Gud farer opp i det høye over alle fiender

1. Hvor stor interesse legger menn for dagen overfor Guds rike, og hva er det de misunner ved det?

HVIS det er slik at de fleste menn ikke vil feire opprettelsen av Guds rike ved Davids himmelske Sønn, Jesus Kristus, er det i hvert fall en stor skare kvinner som vil gjøre det. Menn er ofte interessert i denne verdens politikk. De foretrekker politikk og nasjonalisme framfor Guds rike, som regjerer fra det himmelske Sions berg. (Åpb. 14: 1—5; Heb. 12: 22—28) Menneskenes politiske styremakter misunner det himmelske rike ved Davids Sønn den plass det har ifølge Guds Ord, Bibelen. De ignorerer dets eksistens og dets rett til å herske over hele jorden. De betrakter seg selv som noe som er større eller høyere enn Guds rike. De føler seg krenket på grunn av at de er blitt forkastet av Gud. Deres misunnelige innstilling kan sammenlignes med den innstilling som salmisten David i poetiske vendinger tilskrev Basans fjell når disse fjellene sammenlignet seg selv med Sions fjell, hvor Jerusalem lå.

2, 3. Hva kan sies om Basans fjell hva høyde angår? Hvilket fjell viste Jehova at han hadde valgt som sitt regjeringssete, og hvordan?

² Salmisten David sier: «Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell. Hvorfor ser I skjevt [med misunnelse, NW], I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? [Jehova] skal også bo der evinnelig. Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; [Jehova] er iblant dem, Sinai er i helligdommen. Du fór opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene [i form av mennesker, NW] også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre [Jah, NW] Gud!» — Sl. 68: 16—19.

³ Fjellet Hermon, som er om lag 2700 meter høyt, kan betegnes som det høyeste punkt i Basans fjellendte område. En mener nå at det ’høye fjell’ som Jesus Kristus ble forklaret på for Peter, Jakob og Johannes, var fjellet Hermon. (Matt. 17: 1, 2) Til tross for at Basans fjell var høyere enn Sions berg, opprettet Jehova Gud kong Davids hovedstad på Sions berg og sørget for at den hellige paktens ark ble plassert der i nærheten av Davids kongebolig. (2 Sam. 6: 12—16) Han gjorde det mulig for kong David å erobre Sions borg og flytte sitt regjeringssete fra Hebron til Sions berg. (2 Sam. 5: 4—10) Erobringen av Sion var en seier for Jehova Gud, og da kong David flyttet paktens ark dit opp, var det som om Jehova hadde begynt å herske i Sion over Israels folk. Kong David satt på Sions berg på «[Jehovas] trone» og var hans synlige representant. — 1 Krøn. 29: 23.

4. a) Hvordan kan det sies at Jehova fór opp i det høye på Davids tid? b) Hvordan bortførte Jehova fanger og tok «gaver i form av mennesker»?

⁴ Sions berg er bare om lag 760 meter høyt. Da Jehova representert ved paktens ark flyttet dit, kan det sies at han i triumf fór opp i det høye ledsaget av tusenvis av stridsvogner, idet han så at Sions berg var blitt erobret ved krig for hans jordiske rike. David, hans salvede konge, seiret over fiendene i det lovte land. Det ble tatt mange fanger, og mange av dem hadde hårdnakket forsøkt å hindre Guds utvalgte folk i å overta landet. Det var som om det var Jehova selv som bortførte fanger og vendte tilbake til Sions berg i triumf. Mange av disse fangene kunne brukes som treller og bli gitt som gaver i form av mennesker, særlig til levittene, som kunne bruke dem til å utføre forskjellig arbeid ved tabernaklet for tilbedelsen av Gud. (Esras 8: 20) På denne måten tok Jehova «gaver i form av mennesker». Han begynte også å bo i det lovte land, selv om det fantes gjenstridige fiender der som måtte overvinnes.

5. a) Hvor la Jehova Jesus Kristus som en kongelig stein, og hvordan? b) Hva har herskerne i kristenheten til felles med de jødiske rådsherrene når det gjelder denne kongelige stein?

