Se lenger enn til bryllupsdagen

Er du virkelig rede til å ta dette store skritt?

PRØV å se for deg hjemmet til en pike i tenårene som skal gifte seg. Det ligger spenning i luften, og det er nokså hektisk, for det er mange ting som må ordnes. Foreldrene er opptatt av hva bryllupet vil koste, og arbeider hardt for at den begivenhetsrike dagen skal bli vellykket. Piken kan i det ene øyeblikket være nedtrykt og i det neste munter. Hun vet at en stor forandring i hennes liv er forestående. Men er hun klar over hvor stor denne forandringen i virkeligheten vil bli?

Og så har vi den unge mannen. Han er også i tenårene og ser i likhet med piken forventningsfullt fram til den store dagen. De har naturligvis planlagt å opprette egen husholdning når de er blitt gift, men i øyeblikket er all oppmerksomhet rettet mot selve bryllupsdagen. Både han og hun har vært til stede i brylluper og er blitt betatt av det romantiske skjær som hviler over en slik begivenhet. De kan allerede se for seg hvordan bryllupsgjestene står omkring dem og gratulerer dem og har med gaver.

Men er disse to unge menneskene rede til å ta dette store skritt? Kjenner de virkelig hverandre? En autoritet sier følgende om den første tiden i et slikt tenåringsekteskap: «Begge parter har i begynnelsen et idealistisk bilde av den annen part. Hvis de gifter seg mens de fortsatt gløder av begeistring for hverandre, vil de sannsynligvis begge før eller senere bli berøvet sine illusjoner.» Hvordan kan de være sikre på at det ikke bare er en forelskelse, som vil kjølne etter noen måneder?

Hvis du er i tenårene, har du kanskje ennå ikke bundet deg til noen. Men du går kanskje med slike planer. Hvor forstandig vil det ikke da være av deg å se kjensgjerningene i øynene nå og ikke kaste deg inn i ekteskapet uten å ha gjort de nødvendige forberedelser! Ekteskapet kan bringe glede, fred, tilfredshet og større likevekt. Men det kan også medføre skuffelser, og det ønsker du naturligvis ikke at ditt ekteskap skal gjøre.

Ting som bør tas i betraktning

Hvorfor bør en på forhånd tenke grundig over alle de problemer som følger med ekteskapet? Grunnen til det er at en inngår et varig kompaniskap når en inngår ekteskap. Overfor Gud finnes det ikke noen unnskyldning for å bryte de bånd en har knyttet, når vi ser bort fra utroskap fra den ene av ektefellenes side. ’Inntil døden skiller oss at’ er det høytidelige løfte som ektefellene gir hverandre. — Matt. 5: 31, 32.

Det romantiske skjær som hviler over bryllupsdagen, bør således ikke få en til å glemme at en i de dager, måneder og år som følger etter den, vil bli stilt overfor forskjellige problemer. Alle som har tenkt å gifte seg, bør derfor rolig og nøkternt spørre seg selv: Er jeg skikket til å påta meg denne nye oppgaven? Er jeg rede til å påta meg det ansvar som følger med den? Unge, ugifte mennesker kan legge merke til hvilke oppgaver foreldre må ta hånd om, De kan legge merke til at ektemannen skaffer til veie penger til husholdningen, og at han sørger for vedlikehold av tingene i hjemmet. De kan se at hustruen lager mat, gjør rent, stopper og lapper klær og tar seg av barna. Men hva kan de gjøre for å forberede seg til oppgaven som ektemann og hustru?

Hvis en ung mann ikke har lært et håndverk eller ikke har et arbeid som gjør det mulig for ham å forsørge seg selv, en hustru og et barn, som jo kan komme etter ikke så altfor lang tid, kan det da sies at han er godt forberedt for oppgaven som ektemann? Har hans far lært ham hvordan han kan ta seg av forskjellige praktiske gjøremål i hjemmet? En ung kvinne trenger på lignende måte å få opplæring av sin mor i de forskjellige huslige gjøremål, slik at hun kan dyktiggjøre seg og alltid ha i tankene de egenskaper som en «god hustru» bør ha, slik det blir vist i Ordspråkene, kapittel 31. Har hun virkelig lært å ta hånd om disse ting? Et lykkelig ekteskap er ikke vedvarende hvetebrødsdager. Det er et vedvarende, meget tilfredsstillende kameratskap og vennskap hvor begge parter er villige til å yte noe for at det skal bli en lykkelig ordning.

Hvis en skal oppnå et lykkelig ekteskap, er det av største betydning at begge parter har samme religion. Hvis ikke begge parter i ekteskapet har samme syn på de krav Gud stiller til sine tilbedere, hvordan kan de da vente å oppnå et godt resultat? Hvordan kan de da samarbeide når de skal lære sine barn hva som er rett og sant? Bibelen gir følgende forstandige råd: «Dra ikke i fremmed åk med vantro», det vil si, med dem som ikke godtar Bibelens lære. — 2 Kor. 6: 14, 15.

Det er ikke nok at den ene av ektefellene tolererer den andres religiøse synspunkter. Nei, for det kan oppstå spørsmål som gjør at den ene part slutter å vise en slik toleranse. Det kan for eksempel være tilfelle i forbindelse med spørsmål som har å gjøre med hvem som skal treffe avgjørelser når det gjelder viktige anliggender i familien. Betrakter piken den unge mannen som hun har tenkt å gifte seg med, som en som hun kan godta som sitt «hode», som en som hun alltid vil ha «dyp respekt» for? (Ef. 5: 23, 33, NW) Kan mannen se for seg den piken han vil gifte seg med, som en som alltid vil være underdanig, ikke en som vil ha ledelsen i familien? — 1 Pet. 3: 1.

