Hvordan er det med den rasemessige overlegenhet?

HVORDAN ser du på de forskjellige menneskerasene? Mener du at de hvite fra naturens side er negrene overlegne? Vi tenker ikke bare på hvordan du svarer. Hva viser din holdning og dine handlinger?

Folk sier ofte at de ikke nærer rasefordommer. Men det er en kjensgjerning at rasistiske synspunkter i lang tid har vært framherskende. Mange har derfor den oppfatning at de hvite er en overlegen rase, og at det fra naturens side er meningen at negrene skal ha en lavere status.

Hvor skriver slike oppfatninger seg fra? Hva er det som gjør at det er så vanskelig å få bukt med dem?

Religionens rolle

Den moderne oppfatning om den hvite rases overlegenhet skriver seg fra den tiden da de hvite begynte å erobre afrikanske landområder og gjorde negrene til slaver. Det var behov for å rettferdiggjøre slavehandelen, særlig ettersom de som sto bak den, påberopte seg å være kristne. Den franske juristen og statsfilosofen Charles de Secondat Montsquieu forklarte hvordan slavehandlerne resonnerte: «Det er umulig for oss å tenke oss at disse skapningene skal være mennesker, for hvis vi lot dem være mennesker, ville vi fatte mistanke om at vi selv ikke er kristne.»

Amerikanere som påberopte seg å være kristne, hadde også behov for å rettferdiggjøre slaveriet, for driften av bomullsplantasjene i sørstatene var avhengig av negerslaver. En amerikansk historiker sier:

«De hvite i sør ransaket Skriften for å finne bibelsk støtte for det de gjorde. . . . Folk i sør hevdet stadig at Bibelen godkjente slaveriet, ja, at den faktisk påbød slaveri, og at det var en ordning som Gud hadde fått i stand spesielt til gagn for negrene.» — A Complete History of the United States av Clement Wood, sidene 217, 337.

Kirkesamfunnene tok ledelsen i å rettferdiggjøre slaveriet. De lærte at negrene utgjør en forbannet rase, og at det er derfor deres hudfarge er svart. I 1844 ble metodistene i nord og metodistene i sør splittet på grunn av slaveriet. Baptistene ble splittet i 1845, og omtrent samtidig ble den presbyterianske kirke splittet langs «Mason-Dixonlinjen», skillelinjen mellom slavestatene og de slavefrie statene. Så sent som i 1902 utga et bibelselskap i St. Louis en bok som fikk stor utbredelse, og som hadde tittelen: «Er negeren et dyr, eller er han skapt i Guds bilde?» Den hadde blant annet et kapittel med tittelen: «Overbevisende bibelske og vitenskapelige vitnesbyrd om at negeren ikke tilhører menneskeslekten.»

Negrene ble således med kirkesamfunnenes godkjennelse betraktet som en underlegen rase. The Encyclopædia Britannica sier: «Det var en ulykke for afrikanerne at de ble gjort til slaver i Amerika av de kristne, som fordi de ikke kunne få sin tro til å harmonere med slaveriet, forandret sin oppfatning av negrene, slik at de betraktet dem som en eiendom og ikke som mennesker, som hadde krav på rettigheter og friheter.» — Bind 16, 1971, side 200D.

Men det var ikke bare kirkesamfunnene som forfektet slike synspunkter. De fikk støtte av filosofer og vitenskapsmenn.

Andre forfekter de hvites overlegenhet

I 1830-årene formulerte filosofer i sørstatene prinsippene om ulikhetene mellom menneskerasene, som allerede var alminnelig godtatt blant de fleste av sørstatenes innbyggere. Og den ledende amerikanske ekspert på fysisk antropologi på den tiden, Josiah C. Nott, prøvde å finne biologisk støtte for denne oppfatningen. Enkelte trakk den slutning at de forskjellige rasene hadde utviklet seg hver for seg, og at negrene er nærmere beslektet med apene. Etter å ha nevnt spesielle karaktertrekk som bevis for det, sier The Encyclopædia Britannica: «Negeren forekom å stå på et lavere utviklingstrinn enn den hvite mann og å være nærmere beslektet med de høyeste antropoidene.» — Bind 19, 1911, side 344.