⁵ David regjerte fra det jordiske Sions berg. Ettersom Jehovas enbårne Sønn, Jesus Kristus, som menneske var Davids Sønn, kan den himmelske høyde hvor Jehova innsatte sin herliggjorte Sønn på tronen, sammenlignes med Sions berg. Det var på det himmelske Sions berg Jehova Gud som en oppfyllelse av Esaias 28: 16 la Jesus Kristus som en kongelig stein etter at han hadde oppreist ham fra de døde. (1 Pet. 2: 5—7) De jødiske rådsherrene nektet imidlertid for 1900 år siden å godta Jesus Kristus, Davids Sønn, som den rettmessige arving til Davids rike enda han var en etterkommer av David, og de ropte derfor til landshøvdingen Pontius Pilatus, som tjente keiser Tiberius: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Ved Guds makt ble denne Davids Sønn imidlertid oppreist for at han skulle herske fra det himmelske Sions berg. Jehova valgte dette symbolske berg som sitt regjeringssete framfor det jordiske Sions berg eller en tinde i Basans fjell. Men i likhet med de jødiske rådsherrene ønsker ikke herskerne i kristenheten noe himmelsk styre over seg. De foretrekker sine egne høye regjeringsfjell på jorden.

«Gaver i form av mennesker»

6, 7. Hvordan viser apostelen Paulus i sitt brev til Efeserne at Salme 68 er profetisk?

⁶ Dette er ikke innbilning fra vår side. Det er oppfyllelsen av en profeti. Apostelen Paulus betraktet Salme 68 som en profetisk salme. Da han skrev til den kristne menighet i det gamle Efesos i Lilleasia, siterte han Salme 68: 19 og forklarte hvordan profetien i dette skriftstedet fikk sin oppfyllelse på Jesus Kristus og hans menighet av disipler. Paulus skriver således i Efeserne 4: 7—13:

⁷ «Hver og én av oss er nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med. Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver [ga gaver i form av mennesker, NW]. Men dette: Han fór opp, hva er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler [til de lavere områder, det vil si jorden, NW]? Han som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. Og det er han som ga oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham.»

8. a) Hvilken betydning er det blitt lagt i det at Paulus anvender Salme 68: 19 på Jesus Kristus? b) Hvordan gjorde Jehova på Davids tid det som er beskrevet i Salme 68: 19?

⁸ Apostelen Paulus’ forklaring av oppfyllelsen av Salme 68: 19 betyr ikke at Jesus Kristus er Jehova Gud. Men er det ikke så at ordene i Salme 68: 19 i de hebraiske skrifter er rettet til Jehova Gud? Jo, det er de. Men i den første oppfyllelse som kong David hadde del i, var det ikke Jehova selv som steg opp og tok bolig på Sions berg og reiste sitt tabernakel for tilbedelse der. Det var David, den salvede konge og stridsmann som representerte Jehova, som gjorde det. Jehova gjorde det ved sin representant David. Selv om det var David som gjorde det, betraktet han Jehova Gud, som var den ansvarlige, som den som gjorde det. David omtalte derfor Jehova Gud som den som gjorde det. Slik er det også i forbindelse med oppfyllelsen av denne salmen i vår tid.

9. a) Hvordan fór Jehova «opp i det høye» og «ned til de lavere områder» i den fullstendige oppfyllelse av Salme 68: 19? b) Hvordan fór Jesus Kristus «opp over alle himler»?

