Gjør det beste ut av omstendighetene

FINNES det noen i dag som er fullt ut tilfreds med sin lodd i livet? Det gjør det neppe! Vi har alle problemer og vanskeligheter å kjempe med. Men hvorfor ikke forsøke å gjøre det beste ut av omstendighetene under de nåværende, ufullkomne forhold? Hvis en gjør det, vil en oppnå mange velsignelser.

Du er kanskje en husmor med stor familie. Er du av og til misfornøyd, sliten eller en smule oppgitt? Du har kanskje en stor oppvask som du må gå i gang med, skittentøykurven er kanskje full av tøy som må vaskes, eller det kan være at flere av værelsene trenger en rengjøring. Hvorfor ikke se på dette på en positiv måte? Viser ikke dette at familien din har nok å spise, at den har tilstrekkelig med klær, og at den har tak over hodet? Har ikke du og din familie det bedre enn de millioner av mennesker som må sulte, og som mangler klær og et sted å bo?

Kanskje du er i den situasjon at du må være ytterst sparsommelig når du skal kjøpe noe. Hvorfor ikke betrakte det som en utfordring og forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen? En husmor som i de senere årene av sitt ekteskap fikk det godt økonomisk, sa at den lykkeligste tiden var i de vanskelige årene under depresjonen, fordi hun da hadde gleden av å forsøke å gjøre det beste ut av alle ting og på den måten få endene til å møtes. Er du dessuten klar over at mange av vår tids sykdommer er en direkte følge av at folk har det for godt?

Eller er du kanskje i pensjonsalderen? Kjeder du deg? Synes du at tiden blir lang, og at det går ut over både din psykiske og din fysiske tilstand? Hvis du er i den situasjonen, bør du forsøke å se positivt på tingene og gå inn for å være til hjelp for andre. En bok om behandling av eldre og handikappede sier: «Det er blitt hevdet at en gammel mann vil komme til å sulte i hjel hvis han ikke har noen til å lage mat til seg, og at en eldre kvinne vil komme til å sulte i hjel hvis hun ikke har noen å lage mat til. Det er en sannhet som blir alminnelig godtatt.» Det er derfor mange mennesker som kan ha bruk for din hjelp.

Når du nå er blitt eldre, kan du kanskje skaffe deg én eller flere hobbyer. Det vil sette en ekstra spiss på tilværelsen. Det kan være at du kan fotografere, eller at du kan lære å spille et musikkinstrument, eller at du kan studere et eller annet fremmed språk. Hvis du har anledning til det, vil du kanskje finne det interessant å begynne å dyrke blomster. Eller det kan være at det ligger mer for deg å lage ting av tre, lær eller metall eller å skrive dikt eller artikler. Slike ting har ikke bare gitt mang en eldre mann og kvinne en interessant hobby, men har også skaffet dem ekstra inntekter.

Eller du er kanskje en familieforsørger som er uten arbeid. Det er sannelig ikke noen lett situasjon å være i. Men heller ikke i en slik situasjon vil det være til noen hjelp å innta en negativ holdning og bli bitter eller grinete. Tenk over hvor mange ting det er du kan glede deg over. Det vil være å følge en forstandig handlemåte. Hvis du er forholdsvis frisk og sterk, er det noe du bør være takknemlig for. Tenk på din hustru og dine barn. Du har grunn til å være takknemlig for dem, for i dem har du uvurderlige skatter, ikke sant? Har du oppsparte midler eller arbeidsledighetstrygd, eller får du sosial hjelp eller annen form for bistand? Hvis det er tilfelle, bør du sette pris på det.

Lær deg å gjøre det beste ut av omstendighetene. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye tid du kan bruke på å søke arbeid. Men da du var i fullt arbeid, var det uten tvil mange ting som skulle ha vært gjort i huset, men som du ikke fikk tid til. Nå har du tid. Ta en titt på hva som må gjøres, og gå i gang med det.

Fordi du ikke er i arbeid, vil du kanskje nå ha bedre tid til å lese, og du vil kunne lese ting som ikke bare er interessante, men som du også kan lære noe av. Du kan kanskje nå tilegne deg ferdigheter som gjør at du kan få deg et bedre arbeid.

Eller du har kanskje et fysisk handikap. Da har du kanskje noe å lære av en mann i California, far til sju barn. Han fikk en infeksjonssykdom som gjorde at han ble lam i alle fire lemmene. Selv om han nå har vært i denne situasjonen i over 13 år, er han det gladeste og mest optimistiske og utadvendte menneske en kan treffe. Ettersom han bare kan bruke hodet og stemmen, har han meldt seg inn i en brevklubb og brevveksler med mennesker over hele verden ved hjelp av en båndopptager. Hans barn skifter båndene for ham. Han gjør også opptak for blinde venner og bekjente. Når en hører om en slik mann, kan en komme til å tenke på det gamle ordtaket: «Jeg klaget over at jeg ikke hadde noen sko, inntil jeg traff en mann som ikke hadde noen føtter.»

Jehovas innvigde, kristne vitner har i særlig grad lært å gjøre det beste ut av omstendighetene. De er sparsommelige og har et fornuftig syn på materielle ting, og hvis de får noe ekstra tid, bruker de den til fremme av den kristne tjeneste. De benytter tiden til å studere og granske Bibelen og til å forkynne det gode budskap om Guds rike, idet de bestreber seg på å gjøre disipler av mennesker som elsker Bibelen og rettferdigheten. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20.

De blir ikke så lett motløse. Som et eksempel på dette kan nevnes en innvigd, kristen kvinne i Puerto Rico som har en vantro mann. I likhet med de fleste andre gifte kvinner steller hun huset sitt og lager mat til sin mann. Hun benytter imidlertid også flere timer hver dag til å forkynne det gode budskap om Guds rike for andre. Og alt dette gjør hun med glede, til tross for at hun er fullstendig blind. Hun tar seg fram ved hjelp av en førerhund.

Det som i første rekke hjelper disse innvigde kristne til å gjøre det beste ut av sin situasjon, er det at de elsker Gud av alt sitt hjerte og av all sin sjel, hu og makt og sin neste som seg selv. De gir akt på Guds Ords befaling om å søke først Guds rike og hans rettferdighet, de er klar over at gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning, og de vet av egen erfaring at det er større lykke ved å gi enn ved å ta imot. Hvis du ønsker hjelp til å gjøre det beste ut av omstendighetene, vil de med glede gi deg slik hjelp. — Mark. 12: 30, 31; Matt. 6: 33; 1 Tim. 6: 6; Ap. gj. 20: 35, NW.