Fred — hva må til?
FÅ VIL kritisere de idealistiske tankene som ligger bak FNs bestrebelser for å trygge freden. «’La oss smi sverdene om til plogskjær,’ heter det i FNs målsetting — å skape verdensfred,» sier «The World Book Encyclopedia» og tilføyer: «De forente nasjoner har to hovedmålsettinger: fred og menneskeverd.»
Innskriften under statuen på bildet gjengir litt av den bibelske profetien i Jesaja, kapittel 2, vers 4. Der står det:
«De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver.»
Disse opphøyde ordene burde virkelig ha tilskyndt FNs medlemsland til å trygge freden og gå inn for nedrustning. Men historien siden organisasjonen ble opprettet etter den annen verdenskrig i 1945, har dessverre vist det motsatte. Hvorfor? Hovedsakelig fordi de ovenstående ordene av Jesaja ikke bare kan tas ut av sin sammenheng, slik menneskelige regjeringer har gjort. Den sammenhengen verset står i, er av stor betydning. Tenk over hvorfor.
Jesajas budskap
Jesaja var en profet. Han omtaler et strålende syn av fred og harmoni mellom mennesker av alle raser. For at dette synet skal bli en realitet, må menneskene gjøre noe bestemt. Hva er det? Tenk over innholdet i vers 2 og 3 og sammenhengen mellom dem og vers 4.
«[2] I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg [fjellet der Jehovas hus står, NW] skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. [3] Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes [skal vandre, NW] på hans stier!’ For Herrens lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem. [4] Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.»
Vi må for det første erkjenne at vår Skaper, Jehova, har rett til å lære oss «sine veier», som Jesaja senere skrev er ’høyere enn våre veier’. (Jesaja 55: 9) Mange mennesker, spesielt verdens ledere som er betydningsfulle i egne øyne, finner det vanskelig å erkjenne dette. I deres øyne er det bare deres egne veier som er rette. Men det faktum at deres veier verken har skapt fred eller har bidratt til nedrustning, viser tydelig hvor fåfengt det er å fortsette å følge en slik kurs.
Legg for det andre merke til det oppriktige ønsket hver enkelt må ha om å innrette sitt liv etter Guds lover: «Vi skal vandre på hans stier.» Det er bare på det grunnlag at sverd vil bli smidd om til plogskjær og spyd til vingårdskniver over hele jorden. Hvordan kan et slikt lenge etterlengtet mål bli nådd?
Opplært av Gud
Mange mennesker har et eksemplar av Bibelen, som inneholder Jehova Guds veiledning, men det er ikke nok bare å eie en bibel. Jesaja sier at Jehovas lov og ord går ut fra «Jerusalem». Hva betyr det? På Jesajas tid var byen Jerusalem stedet hvor kongen regjerte fra, og som alle trofaste israelitter så hen til. (Jesaja 60: 14) Senere, på Jesu Kristi apostlers tid, var Jerusalem fremdeles et sentrum for veiledning som kom fra det kristne styrende råd i byen. — Apostlenes gjerninger 15: 2; 16: 4.
Hvordan er det i dag? Legg merke til at Jesaja innleder sitt budskap med ordene: «I de siste dager skal det skje.» I dette bladet blir det med jevne mellomrom lagt fram kjensgjerninger som støtter det faktum at vi siden 1914 har levd i de siste dager av den nåværende verdensordning. Hva bør vi derfor kunne se, ifølge vers 3 og 4?
Vi bør kunne se en stor skare mennesker som ikke lenger lærer å føre krig, og som allerede har ’smidd sine sverd om til plogskjær’. Og vi ser dem virkelig! Over tre og en halv million menn, kvinner og barn fra alle folkeslag i over 200 land har sluttet seg sammen og utgjør en enhet. De lever i fred med hverandre og forkynner Bibelens budskap om fred for sine medmennesker. De er kjent verden over som Jehovas vitner.