⁹ I den fullstendige oppfyllelse var det ikke Jehova Gud selv som fór ned «til de lavere områder, det vil si jorden». Det var i virkeligheten Jehovas enbårne Sønn som gjorde det, ja, han fór til og med ned til dødsriket (sheol eller hades) da han døde og ble lagt i en grav som var hogd ut i en klippe. (Es. 53: 9; Matt. 27: 57—61; Sl. 16: 10; Ap. gj. 2: 25—32) Jesus Kristus steg opp av denne jordiske graven, men ikke av egen makt. (Hvordan skulle en død mann kunne oppreise seg selv,a ja, til og med oppreise seg selv som en åndeskapning?) Bibelen sier flere steder at det var Gud som oppreiste Jesus Kristus, Davids Sønn, fra de døde. Det var heller ikke Jehova Gud som bokstavelig steg opp fra jorden og vendte tilbake til det himmelske Sions berg. Det var den oppstandne Davids Sønn, Jesus Kristus, som på den 40. dag etter sin oppstandelse, vendte tilbake til himmelen. På det himmelske Sions berg la Jehova Gud ham som en kostelig hjørnestein. Jesus Kristus «fór opp over alle himler» i den forstand at Jehova Gud ga ham en stilling som var høyere enn den alle andre åndeskapninger hadde, og høyere enn den han hadde hatt før. — Fil. 2: 5—11.

10. a) Hvorfor brukte Paulus det personlige pronomen «han» i stedet for «du» da han siterte Salme 68: 19? b) Hvordan bortførte Jesus «fanger», og hva gjorde han med dem?

¹⁰ Det er verdt å legge merke til at apostelen Paulus når han siterer fra Salme 68: 19, ikke anvender det som står der, på Jehova Gud og bruker det personlige pronomen «du», men at han sier «han». Paulus visste at den oppstandne Jesus Kristus på pinsedagen i år 33 mottok den hellige ånd fra Jehova Gud og utgjøt den over 120 av sine disipler som ventet i Jerusalem. Han «bortførte fanger», men dette gjorde han ikke ved å oppreise før-kristne trofaste tjenere for Gud og ta dem opp til himmelen, ettersom apostelen Peter på pinsedagen sa at til og med den før-kristne kong David ikke hadde fart opp til himmelen, men at han fortsatt lå begravd i Judea. (Ap. gj. 2: 1—34) De «fanger» som Jesus bortførte, og som han i likhet med David ga til tjenesten for Gud, var de 120 som han utgjøt den hellige ånd over i Jerusalem. På den samme pinsedagen ble det lagt til 3000 «fanger». (Ap. gj. 2: 37—42) På denne måten kunne han som Jehovas representant ’gi gaver i form av mennesker’.

11. I hvilken forstand både tok og ga Jehova «gaver i form av mennesker»?

¹¹ Ved Jesus tok Jehova Gud, som hadde oppreist ham, «gaver i form av mennesker». (Sl. 68: 19, NW) Ved den oppstandne Jesus kunne han også ’gi gaver i form av mennesker’ på pinsedagen og i tiden deretter.

12. a) Hvilke «gaver i form av mennesker» ga Jesus Kristus, og til hvem ga han dem? b) Hva var slike «gaver» et synlig bevis for?

¹² Disse «gaver» i form av de 12 apostler, hvorav noen også var kristne profeter, trådte tydelig fram på pinsedagen i år 33. (Ap. gj. 2: 37, 42, 43) Disse apostoliske og profetiske «gaver i form av mennesker» ble straks godtatt av de andre disiplene, som også var «fanger». Men det var også andre «gaver i form av mennesker» som den seierrike Kristus, som hadde satt seg ved Guds høyre hånd i himmelen, ga sin menighet av disipler på jorden, nemlig evangelister, åndelige hyrder og lærere. Ifølge Bibelens beretning tjente innvigde, døpte, åndsfødte menn i slike fremtredende stillinger i den kristne menighet i det første århundre. Det er derfor Paulus omtaler slike «gaver i form av mennesker» i Efeserne 4: 11 og Apostlenes gjerninger 20: 28. (Ap. gj. 21: 9; 2 Tim. 4: 5) Det at den nyopprettede kristne menighet i Jerusalem fikk slike «gaver i form av mennesker», var et synlig bevis for at den oppstandne Jesus Kristus hadde fart opp til det himmelske Sions berg, hvor Jehova Gud la ham som en kostelig hjørnestein. På ham er hans menighet bygd.

13. a) Hvilke «gaver i form av mennesker» har den kristne menighet i vår tid, og særlig siden når har den hatt det? b) Hvordan forkastet nasjonene i kristenheten Guds kongelige stein, men hva gjorde Gud med denne steinen?

