Er de hvite mer intelligente enn negrene?
JA, DEN hvite rase har større nedarvet intelligens enn den svarte, sier mange.
William Shockley, som har fått nobelprisen i fysikk, fastholder dette på det sterkeste. Han sier: «Min forskning fører til at jeg uvegerlig må trekke den slutning at hovedårsaken til de amerikanske negrers intellektuelle og sosiale utilstrekkelighet er . . . av rasemessig, genetisk art.»
Professor Arthur R. Jensen ved California universitet i Berkeley er en ledende talsmann for det syn at de hvite biologisk sett er negrene overlegne når det gjelder intelligens. Han sier: «I det store og hele ser det ut til at antall gener som er bestemmende for intelligensen, er færre hos den svarte befolkning enn hos den hvite.»
Hva er grunnlaget for slike påstander?
Grunnlaget
Ulikheten mellom rasene har mye med arv å gjøre. Negrene har arvet mørk hud, tykke lepper og krusete hår, og de hvite har arvet helt andre trekk. Noen vil derfor hevde: Når hele menneskegrupper har fått slike ulike fysiske trekk ved arv, er det ikke da også rimelig å tro at rasene ville få forskjellig grad av intelligens ved arv? Men gjør de det? Hvorfor blir det påstått at den svarte rase ved arv har fått mindre intelligens enn den hvite?
Dette skyldes i første rekke resultatene av såkalte intelligenstester, som viser «intelligenskvotienten» (IQ). I slike tester får negrene en IQ som ligger gjennomsnittlig 15 poeng lavere enn de hvites. Selv når hvite og negrer som har samme sosiale og økonomiske status, blir testet, gjør de hvite det gjennomsnittlig betydelig bedre enn negrene. Av dette trekker Jensen den slutning «at mellom halvparten og tre fjerdedeler av den gjennomsnittlige forskjell i IQ mellom amerikanske negrer og hvite kan tilskrives genetiske faktorer».
Resultatene av slike intelligenstester har sammen med konklusjoner som er basert på utviklingslæren, styrket mange i den oppfatning at negrene er en underlegen rase mentalt sett. Enkelte vitenskapsmenn har hevdet at rasene for en stor del utviklet seg uavhengig av hverandre i hundretusener av år. Negrene, hevder de, gikk over den evolusjonære terskel til kategorien Homo sapiens senere enn de hvite.
Men la oss se litt nærmere på intelligenstestene, ettersom det i første rekke er de som danner grunnlaget for den påstand at negrenes medfødte intellektuelle utrustning er dårligere enn de hvites.
Intelligens og intelligenstester
For det første: Hva mener vi egentlig med intelligens?
Det er faktisk et svært vanskelig spørsmål å besvare. Det er mange forskjellige evner og egenskaper som kan betegnes som intelligens. Folk kan være «intelligente» i én sammenheng, kanskje ved at de er flinke til å huske navn og tidspunkter, men «dumme» i en annen sammenheng, for eksempel når det gjelder å løse matematiske problemer. Det finnes derfor ikke noen alminnelig anerkjent definisjon av hva intelligens er.
Hvordan forholder det seg så med intelligenstestene? Er det intelligensen som blir målt? Patrick Meredith, som er professor i psykofysikk ved Leeds universitet i England, sier om dette: «Det blir kanskje hevdet at franskmenn er mer intelligente enn pygméer, men hvis en ser pygméer i deres naturlige miljø lage broer av trevlerøtter og leve et lykkelig liv, kan en spørre hva en mener med intelligens. Intelligenskvotienten sier ikke noe om hvordan en person vil oppføre seg i en gitt situasjon. Intelligenstesten er fullstendig uvitenskapelig.»
Det er alminnelig enighet om at intelligenstester ikke gir noe fullstendig bilde av alle de faktorer som intelligens er sammensatt av. Folks miljø og bakgrunn er altfor forskjellig til at det lar seg gjøre. Hva er det egentlig som blir målt?
Arthur Whimbey, som er professor i psykologi ved et universitet i en av sørstatene, sier: «Undersøkelser får oss til å trekke den konklusjon at intelligenstestene ikke måler den medfødte intellektuelle evne, men snarere en gruppe tilegnede ferdigheter som en kan lære i klasseværelset eller hjemme.»
Noe som bekrefter dette, er at vanlige mennesker kan lære å måle sin egen intelligens, og at det kan gi oppsiktsvekkende resultater. Én forsker forteller at en ung negerstudent i Mississippi lærte å teste seg selv på denne måten. I løpet av seks uker økte han sin intelligenskvotient kolossalt.