Også i vår tid er det et styrende råd, som består av eldre kristne menn fra forskjellige deler av verden som fører det nødvendige tilsyn med Guds folks verdensomspennende virksomhet. Disse mennene er i likhet med apostlene og de eldste i Jerusalem i det første århundre salvede medlemmer av den ’tro og kloke tjener’-klasse, som Jesus har satt til å ivareta hans rikes interesser på jorden. Historien har vist at man kan ha tillit til at de følger den hellige ånds ledelse, og at de ikke stoler på menneskelig visdom når de underviser Guds hjord i fredens veier. — Matteus 24: 45—47; 1. Peter 5: 1—4.
Sann tilbedelse
Det kreves mer enn bare intellektuell kunnskap eller et ønske om å leve i samsvar med Guds forskrifter for å leve et fredelig liv. Det er helt nødvendig at vi har dyp hengivenhet for vår Skaper, Jehova, og at vi tilber ham, noe Jesaja også slår fast.
Profeten sier at «fjellet der Jehovas hus står», skal bli «grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene». I gammel tid ble falske guder dyrket på enkelte fjell og høyder, og det ble bygd helligdommer for dem der. Da kong David førte den hellige paktkisten til teltet han hadde satt opp på fjellet Sion (Jerusalem), som lå omkring 760 meter over havet, ble han åpenbart ledet av Gud. Senere, etter at Jehovas storslagne tempel var blitt bygd på Moria-fjellet, kom betegnelsen «Sion» også til å omfatte tempelområdet, så templet lå høyere enn de omkringliggende hedenske tilbedelsesstedene. Byen Jerusalem ble også kalt hans «hellige fjell». Tilbedelsen av Jehova fortsatte derfor å ha en opphøyd stilling. — Jesaja 8: 18; 66: 20, NW.
I dag er tilbedelsen av Jehova Gud blitt opphøyd i likhet med et symbolsk fjell. Alle kan se dens fremtredende stilling, ettersom den har utrettet det ingen annen religion har klart. Hva er det? Den har forent alle tilbedere av Jehova, som med glede har smidd sine sverd om til plogskjær og ikke lenger lærer å føre krig. De er ikke lenger splittet av nasjonale og rasemessige skillelinjer. De lever som et forent folk, et brorskap, selv om de er spredt rundt omkring i alle verdens nasjoner. — Salme 33: 12.
Hvilken avgjørelse treffer du?
Hvordan berører alt dette deg? En annen hebraisk profet uttalte svært passende: «Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er [Jehovas] dag i avgjørelsens dal.» (Joel 3: 19, EN) Det er nå på høy tid at alle mennesker treffer en avgjørelse. De må enten lære om hvordan Gud skal skape virkelig fred, eller de må fortsette å støtte en ordning hvor våpen spiller en stor rolle, og som snart vil ta slutt.
Jesus forutsa at et stort forkynnelsesarbeid skulle bli fullført i vår tid. Dette forkynnelsesarbeidet har tilknytning til ’det gode budskap’ om at Guds rike vil innføre fred på denne krigsherjede jorden. (Matteus 24: 14, NW) I fjor ledet Jehovas vitner verden over godt over tre millioner hjemmebibelstudier. Noen av disse ukentlige studiene ble ledet med enkeltpersoner, men mange av dem ble ledet med familier. Millioner av barn får dermed et sikkert håp for framtiden, og foreldrene får en forsikring om at kriger, som dem de har vært vitne til og kanskje til og med deltatt i, ikke vil forekomme i den nye verden, som Jehova Gud vil skape.
For en fredelig verden preget av gjensidig tillit det vil bli! Det vil ikke være noen grunn til å bekymre seg for nedrustning, siden krigsvåpen vil høre fortiden til. Og all vår takk bør gå til Jehova, «fredens Gud», som kjærlig gir oss veiledning nå, slik at vi kan forberede oss med tanke på å leve et liv i fullkommenhet under hans rettferdige rike. — Romerne 15: 33.