¹³ Den sanne kristne menighet i vår tid har også slike «gaver i form av mennesker». Apostlene og de kristne profeter lever ikke blant oss i dag, men vi har deres inspirerte uttalelser i de kristne greske skrifter. Dessuten har vi som tilhører den sanne kristne menighet, de andre «gaver i form av mennesker», nemlig de som tjener som evangelister, åndelige hyrder og lærere, og dette har vi hatt særlig siden 1919. Da kristenhetens nasjoner utkjempet den første verdenskrig fra 1914 til 1918, viste de at de hadde forkastet Guds rike og den kongelige stein som Gud hadde lagt på det himmelske Sions berg, det rettmessige regjeringssete for hele jorden. Nasjonene bekreftet ytterligere at de hadde forkastet Guds kongelige stein, da de i 1919 stemte for opprettelsen av Folkeforbundet, et forbund som hovedsakelig besto av kristenhetens nasjoner. Den kongelige stein, som de politiske herskerne støttet av presteskapet forkastet, har Jehova Gud imidlertid som en fullstendig oppfyllelse av Esaias 28: 16 innsatt i en høy stilling på det himmelske Sions berg. Jehova Gud bekreftet dette ved å utfri sitt folk av babylonisk fangenskap i 1919 og gi «gaver i form av mennesker».

14. a) Hvordan bor Jehova nå «blant de gjenstridige»? b )Hva blir ’fangene’, og ved hva bor Jehova nå blant dem?

¹⁴ De «gjenstridige» som motarbeider Guds rike, oppnår i virkeligheten ikke noe med det. I Harmageddon, når Jehova reiser seg mot dem som han reiste seg ved Perasim-fjellet og ved Gibeon, skal han fullstendig tilintetgjøre dem ved sin opphøyde, kongelige stein, Jesus Kristus. Inntil da bor Gud som konge også «blant de gjenstridige», ja, han er konge til tross for at de er til. Jehova sier til sin kongelige stein, Jesus Kristus, på det himmelske Sions berg: «Hersk midt iblant dine fiender!» (Sl. 110: 1, 2) Men de som tar imot «dette gode budskap om riket» og villig blir «fanger» av den seierrike Jehova Gud og hans Kristus, blir Jehovas «mennesker av god vilje». (Luk. 2: 14, NW) Ved hjelp av «gaver i form av mennesker», det vil si evangelister, hyrder og lærere, bygger han dem opp i åndelig forstand til en kristen menighet. Ved sin hellige ånd bor Jah Gud blant slike villige fanger.

Ingen av hans fiender vil unnslippe

15, 16. Hva er den eneste måten hvorpå en i lys av det David sa i Salme 68: 20, 21, kan forklare at de som er blitt utvalgt til å herske i det himmelske rike, har unngått å bli tilintetgjort?

¹⁵ I dag, nesten 50 år etter at den første verdenskrig endte i 1918, kan vi når vi ser tilbake i tiden, si som salmisten David: «Lovet være [Jehova] dag etter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. . . . Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, [Jehova], er det utganger fra døden. Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld. [Jehova] sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp, for at din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.» — Sl. 68: 20—24.

¹⁶ Hvordan den seierrike Jesu Kristi villige «fanger» har kunnet unngå å bli tilintetgjort nå i denne «endens tid» og under den verdensomfattende forfølgelse som ble forutsagt skulle komme over Kristi trofaste etterfølgere, er et under. Det kan bare forklares ved at Jehova er en «Gud til frelse», og at hos ham «er det utganger fra døden». I denne forbindelse bør vi huske at Jehova har forkortet dagene med trengsel over verdens nasjoner og riker, det vil si at han har latt det bli et opphold i trengselen, fra 1918 til Harmageddon. Som Jesus forutsa, gjorde han dette for de utvalgtes skyld, for at noe kjød på jorden kunne bli frelst. (Matt. 24: 21, 22) Denne forkortelse av trengselen har ført til frelse for medlemmene av den salvede levning, de som tilhører den skare Gud har utvalgt til å herske i det himmelske rike med Kristus.

