Rasene er påfallende ulike

DET var på en internasjonal sammenkomst i Nürnberg i Vest-Tyskland i 1955. En gruppe européere sto rundt et par amerikanske negrer og ga tydelig uttrykk for at de var glad for å ha dem iblant seg. De strøk dem over huden og tok på håret deres. Det var tydeligvis første gang de så en neger, og de var opptatt av den slående ulikheten. Negrene satte stor pris på å bli sa godt mottatt. Men i deres hjemland var holdningen svært annerledes som følge av århundrers utvikling.

Tenk på familien Spencer, en farget familie som flyttet inn i en penere bydel i New York. Nyttårsaften 1974 ble det kastet en bombe inn i huset deres, og til den var det festet en lapp hvor det sto: PASS DEG, NIGGER! «Meningen var å utslette familien,» sa den politimannen som etterforsket saken.

En reporter som senere snakket med de hvite innbyggerne i bydelen, forteller: «Jeg ga meg ikke: Hvorfor vil dere ikke ha de fargede her? ’Hvis du absolutt skal vite det,’ sa han som sto og holdt flagget, ’så er de i bunn og grunn usiviliserte. Der hvor de kommer, øker forbrytelsene, strøket forfaller, og de hvite må flytte.’»

Mange hvite har et annet syn på de fargede, og det er mange hvite og fargede som er gode venner. I sørstatene er det blitt gjort mye for å bedre forholdet mellom rasene. Raseskillet er blitt opphevet på mange skoler og andre offentlige steder. Det er det som kalles integrasjon. Likevel er det mange som er av den oppfatning at ulikhetene mellom rasene er så store at det er best å opprettholde raseskillet. De vil ha fortsatt segregasjon.

Grunnlag for raseskille?

I 1954 vedtok De forente staters høyesterett en lov som forbød raseskille i offentlige skoler. Men mange amerikanere er ikke enige i denne avgjørelsen. De er heller ikke enige i Høyesteretts kjennelse av 1969 om at offentlige skoledistrikter skal oppheve raseskillet «straks». Dette framgår av at det i slutten av 1960-årene var en større prosentdel av fargede barn som gikk på overveiende fargede skoler, enn det var i 1954!

Mange amerikanere er heller ikke enige i en høyesterettskjennelse av 1967 som sier at det er i strid med grunnloven «å nekte to mennesker å gifte seg bare på grunnlag av rasemessige klassifiseringer». Denne kjennelsen ugyldiggjorde alle tidligere lover som forbød ekteskap mellom personer av forskjellige raser. Likevel er det vanlig å høre folk si at de ikke synes at fargede og hvite bør gifte seg med hverandre.

Situasjonen i kirkesamfunnene viser også at mange mener at de rasemessige ulikheter gir hjemmel for raseskille. Som redaktør for The Christian Century skrev Kyle Haselden i 1964: «Alle vet at klokken 11 søndag formiddag er den time da raseskillet står sterkest i amerikanernes liv.» Og raseskillet blir fremdeles opprettholdt. En baptistprest i Plains i Georgia sa i fjor at «han søkte avskjed fordi hans forsøk på å oppheve raseskillet i kirken møtte motbør». — New York-bladet Post, 22. februar 1977.

Selv om det har vært gjort visse framskritt når det gjelder å bedre forholdet mellom rasene, er det noen som i den senere tid har kommet til at situasjonen er nedslående. En farget mann skrev i The Christian Century for 28. april 1976: «Jeg er bekymret, virkelig bekymret, over hvor mye verre forholdet mellom de fargede og de hvite er blitt. Fargede venner av meg deler sin følelse av skuffelse og maktesløshet med meg.»

De som tilhører samme rase, holder seg ofte sammen og nærer fiendtlige følelser overfor dem som tilhører en annen rase. Som den ovennevnte mannen skrev: «Jeg gikk en tur på Yale universitets område. To hvite studenter sluttet seg til meg. De beklaget seg over at de ble tvunget til isolasjon av sine fargede klassekamerater, som foretrakk å bo og innta sine måltider alene og å ha lite eller ingenting å gjøre med sine hvite medstudenter.»

Hvor store er ulikhetene?

Hvor store er egentlig de rasemessige ulikhetene? Er de så store at folk av forskjellige raser ikke kan bo sammen som likeverdige og finne glede i hverandres selskap? Står for eksempel de forskjellige rasene på helt ulike intelligensnivåer? Eller har de forskjellige rasene en spesiell kroppslukt, som gjør det vanskelig for fargede og hvite å bo tett innpå hverandre?

