Gileads 84. klasse — store forventninger!
ORDSPRÅKENE 10: 28 lyder: «Rettferdige mennesker har glede i vente.» Det var tilfellet om formiddagen den 6. mars 1988. Enhver kunne tydelig se at forventningene var store blant de 4360 som var samlet i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City.
Det at så å si hele Betel-familien fra Brooklyn og Watchtower Farms kunne komme sammen under slike hyggelige forhold, var i seg selv en grunn til stor glede og begeistring. Men de som kom, ventet seg mer enn et stort familieselskap. Det de først og fremst tenkte på, var en begivenhet de visste ville bli en milepæl: uteksamineringen av den 84. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead.
Gilead, som nå ligger ved Jehovas vitners hovedsete i Brooklyn i New York, ble opprettet i 1943 for å fremme det gudgitte arbeidet som består i å ’gjøre disipler’. (Matteus 28: 19, 20) Etter at Gilead-elevene har gjennomgått et fem måneders bibelkurs, blir de sendt, ikke til innbringende stillinger, men ut på den verdensomfattende «åkeren» som misjonærer. (Matteus 13: 38) Det er derfor forståelig at de som har hatt det privilegium å gjennomgå Gilead, har store forventninger. — Jevnfør Lukas 12: 48.
Programmet for avslutningshøytideligheten brakte disse forventningene tydelig i fokus. Det begynte med at George Gangas, et medlem av det styrende råd, bad en inderlig bønn. C. W. Barber, som også tilhører det styrende råd, var ordstyrer den dagen. ’Vi deltar i den største undervisningskampanje i historien,’ sa han. Ut fra Jesaja, kapittel 6, forklarte han at vi ofte må forkynne under vanskelige forhold fordi mange er fiendtlig innstilt. Og som på Jesajas tid er det bare en symbolsk «tiendedel» eller «rest» som reagerer positivt på budskapet. (Jesaja 6: 13, NW; Romerne 9: 27) Men vi bør aldri føle at de bestrebelsene vi gjør oss i forkynnelsen, er forgjeves!
Disse oppmuntrende bemerkningene vakte forventninger til det som skulle komme: en rekke korte, men kraftfulle taler rettet til elevene. Calvin Chyke i trykkeriutvalget begynte med å spørre: ’Kommer dere til å bli til velsignelse for andre?’ De hadde fått del i mange velsignelser ved Gilead. Nå måtte de gi andre del i velsignelser, gi andre ’åndelige gaver’. (Romerne 1: 11, 12) Også når det oppstår vanskelige situasjoner, for eksempel når de har lite med penger, må de fortsette å gi åndelig sett. (Lukas 6: 38) Da vil disse ordene i Salme 84: 7 (NW) bli oppfylt på dem: «Selv med velsignelser innhyller læreren seg.»
David Olson i tjenesteutvalget minnet så misjonærene om vårt verdensomfattende brorskap. I fem måneder hadde de kunnet glede seg over medelevenes kjærlighet og støtte, men nå skulle de spres ut over hele jorden. Olson forsikret dem om at de ville erfare oppfyllelsen av Markus 10: 29, 30, som lover dem nye venner og ’familier’.
Daniel Sydlik i det styrende råd understreket hvor viktig det er at misjonærene ’framelsker store forventninger’. Jehova har skapt oss med evnen til å ha forventninger, håp og drømmer. Bør ikke da misjonærer ha store forventninger til seg selv? ’Sett dere et mål og still krav til dere selv!’ sa Sydlik. ’Lær dere godt språket i det landet dere skal til. Hold dere à jour med numrene av Vakttårnet og Våkn opp! på morsmålet deres, så dere holder åndeligheten ved like. Når dere lærer andre, så la dem forstå at det stilles store forventninger til dem også,’ fortsatte Sydlik. ’La dem få vite at det ventes av dem at de kommer på møtene og forbereder seg til studiet.’
De neste talerne fortsatte i samme bane. Lyman Swingle, som også tilhører det styrende råd, minnet elevene om at ’det er Jesus Kristus som sender dem ut. Og han ble selv sendt til et fremmed sted, hit til jorden’. I likhet med Jesus bør misjonærene ta sitt oppdrag alvorlig. Men de må ikke ta seg selv for høytidelig. ’Ha evnen til å le av dere selv når dere gjør noe dumt,’ sa Swingle. ’Forkynneren 3: 4 minner oss om at det er «en tid til å le».’
De to lærerne som står for det meste av undervisningen ved skolen, hadde nå anledning til å gi elevene sine noen siste formaninger. Jack Redfords tema var ’Glem aldri ditt oppdrag!’ Kristenhetens presteskap har mistet sansen for misjon, og mange har blandet seg opp i verdslig politikk. Jesus Kristus derimot fullførte sitt forkynnelsesoppdrag og ble aldri distrahert av det Satans verden hadde å tilby. Misjonærene må derfor alltid huske hvorfor de er blitt sendt ut, at det er for å fø mennesker som sulter åndelig sett. (Jevnfør Matteus 9: 36.) De må derfor unngå slike snarer som materialisme og umoral. Hvis de konsentrerer seg om sitt forkynnelsesoppdrag, har de utsikt til å kunne glede seg over mange fine opplevelser på feltet.