17. Hvilke andre villige «fanger» har i vår tid grunn til å prise Jehova som en «Gud til frelse»?

¹⁷ Det er ikke bare medlemmene av den salvede levning som har grunn til å prise Jehova som en «Gud til frelse», men den ’store skare’ av andre villige «fanger» har også grunn til å gjøre det. Det er dette den ’store skare’ gjør nå, slik det ble forutsagt i Åpenbaringen 7: 9, 10.

18. I hvilken forstand vil Jehova hente noen tilbake fra Basan og fra havets dyp, og hva vil han gjøre med dem?

¹⁸ Jehova Gud vil ikke komme til å være en «Gud til frelse» for sine fiender. Han skal reise seg mot dem i Harmageddon og knuse deres hoder. Han skal knuse den hårrike isse på dem som synder mot ham, og som pådrar seg mer og mer skyld. Når Babylon den store blir ødelagt, og i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vil disse fiendene forsøke å flykte til høytliggende og lavtliggende steder og gjemme seg der, hvor de tror at ingen kan nå dem. Hvis de skulle gjemme seg blant Basans høye fjell, for å si det slik, skal Jehova Gud bringe dem ned derfra for å straffe dem. Hvis de til og med skulle forsøke å gjemme seg i atomdrevne undervannsbåter i havets dyp, skal Jehova Gud hente dem tilbake. Hvorfor vil han gjøre det? Jo, for at deres livsblod kan bli utgytt. Davids Sønns sanne etterfølgere kan da stampe i sine fienders blod. Disse avskyelige fiendene vil ikke få en sømmelig begravelse, men hvis vi har hunder, dyr som i bibelsk tid var foraktet, vil Gud la dem slikke opp blodet til de fiender som Gud har reist seg mot.

Seierstog

19. Hvilke seierstog har «de gjenstridige» fiendene fått se, og hvilke stammer tar del i disse seierstog?

¹⁹ Allerede nå, i tiden før Harmageddon-krigen, har de gjenstridige fiendene sett Jehovas folks seierstog. Jehovas folk feirer allerede nå de seirer Jehova Gud har vunnet ved Davids Sønn siden 1914, da «endens tid» begynte. I dag kan ikke det kjødelige Israel deles opp i forskjellige stammer, for eksempel i Benjamins stamme, Juda stamme, Sebulons stamme og Naftali stamme, ettersom jødenes stamtavler gikk tapt i siste halvdel av det første århundre av vår tidsregning. Men vi har hos oss en levning av det åndelige Israels «tolv stammer», som kommer til å stå på det himmelske Sions berg sammen med Davids Sønn. (Åpb. 7: 4—8; 14: 1—5; Gal. 6: 16) Denne lille levning av åndelige israelitter har i vår tid gått i seierstog til ære for den seierrike Jehova Gud og hans Sønn. Det er på samme måte som David skrev angående sin egen tid:

20, 21. a) Hvorhen gikk disse seierstog, og hvorfor ble de kalt Guds seierstog? b) Hvorfor kalte David Jehova ’min Gud, min konge’?

²⁰ «De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. Foran går sangere, baketter harpespillere midt imellom jomfruer som slår på pauke. Lov Gud i forsamlingene, lov [Jehova], I som er av Israels kilde! Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. Din Gud har tildelt deg [lagt beslag på din, NW] styrke; styrk [vis styrke, NW], Gud, det du har gjort for oss!» — Sl. 68: 25—29.

²¹ I det gamle Israel dro Guds utvalgte folk i seierstog opp til helligdommen, det sentrale sted for tilbedelse, hver gang Jehova Gud hadde vunnet seier. Slike seierstog ble kalt Guds seierstog, som om det var Gud som ledet dem opp til helligdommen. Ved å gi israelittene seier bekreftet Jehova at han var deres konge, og salmisten David omtalte derfor Jehova Gud som ’min konge’. Han fortjente å bli lovprist offentlig med musikk og sang av menn og kvinner fra alle Israels stammer.

22. a) Hvem var «Israels kilde»? b) Hvorfor kunne Jehova legge beslag på deres styrke, og hvorfor måtte han vise sin egen styrke?

