Hadde Jesus en jordisk far?

JESUS Kristus fra Nasaret har uten tvil mer enn noen annen påvirket menneskeslekten i gunstig retning. Hans bemerkelsesverdige liv har fått mange til å skrive om ham. Mange av disse skribentene benekter imidlertid det Bibelen sier om at Jesus ble født av en jomfru og hadde Skaperen, Jehova Gud, til far. De hevder at han hadde en jordisk far.

I dag er det stadig flere religiøse ledere, både protestantiske og katolske, som er av denne oppfatning. I Theology Today for juli 1971 hevder en professor i religion at Jesu far enten var en elsker som Maria hadde, eller hennes mann, Josef. En professor i Cambridge i England skriver i The Expository Times for februar 1969 at sett «fra et strengt historisk synspunkt er det svært få pålitelige opplysninger som kan anføres til støtte for at Jesus ble unnfanget av en jomfru». Han drar beretningene i de to første kapitlene i Matteus og Lukas i tvil og sier så at «det finnes ikke noe annet sted i Det nye testamente som noen historiker . . . ville tro hevder at Jesus ble unnfanget av en jomfru uten en jordisk fars medvirkning». Og i det katolske tidsskriftet Continuum (vinteren/våren 1969) finner vi følgende uttalelse: «Jomfrufødselen er en mytologisk eller billedlig måte å komme fram til det teologiske mysterium ved frelsens vederlagsfrie natur på. . . . De som er opphav til beretningen . . . brukte bilder . . . som et symbol på deres forståelse av den messianske begivenhet.»

La oss undersøke dette nærmere. Hva sier Bibelen? Hadde Jesus en jordisk far, eller var virkelig Skaperen, Jehova Gud, hans Far?

La oss for det første slå fast at det ikke ville være umulig for Gud å la Jesus bli født uten å ha et menneske til far. Når Gud skapte det første menneske, Adam, uten en jordisk mor, kunne ikke da den samme Gud la den annen Adam, Kristus, bli født uten en jordisk far? Naturligvis! Men de som kommer med innvendinger mot læren om jomfrufødselen, kommer som oftest også med innvendinger mot Bibelens beretning om skapelsen. Som en av disse kritikerne uttrykker det: «Jeg for mitt vedkommende er ikke villig til å tro at Gud skapte Adam uten en mor.»

Men de som godtar Bibelen som Guds inspirerte Ord, har ikke noe problem med å tro at Gud, som skapte Adam med sædceller og skapte kvinnene slik at de kunne unnfange og føde, også kunne skape en sædcelle atskilt fra et menneske og anbringe den i en jomfru, slik at hun kunne unnfange uten en manns medvirkning. Hvis vi i det hele tatt tror på Gud, må vi tro at han har en slik makt, ikke sant? Det er verdt å merke seg at engelen kom inn på nettopp dette som svar på jomfru Marias spørsmål om hvordan hun skulle kunne unnfange når hun ikke hadde omgang med noen mann. Engelen sa: «For ingenting er umulig for Gud.» — Luk. 1: 36, 37.

Evangelienes vitnesbyrd

Enkelte påpeker at de eneste beretningene vi har om Jesu fødsel, er dem vi finner i Matteus’ og Lukas’ evangelium, men så er Matteus og Lukas også de eneste som forteller om Jesu barndom. Markus utelot uten tvil opplysningene om Jesu fødsel og barndom for å fatte seg i korthet, og apostelen Johannes gjorde det fordi han i første rekke ønsket å komme med opplysninger som de andre evangelieskribentene ikke hadde kommet inn på.

Matteus forteller at Maria ble fruktsommelig ved Guds ånd før hun hadde hatt omgang med Josef, som hun var forlovet med. Han forteller også hvordan Josef reagerte da han fikk vite at Maria var gravid, og hvordan Guds engel åpenbarte for ham hva som hadde skjedd. Beretningen framholder dessuten at Josef ikke hadde omgang med Maria før hun hadde født Jesus. (Matt. 1: 18—25) Lukas gir oss de samme opplysningene, men fra Marias synspunkt. Lukas’ og Matteus’ beretninger har en rekke punkter til felles. (Luk. 1: 26—35) Det er tydelig at Matteus og Lukas var av den oppfatning at det var Gud og ikke noe menneske som var Jesu Far. En kan til og med si at Markus på en indirekte måte bekrefter dette. Hvordan det? Jo, i stedet for å skrive at folk spurte: «Er ikke dette tømmermannens sønn?», gjengir han deres spørsmål slik: «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn?» — Matt. 13: 55; Mark. 6: 3.

Noe som også vitner om at det var Gud og ikke noe menneske som var Jesu Far, er den røst som ble hørt fra himmelen da Jesus ble døpt, og da han ble forklaret. Røsten sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Hvilket bedre bevis kunne vi ha for at det var Gud som var Jesu Far? — Matt. 3: 17; 17: 5; Mark. 1: 10, 11; 9: 7; Luk. 3: 21, 22; 9: 35.

