skryter av at de ikke er avhengige, og som påstår at de kan slutte når de vil? «Jeg vet om noen som har tatt crack flere ganger, og som aldri har gjort det igjen,» sa en ungdom.

«Det er klart at ikke alle som tar en marihuanasigarett eller tømmer en spritflaske, ender opp sånn som meg,» sa Ken Barun, en tidligere narkoman. Som 16-åring begynte han å misbruke marihuana, og siden gikk han over til piller, hallusinogener, heroin og kokain. Han regnet aldri med at han skulle oppleve sin 25. fødselsdag. Men det er mange som blir avhengige av narkotika, og ingen kan si hvem det er, før det er for sent.

Ett problem er den virkning narkotika har på sinnet. Kokain får deg for eksempel til å føle deg sterkere, sikrere og mer våken. Du føler at du har større kontroll over livet ditt. Du føler et slikt velbehag at du får lyst til å prøve stoffet om og om igjen. Men da begynner du også å føle deg elendig uten det. Du blir nervøs, forvirret, redd og deprimert. Du trenger mer. Men når du tar stoffet flere ganger, kan du bli avhengig, og du får en mengde problemer, som innbefatter forfølgelsesforestillinger, hallusinasjoner og psykose.

Forskere har oppdaget at bruk av kokain kan gi varig skade på hjertet og utløse hjerteinfarkt og hjerteslag. Len Bias, en 22 år gammel basketballstjerne i USA som døde av hjerteinfarkt i 1986 som følge av kokain, skal visstnok ha tatt kokain bare én gang.

Crack er enda farligere. «De spesielle farene som er knyttet til crack, kommer av at dette stoffet er ytterst avhengighetsskapende, og at det kan forårsake alvorlige medisinske og psykiske problemer,» sier tidsskriftet Medical Aspects of Human Sexuality. Crack-misbrukere har myrdet sine foreldre og tatt sitt eget liv.

«Antall rapporterte kokainrelaterte dødsfall og tilfelle av øyeblikkelig hjelp på sykehus økte betraktelig fra 1983 til 1986,» står det i en amerikansk rapport. Statistiske opplysninger som er samlet inn av DAWN (en amerikansk organisasjon som advarer mot narkotikamisbruk) fra en rekke sykehus og leger, viste at bruken av narkotika i den perioden hadde ført til at antall tilfelle av øyeblikkelig hjelp på sykehus hadde økt med 167 prosent og antall dødsfall med 124 prosent.

Tragiske virkninger på barna

En av de mest tragiske følgene av narkotikamisbruket er virkningen på barna. «Historien om mishandling og forsømmelse av barn i New York i 1987 er en historie om en eksplosjonsartet økning i narkotikamisbruket,» stod det i en rapport som ble offentliggjort i New York Daily News. Det var blitt rapportert 46 713 tilfelle av at barn var blitt mishandlet og forsømt, og 103 av barna døde. Dessuten ble det i skatteåret 1987 født over 2500 barn med slike abstinenssymptomer som narkomane får, i den byen. På grunn av kokain blir også mange barn født for tidlig og med lav fødselsvekt, ettersom kokainet hemmer blodstrømmen til morkaken og reduserer det oksygenet og de næringsstoffene som kommer fram til fosteret.

Mange barn blir også født med det fryktede AIDS-viruset fordi moren er sprøytenarkoman og har overført viruset til sitt foster på den måten. Før året er omme, vil det i New York alene ha blitt født omkring 1000 AIDS-smittede barn. «Vi har bare så vidt begynt å se de katastrofale følgene,» sier dr. Leonard Glass ved Kings County Hospital Center i Brooklyn i New York. Hver måned dør det tre eller fire spedbarn av AIDS på dette sykehuset.

Siden de narkotiske stoffene er så farlige og kan medføre døden, skulle en tro at verden satte alt inn på å bekjempe narkotikahandelen, så den opphørte. Hvorfor blomstrer den da som aldri før? Er det noe håp om at situasjonen skal bli bedre?

[Ramme på side 7]

Narkotika som ofte blir misbrukt

Navn Mulige virkninger Risikoer ved misbruk

[Bilde på side 9]

Mange ufødte er hjelpeløse offer for morens narkotikamisbruk