²² Sangerne og kvinnene som slo på pauke, sang: «Lov Gud i forsamlingen, lov [Jehova] I som er av Israels kilde!» (Sl. 68: 27) Den jordiske kilden til alle Israels 12 stammer var naturligvis Jakob med tilnavnet Israel, men den virkelige kilden til den utvalgte nasjon, Israel, var Jehova Gud, og ham skulle de prise når de var forsamlet, slik de var når de gikk i et seierstog. Det var Gud som hadde styrket folket, og han kunne derfor med rette legge beslag på deres styrke, for at de skulle tjene ham. Men hvis folket skulle seire, måtte Gud vise sin styrke og handle for dem mot fiendene.

23. a) Hvordan har hedningenasjonene siden 1919 sett Guds seierstog? b) Hvem har hatt en stor andel i disse seierstog?

²³ Siden 1919 har Jehovas kristne vitner gått i slike seierstog til ære for de seirer deres Gud, Jehova, har vunnet. Som et forent folk har de vitnet om Jehovas navn og rike både offentlig og fra hus til hus, slik Jesu Kristi apostler gjorde. (Ap. gj. 5: 42; 20: 20) Dette har de gjort under ledelse av sin usynlige Gud, Jehova, hvis navn de bærer. På denne måten har alle hedningefolkene sett seierstogene til Jehovas vitners Gud og Konge. I disse seierstog med vitnearbeid spiller en stor skare innvigde kvinner en fremtredende rolle som ikke kan overses.

24. Hvor har det vært store skarer forsamlet i tilknytning til disse seierstog?

²⁴ Hvilke store skarer har ikke vært forsamlet ved område-, og seksjonsstevner, nasjonale og internasjonale stevner i tilknytning til disse seierstog i vår tid! Tenk for eksempel på det offentlige foredraget «Guds rike hersker — er verdens ende nær?» som presidenten for Selskapet Vakttårnet holdt i New York søndag den 3. august 1958 for 253 922 mennesker.

25. a) Når vil den største seier bli feiret, og hvorfor? b) I hvilken hensikt vil det bli lagt beslag på styrken til dem som er med i seierstoget etter Harmageddon?

²⁵ Hvilket seierstog vil det ikke bli verden over etter at Jehova har reist seg mot sine fiender i Harmageddon og har vunnet den største seier han noen gang har vunnet! De som overlever Harmageddon-krigen skal da feire hans evige seier med musikk og sang og lovprise ham som er livets kilde for sitt folk. Som svar på deres oppriktige bønner vil han da ha vist sin styrke, hevdet sitt universelle overherredømme og opphøyd sitt hellige navn. Han vil også ha utfridd dem. I takknemlighet til ham vil de fortsatt reagere positivt når han legger beslag på deres fysiske og åndelige styrke. Under Kristi tusenårige styre vil de med glede bruke sin styrke til å fortelle de milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde, om Jehovas gjerninger og hans storslåtte seirer.

De som ikke kommer med gaver før Harmageddon, vil bli refset

26, 27. Hvorfor er det, slik det blir holdt fram i Salme 68: 30—36, forstandig å treffe en rett avgjørelse nå?

²⁶ De år som er igjen til Gud reiser seg mot sine fiender i Harmageddon, vil være kritiske år, og alle mennesker gjør nå vel i å treffe en rett avgjørelse. I Harmageddon er det noen som vil bli refset, og det å bli refset i Harmageddon betyr å bli tilintetgjort. Salmisten David gjør derfor med rette oppmerksom på at det som er forstandig i vår tid, er å treffe en rett avgjørelse.

²⁷ «For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til deg med gaver. Skjell på [refs, NW] dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster seg ned for deg med [som tramper ned, NW] sølvstykker! Han sprer folkene som har lyst til strid. Veldige menn [ting av bronse, NW] skal komme fra Egypt, Etiopia skal i hast utrekke sine hender [med gaver, NW] til Gud. I ordens riker, syng for Gud, lovsyng [Jehova], . . . ham som farer fram i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. Gi [tilskriv, NW] Gud makt! Over Israel er hans høyhet, og hans makt i skyene. Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!» — Sl. 68: 30—36.