Apostelen Johannes vitner om det samme i sitt evangelium. Hvordan det? Jo, ved at han framholder at Jesus hadde en førmenneskelig tilværelse, og at han ble brukt av Gud i forbindelse med skapelsen og var Guds ’enbårne Sønn’. Hvordan kunne da noe menneske ha vært hans far? — Joh. 1: 1—3, 14.

Jesu og Paulus’ vitnesbyrd

Når det gjelder Jesus selv, er det tydelig at han allerede da han bare var 12 år, visste at Gud var hans Far. Den gang da Josef og Maria hadde lett etter ham i tre dager og til slutt fant ham i templet, sa han til dem: «Hvorfor lette I etter meg? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?» (Luk. 2: 41—50) Templet var ikke Josefs hus, men Guds hus!

I løpet av hele den tid Jesus utførte sin tjeneste på jorden, vitnet han gang på gang om at Gud var hans Far. Han omtalte sin førmenneskelige tilværelse («Før Abraham ble til, er jeg»), og han sa at han hadde kommet ned fra himmelen, og at han skulle vende tilbake dit. Hvordan kunne Jesus ha hatt en førmenneskelig tilværelse og kommet ned til jorden hvis det hadde vært Josef som hadde gitt ham livet? — Joh. 3: 13; 6: 41, 62; 8: 23, 56—58; 17: 5.

Apostelen Paulus vitner om det samme. Han kommer gjentatte ganger inn på Jesu førmenneskelige tilværelse og taler om at Jesus kom ned til jorden og vendte tilbake til himmelen etter sin oppstandelse. Det er sant at Paulus ikke med så mange ord vitner om jomfrufødselen, men av det han skrev, framgår det tydelig at det var Gud og ikke noe menneske som var Jesu Far. — Rom. 8: 3; 1 Kor. 15: 47; Gal. 4: 4; Fil. 2: 7, 8; Kol. 1: 15—17; Hebreerne, kapitlene 1 og 2.

Hvorfor ikke en jordisk far?

Hvis et ufullkomment menneske og ikke Gud hadde vært Jesu far, kunne ikke Jesus ha oppfylt det som var hensikten med at han kom til jorden. Det var av største betydning at Gud og ikke Josef eller noe annet menneske var Jesu far, for Jesus måtte være syndfri for å kunne være «Guds lam, som bærer verdens synd». (Joh. 1: 29) Alle mennesker er syndere på grunn av Adams synd. (Rom. 5: 12, 19) Fordi det forholdt seg slik, var det ingen som kunne gi Gud en løsepenge for sin bror, slik det framgår av Salme 49: 8—10. Som Job utbrøt: «Kunne det bare komme en ren av en uren!» Alle så nær som Jesus har vært ’unnfanget i synd og født i misgjerning’, slik kong David sa om seg selv da han ba om barmhjertighet. — Job 14: 4; Sl. 51: 7.

Fordi Gud og ikke noe menneske var Jesu Far, var Jesus «uskyldig, ren, skilt fra syndere». Han kunne med rette si til sine motstandere at de ikke kunne finne ham skyldig i synd. (Heb. 7: 26; Joh. 8: 46) Fordi han var fullkommen, kunne han «gi sitt liv til en løsepenge for mange». Og da han hadde gitt sitt liv som en løsepenge, ble han «mellommann imellom Gud og mennesker» og kunne gjøre «soning for våre synder» og «for hele verdens». — Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 5, 6; 1 Joh. 2: 2.

Det var videre Guds hensikt at hans Sønn, Jesus, som et fullkomment menneske skulle sette et fullkomment eksempel når det gjaldt å bevare ulasteligheten trass i alt det Djevelen kunne gjøre. Djevelen gjorde sitt ytterste for å få Jesus til å bryte sin ulastelighet. Han benyttet seg av både fristelser og forfølgelse. (Matt. 4: 1—10; Joh. 19: 1—18) Djevelens hensikt var å vende alle mennesker bort fra Gud. Dette framgår av at han fikk Adam og Eva til å synde og av hans skrytende påstander om at han skulle klare å vende Job bort fra Gud, og hans bestrebelser i så henseende. — 1 Mos. 3: 1—19; Job, kapitlene 1 og 2.

Innvendinger imøtegås

Til tross for alle de foregående vitnesbyrdene er det mange som kommer med innvendinger. De påpeker blant annet at Jesus gang på gang blir omtalt som Josefs sønn. Det er riktig at han blir det, men ettersom Josef tok Maria til hustru da hun var gravid, og i virkeligheten adopterte Jesus som sin sønn, kunne Jesus omtales som hans sønn. Adoptivbarn blir vanligvis omtalt som barn av dem som har adoptert dem, ikke sant? Det viser seg dessuten at det som oftest var de som sannsynligvis ikke var så kjent med kjensgjerningene, som omtalte Jesus som Josefs sønn. Den kjensgjerning at Jesu fiender hånlig sa at de ikke var avlet i hor, betydde ikke nødvendigvis at de satt inne med opplysninger om at Jesus ikke var Josefs sønn. Hvorfor ikke? Fordi de i samme forbindelse beskyldte Jesus for å være en samaritan og en besatt, og de visste helt sikkert at det ikke var sant. — Joh. 8: 41, 48.