Noen har fremdeles en slik oppfatning. En av dem er professor Carleton S. Coon, tidligere formann i den amerikanske forening for fysisk antropologi. Han hevder at fem menneskeraser fullstendig isolert fra hverandre «uavhengig av hverandre utviklet seg til Homo sapiens, ikke én gang, men fem ganger». I et amerikansk fjernsynsprogram som ble sendt over hele landet, ble det hevdet at Coon «legger fram beviser for og hevder at den svarte rase ligger 200 000 år bak den hvite rase i utviklingen».

Disse synspunktene, som lenge har gjort seg gjeldende, hjelper oss til å forstå hvordan de hvite i Amerika kunne si at ’alle mennesker ble skapt like’, og likevel godkjenne en form for slaveri som medførte at noen ble betraktet som underlegne. The Sociology of Social Problems, tredje utgave, av Paul B. Horton og Gerald R. Leslie, forklarer:

«Det ord som sa at ’alle mennesker er skapt like’, gjaldt ikke negrene, eftersom de var ’eiendom’ og ikke mennesker. Teorier om at Kam ifølge Bibelen ble forbannet, om en ufullstendig eller atskilt utvikling, om geografisk determinisme og om resultatene av intelligensprøver ble stadig framholdt for å rettferdiggjøre det at negrene ble behandlet som underlegne. Så lenge slike oppfatninger ble trodd — og de fleste trodde på dem — var det ikke noe inkonsekvent i å bekjenne seg til demokratiske idealer samtidig som en praktiserte diskriminering.»

Det er sannsynligvis få i dag som vil hevde at negrene ikke er mennesker. Men mange mener fortsatt at den svarte rase er den hvite rase underlegen. Mange regner det at det blir født flere barn utenfor ekteskap og begått flere forbrytelser blant negrene, at deres økonomiske og sosiale status er lavere, og spesielt at de skårer færre poeng i intelligensprøver, som «beviser» for deres biologiske underlegenhet. Men er dette virkelig noe bevis for noe slikt? Er det ikke visse omstendigheter som forklarer at negrene gjennomsnittlig kommer til kort når de blir sammenlignet med de hvite?

De amerikanske negrenes opprinnelse

Mange amerikanere tror at de amerikanske negrenes afrikanske forfedre var ville mennesker uten kultur eller sivilisasjon. De tror at de var dumme, barnaktige, ute av stand til å ta hånd om kompliserte oppgaver eller å utvikle en høy sivilisasjon. Men kjensgjerningene viser det stikk motsatte. The World Book Encyclopedia sier:

«Høyt utviklede negerriker eksisterte i forskjellige deler av Afrika for hundrevis av år siden. . . . Noen av negerkongene og deres adelsmenn levde i stor rikdom og prakt. Deres hovedsteder ble noen ganger sentrer for kultur og handel. Mellom år 1200 og år 1600 var det et blomstrende universitet for negrer og arabere i Timbuktu i Vest-Afrika som ble berømt i hele Spania, Nord-Afrika og Midtøsten.» — Bind 14, 1973, sidene 106, 107.

Det er sant at den afrikanske kultur er helt annerledes enn den européiske. Det samme gjelder Østens kultur. Noen betrakter dessverre det at en kultur er annerledes, som ensbetydende med at den er underlegen. Samtidig kan en ikke se bort fra at utviklingen av den afrikanske livsform og kultur har stått stille i de siste århundrer. Det har ikke vært gjort noen framskritt. En kan snarere tale om tilbakegang. Men hvorfor?

Dette skyldes for en stor del slavehandelen. The Encyclopedia Americana sier om den: «Den hadde en oppløsende virkning på negrenes kultur og industri, stanset utviklingen av kunsten, styrtet regjeringer og forårsaket den moderne kulturstagnasjon som har kjennetegnet det mørke fastland siden 1600-tallet.» — Bind 20, 1927, side 47.

