Er FN menneskenes håp om fred?
INNE på De forente nasjoners område i New York står det en statue av en mann som smir et sverd om til et plogjern. Denne skulpturen, som er en gave fra Sovjetunionen, skal illustrere det mål De forente nasjoner har satt seg med hensyn til å skape verdensfred.
I alle de årene denne internasjonale organisasjonen har vært til, er den blitt omtalt som «menneskehetens siste håp» og «det eneste alternativ til internasjonale konflikter». I et felles kommuniké som ble undertegnet den 7. desember 1973 av kardinal Maurice Roy og dr. Philip Potter, generalsekretæren i Kirkenes verdensråd, het det: «Kirkenes verdensråd og den romersk-katolske kirke har ofte sagt at De forente nasjoner er det viktigste, jordiske håp om verdensfred.»
I den senere tid er det imidlertid mange som har gitt uttrykk for stor skuffelse over De forente nasjoner. Et medlem av Representantenes hus i USA sa for eksempel at organisasjonen hadde kommet til kort når det gjaldt «å gi løfte eller håp om verdensfred».
Hva kan vi så vente av De forente nasjoner? Passer tanken: «La oss smi sverd om til plogjern», som skulpturen symboliserer, virkelig på denne organisasjonen?
Den tanken som skulpturen overbringer, er på ingen måte ny. Den ble uttrykt for mange hundre år siden i en bok hvis utbredelse er blitt sterkt begrenset i Sovjetunionen. Denne boken er Bibelen, hvor vi leser i Esaias 2: 4: «Han [Jehova Gud] skal dømme mellom hedningefolkene [nasjonene, NW] og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker [plogjern, NW] og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»
Legg merke til at det ikke er ved menneskenes anstrengelser at ’sverd blir smidd om til plogjern’. Vi kan ikke engang se hen til de såkalte kristne nasjoner, for de har ikke omdannet sine krigsvåpen til redskaper i fredens tjeneste. Men det faktum at De forente nasjoner og de enkelte nasjoner i kristenheten ennå ikke har oppnådd å skape sann fred, betyr ikke at Esaias’ profeti ikke vil gå i oppfyllelse. Ikke mennesker, men den Gud hvis eksistens mange nasjoner benekter, vil få i stand varig fred på sin måte.
DE FØRSTE KRISTNES RULLEBLAD
Det finnes tydelige beviser for at det er mulig å skape fred når folk anerkjenner den sanne Gud og ønsker å gjøre hans vilje. Fra og med år 36 e. Kr. ble ikke-jøder en del av den kristne menighet. Sammen med de jøder som var blitt kristne, bestrebet de seg oppriktig på å overvinne sine tidligere fordommer. De ble ett folk under den oppstandne Jesu Kristi ledelse og underkastet seg lojalt Guds vilje. Som et internasjonalt samfunn av brødre blandet de seg ikke opp i nasjonenes konflikter.
Også senere, i det annet og det tredje århundre etter Kristus, var det mennesker som påberopte seg å være kristne, og som erkjente at Esaias 2: 4 hadde fått en oppfyllelse på dem. Justinus martyr skrev etter å ha sitert ordene i Esaias 2: 3, 4: «Vi som tidligere pleide å myrde hverandre, avholder oss nå ikke bare fra å krige mot våre fiender, men fordi vi ikke kan lyve eller bedra våre forhørsdommere, dør vi villig idet vi bekjenner Kristus.» Og Origenes sa: «Vi løfter ikke lenger ’sverd mot folk’, og vi ’lærer heller ikke mer å føre krig’, ettersom vi er blitt fredens barn for Kristi skyld, han som er blitt vår leder i stedet for dem som våre fedre fulgte.»
ET MODERNE EKSEMPEL
Også i dag finnes det et internasjonalt samfunn av kristne brødre som har vist verden at det er mulig å bevare freden. Den 1. august 1958 kom denne gruppe kristne, Jehovas vitner, ved et internasjonalt stevne i New York med en offentlig erklæring om at de ville bevare freden og enheten blant seg. I denne resolusjonen, som ble vedtatt av 194 418 mennesker som var til stede på dette stevnet, het det blant annet «AT vi billedlig talt har smidd våre sverd om til hakker og våre spyd til vingårdskniver, og at vi ikke vil løfte sverd mot hverandre selv om vi er av så mange nasjonaliteter, ettersom vi er kristne brødre og medlemmer av Guds eneste familie, og at vi heller ikke mer vil lære å føre krig mot hverandre, men at vi vil vandre på Guds stier i fred, enhet og broderkjærlighet».
Selv om det i dag er over to og en halv gang så mange Jehovas vitner som det var i 1958, fortsetter de å holde fast ved denne erklæringen. Dette er rett og slett forbausende når vi tar i betraktning at antallet av dem er større enn befolkningen i over 40 uavhengige nasjoner i dag, hvorav de fleste er medlemmer av FN. Ingen av disse har vært i stand til å smi sine sverd om til plogjern. Dette viser med all ønskelig tydelighet at fred bare kan oppnås ved å følge Guds påbud.
HVORDAN DET VIL BLI FRED OVER HELE JORDEN
Det rulleblad nasjonene har skaffet seg, viser at de ikke ønsker å godta Guds myndighet. Derfor vil De forente nasjoner aldri få i stand varig fred. Denne organisasjonen består av mange nasjoner som åpenlyst erklærer at de er mot Gud, og av andre nasjoner som bare gir utseende av at de setter sin lit til den Høyeste. Ordene i Esaias 57: 21 får derfor sin anvendelse på dem: «Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.»
Til fastsatt tid vil de som nekter å underkaste seg Guds myndighet, bli dømt som mennesker som har forspilt anledningen til å få fortsette å leve på jorden. Den høyeste Gud vil ikke fortsette å tolerere mennesker og nasjoner som utgjør en trusel mot freden og sikkerheten. Han vil, som hans Ord sier, «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpb. 11: 18) Denne Guds store gjerning vil bane veien for en tid med verdensomfattende fred og fullstendig nedrustning.
Ønsker du å oppleve den tiden? Hvis du gjør det, bør du bestrebe deg på å leve slik som de første kristne gjorde, og ikke mer lære å føre krig. Godta den vei til fred som blir beskrevet i Guds Ord, Bibelen. På den måten viser du at du er villig til å underkaste deg Guds myndighet og virkelig ønsker at det skal bli fred over hele jorden.