Verdensmaktenes lange marsj nærmer seg slutten

Bibelen forteller om sju store verdensmakter — mektige riker som har etterfulgt hverandre ned gjennom tusener av år i verdens historie. Tidligere artikler i denne serien har vist at vi lever i den tiden da den siste av dem eksisterer, den angloamerikanske verdensmakt.a — Åpenbaringen 17: 9, 10.

Denne angloamerikanske verdensmakten blir tidligere i Åpenbaringsboken beskrevet som et dyr som har «to horn». Denne dobbeltmakten «sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte [et bilde, NW]» til det politiske dyret som representerer alle de sju verdensmaktene. — Åpenbaringen 13: 11, 14.

Hvordan ble disse profetiene oppfylt, og hva betyr de for oss i dag? Denne artikkelen drøfter de interessante svarene på disse spørsmålene.

DA DEN første verdenskrigs redsler nærmet seg slutten etter fire år, foreslo den daværende amerikanske president, Woodrow Wilson, og den britiske statsminister, David Lloyd George, opprettelsen av et folkeforbund. Dets formål var å «oppnå internasjonal fred og sikkerhet» og dermed hindre at det noensinne kom en slik grufull krig igjen.

Det er interessant å merke seg hvem som tok initiativet til dette. Disse to lederne var overhodene for de to partene i den engelsktalende angloamerikanske verdensmakten, den sjuende verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning. Denne og andre kjensgjerninger angående den internasjonale organisasjonen som skulle fremme fred og sikkerhet, stemmer på en forbløffende måte med det den bibelske boken Åpenbaringen har sagt om en ’åttende konge’ som skulle eksistere en kort tid og både oppstå og falle i vår tid. Hva er noen av disse interessante parallellene? — Åpenbaringen 17: 11.

Profetien i Åpenbaringen viser at et «dyr» som hadde «to horn som et lam», skulle si «til jordens folk» at de skulle lage «et bilde» til dyret, som de sju store verdensmaktene ifølge Bibelens historiske beretning har stått i spissen for.

Det var nøyaktig det den angloamerikanske verdensmakt gjorde. Den oppfordret «jordens folk» til å opprette et forbund som så ut som og handlet slik som store regjeringer. Men i virkeligheten var det bare «et bilde» til «dyret». Det hadde ingen makt selv, bare den makt dets medlemsnasjoner gav det. Det står ikke at det skulle komme til makten ved en stor militær seier, som tilfellet hadde vært med verdensmaktene. Nei, det utspringer fra, kommer fra, de sju verdensmaktene. Det skylder ikke bare den sjuende verdensmakten sin eksistens, men også de andre medlemsnasjonene, som innbefatter rester av de foregående seks. Ville dette politiske bildet nå de høye målene som grunnleggerne hadde håpet på? — Åpenbaringen 17: 11, 14, NW.

Folkeforbundet kommer til kort

Folkeforbundet utrettet mye på sosiale områder. Men det egentlige formålet, som ble uttrykt i Folkeforbundets offisielle pakt, var «å fremme internasjonalt samarbeid og å oppnå internasjonal fred og sikkerhet». I den henseende kom det til kort.

Folkeforbundet klarte ikke å hindre Japan i å gå inn i Mandsjuria i 1931. Det hindret ikke Bolivia og Paraguay i å gå til krig i 1933. Det kunne ikke hindre at Mussolini erobret Etiopia i 1936. Men Folkeforbundets dødsstøt kom den 1. september 1939, da den annen verdenskrig brøt ut — en omveltning som innebar den slags masseødeleggelse og elendighet som Folkeforbundet var blitt opprettet for å forhindre. Hvor mange ble offer for denne krigen? Det var 16 millioner soldater og 39 millioner av sivilbefolkningen som mistet livet, til sammen 55 millioner, det vil si nesten fire ganger så mange som under den første verdenskrig!

Men i 1919, allerede før Folkeforbundets pakt hadde trådt i kraft, erklærte Jehovas vitner (som da var kjent som bibelstudentene) offentlig at Folkeforbundet måtte komme til kort, for det kunne ikke bli fred ved hjelp av slike menneskelige tiltak. Senere, på det stevnet de holdt i London i 1926, ble det påpekt at ifølge Åpenbaringen, kapittel 17, står den ’åttende kongen’ fram som slutten på rekken av verdensmakter. Taleren påpekte at «Herren skildret forut hvorledes dens tilblivelse, dens kortvarige eksistens og dens evige omstyrtelse skulle forme seg».

Det kommer tilbake!

Den inspirerte profetien sa om denne åttende kongen: «Dyret du så, det var og er ikke mer; men det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte.» — Åpenbaringen 17: 8.

Midt under krigen, i 1942, ble Jehovas vitner klar over at den organisasjonen som skulle fremme fred og sikkerhet og på det tidspunkt befant seg i en hvileperiode, skulle komme opp fra uvirksomhetens avgrunn. Det året sa Selskapet Vakttårnets daværende president til tilhørere i 52 byer: «Selv om 40 medlemmer fremdeles gir uttrykk for at de holder fast ved Folkeforbundet, er Folkeforbundet i virkeligheten skinndødt . . . Det ’er ikke’.» Men skulle det «komme opp fra avgrunnen»? På grunnlag av denne bibelske profetien erklærte han: «Forbundet av verdens nasjoner vil igjen komme opp.»