Slavehandelens omfang og den virkning den fikk for det afrikanske samfunn, er rystende. Ifølge The New Encyclopædia Britannica (1976) «er det anslått at mellom 30 millioner og 100 millioner slaver ble sendt over Atlanterhavet». Ifølge mer forsiktige beregninger ligger tallet på «cirka 15 millioner». Men selv de laveste tallene er sjokkerende, særlig når en tenker på hvor mange det var som døde under overfarten.

Det er nok så at afrikanere ikke bare ble tatt til fange av hvite menn, men at mange under plutselige angrep og kriger ble tatt til fange av andre negrer, som solgte sine landsmenn til hvite slavehandlere. Men uansett hvem som sto bak, måtte fangene marsjere ut til kysten, hvor de ble innesperret i innhegninger. Så ble de lenket sammen to og to, ført om bord i skip og stuet sammen i lasterommene. Der tilbrakte de det meste av den 50 døgn lange sjøreisen over Atlanterhavet, uten lys eller frisk luft. En regner med at en tredjedel av fangene døde allerede før de kom om bord, og at enda en tredjedel strøk med under overfarten.

Det var tidlig på 1500-tallet at de første slavene ble sendt over til De vestindiske øyer og Sør-Amerika for å arbeide i gruvene og på plantasjene der. I 1619 leverte et nederlandsk slaveskip de første negrene til Nord-Amerika, ikke som slaver, men som kontraktbundne tjenere. Senere på 1600-tallet ble imidlertid slaveriet alminnelig anerkjent, og etter en tid var det cirka fire millioner negerslaver i Statene.

Hva slaveriet gjorde med dem

Afrikanerne ble som oftest først satt i land på De vestindiske øyer, hvor de måtte «venne seg til» slaveriet før de ble sendt videre til det amerikanske fastland. En vanlig taktikk var å skille dem som tilhørte samme stamme, fra hverandre, for å forhindre masseopprør. Familier ble oppløst, og slavene fikk nye navn av slavehandlerne eller av sine nye herrer. Hensikten var å gjøre negrene lydige og underdanige. Underveis ble deres personlighet forvrengt og deres mentalitet undertrykt, og etter hvert som negrene innså hvor nytteløst det var å gjøre motstand, begynte de å oppføre seg som om de var underlegne.

Det ble vedtatt lover vedrørende slavene for at de skulle fortsette å være fullstendig underkastet de hvite. The Encyclopedia Americana sier:

«Slaver kunne ikke eie noe, være i besittelse av våpen, drive handel, forlate plantasjen uten eierens tillatelse, vitne i retten unntatt mot andre negrer, inngå kontrakter, lære å lese og skrive eller holde møter uten at det var hvite til stede. . . . hvis en hvit myrdet eller voldtok en slave eller en fri neger, ble ikke det regnet som noen alvorlig forbrytelse.» — Bind 20, 1959, side 67.

I de fleste av slavestatene var straffen for å lære en neger å lese eller skrive en bot, pisking eller fengsling.

I 1808 ble det vedtatt en lov i De forente stater som forbød slavehandelen. Men handelen fortsatte trass i loven, ettersom det var større etterspørsel enn noensinne etter slaver. Dette førte til slutt til noe av det verste ved hele slavesystemet — at slaver ble «produsert» med tanke på salg. The Encyclopedia Americana forteller:

«En omfattende og innbringende slavehandel kom i stand innenfor landets grenser, og den var forbundet med noen av de mest grusomme og kaldblodige episoder ved slaveordningen, for eksempel det at det ble produsert slaver i de gamle statene med tanke på salg lenger sør, og at familiebånd til stadighet ble oppløst ved at familiemedlemmer ble solgt hver for seg.» — Bind 20, 1959, side 67.