28. I hvilken forstand har Egypt og Etiopia gitt Jehova Gud gaver?

²⁸ Hvem er det som er «folkenes konge», ja, «en evig konge»? Det er Jehova Gud, universets Overherre, som er høyere enn alle folkeslagenes konger. (Jer. 10: 7, 10) Til og med hans Sønn Jesus Kristus er høyere enn de. (Åpb. 17: 14; 19: 16) Både kristenhetens og den hedenske verdens konger nekter å anerkjenne Jehovas suverene kongedømme. De har imidlertid vært nødt til å bidra til tilbedelsen av Jehova slik den blir utøvd i hans åndelige tempel, hvor Jesus Kristus er hjørnesteinen og hans trofaste disipler er «levende steiner». (1 Pet. 2: 5—9) Ettersom Jehovas tilbedere, hans kristne vitner, adlyder Gud som hersker mer enn mennesker, har de styrende på jorden vært tvunget til å lage lover og treffe rettsavgjørelser som har vært gunstige for trofaste tilbedere av Jehova i hans tempel. Slik har det på en måte kommet gaver av bronse fra Egypt, en gammel fiendtlig nasjon, og Etiopia, en annen fiende, har skyndt seg å komme med gaver til Jehova Gud.

29. a) Hvorfor bør folk fra alle «jordens riker» synge for ham som farer fram i himlenes himler? b) Hvordan vil «dyret i sivet» og «stuteflokken» bli refset, og hvorfor?

²⁹ Tiden er nå inne til at folk fra alle «jordens riker» må lytte til budskapet om Riket, som Jehovas kristne vitner forkynner, og begynne å prise Jehova, han som fra gammel tid har fart seierrikt fram som i en krigsvogn i de høyeste himler. Jordens mektige herskere vil som «dyret i sivet», flodhesten, og som «stuteflokken», sammen med sine undersåtter, «folke-kalvene», som følger dem, bli refset av Jehova Gud i Harmageddon fordi de ikke gir ham «sølvstykker» som tributt, men fortsetter å ’trampe ned’ det som tilhører ham. De «har lyst til strid» med ham og hans trofaste tilbedere. Som svar på våre bønner om at Jehova Gud må reise seg mot disse motstanderne, vil han spre dem og ødelegge dem og utfri sitt forfulgte folk. Han vil la sin ’mektige røst’ høre som sterk torden når han refser sine fiender og for alltid bringer dem til taushet.

30. a) Hvorfor bør vi tilskrive Gud makt og styrke? b) Hvordan er hans «høyhet» over hans folk?

³⁰ Tror vi virkelig at Jehova Gud har makt og styrke til å gjøre dette? Det er av livsviktig betydning for oss å tilskrive ham en slik makt og styrke. Like til denne dag har han gitt dem som tilhører levningen av det åndelige Israel, og deres innvigde, jordiske medarbeidere makt og styrke til å gjøre det han har påbudt dem å gjøre som hans vitner nå i denne kritiske tiden før Harmageddon. Ettersom han har hjulpet oss til å vinne storslåtte seirer, må vi tilskrive ham den makt og styrke vi har fått til å kunne utføre det vi gjør. I våre øyne inntar han den høyeste stilling i universet. Ingen andre guder eller jordiske herskere er høyere enn han, nei, de er ikke engang så høye som han. Hans «høyhet» som universets Overherre er tydelig for oss, for vi adlyder ham som Herskeren og forkynner over hele verden om hans rike ved Davids Sønn.

31. Hvordan er hans «makt i skyene»?

³¹ Det kan med rette sies at «hans makt [er] i skyene», i himmelen, lenger ute enn det ytterste verdensrom, for han er den Allmektige. I Harmageddon vil han vise sin allmakt overfor mennesker og demoner og opphøye og herliggjøre sitt universelle overherredømme. Bør ikke vi da prise ham som Gud? Jo, både nå og i all evighet.b

[Fotnoter]