Det er helt tydelig at det er visse ulikheter. Hudfargen og hårstrukturen hører med til de ulikheter som er mest påfallende. De forskjellige rasene er også ulike når det gjelder formen på nesen, øyelokkene og leppene. Negrene har vanligvis tykke lepper, mens de andre rasene har tynnere lepper.

Enkelte hvite er imidlertid snare til å peke på det de kaller «mer vesentlige ulikheter». Som vi har vært inne på, hevder noen at de fargede ’i bunn og grunn er usiviliserte’. Det sies at «de har en slappere moral». Som bevis for denne påstanden blir det framholdt at det blir født flere barn utenfor ekteskap blant negrene i USA. Men det er også andre påstander de hvite ofte kommer med.

De sier: «Negrene bryr seg ikke om familien sin.» Som bevis for det framholder de at det er flere separasjoner og skilsmisser i fargede familier enn i hvite. «Forbrytelsene øker når negrene flytter inn; strøket forfaller.» Til støtte for dette viser de til at fargede boligstrøk som oftest er mer forfalne, og til statistikk som viser at negrer begår flere forbrytelser enn hvite i forhold til folketallet. «Negrene er mindre intelligente enn de hvite.» Og det er en kjensgjerning at negrer gjennomsnittlig gjør det dårligere på intelligensprøver enn hvite som har samme sosiale og økonomiske status, og at de i sin alminnelighet også gjør det dårligere på skolen.

Men hvorfor kommer de fargede uheldig fra slike sammenligninger? En publikasjon som er utgitt av De forente staters borgerrettskommisjon, framstiller saken i det rette lys. Den sier at det at de fargede øyensynlig står tilbake hva status angår, «bare kan skyldes to faktorer. Enten står de tilbake som mennesker, eller så er det den hvite rasisme som har hindret deres medfødte jevnbyrdighet i å komme til uttrykk i de over 300 årene de har vært i Amerika». — Racism in America — How to Combat It.

Hva tror du er forklaringen?

Den holdning som en gang var framherskende

En gang i tiden var det en alminnelig oppfatning at negrene sto tilbake for de hvite som mennesker. Niende utgave av The Encyclopædia Britannica (1884) sa: «Ingen fullblods neger har noen gang utmerket seg som vitenskapsmann, dikter eller kunstner, og den påstand uvitende filantroper kommer med om at negrene i bunn og grunn er jevnbyrdige med de hvite, blir gjort til skamme av hele rasens historie i historisk tid.» Verket talte også om «negrenes medfødte mentale underlegenhet, en underlegenhet som er enda mer påfallende enn den måten de skiller seg ut på i fysisk henseende».

Dette oppslagsverket sa også at det ser ut til at negrer og hvite som barn er like intelligente. «Nesten alle iakttagere innrømmer at negerbarnet stort sett er like intelligent som andre barn.» Det ble imidlertid sagt at det hos negrene finner sted en «for tidlig beindannelse i kraniet som hindrer all videre utvikling av hjernen». Oppslagsverket slo derfor fast: «Når [negrer] når pubertetsalderen, ser det ut til at all videre framgang stanser.» Chambers’ Encyclopædia (1882), som riktignok ikke var enig med The Encyclopædia Britannica, framholdt det syn «at negeren danner et bindeledd mellom den høyeste orden av apene og resten av menneskeheten».

Det er fremdeles noen som mener at negrene står tilbake som mennesker. Én amerikaner skrev om de vanlige oppfatninger der hvor han bodde: «Jeg vokste opp på landet i en av sørstatene, hvor det het at negrene er svarte fordi Gud forbannet dem. . . . Ja, det ble sagt at negrene egentlig ikke var mennesker i det hele tatt, men at de tilhørte dyreriket.»

Selv enkelte vitenskapsmenn i vår tid hevder at negrene biologisk sett står tilbake for de hvite. I 1974 ble det utgitt et omfattende, tilsynelatende autoritativt verk som støttet dette synet, og som ledende pedagoger ga sin tilslutning. Avisen The Guardian for 6. april 1974 skrev om forfatteren, John R. Baker: «Han er dyktig til å samle sitater og henvisninger, angivelig i form av vitenskapelig materiale, og hvis en blir påvirket av den svært frastøtende atmosfæren som stilen framkaller, vil dette materialet gi enhver leser som er nokså ukjent med ’negridene’, det inntrykk at de er laverestående mennesker. (For eksempel: ’Long sier at negrene kjennetegnes av sin «dyriske eller stinkende lukt».’)»

Hvordan forholder det seg så med de rasemessige ulikhetene? Hvor store er de egentlig?

[Bilde på side 5]

Mange har ment at de rasemessige ulikheter er så store at de gir hjemmel for opprettholdelse av raseskillet

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Schomburg Center for Research In Black Culture, The New York Public Library, Astor, Lenox and Tilden Foundations