Det er en enkel sak å forestille seg hvilke urette slutninger folk kan trekke på bakgrunn av intelligensmålinger, og hvilke virkninger dette kan ha. En amerikansk neger som nå er universitetsprofessor, skriver:
«Da jeg var 15, hadde jeg en intelligenskvotient på 82 . . . På grunnlag av dette foreslo min yrkesveileder at jeg skulle begynne som murer, fordi jeg var ’flink med hendene’. . . . Jeg dro til Philander Smith college likevel, tok eksamen med utmerkelse og tok så magistergraden ved Wayne statsuniversitet og doktorgraden i filosofi ved Washington universitet i St. Louis. Andre fargede som har hatt like gode kvalifikasjoner, har ikke fått noen sjanse.»
Ikke desto mindre er det en kjensgjerning at de hvite gjennomsnittlig oppnår en intelligenskvotient som er 15 poeng høyere enn negrenes, under intelligenstester. Hvorfor? Hvorfor gjør ikke negrene det bedre hvis de er like intelligente som de hvite?
Spørsmålet sett i det rette lys
Det er mange faktorer som kan legges til grunn for at negrene gjør det dårligere. Det har i særlig grad vært en stor ulempe for amerikanske negrer at de hvite har behandlet dem som underlegne og uønskede individer. Tidligere høyesterettsdommer Earl Warren illustrerte på en treffende måte de hvites holdning til negrene i en artikkel i bladet Atlantic for april 1977.
Mens en ventet på Høyesteretts avgjørelse i spørsmålet om fortsatt segregasjon i amerikanske skoler i midten av 1950-årene, inviterte daværende president Dwight Eisenhower Warren til middag i Det hvite hus for å påvirke ham til å stemme for segregasjon. Warren skriver: «Presidenten tok meg i armen, og mens vi spaserte bortover, begynte han å snakke om sørstatene og raseskillespørsmålet og sa: ’De [innbyggerne i sørstatene] er ikke onde mennesker. Det eneste de er bekymret for, er at de søte småpikene deres skal måtte sitte ved siden av noen forvokste negrer på skolen.’»
Som presidenten ga uttrykk for, har de hvite vanligvis prøvd å «holde negrene på deres plass» — i en isolert, underordnet stilling, avskåret fra de goder de hvite har. Det var en enkel sak å gjøre det i slavetiden og også senere, da lovene opprettholdt raseskillet. Negrer som ikke holdt seg på sin plass, ble pisket, lynsjet eller straffet på andre måter. Målet var å gjøre negrene barnaktige, underdanige og tungnemme. De hvite har ofte trodd at negrene var slik ifølge sin natur. Men professor Thomas F. Pettigrew ved Harvard universitet sier:
«Ingen antropologiske data fra Afrika har kunnet vise til noen personlighetstype som ligner ’sambo’ [den amerikanske negertype]; i konsentrasjonsleirene [i Nazi-Tyskland] ble et tilsvarende personlighetsmønster utviklet hos européiske fanger med svært ulik bakgrunn. Sambo var dessuten ikke bare et produkt av ’slaveriet’ i og for seg, for det mindre nedbrytende latinamerikanske system [for slaveri] utviklet ikke en slik type.»
Resultatene av intelligenstestene må følgelig ses i lys av at negrene er blitt undertrykt i 300 år, og at mange av dem i selvforsvar og for å overleve antok en underdanig personlighet. Vi må også huske at det helt fram til slutten av forrige århundre mange steder i De forente stater var forbudt ved lov at negrer lærte å lese eller skrive. Heller ikke siden den tid har negrene som gruppe betraktet hatt de samme muligheter til skolegang og undervisning som de hvite.
Virkninger av miljøet
Kvaliteten av den undervisning barna får i hjemmet før de begynner på skolen, har også direkte forbindelse med deres intellektuelle prestasjoner senere i livet. Det er interessant å merke seg at forskjellen mellom fargede og hvite barn hva intelligenskvotienten angår, allerede i femårsalderen, før barna begynner på skolen, er på 15. Noen hevder at dette er et bevis for at negrene blir født mindre intelligente enn de hvite, men det er bevist at andre faktorer kan ligge til grunn for dette.
Den tidligste barndom er en viktig periode for den intellektuelle vekst. Dr. Benjamin Bloom ved Chicago universitet hevder sammen med andre pedagoger at når et barn fyller fem år, har det tilbakelagt like mye av sin intellektuelle vekst som den som vil finne sted i løpet av de neste 13 årene. Science News Letter sier i samsvar med dette: «I løpet av de første leveårene kan et barns intelligens i høy grad påvirkes av et velvillig miljø som bidrar til at det lærer og utforsker ting.»