Som profetien hadde sagt, «var» denne åttende kongen fra 1920 til 1939. Den ’var ikke’ fra 1939 til den annen verdenskrig endte i 1945. Da kom den «opp fra avgrunnen», gjenopplivet som Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner.

Uinnfridde store forventninger

Delegater fra 50 nasjoner undertegnet De forente nasjoners pakt i San Francisco den 26. juni 1945. Innledningen begynner slik: «Vi, De forente nasjoners folk, som er bestemt på å redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten . . .»

De forhåpningene man fikk til FN, overgikk all virkelighet. Tidligere utenriksminister i USA, Cordell Hull, sa at FN hadde nøkkelen til «selve vår sivilisasjons fortsatte eksistens». Den tidligere amerikanske president Harry Truman kalte organisasjonen en «enestående sjanse til å . . . skape en varig fred under Guds ledelse». FN-pakten ble kalt «muligens det mest betydningsfulle dokument menneskene noensinne har frembrakt», og «et vendepunkt i sivilisasjonens historie». Førti år senere sa Gregory J. Newell i det amerikanske utenriksdepartement: «Saken ble fremhevet for sterkt: Skuffelse var uunngåelig.»

I likhet med Folkeforbundet har FN utrettet mye i sosiale henseender, men verken garantert fred eller stanset krig. Den tidligere britiske statsminister Harold Macmillan sa til det britiske Underhuset i 1962 at «hele det grunnlag som De forente nasjoner ble bygd på, var blitt undergravd».

Til å begynne med var det mange som betraktet denne organisasjonen med nærmest religiøs glød. De trodde at dette ’bildet’ skulle gjøre det som Bibelen sier at bare Guds rike vil gjøre: innføre varig fred og rettferdighet og gjøre verden virkelig forent. De var sterkt uenig i de bibelske profetiene som viste at menneskenes anstrengelser ikke kunne være den sanne kilde til fred. Men da organisasjonen var blitt 40 år, sa historikeren Thomas M. Franck at «den er . . . mye mindre effektiv enn vi hadde håpet i 1945». Som den amerikanske utenriksminister, George P. Shultz, sa: «Opprettelsen av De forente nasjoner forvandlet så visst ikke verden til et paradis.»

Grunnen til at FN ikke har lykkes, er at menneskelige regjeringer ikke har fjernet det som egentlig hindrer freden: nasjonalisme, griskhet, fattigdom, rasisme, tyranni og den innflytelse Satan øver på verden. Folk klamrer seg til disse regjeringene, ikke fordi utsiktene er lyse, men fordi de ikke har noe bedre håp. — Åpenbaringen 12: 12.

Det at organisasjonen De forente nasjoner eksisterer, og de anstrengelsene som så mange har gjort seg for å støtte den, viser hvor godt jordens befolkning er klar over behovet for en forandring. Denne forandringen vil komme, men på en annerledes og mer effektiv måte enn mange tenker seg. Hvordan?

Et varig styre

Husk at Bibelen sier at det bare skulle komme sju «konger», sju verdensmakter, som skulle følge etter hverandre. Det blir ikke nevnt noen stor verdensmakt etter det. Bibelen sier at den midlertidige ’åttende kongen’ «går sin undergang i møte». — Åpenbaringen 17: 10, 11.

Men Bibelen sier også at det finnes et bedre håp. Den lover at noe annet skal innføre den fred, rettferdighet og forente verden som folk så desperat trakter etter. Den sier: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre [de mislykkede menneskelige] rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.

Det er dette styret Jesus snakket om, og som hans etterfølgere har bedt om når de har sagt: «La ditt rike komme.» (Matteus 6: 10) Dette riket er ikke bare en eller annen god innflytelse i menneskenes hjerte. Nei, det er et virkelig, himmelsk styre over jorden. Det vil forandre den måten vi lever på her på jorden. — Åpenbaringen 21: 1—4.

Det Bibelen sier om dette fascinerende, nye styret, om hvordan det vil fungere, og om den fred, rettferdighet og forente verden det vil frembringe, vil bli tatt opp i den neste og siste artikkelen i denne serien.

[Fotnote]

[Ramme på side 28]

Krigens omfang

Den annen verdenskrig, som avmerket Folkeforbundets død, kostet et forbausende høyt antall mennesker livet. The Encyclopædia Britannica (1954-utgaven) belyste omfanget av dødsofrene ved å oppgi hvor mange i det militære som døde under krigen, sammenlignet med det antall innbyggere forskjellige land hadde i 1940. Her er noen av tallene: De forente stater mistet i kamp én person i det militære for hver 500 innbyggere av landets 1940-befolkning, Kina én av 200; Storbritannia én av 150; Frankrike én av 200; Japan én av 46; Tyskland én av 25 og Sovjet én av 22. Når vi tar i betraktning at det ofte var flere blant sivilbefolkningen som ble drept, enn blant de militære, kan vi godt forstå at menneskenes bestrebelser på å innføre sann fred og sikkerhet virkelig hadde mislykkes.

[Bilde på side 26]

’Siden FN ble opprettet, har 20 millioner mennesker dødd i krig, et sørgelig faktum som vitner om hva organisasjonens mislykkede bestrebelser har kostet.’ — «Nation Against Nation» av Thomas M. Franck