Mange kommer med innsigelser mot læren om jomfrufødselen fordi, som de sier, de første to kapitlene i Matteus og Lukas ble tilføyd på et senere tidspunkt og av noen andre. Men det finnes absolutt ikke noe grunnlag for å komme med en slik påstand. For det første er stilen i de kapitlene det dreier seg om, nøyaktig den samme som i de etterfølgende kapitler. Legg for eksempel merke til Matteus’ mange henvisninger til de hebraiske skrifter, noe som er typisk for ham, og Lukas’ medisinske uttrykk i hans to første kapitler, noe som er typisk for ham. Det finnes heller ikke noen manuskripter som taler til støtte for en slik påstand. Det er for eksempel bevist at Markus 16: 9—20 og Johannes 7: 53—8: 11 er senere tilføyelser (se opplysning bak i Bibelen), men det finnes ingen manuskripter som gir oss grunn til å tvile på at de to første kapitlene i Matteus og Lukas er autentiske. Hverken de eldste greske manuskripter eller de eldste oversettelser antyder noe slikt. Dette blir videre støttet av den kjensgjerning at de første skribenter etter apostlenes tid, for eksempel Irenaeus, Tertullianus, Ignatius, Aristeides, Justinus martyr og Origenes, alle godtok evangelieberetningene om jomfrufødselen. Som en autoritet uttrykker det: «Kirkefedrenes vitnesbyrd om jomfruens unnfangelse er enstemmig og ubestridt»a

Det at de mest kjente pergamentmanuskripter av de kristne greske skrifter bare går tilbake til begynnelsen av det fjerde århundre, har også vært brukt som et argument til støtte for at de aktuelle kapitlene kanskje ikke forekom i originalskriftene. Men i betraktning av at andre, enda eldre manuskripter er bevart, sier Sir Frederic Kenyon i sin bok The Bible and Archaeology: «Intervallet mellom den tid da de opprinnelige skrifter ble til, og den tid da de eldste kjente avskrifter ble til, er derfor så lite at en faktisk kan se bort fra det. . . . Både den autentisitet og den generelle integritet som preger bøkene i Det nye testamente, må anses å være fastslått én gang for alle.»

En annen innvending går ut på at de to beretningene i Matteus og Lukas ikke stemmer overens. Det er sant at de ikke er helt like, men det er ikke noen uoverensstemmelse mellom dem. Det viser seg faktisk at de på en rekke av de viktigste punktene bekrefter hverandre, for eksempel når det gjelder slike ting som at Jesus ble født da Herodes (den store) hersket i Palestina, at Jesus ble unnfanget ved Guds hellige ånd og født av en jomfru, at Maria var trolovet med Josef, som tilhørte Davids ætt, at det ble gitt en guddommelig befaling om at barnet skulle kalles Jesus, at han skulle være en frelser og befrier, og så videre.

Noen innvender at det er uvitenskapelig å tro på jomfrufødselen. Men som en vitenskapsmann sa, er vi i dag kommet dithen at vi ikke kan si at noe er umulig. Alt vi kan si, er at noe er usannsynlig på grunnlag av den kunnskap vi på det nåværende tidspunkt sitter inne med. Det er dessuten en kjensgjerning at det finnes utallige eksempler i skaperverket på partenogenese, det vil si, at hunner føder uten at befruktning har funnet sted.

Andre har kommet med den innvending at hedenske myter og legender forteller om jomfrufødsler. Men hedenske myter og legender gjør ikke det. De forteller om demoner eller dyr som sto i forhold til «jomfruer», slik at disse ikke lenger var jomfruer. Det er noe helt annet enn det Bibelens beretning sier fant sted i forbindelse med Jesu fødsel. I gammel tid var det ikke bare kvinner som aldri hadde hatt samleie, som ble omtalt som «jomfruer», men også prostituerte og ugifte kvinner som fikk barn. Matteus og Lukas kan ikke anklages for å ha flettet myter eller legender inn i sine evangelier. Det er nesten meningsløst å tale om legender når en har med øyenvitner å gjøre.

Matteus og Lukas var ikke dumme mennesker. Den ene var skatteoppkrever og den andre lege. Deres skrifter bærer preg av den samme ærlighet, oppriktighet og åpenhet som alle de andre av Bibelens bøker. Og ettersom vitnesbyrdene i resten av Bibelen er i harmoni med deres evangelier, og ettersom vi forstår hvorfor Jesus simpelthen måtte ha Skaperen og ikke noe menneske til Far, vil vi svare «nei» på spørsmålet: «Hadde Jesus en jordisk far?»

[Fotnote]