Men tenk på hva slags hjem mange fargede amerikanere vokser opp i. Deres hjem blir oftere oppløst enn hvite familiers hjem. Ofte er faren ikke hjemme. Han er kanskje nødt til å arbeide langt hjemmefra. Moren blir alene om å oppdra barna. Kan en under slike forhold vente at barna skal få den undervisning og opplæring som vil gjøre det mulig for dem å måle seg med hvite barn under intelligensprøver?
Undersøkelser som er blitt foretatt i den senere tid, viser dessuten at i større familier, både blant fargede og hvite, hvor foreldrene som oftest vier det enkelte barn mindre oppmerksomhet, har barna en lavere intelligenskvotient. Ettersom fargede familier gjennomsnittlig er større enn de hvite, kan det også være en faktor som bidrar til at negrene gjør det dårligere under intelligensmålinger.
Noe annet en må ta i betraktning, er at hjemmemiljøet ikke er det samme — den hvite og den svarte kultur er nokså forskjellige. Og tradisjonelle intelligenstester har, en tydelig tendens til å favorisere de hvite. En billedprøve som var laget av franskmannen Binet og revidert ved Stanford universitet, lot for eksempel barnet få se et bilde av en velstelt hvit kvinne og en kvinne med negroide trekk som var nokså ustelt på håret. Barnet skulle så peke på den kvinnen som var «pen». Barnet fikk «riktig» hvis det pekte på den hvite kvinnen, og «galt» hvis det pekte på den fargede.
Noe annet en bør huske, er at mange negrer har oppnådd en langt høyere intelligenskvotient enn det som er gjennomsnittet for de hvite. Under den første verdenskrig oppnådde negrer fra visse deler av nordstatene en høyere kvotient enn hvite fra visse deler av sørstatene, noe som skulle vise at negrene ikke blir født med mindre intelligens. Den amerikanske biologen Theodosius Dobzhansky har gjort denne treffende iakttagelsen: «Den alminnelige forskjell mellom rasene er mye mindre enn variasjonene innenfor én rase. Store hjerner og en høy IQ hos mennesker i enhver rase er med andre ord mye større og mye høyere enn det som er gjennomsnittet for deres egen eller en hvilken som helst annen rase.»
Boken Intelligence — Genetic and Environmental Influences, som er redigert av universitetsprofessoren dr. Robert Cancro, inneholder en lengre vurdering av miljøfaktorer som bidrar til at negrenes intellektuelle prestasjoner blir dårligere. I betraktning av den ufordelaktige situasjon negrene har vært i, konkluderer bokens forfatter med å si: «Det er virkelig overraskende å finne at fargede amerikaneres lave IQ bare er 15 poeng under hvite amerikaneres IQ. Det er overhodet ingen som helst grunn til å betrakte denne forskjellen som uunngåelig biologisk sett.»
Den kjente antropologen Ashley Montagu har kommet til en lignende konklusjon. Han skriver: «Hvis ernæringen er dårlig, helsestellet er mangelfullt, boligforholdene er nedverdigende, familiens inntekt er lav, familiene ofte blir oppløst, disiplin mangler, isoleringen i ghettoer er mer eller mindre fullstendig, det personlige verd stadig blir mindre, forventningene er små, og forhåpningene blir gjort til skamme, foruten at utallige andre miljømessige handikap gjør seg gjeldende, da vil en kunne vente å finne den form for mangelfull intellektuell utvikling som så ofte uten grunn blir tilskrevet genetiske faktorer.»
Montagu konkluderer: «Det finnes ikke noe bevis for at noe folk hverken i biologisk eller i mental forstand er et annet folk overlegent eller underlegent på noen som helst måte.»
Men finnes det noe bevis for at det at negrer og hvite gjennomsnittlig oppnår forskjellige resultater i intelligensprøver, ikke skyldes at de hvite blir født mer intelligente enn negrene?
Hva de faktiske forhold viser
Det finnes ikke noe som helst bevis for at hvite blir eller ikke blir født mer intelligente enn negrer. Det som imidlertid er helt klart, er at miljøet har en stor innvirkning på den intellektuelle utvikling. Fattige jødebarn i Israel som ble anbrakt i kibbutzer og oppdratt kollektivt, hadde for eksempel en høyere intelligenskvotient enn barn med samme bakgrunn som ble oppdratt av foreldrene. Amerikanske indianerbarn som ble oppdratt i hvite fosterhjem, hadde likeledes betydelig høyere intelligenskvotient enn sine brødre og søstre i reservatene. Men er det samme tilfelle når det gjelder negrene?