Forhastede ekteskap medfører mange skuffelser. Ifølge noen autoriteter på ekteskapsrådgivningens område «går to av tre tenåringsekteskap i oppløsning». Unge ektefeller har for sent oppdaget at det de trodde var kjærlighet, bare var en forelskelse. De har funnet ut at de ikke passer sammen, men da har det vært for sent å gjøre noe med det. De har for sent oppdaget at de burde ha sett lenger enn til bryllupsdagen og forberedt seg med tanke på sine respektive oppgaver som mann og hustru.

Hva med tiltrekningen mellom kjønnene?

Det blir ofte hevdet at kjønnsdriften bør avgjøre når en skal gifte seg. Det kan nok sies at dyrene lar seg lede av denne driften, men mennesket står over dyrene, eller bør i det minste gjøre det. Forstandige mennesker vet godt at kjønnsdriften aldri bør få lov til å overta styringen og bestemme hva en skal gjøre. Det er riktignok slik at følelsene spiller en viktig rolle i vårt liv, men sinnet bør ha kontroll over følelsene, ja, til og med sette dem ut av kraft når det er nødvendig for vårt ve og vel. Hvis menneskene bestandig fulgte sine lyster, ville det har vært mye større virvar i verden enn det er i dag.

Tiltrekningen mellom kjønnene er en faktor som må tas i betraktning. (1 Kor. 7: 9) Men det er andre faktorer som heller ikke må ignoreres hvis en skal oppnå et lykkelig ekteskap. En kan for eksempel unnlate å vise god dømmekraft. Tenk på hva som skjer når en kjøper en ting uten å undersøke om den holder mål hva kvalitet angår. Utenpå kan den se ut til å være meget god, men når den blir undersøkt nærmere, viser den seg kanskje å være av ringe kvalitet. Noen har gjort den oppdagelse at den de har giftet seg med, stadig går rundt og klager. Det er imidlertid for sent å bli klar over det når ekteskapet er inngått.

’Men mine lidenskapelige følelser er så sterke,’ hevder noen. Men hvorfor er de det? Er det fordi de leser bøker og ser filmer som forherliger sex og tillegger det større betydning enn det har krav på? Er det fordi de er blitt altfor fortrolig overfor noen av det annet kjønn, slik at det blir vanskelig for dem å holde sine følelser under kontroll? Det er ofte det som er grunnen til at gutter og piker er så oppsatt på å gifte seg.

Den bedre vei

Hvor mye bedre, hvor langt mer forstandig, vil det ikke være å unngå å forhaste seg når en skal treffe en så vidtrekkende avgjørelse som det å velge en ektefelle! En vil ha stort gagn av å ha stått på egne bein en tid etter at en har kommet forbi tenårene og har måttet stole på sine egne evner i fysisk, mental og åndelig henseende. Tenåringer som har vært under oppsyn av foreldrene helt til de gifter seg, går glipp av dette. De får aldri lære hva det egentlig vil si å leve ugift.

Det er et meget alvorlig løfte to personer avlegger når de lover å holde sammen som mann og hustru ’i gode og onde dager’. Et forhastet løfte, et løfte som blir gitt uten at en har tenkt nøye over hva det innebærer, er ikke noe å knytte store forventninger til. I Ordspråkene 29: 20 sies det: «Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord — det er mer håp for dåren enn for ham.»

En bør få anledning til å betrakte sin tilkommende både under ugunstige og gunstige forhold. Og det er noe som tar tid. Det vil også være til hjelp for en hvis en kan bli kjent med foreldrene til den en har tenkt å gifte seg med. En ekteskapsrådgiver, en lege, sa at ’en pike vil få en idé om hva hennes framtidige ektemann sannsynligvis vil vente av henne, ved å betrakte hans mor når hun lager mat, og ved å betrakte faren og moren når de er sammen’. En ung mann vil likeledes få en idé om hva slags hustru en pike vil bli, ved å iaktta hennes mor over et visst tidsrom.

Det tar også tid for foreldrene å bli kjent med den som deres sønn eller datter har tenkt å gifte seg med. ’Det er av mindre betydning,’ sier kanskje noen. Men hvis de nygifte får problemer, hvem vil de så vende seg til for å bli vist medfølelse og forståelse eller for å få hjelp og råd til å få oppklart uoverensstemmelsene? Det er riktignok ikke lenger vanlig at foreldrene bestemmer hvem barna deres skal gifte seg med, slik det var før i tiden, men den erfaring de har, gjør at de kan gi nyttige råd, særlig hvis de har kjennskap til Bibelens gode prinsipper.

Hvis en gutt er klar over de fordeler det gir å vente en tid med å gifte seg, bør han selvfølgelig forstå at han ikke kan ha nær omgang med en av det motsatte kjønn eller lese bøker og se filmer som virker seksuelt opphissende. Han bør i stedet lese oppbyggende litteratur og søke god omgang. Det samme gjelder naturligvis en pike.

En slik handlemåte vil medføre mange fordeler. Du vil oppnå større likevekt i ditt liv. Du vil da mer rolig og sindig kunne tenke over viktige spørsmål, for eksempel spørsmål som har med ekteskapet å gjøre. Du vil se lenger enn til bryllupsdagen og forberede deg med tanke på oppgaven som mann eller hustru. Det vil da være større sannsynlighet for at du oppnår et lykkelig ekteskap og blir velsignet av Gud.