En tredje verdenskrig — kan den avverges?
«STANS denne galskapen — av kjærlighet til Gud, til deres barn og til den sivilisasjon dere tilhører!» Denne inntrengende oppfordringen ble nylig rettet til De forente staters og Sovjetunionens ledere, som i dag deltar i historiens største rustningskappløp. Taleren var ikke en dårlig informert ulykkesprofet. Den som uttalte disse ordene, var George F. Kennan, som tidligere var De forente staters ambassadør i Moskva.
«Ingen vil forstå den fare vi alle befinner oss i i dag,» påpekte Kennan, «uten at han er klar over at regjeringene i vår moderne verden ennå ikke har lært å skape og utvikle store, militære apparater, spesielt slike som innbefatter masseødeleggelsesvåpen, uten å bli deres tjenere i stedet for å være herrer over det de har frembrakt.»
Mange vil være enige i Kennans vurdering av våre dagers politikk. En representant for Folkerepublikken Kina sa at en krig mellom supermaktene «er uunngåelig», og tilføyde: «De neste ti årene er meget, meget farlige. De er skremmende. Vi bør aldri glemme denne kjensgjerning.»
Hvorfor all denne engstelse?
I de senere år har det vært mye snakk om detente eller avspenning mellom verdens supermakter, USA og Sovjetunionen. I denne perioden fikk mange det inntrykk at det etter hvert er blitt mindre sannsynlig at det vil bryte ut en verdenskrig. Den første avtalen om begrensning av de strategiske våpen (SALT I) ble undertegnet av De forente stater og Sovjetunionen i 1972, og SALT II-avtalen ble undertegnet i 1979. Dette førte til at folk forhåpningsfullt begynte å snakke om «en generasjon med fred».
Men det er ikke lenger tilfelle. «Ikke på 30 år har den politiske spenning nådd et så farlig punkt som det den har nådd i dag,» påpekte Kennan i slutten av 1980, bare 18 måneder etter at SALT II-avtalen var blitt undertegnet. «Ikke i hele denne tiden har det vært en slik misforståelse, mistenksomhet, forvirring og ren og skjær militær frykt som det vi opplever i dag.»
Hva er det som har skapt denne spente situasjonen? Hvorfor er en tredje verdenskrig, som en gang virket så fjern, plutselig kommet så sterkt i forgrunnen? Politiske, økonomiske og teknologiske faktorer kommer inn i bildet. Det bidrar til å skape et våpenkappløp som ekspertene frykter for at det ikke lar seg gjøre å stanse. Og mange sier at hvis det ikke lar seg gjøre å stanse det, kan det bare føre til krig.
«Det finnes ikke noe eksempel i den moderne historie på at rivaliserende makter har utviklet våpen i stor stil uten at dette også til slutt har resultert i fiendtlige handlinger,» advarer Kennan. «Og det er ingen grunn til å tro at vi er større eller klokere enn våre forfedre.»
Hvorfor kan ikke våpenkappløpet stanses?
I begynnelsen av atomalderen var rakettene ikke særlig treffsikre. En kunne regne med at de kunne ramme svært store mål, for eksempel byer, men ikke små mål som fiendenes rakettsiloer. Resultatet var det Winston Churchill kalte «terrorbalansen». Begge parter rettet sine raketter mot den annen parts byer, slik at det i virkeligheten ble som om de holdt befolkningen i de respektive byene som gissel. Begge parter visste at hvis de satte i gang en kjernefysisk krig, ville det bety at de mistet sine egne byer.
Denne strategien, som er blitt kjent som «gjensidig sikker ødeleggelse», kan ha bidratt til å forhindre en tredje verdenskrig på et tidlig tidspunkt av én viktig grunn. Det spilte ingen rolle hvem som slo til først. En kjernefysisk krig ville i alle tilfelle være ødeleggende for begge parter. Partene følte seg derfor tidligere mindre tilskyndt til å slippe den første bomben da det oppstod spente situasjoner, slike som Kuba-krisen i 1962.