En undersøkelse som nylig er blitt foretatt blant negerbarn som er blitt oppdratt i hvite hjem, viser at det er det. Undersøkelsen omfattet over 100 hvite familier som hadde adoptert små negerbarn og oppdratt dem, og den viste at disse barna kom godt fra intelligensprøver hvor de ble sammenlignet med hvite barn. Forskerne skrev: «Undersøkelsen ga oss i det store og hele en sterk følelse av hvor stor betydning miljømessige faktorer har. . . . Hvis miljøforandring kan føre til at negerbarns IQ går opp fra mellom 90 og 95 til 110, kan ikke de synspunkter som ble fremmet av arvelighetsdeterministene, forklare den nåværende forskjellen med hensyn til IQ mellom negrer og hvite.»
Det ser derfor ut til at vitenskapen generelt støtter den oppfatning at negrenes lavere intelligenskvotient i det store og hele, om ikke fullstendig, kan forklares ved hjelp av miljøet. I boken The Biological and Social Meaning of Race sier Frederick Osborn ved Population Council i New York: «Ut fra de undersøkelser som hittil har vært foretatt, er det bare mulig å trekke én slutning. De ulikheter som gjør seg gjeldende mellom de største rasene i intelligensprøver, er ikke større enn at de kan forklares ved hjelp av de ulikheter en kjenner i miljøet. Det er alminnelig enighet om dette blant vitenskapsmennene.»
Det er interessant å merke seg at etter hvert som mulighetene har åpnet seg for negrene, er det flere og flere av dem som har utmerket seg innen forretningsverdenen, skolevesenet, legevitenskapen og så videre.
Det må imidlertid innrømmes at spørsmålet om rasenes intelligens ikke kan avgjøres med sikkerhet. Kjensgjerningene gir mulighet for flere fortolkninger. Som en skribent uttrykte det: «Ut fra den samme gruppe kjensgjerninger kan det trekkes og er det blitt trukket 100 forskjellige slutninger. Hvilken slutning en trekker, avhenger like mye av følelser som av fornuft.»
Hvorfor skal en da i det hele tatt trekke fram intelligensmålinger i et forsøk på å bevise at negrene er mindre intelligente enn de hvite? Steven Rose, som er professor i biologi ved Open universitet i England, forklarer hvorfor noen gjør det: «Spørsmålet om hvorvidt det er noe genetisk grunnlag for forskjellen mellom raser eller klasser hva IQ angår . . . har bare noen mening i et rasistisk eller klassebevisst samfunn som prøver å finne en ideologi som forsvarer dets diskriminerende handlemåte.»
På bakgrunn av den voldsomme polemikk som har vært ført på grunn av påstandene om at negrene ifølge sin natur er mindre intelligente enn de hvite, erklærte det amerikanske vitenskapsakademi: «Det er ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at det finnes eller at det ikke finnes vesentlige arvemessige ulikheter med hensyn til intelligensen mellom fargede og hvite populasjoner. Ettersom en på det nåværende tidspunkt ikke har noen mulighet for å likestille alle sider ved miljøet, kan svarene på dette spørsmålet neppe bli annet enn rimelige gjetninger.»
Én ting er imidlertid helt sikkert, og det er at det ikke finnes noe fornuftig grunnlag for å betrakte én menneskerase som underlegen. Uten å ta hensyn til rasemessige ulikheter råder Bibelen oss til ’i ydmykhet å akte andre høyere enn oss selv’. — Fil. 2: 3.
Men det finnes også andre oppfatninger som det er vanskelig å få bukt med, og som hindrer mange i å følge denne gode bibelske veiledningen. Én fremtredende oppfatning er at mennesker som tilhører andre raser enn ens egen, har en frastøtende kroppslukt.
[Uthevet tekst på side 13]
«Hvis en ser pygméer i deres naturlige miljø lage broer av trevlerøtter og leve et lykkelig liv, kan en spørre hva en mener med intelligens.»
[Uthevet tekst på side 15]
«Under den første verdenskrig oppnådde negrer fra visse deler av nordstatene en høyere kvotient enn hvite fra visse deler av sørstatene.»
[Uthevet tekst på side 16]
«De ulikheter som gjør seg gjeldende mellom de største rasene i intelligensprøver, er ikke større enn at de kan forklares ved hjelp av de ulikheter en kjenner i miljøet.»
[Bilde på side 14]
Det miljø barn vokser opp i, har stor betydning for deres intellektuelle utvikling