Neste taler var U. V. Glass, som brukte en illustrasjon med et glass vann og en snor med perler. I mange land er det tvilsomt hvorvidt vannet i et glass er rent. Om perlene på en snor er ekte, kan være like tvilsomt. ’Hva med deres troverdighet og pålitelighet?’ spurte Glass elevene. ’En mangel på pålitelighet er blitt kalt den «tause ødelegger av forhold mennesker imellom».’ Hvordan kan misjonærene bevise at de er pålitelige? ’Snakk sant,’ sa Glass, ’ikke pynt på sannheten eller tøy den. Ærlighet er grunnlaget for troverdighet.’ — Efeserne 4: 25.
Et høydepunkt på formiddagens program var den avsluttende talen, som ble holdt av Selskapet Vakttårnets 94 år gamle president, F. W. Franz. Med en stemme som fortsatt er fast og sterk, gav han en oversikt over Gileads historie. Under den annen verdenskrig ble det styrende råd klar over at ’den annen verdenskrig ikke ville føre til Harmageddon. Den ville ende, og så ville det komme en fredsperiode’. Gilead ble opprettet for at man skulle kunne benytte seg av denne mellomperioden fullt ut — og skolen har stått sterkt helt siden den gang! ’Vi lever i den gunstigste av alle tider!’ utbrøt Selskapets president. Forsamlingen gav uttrykk for at den satte pris på denne påminnelsen fra ham som har vært så lenge i Jehovas tjeneste, med tordnende applaus.
Nå ble teppet trukket til side, og man fikk se de 24 elevene fra Gileads 84. klasse sitte på podiet. De er gjennomsnittlig bare 31,6 år gamle, men de er ikke nybegynnere når det gjelder å forkynne. De har forkynt på heltid i gjennomsnittlig 11,3 år! Og de utgjør en internasjonal gruppe, for de kommer fra Nederland, Australia, Finland, Sverige, Vest-Tyskland og USA. Med hjelp fra A. D. Schroeder, som var en av de første lærerne ved Gilead, delte C. W. Barber ut avgangsvitnesbyrdene. Forsamlingen ble begeistret over å få høre at misjonærene skulle sendes til ni land: Filippinene, Sierra Leone, Vest-Samoa, Taiwan, Tanzania, Papua Ny-Guinea, Bolivia, Guam og Colombia. Deretter leste en av elevene opp et fint takkebrev på vegne av klassen.
Etter en kort pause da man kunne spise lunsj, satte alle seg på plass igjen for å gjennomgå et forkortet Vakttårn-studium som ble ledet av Robert Wallen i Betel-utvalget. Etterpå ble lyset dempet. Programmets ordstyrer kom med denne oppfordringen til forsamlingen: ’Slapp av og nyt elevenes gave til dere, den 84. klassens program, som har temaet «La oss sette vår tjeneste høyt».’
Ved hjelp av sanger, opplevelser og sketsjer gav elevene forsamlingen et innblikk i hvordan det er å være Gilead-elev og misjonær. Det ble for eksempel vist hvordan New Yorks mangeartede forkynnerdistrikt blir brukt som øvelsesplass i opplæringen av misjonærene. Én humoristisk sketsj, som var basert på opplevelser som Gilead-elever hadde hatt i virkeligheten, viste hvordan elevene lærer å avlegge et effektivt uformelt vitnesbyrd på byens undergrunnsbane. Det ble også vist morsomme, men ekte scener fra misjonærers forsøk på å tilpasse seg fremmed kultur og fremmede skikker, noe som ofte kan være vanskelig.
En av de nye misjonærene oppsummerte programmet på en fin måte ved å si: ’Vi kan ikke vise at vi setter vår tjeneste høyt, på noen bedre måte enn å hjelpe andre til å stole fullt ut på Jehovas Ord.’ Alle i salen ble uten tvil ansporet til å tenke over hvordan de selv kan ha en større andel i forkynnelsesarbeidet. Som en fin avslutning på det hele fremførte elevene et skuespill fra vår tid som understreket hvor nødvendig det er at vi underordner oss under Gud. J. E. Barr i det styrende råd bad så en takkebønn, og dermed tok enda en begivenhet som blir stående som en milepæl, slutt.
Det var ikke tvil om at programmet ved denne avslutningshøytideligheten svarte til forventningene. Men hva med Gilead-elevene? Vi er sikre på at disse nye misjonærene i likhet med sine forgjengere vil gjøre mer enn det som blir ventet, ja, krevd av dem av Jehova, og at de vil sette sin tjeneste høyt i de fremmede landene de blir sendt til!
[Bilde på side 24]
Den 84. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.
1) C. Norberg; T. Holmes; J. Holland; B. Vehlen; D. Rector; K. Thomas. 2) T. Rajalehto; T. Rajalehto; J. Hoefnagels; A. Moonen; C. Summers; H. Wahl. 3) J. Holland; F. Holmes; H. Hoefnagels; V. Koivula; M. Moonen; B. Thomas. 4) M. Wahl; W. Rector; G. Summers; P. Keighley; P. Vehlen; O. Norberg.