Ja, den oppfatning at negrene ikke var mennesker, førte til at negrer ble regelrett oppdrettet og solgt som om de skulle være husdyr. I 1865 ble så plutselig slaveriet fullstendig opphevet i De forente stater. Men de hvites syn på negrene var det samme som før, og lover som i praksis opprettholdt raseskillet, sørget for at negrene holdt seg på «sin plass» — underordnet de hvite.

Lynsjing ved henging var et viktig redskap når det gjaldt å holde negrene under kontroll. Mellom 1890 og 1900 var det gjennomsnittlig 166 lynsjinger årlig. The Encyclopedia Americana sier dessuten: «Hvite menns seksuelle overgrep mot fargede kvinner fortsatte å bli tolerert. Negrene ble svært urettferdig og diskriminerende behandlet av politiet og domstolene.» — Bind 20, 1959, side 70.

Er dette historie fra en fjern fortid? Nei, besteforeldrene til mange negrer som lever nå, var slaver. Og folk som lever nå, har hørt fra tidligere slavers egen munn hvordan livet artet seg for dem. Så sent som i 1950-årene skildret amerikanske massemedia negrene som underlegne — de ble alltid framstilt som de hvites tjenere.

I det store og hele var imidlertid negrene ikke med i det hele tatt, hverken i tidsskrifter, i fjernsynet eller i avisene, bortsett fra i kriminalhistorier. De ble diskriminert overalt. De fikk annenklasses undervisning og ble nektet visse former for arbeid og mange andre goder som de hvite hadde. Praktisk talt alle dører var stengt for dem, noe som gjorde at mange mistet håpet om noen gang å kunne forbedre sin situasjon.

Kan en på bakgrunn av dette egentlig vente at negrene gjennomsnittlig skal gjøre det like bra som de hvite i intelligensprøver? Er det rettferdig å dømme dem som en underlegen rase når de ikke når opp til en bestemt norm? Hvordan går det når de får de samme muligheter som de hvite?

Muligheter og motivering

Før 1947 var negrene utestengt fra amerikansk hovedseriebaseball. Det året, da det for øvrig flere ganger var et svært spent forhold mellom de hvite og negrene, fikk en neger tillatelse til å spille på et av lagene i hovedserien. Det gikk ikke lang tid før negrene begynte å utmerke seg i baseball. I 1971, det året da ballklubben Pittsburgh Pirates vant verdensmesterskapet, stilte klubben i én kamp opp med et lag på ni fargede spillere. Situasjonen er den samme når det gjelder andre sportsgreiner. Dette fikk New York Times til å si i 1977: «Profesjonell basketball er egentlig en sportsgrein for negrene.»

Hva betyr dette? Er negrene de hvite overlegne biologisk sett? Eller betyr det at negrene kan gjøre det bra når de får mulighet til det og dessuten blir opplært og motivert til det? Det er naturligvis det siste som er svaret. Uansett hvilken rase en person tilhører, blir han ikke uten videre ballspiller, musiker, vitenskapsmann, pedagog eller noe annet. Han må få den nødvendige opplæring.

Det er galt å sette de forskjellige rasene i bestemte båser og si at én rase fra naturens side er dum og sen, en annen aggressiv og militant, en tredje mild og underdanig, og så videre. Menneskerasene er det de er, som følge av den undervisning, opplæring og motivering de får. Før var det for eksempel mange som mente at kineserne ifølge sin natur var milde og underdanige. Men etter at de nå i de siste tiårene har fått en helt annen opplæring og motivering under kommunistene, er det få som vil karakterisere dem på den måten i dag.

Ikke desto mindre holder det syn seg at negrene som rase betraktet ifølge sin natur, biologisk sett, tenker senere og er mindre intelligente enn de hvite. Finnes det noe pålitelig vitnesbyrd om at det forholder seg slik?

[Bilderettigheter på side 8]

Gjengitt med tillatelse av Schomburg Center for Research in Black Culture, The New York Public Library, Astor, Lenox and Tilden Foundations